Stikkordarkiv: Dachs

Bilder fra tur og trening

En av dagene hadde vi en kjempefin tur i strandkanten med dachsen Buster og Prima. Det var nesten sol, ganske varmt og deilig å gå tur når alle andre satt inne å så på OL. Sånn sett er OL fint, at det kommer mindre folk ut på tur:) Det ble en koselig tur hvor vi stoppet å spiste niste, og drakk kakao- det var dog kaldt. Og så tok vi masse bilder… så her kommer det litt bilder:)

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Prima elsker jo action, så ho er jo ikke vond å be når noen kaster en snøball

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Buster er jo en eldre herremann, så han tusler mest rolig rundt- han synes vel Prima er vel intens tidevis…

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Prima synes det er nytteløst og tåpelig å posere- man kan jo bade

Det er ingenting som å løpe på strand ifølge Prima, dog er ikke bikiniformen der helt ennå. Godt vi har litt tid på oss.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Buster går for å være deilig, mørk og mystisk:)

Var en herlig tur- deilig når hundene får strekt seg litt.

Vært litt trening i det siste- jeg har begynt å trene på KL 3LP. Men ikke noe alvorlig, bare for gøy. Ser at for min del blir det vansklig å kombinere RL Elite og Kl 3LP i forhold til mine standarder. Så da velger jeg å fokusere på kun en av tingene. Ble også litt RL, og her ble kon hovedattraksjonen..wonder why.

Jeg har også i det siste trent mye søk bare for gøy i brøytekanter og snøhauger- Prima elsker det, og jeg får en sliten hund.I går dro vi ut med en kjekk schæferfrøken for å trene feltsøk.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Prima fikk påvisning de to første gangen, og jobbet veldig bra. Hun gir alt også her- så det går fort i svingene.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Embla på vei inn med gjenstand. Embla er kommet mye lenger enn Prima- så er gøy å se hvordan det skal se ut etterhvert.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

På andre feltet så hadde vi påvisning,men der la figurant ut to gjenstander med en gang.

Prima fant den ene ganske kjapt, men når hun så ble sendt ut igjen ble hun tydelig forvirret og steg i stress. Da tar Prima den hun alltid tar- hun begynner å søke i trær. Vet ikke helt hvorfor- men det er en adferd jeg må få brutt. Så vi avbrøt- figurant gikk ut i feltet og kom inn igjen- sendte Prima på ny. Da fant hun- kjempelek og belønning.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Embla var flink, og var veldig gøy å se ho jobbe. Ho jobbet helt annerledes enn Prima

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Var en fin dag med masse trening og godt selskap. Vel hjemme ble det sløvedag:)

Håper dere har hatt en fin helg.

Det å nyte de gode dagene

Carpe Diem – som er å ta vare på øyeblikket, nyte her og nå. Fange de små øyeblikkene:)

Jeg kan bruke uhorvlig mye tid på å tenke og fundere, tenke på stevner jeg skal gå, hva jeg burde gå, hva jeg burde gjøre på neste stevne, se for meg mentalt hva jeg burde gjøre, tenke på hva jeg skal trene for å klare det og det på neste stevne… Og jeg innser at jeg bruker utrolig mye tid på dette- kanskje for mye tid??

Så av og til er det veldig deilig å bare være til, nyte og kjenne at akkurat nå er det bare godt å være til. Sånne dager har jeg hatt i det siste… tidevis stunder med ren lykke:)

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Det er kjempefin søkstrening å søke i store snøhauger- siden vi nå har all den snøen mener jeg..

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Snø, blå himmel og snø er en herlig kombo. Prima elsker snø,og vil nesten ikke inn igjen.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Vinteren kan også være utrolig vakker

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Man får ekstra lyst på farger, liv og lukt på vinteren.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Det er herlig å  ha med turkompiser. Her har vi slått oss til på en brygge med utsikt, og drikker kakao. Buster vil gjerne også ha noe varmt.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Gleder meg til våren, og sommeren når vi kan dra hit å bade.

Hver årstid har sin sjarm, og sine bakdeler. Men jeg er blitt mer og mer glad i en fin, snøvinter(den vanlige vinteren her jeg bor er slaps- det er jeg ikke glad i). I morgen tror jeg at jeg skal dra frem trugene å tusle en tur i skogen.

Det er deilig å la tanken fare litt, og ikke alltid tenke fremover- men bare være her.

Bilder av hunder

IMG_4755 IMG_4769

Hun er pen lille snuppa mi:)

IMG_4775

Weimaraneren Malou, en fransk skjønnhet.

