Er ikke det noe av det vanskligste som finnes?
Hvertfall for meg. Å bare gjøre ting, bare hoppe i ting, bare…. å nei… her skal det tenkes, vurderes, funderes, teoretiseres. Men leker ikke hundetrening. Eller er det kanskje det vi burde gjøre?
Denne fikk meg til å tenke, kanskje du også får noe utav den.
For vi har faktisk klart noen av målene vi har satt oss dette året, og det er jeg veldig stolt av.
For et år siden var jeg litt demotivert, og hadde lyst til å gi meg-følte vi ikke fungerte sammen som et team- det har endret seg.
Vi har klart mellomtittel i kl 3 rally, vi har klart det med greie poeng, og god følelse i ringen. Vi har klart det med hva noen vil si er en av de strengeste dommere i Norge- det er ekstra gøy.
Vi har klart å fungere på stevne over flere dager, vi har klart å overnatte ukjent sted, og fungere sosialt.
Jeg er så fornøyd med at jeg har en så enkel og grei hund å ha med meg rundt. Hun er så herlig og skjønn.
Jeg har også klart mellomtittel i lydighet i kl 2, på tre forsøk. Det synes jeg faktisk var veldig gøy- særlig fordi mange har sagt at det skjer aldri:) Og den bikkja mi klarer ikke det. Vi klarte det vi. Vi klarte det sammen.
Vi har også klart å få bedre transportetapper, mer kontroll i ringen, og samtidig beholdt humøret og gleden i ringen:)
Jeg har klart å beholde roen i ringen. Jeg har klart å holde nervene tålig i sjakk. Jeg har klart å smile og le litt i ringen. Vi har klart å kose oss i ringen. Jeg har trodd jeg har gjort det dårlig-og det har vært helt greit. Jeg har blitt flinkere til å takle nederlag.
Vi hadde ikke klart det uten gode venner, masse hjelp og riktig treningsfremgangsmåte. Dette har vært en spennende reise. Og vi har forsatt planer for fremtiden- de holder vi litt for oss selv ennå…
Jeg har meldt på to stevner til i lydighet i løpet av høsten- det var for buffere i tilfelle det ikke skulle gå veien i de forrige. Og de kan brukes til å trene på.
Jeg trenger fremdeles å trene på:
Nerver
bedre flyt i banen
bedre apport
penere fvf
småpirk som bare jeg ser
mental trening før konkurranser
være flinkere til å være sosial før jeg selv skal i ringen
belønne Prima mye bedre etter å ha vært i ringen( der har jeg vært dårlig)
Teste hva som skjer hvis jeg prøver andre måter å varme opp før stevne
alle de små kroppsbevegelsene jeg har som jeg fint kan bli kvitt
kan vi klare en runde i ringen uten en liten utblåsning fra Prima( hilse på dommeren, lang innsitt, litt tjo og hei over hopp over hinder, småting.
Men jeg må huske på at jeg har retriever, og det vil jeg ikke miste. Prima er prima!!
Så en film på en blogg, om en idrettsutøver som sa at en må tørr å ta den kjipe jobben. Da begynte jeg å tenke, for hva er den kjipe jobben jeg må gjøre for å nå måla mine.
Det første er jo Prima, og Prima er særdeles lite kjip, selve Prima er det motsatte av kjip.
Trening synes jeg er gøy, jeg liker å teste ut ting, se hva jeg som fungerer, hva som må pirkes på, gjøres bedre. Kan dette fungere, hvorfor fungerte ikke dette?
Jeg liker teorien, jeg liker å lese om hund og hundetrening. Vil gjerne lære mer, lære forskjellige måter å trene på, og bakgrunnen for hva som fungerer.
Jeg liker å lage treningsplaner, sette opp mål, lage meg et slags kart over hva vi kan og burde trene på.
Jeg liker å trene med andre, det sosiale, det å få ideer og teorier prøvd ut med andre. Få hjelpe og hjelpe. Jeg elsker å se andre knekke koden,og plutslig bare kan de ting.
