Sakk av litt

Jeg kjenner mer og mer på det å ta et sabbatsår har vært det riktige for meg og Prima. Det er deilig å bare kose oss, og ikke ha noe press om at vi skal/må/burde prestere.

Jeg har ligget syk i to uker, og med gode venner og flink Prima har det gått forbausende greit.

vi har tatt opp igjen triksetrening fordi det er gøy, enkelt, kjapt og krever lite nøyaktighet og pirking- hvertfall på vårt nivå.

Ble inspirert av Bissevovv sin blogg med fire poter i matskål. Begynte med matte, gikk over til stekeplate, så til en stor ildfast form, en boks, og så matskålen. Fra ildfast form til boks gikk det litt tid, rett og slett fordi det var visstnok veldig vanskelig å få plassert så mye kropp på så lite sted. Men når ho knakk den, så klarte hun kjapt matskålen også.

Ellers går det mye i forskjellige ting man kan apportere, rygging, slalom osv.

Prima elsker det, og jeg elsker å se ho tenke ut hva ho skal gjøre. Og det er gøy å se hvordan de pusler sammen hva de skal gjøre.

Nå skal vi ha fokus på bakbein, for det er noen rare greier som henger mest og slenger der bak ifølge Prima. Det skal fikses:)

Noen jeg kjenner har valp, og det er så deilig å se at de har valp, og bare koser seg. Skulle ønske jeg kunne gå litt tilbake og bare fokusert litt mer på bare valp på Prima også. Men det er lett å gå i fella når en trener mer gode folk som har  store mål, og en sjøl har en knallbra valp. Og de en kjenner rundt en har gode bikkjer og gjør det godt. Da er  det ikke alltid like lett å sette på bremsen. Jeg tror ikke Prima har hatt vondt av det, men jeg tror faktisk at Prima og jeg kunne hatt nytte av å begynt å konkurrere enda litt senere- selv om jeg synes jeg var utrolig tregt ute.

Så siden vi har litte grann snø igjen her, og våren venter rundt hjørnet- så skal jeg og Prima gjøre det vi kan for å: sakke litt ned- bare være og oppleve. Være litt sånn høysensitive:)

Kos dere alle sammen

Fysisk helse

Nå som jeg ligger syk på syvende dagen på rad, merkes det godt at kroppen ikke fungerer som jeg ønsker. Da merker jeg også at jeg blir mer daff, og mer sur i gemyttet.

Det blir jo også mindre mosjon på Prima når jeg er syk, selv om jeg har hatt litt hjelp til lufting. Men det merkes når man har en hund som er vant til over 1 time pr dag i ren mosjon. Men hun har vært utrolig flink, litt masete. Så det har blitt mye små treningsrunder, og mye mentalt trening. Og det fungerer godt å trene det lille mynthode- da blir hun sliten. Jeg har også tatt bruk fitpaws. Da får en trent både hode og kjernemuskulatur.

Kjernemuskulatur er svært viktig, det hindrer sykdommer og skader i ledd og sener.

Jeg synes at Prima har litt stive bevegelser, og litt skeivt bevegelsmønster så jeg vurderer å ta en massasjetime å få gått skikkelig over ho. Hun hadde litt rusk i fjor, og med en så aktiv hund må en regne med litt rusk. Det viktige er at en er obs på det.

Framover blir det mye fysisk trening, jeg vil han en sunn, godt bevegelig hund.

Når jeg ser disse spannene her som går 20 mil på et døgn, så blir plutslig 1 time hver dag litt lite. Jeg har ingen planer om å få så sprek hund altså:)

Men jeg er jo aktiv om våren med sykling, mye bading, litt dummytrening osv. Og så trenger matmor også å få litt bedre helse og form- da er det jo greit å ta den med bikkja:)

Så da blir det rolig opptrening frem til hardere bruk frem til våren. Nå har vi jo heldigvis fått masse snø- og da får en masse gratis mosjon med tjo og hei i snøen. Prima elsker å base i snøen, og bruker hele kroppen på å bare base i snøen. Bare pass på at en varmer godt opp og ned.

Jeg skal også bruke tredemøllen fremover, den er genial for å få trent kondis under veldig kontrollerte former.

Når båndtvangen kommer skal jeg også bruke mer kløv, som er veldig bra for å bygge muskler.

Jeg kjenner at jeg gleder meg til å bli frisk, til å kunne være ute å kjenne at en lever, og får brukt seg litt.

Har du gode tips til opptreninga eller trening av  hund.

