Stikkordarkiv: høst

Alderen tynger, og er bare alder et tall?

jeg må ta poteten fatt og skrive litt igjen. For nå har hu matmora mi blitt sånn bekymra… Hun glemmer det viktigste: å leve i nuet- det gjør jeg til det fulle. Bare litt dumt at hu mutteren lizzom ikke får det helt med seg. Hver dag har nok med sitt heter det så fint- det har jeg lært av å sjekke mutterens klokebok- det er bare det at hu glemmer å lese den sjøl.

Her forleden en stund sida så var jeg og bestevennen Emil ute å turnerte, og mens vi satt der på bryggekanten, så spurte jeg Emil om hans mennesker var sånn bekymra… Da så Emil meg med de kloke øynene så sa han : JA, det gjør det. Alltid er de bekymra for noe.. av og til meg også.

Vi skjønner når dere er sånn bekymra skjønner dere, vi er ikke dumme. Men vi kan så lite gjøre med det. Så kan ikke dere slaver som dere egentlig er slutte med det, leve i nuet, lukt på litt bæsj, løp i løvet og bli klødd litt bak øret. Er ganske ålreit liv det altså:)

Husk at vi firbente liker å ha det gøy da..

Vær mer sammen med oss, så blir livet bedre. Ja da slaver, livet blir bedre med dere også. Dere kan være rause med godbitene, dere er gode til å klø bak ørene, og rufse i pelsen, dere kan være lekne og gærne, og vi har fine turer. Nyt det da:)

Mutteren sier noe om at alderen trenger seg på……. Jeg merker ikke noe til alderen, jeg har det like gildt som før, og jeg elsker livet selv om jeg har fått sukker i fjeset:) Mutteren er ikke like fornøyd lizzom- slaver AZZ…

Men jeg har merka at det noenting du kan gjøre når disse slavene blir sånn mutte, rare og lange i fjeset. Få de ut i naturen- det funker! Hvertfall for meg.

Ellers kan du legge deg godt til rekke armkroken eller fanget, pustet dypt og rolig- det pleier å hjelpe.

God høst alle sammen:)

Snus litt mer hver dag, og suss litt mer så blir alt bra

Hilsen Prima

Høstens planer

Jeg elsker høsten, fargene, roen som kommer sigende etter en hektisk sommer, at det blir litt kaldere, og at det er koselig å trekke innomhus.

Pga corona har jo alle planer blitt omkalfaltret, og snudd opptil flere ganger.

Vi startet med at NM i rally gikk adundas, og det ble en skikkelig knekk. Et mega motivasjonsfall kom, og jeg gadd ikke trene, jeg hadde jo ingen mål lenger- alt var usikkert og litt farlig. Kjente jeg fikk en total mental knekk, og sleit. Så sleit jeg meg opp igjen, og tenkte: jeg snur helt om- jeg går for et cert i lp.

Så da kom iveren, det ble kurs, vi trente med flere, jeg koste meg- så fremgang…….. og så sa kroppen til Prima- NOPE.. dette funker ikke. Så da fikk jeg en ny mental knekk. Ingenting funka lissom, ingenting skulle gå vår vei..( og ja det skjedde med mange, jeg var ikke alene) Så da mista jeg motivasjonen igjen… NM kom og gikk- jeg så det på stream etter jobb….jippi lissom.

Men så tenkte jeg at jeg måtte ta haue opp av sanden( struts putter aldri hodet i sanden- lurer på hvor utrykket kommer fra).

Så jeg tenkte at jeg får vel satse på RL da, er visst der vi har sjangs. Så jeg trente litt, ble litt trening, og så droppet jeg KM og CUP, jeg har ikke motivasjon i det hele tatt. Føler det ikke er noe utfordring- men jeg vet jo at vi ikke gjør alt bra, at ting virkelig kan forbedres….