Jeg digger å være på konkurranser og se treningsvennene mine gjør det bra, og kose meg rundt ringen.
Jeg liker det vanlige arbeide som ligger bak, mosjon, mating, opptrening, mentaltrening osv.
Jeg elsker å se Prima utvikle seg, deilig å se at all jobben jeg har lagt ned i henne fungerer.
Så hva er den kjipe jobben for meg?
Å trene i dårlig vær er ikke så gøy, men det er mer en utfordring enn en plage.
Å trene med andre som ikke trener som jeg gjør, eller gjør ting jeg ikke synes noe om- irriterende men ikke mer. Meg og Prima er det som teller.
Å ha treninger hvor du blir irritert på bikkja og deg selv, for ingenting fungerer- det er kjipt. Men det varer ikke lenge.
Å bruke masse energi, tanker og ha fysisk ubehag før konkkurranse- det er derimot kjipt det.
At jeg må jobbe så jævla mye med meg selv før hver konkurranse, og jeg føler at det er et sjansespill- det er kjipt det.
At jeg aldri er fornøyd med meg selv- det er kjipt det.
At jeg ikke klarer å fokuserer på de gode tingene vi gjør, men bare husker nuller, andrepremieringer og disker- det er kjipt det.
At jeg føler at jeg bruker så mye tid og energi på dette, at jeg føler meg helt utslitt etterpå, og lurer på om det er verdt det- det er kjipt det.
Men det er som idrettsutøveren sa- en må tørr å ta den kjipe jobben.
Det er det dette året handler om- om å tørre å ta den kjipe jobben- og gjennomføre
Så utrolig heldig jeg er som få ha Prima i livet mitt.
I dag fyller hun fire år, så fort det har gått, og hvor utrolig mye vi har utviklet oss. Både hun alene, og hun og jeg som team.
Vi har gått fra gærn valp med tenna i tapeten, og potemerker på veggen, til en tålig sanset, fokusert og ivrig frøken i Lp.
Det har vært fire år med mye action, party og full rulle- sånn er livet med Prima. Det har også vært inderlig mye kjærlighet og kos, glede og humor.
Herregud for en hund du er:9
Det viktigste av alt- du er verdens beste bestevenn:)
Grattis med dagen lille gærne herlige gullmynt!!
KLASSE 1
Tilgjenglighet: (1)
Fellesdekk: 2 min synlig fører(4)
Lineføring: (3)
Dekk fra holdt: (2)
Innkalling fra sitt:(2)
Frem.send. m. stå: (2)
Hopp o.hinder: (2)
Kontr.hund.avstand:(2)
Helhet:(2)
KLASSE 2
Fellesitt.syn.f: (2)
Fri.v.fot: (3)
Stå.u.marsj: (2)
Innk.m.stå: (3)
Frem.m.dekk: (3)
Apportering: (2)
Hopp.åpent: (2)
Kon.avstand: (3)
Helhet: (1)
KLASSE 3
F.dekk.m.skjult:(3)
Fri.v.fot: (4)
Sitt.dekk.u.marsj:(3)
Innk.m.dekk:(3)
Frem.dekk.utg:(3)
App.dirigering:(3)
App.o.hinder:(3)
Neseprøve:(3)
Frem.kjegle:(2)
Kon.avstand:(4)
Helhet: (1)
FCI 3
Felless.skjult:(2)
F.dekk.innk:(2)
Fri.v.fot: (3)
Sitt,dekk,stå: (3)
Innk.stå.dekk: (4)
Frem.dirigering:(4)
App.dirigering:(3)
Kjegle.app.hopp:(4)
Neseprøve: (3)
Avstand: (4)
Bare en liten huskeliste for meg selv.
Hele turen tar ca 10 timer, og koster rundt 1000,- hvis du tar hele turen. Noe som anbefales. Dette er trolig noe du bare gjør en gang i livet.
‘ 
Turen går i naturskjønne omgivelser, og selv om noen av strekkene er lange, særlig de store vannene helt til slutt på turen- er det noe helt magisk å oppleve.