IMG_4788

Synes den lille gullmynten min begynner å bli rektig godt skrudd sammen jeg.

IMG_4794

Så var jo dachse vennene med. Her er det full lek med Billy

IMG_4795 IMG_4796 IMG_4800

Og Prima kan være framfusende, og har mye i kjeften, men ho skjønner alltid når overmakten er for stor:) Nei da hun legger seg ganske fort, og er mye mykere enn den svære grevlingkjeften skulle anta:)

IMG_4822

Kroppspråk er spennende

IMG_4857 IMG_4881 IMG_4895 IMG_4959 IMG_4979 IMG_4989 IMG_5016 IMG_5027

Prima storkoste seg med å få løpe, leke med vennene sine og hente ting. Livet blir nesten ikke bedre.

IMG_5040 IMG_5045

Formen og musklene begynner også å komme på plass.

IMG_5055 IMG_5104 IMG_5183

Billy

IMG_5190 IMG_5191 IMG_5205

Dachser i fart er bare veldig veldig morsomt:)

IMG_5218 IMG_5230 IMG_5236 IMG_5254 IMG_5267 IMG_5292 IMG_5309 IMG_5311

Og der forsvant konkurransenervene…………..

For pga trekt tann, og smertestillende kan hun ikke stille i konkurranse til lørdag. Jeg er både lettet og lei meg. Lei meg fordi jeg faktisk følte at vi hadde det under kontroll, jeg følte vi hadde det meste på plass- og at jeg faktisk hadde en sjangs. Jeg hadde jobbet med nervene, og jeg hadde begynt å se for meg en pallplass.

Men nå skal jeg bare utover på lørdag, og nyte å se andre dyktige folk gå med hundene sine. Og så kan Prima trene på å være i ro, og se andre jobbe.

I dag gikk jeg hele programmet med en som kommanderte meg. Og det gikk sånn her:

Tannvis: bra reiste seg på første forsøk, satt kjempe på neste.  9

Lineføring: hun går litt langt fra, henger i vendingen. 8

Stå under marsj: Bra stå, flyttet en labb. På tilbakeveien ble det dobbeltkommando da jeg hadde en løs dachs i hælene:) Og ho ble stående, og vi hadde en bra avslutning. 8,5-9

Dekk fra holdt: Pen dekk, litt sen oppsitt, ble litt forstyrret av løs dachs. 8-9

Innkalling: Dobbeltkommando i starten da det kom en dachs som også ville ha innkalling, bra fart inn, med en dachs i hælene, og en mindre pen innsitt da det kom en dachs iklem:) 8

Enkeltdekk: Veldig bra, ble en dekk med forstyrrelser da det satt en dachs i sitt klint oppi ho. 10

Helhetsinntrykk: 10 særlig på grunn av forstyrrende dachser:)

Og det må jeg si var gode poeng:)

Så vi kan, nå må vi bare bevise det!

Har fulgt rådene, her er bildebevis

Skrev i en blogg for en stund siden at jeg var sliten og lei av alt. Mistet motivasjonen, og lurte på å pensjonere heile bikkja. Fikk da rådet fra flere: gå turer med bikkja di, bare vær sammen dere to, eller med andre. Bare være sammen, og nyt naturen og hverandre. TAKK det har hjulpet. Vi har vært på flere turer, og her er bildebevis fra den siste turen med vennen Liza, dachsen. Og vi tobente fikk kjadda litt, og Prima ja. Hun badet, storkoste seg i minusgradene. Gærne vofsen min.

IMG_3135 IMG_3143 IMG_3155 IMG_3165 IMG_3188 IMG_3198 IMG_3200 IMG_3201 IMG_3207 IMG_3246 IMG_3247 IMG_3249

15 uker og vel så det:)

Prima er PRIMA, så er det slått fast. Ho er utrolig rett og slett, jepp jeg begynner å bli en sånn kvalmende nyforelsket valpekjøpersmileys

Ho er så trygg og god at jeg blir fullstendig overrasket. Hun er superherlig, jeg er så fornøyd.