Så de gangen vi har trent er det pga Prima, ikke meg. Nå er jeg litt i limbo, jeg har ikke lyst til noe. Da har det at pga coronaen så ble TdF(tour de france) ble flyttet til nå en sovepute- for da var det tre uker jeg ikke trengte å ta noen avgjørelser eller trene særlig. Ja jeg er en av de som sitter i 8 timer pr dag og ser på- og NYTER DET. Prima er dritlei av tdf- og det er ho ærlig på. Det har blitt turer, og hun har jobbet for maten- men enn det har det ikke blitt.

Jeg har vært i denne situasjonen før, men aldri så lenge. Jeg føler jeg flyter rundt uten mål og mening. Jeg har meldt meg på kurs, men gleder meg ikke, har meldt meg på innetrening- gleder meg ikke. Men et sted må jeg begynne. Kanskje jeg bare må trene meg til å bli glad i det igjen???

Vi har trent nosework, og jeg synes det er litt gøy. Men føler det er lite progresjon, og lite fremgang- har dog meldt meg på en slags konkurranse…. lenge leve galskapen.

jeg drømmer egentlig bare om å surre rundt i skogen, henge opp ei hengekøye, tenne bål og bare være til.

Men får jeg tusta meg til det- nei…. det er den berømte dørstokkmila som er blitt reine muren.

og nå øker Covid trusselen igjen, livet mer usikkert…. og jeg kjenner jeg er sliten av hele 2020.

Høstlykke

Høsten er min favoritt årstid, dog er den også alt fylt av melankoli, nedstemthet og utmattelse. Den sorte hunden lurer i buskene..

Da er det godt jeg har Prima som drar meg ut på tur, er min alltid kjæreste bestevenn, og den som aldri gir opp troa på meg.

Men at høsten er vakker kan ingen si noe på, så jeg hiver bare ut noen bilder- det får holde. Kommer tilbake med mer fyldig blogginnlegg en annen dag.

Til dere som lurer, Prima har det fint, er i god form. Har fått løpetid, og det blir dermed noen uker i bånd.

Takk til dere som leser bloggen, setter pris på det.

Høsttur i høstprakt

Som nevnt før så fungerer Prima og myrfarger veldig godt sammen:)

Jeg ble invitert med på biltur, og siden både jeg og Prima elsker bilturer så ble vi veldig gjerne med.

Vi endte opp med å kjøpe ny bilsele, da jeg ikke finner delen jeg skal ha til den andre- kjedelig. og den nye så mye mer fislete ut enn den jeg har…

Men så etter innkjøp av mat til piknik, kom vi oss avgårde. Eller vi måtte ha frokost på veien- en kjørepølse:) Den falt i smak, og vi kjørte innover i landet- og det var så utrolige vakre farger.

Prima storkoste seg i baksete, og nyter å være med på kjøretur

Vi kjørte et godt stykke før vi begynte å se oss om etter en rasteplass.. vi fant en grusvei. Og siden jeg har en slags dille på grusveier, og har alltid veldig lyst til å gå de- så gikk vi en god tur på denne grusveien. I et utrolig vakkert terreng, og Prima storkoste seg  i myra langs veien.

 

Pikniken var varm drikke, pølser på termos- herlig. Det var deilig så bare være ute i nydelig vær, godt selskap og bare være i nuet.

 

Vi kjørte videre, og støtte på denne vakre figuren på veien.

Naturen viste seg fra sin mest fargeprakfulle side, vi bare koste oss på turen. Høsten er virkelig min favoritttid.

Det er vakkert, at naturen kan være så vakker- fantastisk.

Vi ble sultne igjen, Prima var våken etter en god lur i baksete- og vi trengte å lufte oss litt igjen. Etter litt lufting og shopping, endte vi opp på cafe, med de største kokosboller jeg noensinne har sett- phu. Det var sukkerkick.

Prima syntes vi kunne kjøre videre- det er jo tross alt noe av det beste hun vet å gjøre:)

Vi var jo også på bildejakt, så vi stoppet på et museum- for å ta noen bilder.

Det var det også en fin park, så vi fikk strekt litt på bena og tatt litt bilder. Prima var storfornøyd.

Elsker slike hus, hvor alt er skeivt- herlig sjarmerende.

Vi fant også et nydelig stort hus, med en fantastisk hage- der måtte vi jo bare leike litt med både Prima og kamera.