Denne slusen var automatisk, alle de andre var manuelle. Og det var fantastisk å både se og oppleve kreftene i slusene.
Den delen av kanalen med mest sluser, var også den mest populære. Men det sto folk langs hver sluse, fotografere og vinket. Veldig koselig.
Slusene var et vakkert stykke arbeid.
Var veldig mange koselig, lyshårede unge jenter som betjente slusene:) For en sommerjobb!
Midtveis på turen kunne en gå av båten, og ta en spasertur til neste sluse på ca 20 minutter. Da får en sjansen til å strekke på beina, og hvis en har hund med la den gjøre fra seg. Det var ingen hunder på båten når vi var med, og det er en lang tur- derfor valgte jeg å la Prima være hos passere.
Her er vi kommet frem etter spaserturen,og ser Victoria komme oppover slusene.
Når vi var ferdig med slusene som var ca i 14 tida, dro vi innendørs og spiste en god buffe. Det var også masse annet enn kunne spise og drikke på den lange turen.
Det var en nydelig dag, men vi var veldig glad vi hadde med oss vindjakker, og fikk låne pledd ombord i båten- for det var en kald opplevelse. Særlig i morratimene var det kaldt med vinden.
Ett av de mange store vannene, med mektig natur vi møtte på denne turen.
Denne broen er den siste i sitt slag i Norge, og vi kjørte igjennom den to ganger frem og tilbake til Kvitseid.
Turen var verdt prisen, og vi du gjøre den skikkelig luksuriøs kan du overnatte på Dalen hotell, og ta buss eller kanalbåt tilbake til Skien.
Dette var en mektig, fantastisk og utrolig flott opplevelse.
Jeg skal jo konkurrere i helga, og kjenner på nervene allerede, tjo hei.
Og jeg er jo usikker på reglementet,så det får jeg lese igjennom,og skrive opp her så jeg husker det. Dette innlegger er altså mest en huskeliste til meg selv.
Ikke hold i halsbånd
En har lov til å rose, og snakke til hunden under transport
Fellessitt: lov til å si sitt og bli- gå inntil hunden
Innkall: 20 meter.
Ruta er 15 meter fra
Avstand er 5 meter.
Og de øvelsene vi sliter mest med er de med høyest koff. Selvfølgelig.. Fvf, Innk, Ruta.
Godt jeg har bestemt meg for at dette stevne er et treningsstevne…( hvem prøver jeg å lure).
Sånn da er det konstantert, en fakta på en måte.
Hei, mitt navn er Prima
Jeg er altså hun som har denne matmoren som vanligvis skriver her. Men i dag følte jeg for å ta pennen fatt, si min side av saken.
Det var veldig fint at matmor innså i går at det meste er hennes feil..noe jeg i grunnen visste.
Jeg er med for å vise hvor god jeg gjør henne, altså som en støttende bestkompis, som ender opp med å gjøre mye av arbeide:)
Det har vært ganske mye jobb å få en såpass fin og grei matmor. Jeg begynte som valp, har jevnt og konsekvent lært henne opp.. og nå er fire år gått- vi kan vel ikke si at det har gått rasende kjapt. Men det har jo vært gøy på veien, hvertfall mesteparten av veien. Av og til har jeg hatt lyst til å rive av meg pelsen i frustrasjon, å lære opp sånne tobeinte er ikke bare lett.
På trening har vi det som regel veldig kjekt sammen, ho lært hva som lønner seg for at jeg skal gjøre det jeg gjør, og jeg gjør det veldig bra visst hun bare er villig til å betale det jeg fortjener… Ho er av og til litt gnien… men det fikser jeg kjapt. Det gjelder å være konsekvent, så gjelder å ta og gi litt i sånne forhold:)
Denne helga har vi feks vært på kurs, det synes jeg er gøy. Der lærer matmor at jeg vet best, og at hun burde høre etter på meg. Jeg kan jobben jeg skal gjøre, hun tuller det til…Men hun skal få litt ros ho også altså- ho prøver virkelig- det skal ho ha. Og hun er opptatt av at jeg skal ha det fint. Jeg får nesten aldri kjeft, og hun er aldri fysisk- vi trenger ikke det i vårt forhold. Men av og til er hun streng, da blir det en sånn gi og ta situasjon- det er greit.
