Stikkordarkiv: cert

Planer fremover

Nytt år, og nye planer må legges. Dette er året jeg må go all in,og go home.

Så per nå har jeg bestemt meg for å satse. Hva burde jeg satse på?

Bli LP champion- som er en drøm-da har en på en måte vist at en har en duglig god bikkje.

Være med i NM i rally?- det er jo gøy med rally, det er mye mer utfordrende i toppen- jeg er jo ikke god nok. Vil jeg være god nok, så krever det en god del jobb. Og hva er målene mine i NM?

Holde henne frisk, og bli ferdig med ekspedisjonen vår.

ER det mulig å begynne på ny ekspedisjon når man ikke er ferdig med en først? Kan jeg i 2020 lage mine egne regler? Kan jeg og Prima kjøre vårt eget løp?

Tør jeg å stole helt på oss selv??

Hva er mine håp og drømmer for 2020?

  • Drømmer om en kvalifisering til NM
  • Drømmer om et LP cert
  • Drømmer om en frisk hund som elsker livet
  • Drømmer om å være mer ute, og være ute i naturen- bli litt mer naturgærn.
  • Bli flinkere til å takle stevnepresset
  • Takle å utfordre meg selv
  • Bli en bedre trener for Prima
  • Gå en Nosework konkurranse- eller være med å se hva det er?

Se der ja, der kom det snikende. Jeg har faktisk lyst til å være med i NM. Som belønning og “straff”(utrolig dyrt) har jeg booket hotellrom med spa til NM helga.

Jeg har også lyst på et cert i LP- igjen en sånn dum ide om at jeg må bevise at vi faktisk duger. Men jeg vet med meg selv at jeg kun fungerer i mitt tempo, og jeg må ta hensyn til meg selv. Så jeg tror jeg antar at jeg faktisk, kanskje velger rally i første halvåret å satse på.

Heldigvis er mange av LP øvelsene til god hjelp i rally.

Nå er det viktig at vi klarer den hårfine balansen mellom å trene og gå berserk i planer, og detaljer.

Godt nytt år til alle dere lesere, kjekt at dere stikker innom. Håper dere har fine planer for dette året, og koser dere med å trene og være med bestevennen deres.

Hilsen E og Prima

Året 2018

Januar:

Denne måneden ble preget av mye mental trening før stevne, og litt turer. Fikk også lest en bok som fikk meg til å tenke ang mitt eget hundehold.

Februar:

Vi fikk vårt første cert i Elite, det smakte godt.

Her er vi fra stevne i Porsgrunn, hvor vi klarte vårt andre cert- det smakte også godt. Februar ble preget av mye rallystevner

Mars:

Ble preget av en mnd hvor i prøvde mye nytt:)

Prima i utstillingsklipp for første og siste gang i sitt liv. 

Personlig synes jeg hun er vakrest slik


Vi dro på utstilling, og vi klarte å få to gulsløyfer, med meget gode kritikker. Faktisk en koselig og gøyal opplevelse.

April:

Denne måneden ble preget av et helgekurs i agility, Prima storkoste seg:)

Ellers var det mye sykdom på Prima, men vi kom oss igjennom det også.

Ellers ble det mer utetrening, våren var kommet.

Mai:

Jeg leste en god rallybok, og jeg fikk kjøpt meg en god rallyfilm med gode tips og råd.

Vi hadde utrolig mye fint og varmt vær, noe som gjorde det vi likte best å sykle en  liten utfordring- ble mye tidlige morgener.

Juni:

Finværet og varmen forsetter. Vi har også begynt å trene mer alvorlig mot klasse tre

Båtturer og bading ble det en del av. Vi kom sakte men sikkert mer i sommermodus.

Vi var på flere rallycuper, og jeg debuterte som dommer(på cup) og synes det var nerverpirrende , og pittelitt gøy. Synes vel det mest gøye var å lage banene.

Prima er i god form, vekta ned mot 21 kg, og selv om varmen preger henne klarte hun å vinne årets RL klubbmesterskap i Elite- juhu.

JULI:

Denne mnd kom løpetida, men vi var også veldig aktive på treningsfronten. Vi var med på noen knallfine treningsgrupper, og hadde et kjempefint opplegg. Veldig lærerikt og gøy. Varmen var fremdeles her, så vi måtte finne alternative måter å trene muskler på- kjettingtrekk var gøy.

August:

Prima var med på agilitycup med annen fører, og det førte til brist i ribbena til handler- toppers så gøy med folk som legger seg ned i banen sa Prima.

Hun ble også fem år, og ble behørig feiret med kake, lek, trening, hyttetur, tur i fjellet, feiring og gaver.

Vi klarte championatet i RL, for en dag, for en hund for et team vi er.

September:

Jeg jobbet med meg selv mentalt, og laget meg nye mål.

vi hadde noen kjempefine treninger, jeg var med å heiet på venner på stevne, og de gjorde det knallbra.

Vi hadde et av bloggens mest besøkte innlegg av en gjesteblogger, et veldig bra innlegg.