Blame it on the boogie

https://www.youtube.com/watch?v=QzoElTAYUFY

Et nytt år er begynt, med nye planer og nye hårete mål. Og en av de tingene jeg må ta tak i er en fallgrube som jeg tror mange flere enn meg faller i.

Vi som hundeførere er utrolig flinke til å legge skylden på kanskje alle andre enn oss selv, og tro meg jeg har gjort det selv.

  • Faen ta den bikkja som bjeffet akkurat i min fremadsending
  • pokker så voldsomt de folka måtte snakke når jeg var i ringen
  • er det da for pokker nødvendig å stå så nærme ringen med den drittbikkja
  • Kan ikke folk ta hensyn til meg
  • er det nødvendig med den renninga  akkurat når jeg skal ta stå under marsj
  • kan ikke folk la være å spise pølse rett ved ringen, herregud så utrolig lite hensynsfullt
  • hvis bikkja di utagerer på andre så trenger du vel ikke ta den så nærme min
  • helvete det er fullt der jeg tenkte å parkere, nå må jeg bruke tid på det, og blir stresset.
  • Fanden er det mulig- er det alt vi får til oppvarming?
  • Når jeg skal varme opp så får vel andre hunder holde seg vekk, utrolig vanskelig å få kontakt
  • Må de sitte inni teltet og spise vafler, kjempeteit bikkja mi elsker vafler
  • er det nødvendig å leke så voldsomt på oppvarming, bikkja mi blir forstyrret
  • OSV……noen som kjenner seg igjen????

Men hvem har egentlig skylden?

Kjenner du deg selv godt nok? Vet du hva triggerpunktene dine er? Har du trent på det? Hva med hundens triggerpunkter? Har du trent på det?

Klarer du å fokusere på dine oppgaver?

Klarer du å kanalisere din energi til dine oppgaver, eller bruker du tid, krefter og humør på å irritere deg over ting du ikke kan gjøre noe med?

Hva må du trene på mentalt  i en konkurransesituasjon?

  • Hva hvis det er forsinkelser på stevne? Eller de bytter rekkefølge når du skal inn? Dette er kjempetriggere for meg- jeg mister oversikt og kontroll.
  • Andre ekvipasjer som er irriterende, tar mye plass, er tøffe i trynet, tar ikke hensyn( din mening) eller er din største konkurrent. Her må jeg selv ta tak.
  • Andre hunder som du oppfatter som potensielt truende mot ditt gullenusk, enten fordi de slår dere, eller fordi dere synes de har ufin oppførsel osv..
  • Hva hvis du får en sur kommentar? Eller noen maser på deg?
  • Hva hvis noen filmer deg? eller tar foto av deg
  • Hvis dommeren vil prate mye inne i ringen? Kjempevanskelig synes jeg
  • Hva hvis du står i pølsekø, og noen foran deg prater dritt om noen du kjenner? Blir du distrahert?
  • Hva hvis du taper, eller gjør et dårlig løp- klarer du å fokusere etterpå?
  • Hva hvis du ikke får varmet opp godt nok…. klarer du å improvisere eller takle det?

Det er utrolig mange ting å tenke på som kan vippe deg av pinnen. Og det jeg som oftest ser at det er hundeføreren som blir vippet av pinnen, ikke hunden. Dog kan førers holdning smitte til hunden.

Det er så lett å skylde på andre, enn å kanskje se sannheten i hvitøyet- dere er faktisk ikke godt nok forberedt- og den sannheten svir godt.

Mange sier at de tar det ikke så alvorlig, at de får ta det som trening hvis det går dårlig- men allikavel etter endt løp- så er det allikavel skuffet?

Er det greit?

Kanskje du har fått mye å tenke på nå. Bare en siste ting:

Hva med din egen fremtreden? Tenker du over hvordan du blir oppfattet? Tar du hensyn? Gjør du som kronprins Haakon og fremsnakker, eller hiver du deg over baksnakkingen?

Jeg har mye å jobbe med selv her, og hvis alle tar et tak så kanskje det blir koseligere på stevner også.

Rally trening

Vi har etter nyttår, vært så heldig at vi har kommet inn på innetreningene på rallytrening. Og det er deilig, selv om vi har hatt en utrolig mild vinter uten snø, så kjenner gamle damer at det er godt med litt sånn komfor.

Prima er i slaget igjen, etter en hard sjau med ……magesjau. Gikk ned ca 3kg, og er nå litt tynnere, og mer sliten. Så jeg får bruke litt tid på å bygge ho opp igjen.