Men i dag ble jeg ferska litt av instruktøren gitt… for jeg sier at matmor gjør alle feil…. men sånn helt ærlig, kanskje, kanskje jeg også gjør feil litt hvertfall. Dette er jo et sånn gi og ta forhold.
Men instruktøren fikk med seg at hvis jeg blir frustrert fordi jeg ikke skjønner kommunikasjonen mellom meg og matmor så klenger jeg på matmor. Men hvis det koker litt i hodet mitt så velger jeg vekk matmor å kikker litt på livet.. Der måtte visst jeg ta ansvar. WHAT?
Så plutslig fikk jeg leke masse, og så måtte jeg plutslig gå fvf. Vet dere hvor vanskelig det er? Når det bruser i hele kroppen, og øya går i kryss. Når det eneste du vil er å leke videre med den utrolige kule leka til instruktøren.. og så må du tenke! Vanskelig.
Det fikk matmor beskjed om å trene på.. det betyr at jeg får leke masse- og må tenke etterpå. Vel, det er et gi og ta forhold.
Men jeg fikk også løpe til masse, leke masse og gjøre ganske mange kule ting. Det er mye morro med ho matmor.
Åh, jeg har helt glemt å si at ho levere noen fantastiske svette, ganske sure, varme svenske kjøttboller- NAM.
Tror vi som team har lært noe denne helga, jeg har hvertfall hatt det morro, og jeg har aktivisert matmor. Og sammen med instruktøren har vi lært matmor noe.
Tudelu for nu- jeg må hvile ut etter en gøyal helg.
Som mi sier på Sørlandet…
Det begynt med teori, og det var helt greit. Jeg hadde tjuvtrent litt allerede… og kjente at dette kurset kunne jeg trenge… for Prima kunne ingenting…
Vi starta med fellestrening, og det er alltid kjekt, og jeg har alltid litt sommerfugler i magen pga Prima, for tenk om ho bøller eller løper bort til noen… men i dag som alle gangene før så satt hun eller lå hele tiden. Så greit da!
Så hadde vi samlet fvf/lineføring, og da er det om å huske å være i bobla, og følge med på bikkjeskinnet. Jeg var sånn tålig fornøyd.. som en ganske krevende matmor kan være. Så da jeg fikk høre at ikke Prima hadde det greit på fvf pga at jeg gikk å daska ho i ansiktet, så ble jeg litt sånn………..
For hvem andre enn meg er det som har fått kjeft av flere fordi jeg var så statisk i bevegelsene mine…. se der ja… noe nytt å trene på… og jommen var det matmor som fikk noe å trene på… og det skulle igrunnen være en rød tråd gjennom resten av dagen for denne ekvipasjen…
For matmor ble helt utslitt av alle disse utfordringene, særlig fordi frøken gullmynt fant ut at dagen i dag viser vi akkurat hva vi gjør i ringen….. som forsåvidt er det vi sliter med så hmmm host takkprimatakkhost…
Men det sliter så på den gamle matmora di… ho blir reint tummelumsk av slike avsindigheter og rampefakter( eller hostjaktgoldenlykkehost) Så var det det med å finne indre styrke og se det en har foran seg, eller mer korrekt sagt ved siden av seg i transportene.
Vi skulle kjede vi, kjede øvelser, ikke fordi vi kjedet oss så fælt, men jeg tenkte at helt i det blå kan vi ikke komme tassende til stevne om en uke. Her må det settes i organiserte former, og sort på hvitt…. så blir det mer slikt et fri fantasi bilde med fri form og farge føles det mer som når en står midt i det… men mi kjeda mi.
