Helga som var, ble ikke sånn jeg håpet. Jeg fikk meg noen slag i trynet, og karret meg opp. Jeg skal innrømme at jeg kanskje med godviljen, har blitt litt bedre på å gjøre det dårlig- men det er langt frem. Og jeg sitter ikke like lenge fast i hengemyra av skuffelse- men jeg tråkker godt oppi. Så jeg har defintivt en jobb å gjøre med det mentale.

Jeg leser nå en bok av Kristian Hall som heter Glad igjen!

Den handler om hvordan blir kvitt depresjon steg for steg- nå er det lang vei fra skuffelse til depresjon- men mange av følelsene er like. Så jeg nerd som jeg er, har omgjort noen av tipsa til å gjelde stevnernerver ol. Her der noe av det jeg har merket meg:

• Bestem deg for å bli bedre- jeg må altså aktivt bestemme meg for at jeg skal bli bedre til å håndtere skuffelse og nederlag. Jobbe med de følelsene som oppstår. Følelser som: nederlag, skuffelse, redsel,angst, uelsket, følelse av svik, hat og nedverdighet(er det et ord).
• angst kan oppstå når man er usikker på om man klarer ting- kroppen går inn i flight og fight tilstand- der man kan ha kronisk høye nivåer av stresshormon- som over lengre tid kan ha negative effekter: dårlig imunforsvar(jeg blir ofte syk rett før stevner, fordøyelse-jepp det sliter jeg med,musklene blir stive og ømme, noe som kan føre til hodepine og stive ledd- JEPP!
• Så er det gode tegn på at hva du tenker faktisk gjør noe med hvordan du føler deg- og håndterer ting. Se for deg et bilde av en skog: det går stier på kryss og tvers- det er hjernen din! En skogssti starter gjerne som et dyretråkk, og jo flere som bruker den jo større og videre blir den- tilslutt kan den bli en vei. Hvis derimot ingen bruker den, vil den trolig gro igjen og forsvinne- slik er våre tanker også.Tanker vi ofte bruker kodes inn i hjernen, og den blir til en større vei. Etterhvert så blir det en vane, og du kan gå veien i blinde. Hvilken vei velger du  å gå? Husk at du kan lage nye veier og stier i skogen din, det krever læring, repetisjoner så ikke stien skal gro igjen- men det kan også bli en stor fin vei.
• Forfatteren nevner tre ting som han mener er viktig i en depresjon- og i mitt tilfelle- stevneerver:
• Del opp arbeidet i små biter: i stedet for at jeg urealistisk skal tro at jeg skal gå på et stevne, ikke være nervøs, kose meg å være sosial, fjolle rundt i ringen og le av en disk- så kan jeg begynne med små steg- noen av de har jeg allerede påbegynt: 1: jeg prøver å snakke fint med meg selv, huske motto til meg og Prima 2: Jeg prøver å se for meg hvordan jeg skal ta imot en disk 3: jeg prøver å være rolig og litt sosial før jeg skal inn- er jo mange timer som regel.4: jeg gjør ting jeg vet hjelper feks: spise riktig, kle meg godt nok, være fysisk litt sliten osv. Når jeg kommer utav ringen etter en dårlig runde sliter jeg mer, men her er oppgavene mine: belønne Prima, ikke stikk av, puuuuust.
• Ha veldig lave ambisjoner i begynnelsen- det er sånn som beskrevet ovenfor, små små steg som jeg håper å klare.
• Kjeft aldri på deg selv- selvforakt hjelper ikke.Denne sliter jeg masse med, og den føles så feil. Det føles riktig at når jeg har dritt meg ut i ringen at jeg burde få kjeft-jeg har jo dritt på draget. Jeg var ikke god nok. …….
• Jeg merker at- spiser jeg riktig og er litt fysisk sliten før et stevne- så hjelper det på nervene (inkl magen). Prøv å sov godt før stevner- noe som ikke er lett.
• Vær takknemlig: egentlig det samme som: se det positive i det som skjedde. Selv om det kanskje ikke ble slik som du ønsket. Her har jeg en Lang Vei å gå.
• Kognitiv terapi- hvordan man kan endre tankemønstre
• Forfatteren nevner meditasjon, mindfulness og selvhypnose- her må en selv se hva en tror på, og hva som fungere for en selv.

Jeg får se hva jeg bruker fra denne boken, men det er noen gode poeng her. Det mentale må trenes.

Jeg savner en bok, som omhandler hvordan man takler skuffelser…. jeg har lånt noen bøker om psykologi får se om de gir noen svar.