Hundeklubben vår skal nå til helgen ha stevne, og det blir passe stort. Og flere har spurt om hvorfor jeg ikke skal starte, og her er svarene- som jeg stort sett fikk svar på igår. Gikk igjennom en grei og lett kl3 bane, og diska 5 av 6 ganger!!! Feilene var:

  • Sug mot tunnel, selv om det blitt mye mye bedre, utrolig mye bedre. Og hun hopper ikke oppå den lenger.
  • Hun kan ikke godt nok øvelsene feks: sitt, stå, dekk osv
  • Hun gjør hva hun tror hun hører, ikke hva hun faktisk skal
  • hun tenderer til å nesten sette seg i trange bytter.
  • Hun har ikke fullt fokus på meg, men er fort distrahert
  • Vi flyter ikke enda, men er på vei.

Sånn mange fine grunner til å ikke starte denne helga:)

Og jeg kjenner at jeg synes det er litt deilig at jeg ikke skal konkurrere, og bare ha litt fri:)

Hvor står vi nå da?

Vi står litt i limbo. Litt sånn ferieaktig. Vi har jo tross alt hvileår i år:)

Jeg klarte de målene jeg hadde satt meg i fjor, og det gikk veldig bra. Jeg er fornøyd med det vi klarte å oppnå, og føler vi kom langt i hva vi forventet av oss selv.

I år har jeg til tross for hvileår, gjort noen grep for å holde oss på rett plass.

Jeg har allerede et kurs på plass, som vi snart skal på. Jeg har to andre i tankene som jeg har veldig lyst til å gå på.

Planene mine i år, er litt løsere, vagere- kanskje feigere. Jeg satser ikke så mye i år, jeg skal prøve å kose meg med opplevelsen.

Jeg skal gå for hygge fremfor konkurranser.

Jeg har planer og håp om at i løpet av året, skal vi forsøke oss på tre napp i Rally3.

Jeg skal starte minst en gang i kl 2, hva som skjer da, kommer til å forme hva som skjer videre.

Jeg har samme kriterier for konkurranser som tideligere:

Jeg skal føle at vi flyter, at vi gjør øvelsene til nærmere 10, at vi kan øvelsene selv med store forstyrrelser, jeg skal og Prima skal vite hva vi skal.

I år skal jeg ta tyrene ved hornene, og utfordre meg selv til å takle null og disk- rett og slett prøve å godta det.

Og ellers koser meg på trening og konkurranser- selv om jeg bare er heiagjeng.

Så får vi se koss det går……..

Godt nytt år alle sammen

og takk for det gamle.

Takk til alle dere jeg har trent med. Takk for hjelp, støtte, og fine ord. Dere er gullegode. Takk for at dere ser meg, og ser oss som en ekvipasje.Takk for all hjelp med pirking, eller bare kommandering. For kjøring, og hjelp med utstyr. Ved å heie, og ha tro på oss på stevner. Jeg har lært masse, av dere, med dere og av dere. Dere er viktige for at jeg og Prima skal lære oss ting, og bli bedre.

Så en takk til instruktører, takk for fine kurs, fin lærdom, fint opplegg, og at en lærer noe nytt hver gang. Takk for at dere ser oss, at dere hjelper til og at dere er vennlige og forståelsefulle. Takk for at dere deler av deres erfaring.

Så til dere som jeg tross alt lærer av, dere som trener totalt motsatt av meg, eller bruker vold i hundetreningen, eller er ufine generelt. Dere lærer meg at slik vil jeg ikke bli, og styrker troen min på at gjør det det som er best for oss.

Takk til dere som holder stevner, dommere og annet personell. Takk for at dere er høflige, vennlige, rolige og gjør en god stemning på stevne.

Takk til NSB- jeg har kun positive erfaringer med dere( dog lite erfaring) men en veldig hyggelig opplevelse å ta hund med tog. Takk for det. Takk også til de få gangene jeg har hatt hyggelige opplevelser med andre kollekektive tilbud.

Takk til Sørlandets hundehall, du er har trolig reddet treningsiveren min, takk for at jeg får et sted jeg kan være varm i de kalde, eller regnfulle tidene. Takk for lekene, og maten vi kan kjøpe der. Takk for tilbudet- kan vi drømme om svømmebasseng????????

Takk til klubben som er flinke til å engasjere, støtte og finner på mye gøy og morsomt.

Takk til oppdretter som gav meg sjansen med denne hunden.

Den største takken går til Prima selv. Jeg tror ikke du vet det, men du er livsreddene, gullklump, kjærlighet i hele ditt vesen, varmepute, gråtepute, verdens beste treningskamerat og verdens beste bestevenn!