Når trær blir gamle eller skadet, kan innsiden av treet dø, altså råtne bort,mens skallet holdes inntakt.For å klare å overleve lager treet dette, som altså er luftrøtter og på den måten holder det seg i livet. Veldig spennende å lære så masse om trær.

Vi trodde dette vakre huset var en del av museumet, vi ble forferdelig flaue når vi oppdaget at dette var et bebodd privat hus-heldigvis ble det ikke sinte- men de må jo ha tenkt sitt.

Vi avsluttet bildeturen med noen fine fossebilder- så var det siste kjøretur hjem. Vel hjemme ville ikke Prima utav bilen- da ble det mild kjærlig tvang for å få ho ut. En fantastisk tur var over, vi gleder oss til flere i fremtiden

 

Gyldenlykke og høstlykke

I helgen var vi på tur på fjellet, og det var rett og slett nydelig. Det var en mentalt og fysisk pustepause- helt fantastisk. Dette tror jeg vi trengte alle sammen.

Jeg tror ikke Prima er, men jeg er treningslei, og konkurranselei. Så jeg gleder meg ikke til neste stevne som er i 2018, og jeg har hvertfall ikke lyst til å trene mot det. Da er det like godt å ta en pause, og nyte veldig god natur og en veldig fin bisk.

Selv om ho er helt nedrøyta er ho i fin form, og bare nøyt å fly rundt på alle myrene i område.

Bildet er desverre litt uskarpt, men her viser jo Prima rent frem Jesus takter:)

Det var varmt, strålende sol…. og etter vår smak litt for mye mennesker…så vi droppet pausen, og gikk heller litt ekstra stykke for å ta bilder.

Det var nydelig å bare være ute, lufte hodet- og glemme alle tanker og burder for en stund.

Jeg vet jeg er partisk, og ikke objektiv- men fy flate for en vakker hund jeg har:)

Høsten er favoritt årstiden min, og det er så deilig å bare kunne nyte naturen, fargene, været og godt selskap.

På ettermiddagen etter en sliten Prima var tørket og foret, dro vi hobbyfotografer ut igjen for å jakte solen. Det ble noen bilder der også- dette var vel et av de beste.

Etter vi hadde tatt masse bilder, blitt gode og kalde- dro vi å spiste. For en herlig dag i godt selskap. Dette var en dag jeg trengte!!

 

 

Høst

IMG_2079

Jeg elsker høsten, det er definitivt min favoritt årstid. Jeg elsker alt ved høsten(okei ikke alt. Ikke som for noen år siden når det regnet nesten seks uker i strekk- da gråt jeg på slutten)

IMG_2083

Men jeg elsker fargene, roen som kommer overalt. Alt roer seg ned, rytmen blir en annen. Skogen får farger som levende gull. Plukke sopp er blitt en ny favoritt, kjempegøy å lete seg frem til piggsopp, og kantareller. Prima som bare får gå og kose seg mens vi andre plukker. Burde kanskje lære ho å søke kantarell, kanskje det blir vinterens innetrening?

IMG_2085

Jeg og Prima er sammen sånn pittelitt mørkeredde. Men det er litt koselig å kle seg i klær, masse reflekser og hodelykt. Tusle rolig inn i skogen, og bare være til. I mørket. Her forleden gikk vi rett på en bever, spennende opplevelse.

IMG_2092

Den klare kalde lufta, rim i gresset på de tidelig morgene. Fullmåne og stjerneklart når vi går tur:)

IMG_2113

Og Prima er så utrolig vakker i høstfargene. Hun kler dem så godt.

IMG_2114

Det blir også mer innetrening, det liker akkurat passe gamle damer som begynner å like det gode liv.

Så vi har innetrening nå. Og Prima lå på fellesdekken uten problemer:)

Lineføringen begynner å bli bedre, kontakten er bedre. Stå under marsjen er okei, selv om jeg tar en falsett både her og der. Men vi har mye å jobbe med.

Vi har også de siste sykkelturene våre, og det er deilig å sykle uten å tenke temperatur- bare ut å kose oss.