Oktober:

Fine turer, fine treninger og mye lesing kan vel oppsummere denne mnd

Vi hadde også et knallkurs med Kristin Gudem.

November:

Knallkurs med Siv Svendsen. Jeg ødela foten,(slutten av oktober) det ble mye mindre turer på Prima, hadde heldigvis fine venner som stilte opp:)

Det var mye LP, og hvordan jeg skal legge opp trening osv.

Desember:

ET ord REHAB. Som vi er dritt lei.

Men Prima har vært utrolig flink og tålmodig. Matmor har nok hatt det verre. Nå håper vi at neste år blir et bedre år både fysisk for oss begge to og treningsmessig. Jeg holder på å snekre sammen en plan nå.

Mine hårete mål for året som var ble oppfylt,hvertfall noen av de:)


Rallystevne i Porsgrunn

I helga var det stevne i Eidangerhallen i Porsgrunn. 

Jeg hadde bare mulighet til å være med en av dagene, og kjente at det var helt greit.

Når en skulle være med å kikke på alle kjente i alle klassene så ble det en lang dag. Men veldig koselig.

Det var som vanlig et bredt spekter av raser der, og var veldig gøy å få se boxer i rally for første gang:)

Vi var en ganske stor gjeng fra vår hundeklubb, og hadde noen med i nesten alle klassene.

Det var også gøy å se så mange kjente igjen, det blir en del  kjente fjes etterhvert, og riktig sosialt.

På søndag var det retrieverklubben Telemark som var arrangør, og vi var en del retrievere der:) Men vi savnet fælt Beste retrieversløyfa i hver klasse- den synes vi var veldig gild de andre årene vi har gått.

Men de hadde en veldig søt diskoppmerksomhet i hver klasse- det var artig:)

Prima før løpet. Ho virket oppmerksom, fin, og passe lagom. Ble noe hetsig under oppvarming, og jeg varmet egentlig lite opp til å være meg.

Skjønne trenings og reiskameraten vår, sjarmør til tusen:)

Dette er ikke Emil, men en annen labbis.

Det var veldig koselig  se andre igjen, og noen tok livet mer med ro enn andre, eller så var det bare virkelig slitne:)

Jeg synes det var en fin hall, større enn jeg trodde. Dog var det kaldt der, og jeg undres over at folk synes det er helt greit å la hunder stå i bur å hyle over lengere tid når vi er inn på et så lite sted- det var skikkelig plagsomt.

Men det ble mye sosialt, det hadde jeg bestemt på forhånd. Og jeg skulle prøve å kose meg på denne turen. Og det gjorde vi. Prima er jo en enkel sjel å ha med, og når ho da kan stjele koser her og der- så er alt greit:)

Jeg tok lodd, og VANT:) En fin perm til å ha stamtavle +++++ i. Veldig greit, min er ganske overfylt allerede.

Det er så gøy å se gleden og samspillet mellom hund og fører i rally

Det er også gøy å se hvor flinke folk er, følge de på veien oppover i klassene:)

Noe jeg har lagt merke til på flere stevner, og som faktisk har hjulpet meg litt: det er veldig få som faktisk ser på deg. Det er dine nærmeste( og selv de kan kjadde seg vekk- jeg tok meg i det selv) og dommeren. Ellers er andre mest opptatt med sin egen hund, prate med kjente eller bare gå i sine egne stevnenerver. Så ikke være så redd for at andre skal se på deg, og dømme deg. De fleste gjør det ikke. Phu en ting mindre å grue seg til:)

Selv gjorde jeg ikke det jeg pleier å gjøre. Dagen før hadde vi hatt en ganske tøff felttrening. Men på morran så fikk ikke Prima sin vanlige to timers tur før stevne( vi reiste før syv), og vel fremme fikk ho to korte turer. Ho var rundt å susset litt på folk, og fikk litt oppvarming. Men virket grei.

Banen var helt grei, teknisk. Og jeg følte at den var såpass enkel på visse punkt at jeg lurte på om det lå noen feller der jeg ikke hadde fått med meg. Men selv om jeg liker best tekniske baner, så her gullmynten litt mer sånn- tjohei:)

Så vi gikk utpå, og det føltes ikke så verst. Fikk beskjed av dommeren at hun likte ikke lange kommandoer- og det har jo jeg.. det fikk jeg også trekk for. Litt senere i løpet synes Prima at hun kunne fikse litt party selv- og fikk litt trekk for det. Men alt i alt føltes det greit. Men jeg gikk av banen og følte at hvis jeg hadde diska- var det også helt greit.

(Jeg var så sliten at jeg holdt på å kovne)

Men det holdt til napp, og det var også helt greit.

Alt i alt så var det en veldig fin dag. Og burgeren på vei hjem smakte himmelsk:)

PS: Tusen takk for alle fine ord, og gratulasjoner jeg får her, fb og på stevne det er veldig koselig.

Takk for peptalk i gangen, dere vet hvem dere er:)