Nå ser vi fremover mot 2017

 

Året som er gått

Så sitter vi her da igjen, et nytt år er på vei, og det gamle takker for seg.

Så jeg tar en oppsummering av hva som skjedde i 2016.

Januar

Lite som skjedde, frøkna hadde løpetid og vi koste oss med  ta masse bilder i snøen. Vi var også på et greit kurs med School4dogs

Februar

Her var nok det store at jeg var på foredrag med Wergård, og fikk et helt nytt syn på meg selv, og min trening. Og det er noe jeg har jobbet med i hele år, og trolig kommer til å forsette med. Lærte ekstremt mye av det.

Var også veldig deilig og utrolig gøy å vinne kl 1 begge dagene i Rally. Med det var tittelen i boks.

Mars:

Dette var påska, og det ble utrolig mange fine turer med venner. Storkoste meg med å være ute, og bare nyte vennskap, god prat, bål og hundene.

Jeg ble også 3 best i Cupen sammenlagt i lydighet, veldig morro.

April

Det gikk i det jevne med turer og trening. Jobbet mye med det mentale på meg selv.

Mai

Det ble mye trening denne mnd, og vi gikk også stevne på Hove. Som ble delt førsteplass:)

Vi hadde en fantastisk hyttetur, jeg elsker hytteturene

Jeg fikk også en real smell på trynet, og brukte tid på å komme meg igjen etter den. Men jeg prøvde på nytt, og fikk pallplass.

Juni

Vannhale, masse trening og mye fint vær oppsummerer juni mnd.

Juli

Sporing, felt og masse bading. Vi fikk også de nye lydighetsreglene.

August:

Prima ble 3 år,mental trening fortsetter, lite trening ellers, løpetid, ellers fin mnd med fine turer

September

Jeg fikk meg en ny en på tygga, to nuller på rad… og jeg sleit.

Var på fantastiske hyttetur igjen, og det ble mange fine turer. Jeg jobbet med det mentale, og var nok litt sliten og lei.

Men vi klarte å karre oss til pallplass i lydighet og i rallystevne

Oktober:

En fantastisk hyttetur er det beste minne fra denne mnd. Jeg jobber fremdeles med meg selv, og Prima får trent ganske mye også.

Det ble også gjennomgang av de nye rallyreglene, mye gøy.

November:

Vi prøvde tredemølle for første gang, matmor var nok sliten og mimret mye.

Jeg var på Ghitakurs, veldig stas og veldig lærerikt. Det viste seg at jeg lå på pallplass i begge cupene vi hadde vært med på.

Desember:

Jeg var på Siv Svendsen kurs, kjempebra. Ellers turer, fint lite trening. Fin aktiv jul. Jeg fikk titler på vofsen. Matmor har allerede begynt å tenke fremover.

Det var året vårt, det har jo skjedd masse.

Hilsen Prima og Edb

24 desember

https://www.youtube.com/watch?v=7-Q6Pc7vhlg

Sangen er nydelig, men jeg er så uenig i teksten. Man kan velge ny familie, man kan velge hvem man vil kalle familie, nei man trenger ikke tolerer alt fra familie, det er lov å være skuffet, rasende, hate og sørge over familie. Man kan velge sin egen familie, og sitt eget liv.

Mitt hjerte går ut til alle de barna som nå går inn i sitt livs mareritt- de som nesten håper å dø så de slipper å gå igjennom det de nå skal. De som er redde, såret, gruer seg og føler seg uelsket og uønsket. Jeg ber om at de får styrke, at de får hjelp at de møter mennesker som bryr seg, og ser de. Mine ønsker er at i løpet av jula så får de hvertfall et blink av lykke, en åre av fred og ro. Et lite pustehull. Vit at det går over, vit at du klarer det, vit at det finnes mennesker dere ute som er annerledes. Vit at når du er klar for det, og har mulighet for det- så velg annerledes, velg din egen famile.

Så julens bønn fra meg, er: ta vare på de som trenger det, gi julefred til de som trenger det aller mest- de aller minste.

23 desember

I dag begynner jula, alt skal være rødt, fint og gjerne litt snø for å få toppet den ultimate barndomsjula.

Det er noen tilogmed voksne som ligger våkne om natta fordi de gleder seg så til jul. Så er de av oss som er utslitte allerede av å grue oss til jul.

Til dere alle vil jeg bare si: God jul uansett- og jula går over.

En goldenfrøken i fri dressur