IMG_2117 IMG_2142

Prima i popup buret sitt, et av de smarteste kjøp jeg har gjort på lenge. Anbefales!

Gyldne golden i høstfarger

IMG_1162

Ble med Lotus og K på tur til Vardehytta og omegn. Jeg elsker disse turene, frihet, natur og en pustepause fra livet. Sjelsro og frihet er de største og sterkeste tingene på disse turene. Og selvsagt gode venner.

IMG_1186

Prøvde ut noe, og ikke med særlig hell. Jeg tenkte at kløv er fint for Prima, da får hun brukt kroppen, blir mer sliten  og drar kanskje ikke så langt ut. Vel, jeg hadde undervurdert den bikkja.

IMG_1192

Ho brydde seg ikke noe særlig hun. På begynnelsen av turen falt hun ned i en bratt bekkefar, og slet med å komme opp. Tenkte hun ble litt redd, nope. Var like vill og gærn.

IMG_1196

Denne kløven er fra Dogman, og jeg har fått den, så jeg tenkte den skulle prøves ut- hardt. Den besto alle testene. Den satt godt, den var etter litt plundring ganske enkel å få på, greie lommer, fin farge. Og den holdt ut alt Prima utsatte den for. Ikke en skramme.

IMG_1199

Lotus koser seg på tur. Og blir nok kanskje den som får kløve neste gang, for host det gikk vel ikke like greit med Prima som kløvhest.

IMG_1215 IMG_1224

Hun bar den stolt!! Men tok ingenting for å vasse, gå i gjørme med den, rulle med den, hopp og sprett over stokk og stein.

Kløven som begynte med 1kg i hver kløvveske, endte opp pga veldig mye bading( jepp den var ikke vanntett) veide når jeg kom hjem 6.1kg( det var ikke med i beregningen)

IMG_1240 IMG_1244

De er så vakre sammen. Og de er så herlige sammen. Frekke freidige Prima, og goslige og snille Lotus.

IMG_1252

Og de kler terrenget så godt.

IMG_1257

Prima har jo enda energi igjen, og vil leke. Lotus synes kanskje det ble litt mye..hehehe

IMG_1277 IMG_1286 IMG_1307 IMG_1311 IMG_1333 IMG_1335 IMG_1347 IMG_1367

Det var en fantastisk tur!!!!

En god innetrening

I går begynte som ofte før med at jeg føler meg pjusk før innetrening. Men det er den dagen jeg i uken vet at vi får trent med andre, så jeg hiver meg på. Prima var i form.

Vi hadde vært på en fin tur før på dagen, dog møtte vi på en chi i regndress som eh Prima ble litt overivrig på. Men det gikk fint, og den ville leke videre- det ville ikke eieren. Det skjønner jeg godt, men saken er at disse småhundene er blitt poppis, og de dukker ofte opp. Gjerne med eiere som ikke kan hverken hundespråk eller at de faktisk har en hund- det er bare trist.

Prima er veldig pøbelPrima for tiden. Potte tett i ørene, lang radius og litt gullfiskhukommelse.

Det prøver jeg å løse med bedre godbiter, lek ved frivillig innkomst, og tar på band når jeg føler ørene ikke følger med. Men nå er tiden inne for å bite tennene sammen, og puste dypt og rolig.

Inne er hun en drøm- ute vel et pøbelfrø.

Men tilbake til innetreningen.

Vi var 8 stk: puddel, jaktgolden, malle,flat,dobermann,breton,border collie, blandingshund, shiba, staff og rigdeback. Skikkelig godt og blandet. Vi er tre og tre ute av gangen, og det fungerer utmerket.

Jeg har langline på, for jeg vil ikke at vi skal ha unødvendig belønninger i form av hilse på andre hunder, mennesker.

Men når vi vel trener, synes jeg hun er ganske så fokusert.

Første økt:

Vi trente lineføring, kontakt med forstyrrelser vi trente rett foran flere mennesker. Apport, som bare ble hui og hei, hele Prima er litt hu og hei, og jeg blir litt overveldet og svett.

