Vi har hatt en fantastisk dag i naturen, i herlige høstfarger, og gode venner. Vi måtte sanke maten selv, for både egg, rundstykker, tomatsuppen hadde stukket av fra sekken min. Godt man har med seg barnslige venner:)

Vi var ute i fem timer, og da var Prima SLITEN. Dessverre fant hun ikke roen helt hjemme, og etter under to timer ble det ut for å trene rally. Og både jeg og Prima var litt utav det idag.

Hun ville plutselig ikke ha kyllinghals?????????????????????. Men tørre godbiter fungerte hun på, lek ville hun ikke.

Det var en lang kl 1 bane, med mange skilt, og flere skifter av retninger, jeg gikk feil. Prima snuste, og var ikke med. 

Andre gangen var litt bedre, da ville hun ha kyllinghalser, og ville leke. Hun gikk også bedre, det gjorde ikke mor. Må også passe kommandoene mine, så de ikke blir så krasse/kontanter. 

Hun vil heller ikke spise, og jeg synes pelsen har forandret seg, begynner å bli litt bekymret nå. FASIKEN. 

Men nå ligger hun og sover, og er fryktelig sliten. Godt det blir en kosedag i morgen.

Vi hadde en kjempefin tur til Mørløs med de to gyldne vennene.

Det

Gikk 

jo litt over stokk og stein

De er vakre disse gyldenpelsene

Vi har vært på rallytrening, det er gøy, lærerikt og spennende

Og vi feiret min bøsta:)

Føles som en evighet, men det er jo ikke lenge siden- faktisk under året. Tenk at vi har vært så nye for hverandre, og at alt har vært så nytt og friskt.

På onsdag ble det ikke blodspor, matmor hadde feber og var generelt sliten.
Prima var sliten, merket det på hele henne. Hun vil sove mye, har lite matlyst og er litt pipete. Mistenker litt at det kanskje kan være noe innbilt- men bare overser det.
Så vi slappet av igår, var deilig.

Tenk at de har vært så små, lille gærningene våre.

Idag har varmet kommet igjen for fullt, og Prima liker det ikke- hun plages. Vil helst ligge inne, og er generelt slapp. Vil ikke spise idag heller. Puster dypt med magen, og tenker at jeg gir ho noen dager uten for så stiger vel matlysta.
Det blir heller ikke kurs idag, det er dumt men sånn er det. Jeg må ta vare på Prima, men også meg selv.

Men vi gir ikke opp, vi er spent på veien videre, og litt krøll på veien kan en jo bare forvente- denne gangen var det sykdom.
Men vi får glede oss over denne vakre høsten- den tegner til å bli vakker. Gleder meg til lange turer i vakker natur, gode opplevelser i naturen. Fine kurs med masse å lære, og gode treningskvelder med gode kompiser.

Dette er moren Supra med sin bror, herlig bilde som oppdretter har tatt.
Når jeg ser tilbake har vi kommet så utrolig langt på så utrolig kort tid.Vi er ikke klare for konkurranser ennå- jeg har høye krav til både meg selv og hunden. Det gjenstår MYE.

Men høsten skal nytes, og kanskje komme det gode nyheter før vi vet ordet av det.

Det var vi igår. Og det var i regi av Agder retrieverklubb.

Vi var tre/fire golden, en flat, og en bc blanding. Grei gjeng, med ymse erfaring.

Vi trente lineføring, hopp over hinder( har vi aldri gjort, og det var elendig hopping), stå under marsj som vi fremdeles holder på med… her må det trenes mer- og innkalling.

Jevnt over var jeg greit fornøyd, men det er flere ting her som kan jobbes med. Så får vi se.

Etterpå var det rett i bøstafeiring, og med så god mat, og masse mennesker var det ikke råd for partysvensken å legge seg til ro- så hun var helt knekt når natta endelig kom. Hun sover enda tydelig sliten av denne ukens hardkjør. Neste uke blir enda verre……