Mi kjeda så mye at jeg tilslutt fikk en instruktør som lurte på om jeg noen gang skulle belønne…. da så matmor på instruktøren med tomt blikk og repliserte…. jeg er på stevne jeg…da kan en ikke belønne. Se der ja. Godt at matmor hadde gått i stevnebobla, for å si det slik Prima var ikke helt der… hun var mer slik hun pleier å være på stevner..hostlittsånnheltikkeheltpånettmedmatmorhost. For at det var matmors skyld nei se var ikke det å dra det litt langt…..?????????
Heldigvis ble det litt skikk og bruk og belønning etterhvert… godt at noen tok over for matmor, for hjernen der var ikke påslått… hvertfall ikke særlig ikke godt nok plugga inn. Men med fast hånd, kyndig artikulasjon, øvelser og belønninger som perler på en snor, kom det for dagen at det var nok matmor det sto på. For Prima visste hva hun skulle hun, hvis det bare kunne bli litt mer orden på dette tobeinte galskapen.
Etterpå hadde vi lunsj- det var jeg glad for kjente matmor..
Det var en veldig fin og varm sommerdag, jeg tuslet barbeint rundt- det kan skyldes at matmor trodde det skulle bli kaldt og gikk med ullsokker i nye sko… E svetta både i topplokk og nedlokk..
Etter lunsjen ble det mer fellestrening, og atter en gang ble lille gullmynt liggende og sittende… selv om instruktøren ble så sliten at hun både la seg, og krabbet rundt. ( Prima skyldte på varmen, og så ut som hun godt kunne tatt en munn til munn på instruktøren- Prima har nemlig sett nesten alle Baywatch episodene så vi føler oss oppdatert på førstehjelp).
Så skulle vi ha fvf/lineføring i tog, og Prima skulle være førstemann, og lokomotiv, den jobben tok hun rasende fint. Matmor ble veldig opptatt av ikke flaksende hender, at man svinger men ikke akkurat der, at man holdtet rett osv.. Men vi kom fint igjennom alle mann/kvinne/tispe/hannhund.
Så kom en siste enkelt økt… og jommen ble matmor litt sånn svett i topplokket… og gullmynten testa ut hoppeferdighetene sine, og transportene ble nesten sjebelige… så var det å huske å belønne da. Men alt i alt så har vi lært mye.. så er det å se om matmor husker det.
Og imorra skulle vi trene på å ikke klare ting.. det synes matmor er ganske ræva. Så da må en lage en plan for det da… men akkurat nå er topplokket til matmor bunnskrapt, oppskrapt og rensket.. Prima ser uforskammet frisk ut, en en må ta betrakning at en har med en gullmynt å gjøre- og de er noe helt for seg selv.
Og i dag er en sånn dag, hvor alt er dritt, og bikkja er dum som et brød. Eller det føles hvertfall sånn…
På turen så kunne hun plutslig ikke gå fint, bare virret… det øste ned og jeg var vel egentlig sånn passe pøddesur….. kunne godt hatt en bikkjefri dag.. Ut i sånt vær da gitt….
Og siden jeg er så utrolig smart som jeg(ironi) så tenkte jeg at jeg skulle trene litt med bikkjedyret….smart(ironi)
Det viste seg jo ganske kjapt at hunden var helt på bærtur, hvertall på jordet der ho løp rundt som en tulling… og hadde lite lyst til å være sammen med en pøddesur blaut matmor.. kanke skjønne det….
Men etterhvert fikk vi samlet troppene(les hjernecellene) og gjorde et halvhjerta forsøk. Og det fungerte vel veldig dårlig skal vi være helt ærlige…For å gjøre ting lettere når bikkja ikke forstår se det nei det hadde visst matmor helt glemt… jeg skylder på at jeg har fått for mye regn, og hjernen var oversvømt….eller noe…..
Kort historie… det ble en sørgelig trening… og det var kanskje ikke så mye bikkjas skyld som jeg har lyst til…
Så vi har sånne dag også…. godt de ikke er i flertall.
Så vi gjorde det lureste vi kunne… vi dro inn.. og så netflix og lagde en bedre treningsplan for neste gang….
Tror kanskje vi trenger det kurset til helgen gitt…