Inni i buret går det så greit, ho ligger fint, maser ikke, lite lyd- MEN hun slapper ikke av. Hva kan jeg gjøre for at det skal skje?

Økt to:

Her trente vi hinder, det har vi trent lite. Men vi har jo hoppet litt rundt i naturen. Ho kan fint hoppe, ordet skjønner ho- men ho er lat og toucher- det må jeg få vekk. Men fin økt. Gode hopp, god konsentrasjon, fulgte meg hele veien og var på.

Tredje økt:

Da var matmor sliten, og var usikker på hva ho skulle trene på. Prima derimot var ikke sliten. Så jeg fikk litt hjelp til forstyrrelser. Og hun er flink til å huske det hun skal(lineføring/kontakt) Men hun faller fort ut, og synes andre ting er supergøy- som mann med gøyal leke. Men vi fikk noen gode gode muligheter til god belønning. Hun er flink, og hun vil. Så må matmor bare henge på:)

Tok også litt kontakttrening på slutten. Det er det også ymse meninger om.

Noen vil ha mye øyenkontakt med fvf og lineføring osv, andre vil at de skal kun fokusere utover på oppgaven. Som sagt før, jeg er usikker på hva jeg vil.

Etterpå kom jeg i prat med to personer, som kjente seg igjen i mye av det jeg fortalte om Prima, men var veldig begeistret for henne. ( hun ble tilogmed sammenlignet med en malle) Det er utrolig mye driv  og vilje i den lille kroppen. Så er det opp til matmor å gjøre det hele  litt kontrollert og sanset.

Så da fikk vi litt hjelpe til sanset og rolig- for det er veldig vanskelig hilsen Prima.

Fikk også spørsmål og jeg kunne tenke meg å trene mer bruks- da ble jeg tatt litt på senga. Men kanskje jeg skal prøve?

Da tror jeg at jeg satser på spor, og felt. Min største redsel er at det skal gå utover blodsporet…

Og hva med jakt treninga?

Jeg skal hvert fall prøve bruks. Er det godt miljø, og vi får til det vi skal så er jo bruks gøy.

Men jeg har hvert fall fått mye kyd av min lille gærne lykkepille- det er godt å høre:)

IMG_2202

Fine dager

IMG_2070

Her står hun og skuer utover kongeriket sitt. Hun er som vakrest og lykkeligst når hun  får være fri i naturen.IMG_2072

En utrolig vakker steinmur like ved en fraflyttet gård oppe på fjellet. Denne gården var bebodd frem til 1953, tenk å bo så øde, for et karrig liv. Men for et harmonisk liv.IMG_2105 IMG_2110

Hun er bare VAKKERIMG_2112 IMG_2118

Og nå ser jeg at hun begynner å sette seg litt i musklene, og at hun faktisk har fin muskuløs kropp.IMG_2151

Dette var en utrolig dag, en av de dagene en legger på minnet og bare nyter.IMG_2152Vi er som lykkeligst begge to på slike dager!!!!!

Tur i høstfarger med to golden

Blir mest bilder i denne bloggen, av vakker natur, og vakre hunder. Turen gikk til Lunden, og Fotvardhytta- fantastisk tur.

IMG_1665

Vi lette etter sopp, men fant lite

IMG_1684

Stumpen i farta

IMG_1689

Lykkelig gullklump

IMG_1692

To fine som sitter å venter på fri kommando for å søke godbiter på fjellet

IMG_1695

Gullmynten til mor

IMG_1699

Gullgutten til tante

IMG_1703

Han er fin han Lotus

IMG_1720

Han storkoste seg, var deilig  og litt trist å se han i Zebra sin gamle sele, men han kledde den

IMG_1726

Han koste seg han

IMG_1741

Storkoste seg

IMG_1757

Fine men vidt forskjellige

IMG_1770

De er så vakre

IMG_1773

Det var en fantastisk tur, og for en natur og for et turselskap jeg hadde. Høsten er bare så utrolig vakker, og vi har så vakre hunder.

Gleder meg allerede til neste tur.