Her er noen bilder av skjønnheten, som faktisk sjarmerer alle ho møter.

 photo lotusjoygranestua267_zpsf14aff98.jpg
Ho har vokst noe grassalt i det siste, men er i fin form og har fått god matlyst. Magen er stabil igjen. Og jeg har funnet Prima sine yndlingsretter- nemlig rå laks og riskrem!!
 photo lotusjoygranestua256_zpsca8dfd8f.jpg
Vekt: 12 kg
Høyde: 45 cm
Lengde: 49 cm

I går var vi på fotografering hos en dyrebutikk på et kjøpesenter, og jeg gruet meg litt. Jeg er ikke så glad i store folkemengder, og ukontrollerte hundemøter. Men det gikk over ALL forventning!! Buss tar ho på strak labb nå, og at en fyllik skulle kline med ho. Vel inne på senteret, så hilste ho på små hunder, store hunder, barn og voksne. Og hvem satt som ei prinsesse i en stol og ble tatt bilder som største selvfølge?? Jo PRIMA!! Jeg er så stolt.
Og hun får gode skussmål fra valpepassere, de er gresslig sjarmert de også:)
Alt i alt er jeg så fornøyd med lille tutta:)
 photo gaveprima008_zps784c5df5.jpg
Ho har definitivt vokst utav det meste jeg har lånt:) Så utrolig herlig med folk som villig låner ut- takk til dere alle sammen.
 photo gaveprima012_zps1d13da3e.jpg
Og takk til Nina som sendte meg en stor boks med masse gøy oppi. Herlig!!
 photo gaveprima013_zpsf05f2a19.jpg
Nye leker er alltid en hit, særlig gøy var apekatten med apelyd- ho blir like forvirret hver gang:)
 photo gaveprima016_zps11674e09.jpg
Koser seg med noen av hundevennene sine
Vi trener litt hver dag, og det går i mye av det samme enda, vi bare strekker litt på utfordringen.
Den store store utfordringen er katten, der må jeg tenke hardt og lenge……

Men vi koser oss, og gleder meg til å følge ho videre.

Litt fra de siste ukene

Valpen er nå blirr 14 uker, og vokser noe enormt. Vekta er 10,3- og høyden nærmer seg kjapt 45.

 photo november13mobil328_zps97f4fc82.jpg
Sofan begynner å bli for liten:)

Og metallapporten jobbes med
 photo november13mobil338_zps38139a31.jpg
Det er så gøy for hun har tydelig skjønt musematten. Og nå kan jeg bruke det videre til andre ting. Her forleden ventet vi på bussen, og der lå en sponplate. Finfin target trening:)

 photo november13mobil339_zpsf090c71c.jpg
Og hun har fått egen seng, den er stas. Men ho er en ordentlig kosevalp, og vil gjerne være nær. Veldig koslig.
Jeg koser meg men må ærlig innrømme at jeg savner dette:
 photo november13mobil194_zps78ac5b1d.jpg
 photo november13mobil325_zpsbf73afa9.jpg
Hun har blitt godt passet på av hjelperene mine,og fått lekt med masse fine hunder. Og det er flere som planeres:)
 photo november13mobil321_zps3e4ca060.jpg
Sånn transporteres hun over lengere strekninger, dog begynner sekken å bli litt liten.. men frøkna er fornøyd.
 photo november13mobil317_zps9928388d.jpg
FRAMGANG:)

Alt i alt er verden fin og god, vi koser oss. Hun er en herlig, trygg valp som jeg storkoser meg med.

Hun har også truffet en av sine egne, det skal jeg fortelle om i neste blogg.
Og lyd cd funker som gull den. Det var bare matmor som ikke tenkte så langt. Hun satt på lyd cd bak et bur med tepper på. Og hvem som helst kan bli redd når en bur begynner med rakettlyder:) (dumme matmor:)

Så nå kan vi leke,og trene selv med masse rare lyder!!

Ho er blitt veldig flink på innkalling,og kommer frivillig for å kose litt eller bare bruke meg som pute.

Hun elsker å ta buss, matmor synes det er uhorvlig dyrt
 photo november13mobil287_zps99e729f3.jpg

Ellers så merkes det godt at den lille er i en voksespurt, for nå passer nesten ingenting lenger….
Her har hun begynt med en større sele- i rosa seff.
 photo november13mobil310_zpsf46dd2dc.jpg

 photo november13mobil127_zps925b17c7.jpg
Og siden Basta trenger litt oppmerksomhet lar vi henne avslutte bloggen for denne gang:)

Spennende artikkel, og litt om hvordan det går med oss

http://www.manimal.no/?p=1391

En spennende artikkel om et spennende emne.
Jeg selv har aldri hatt en så gammel valp som Prima før, hun var hele 9 uker før jeg fikk hentet henne. Det har gått veldig fint, og jeg har ikke hatt noe negativ effekt av dette. Jeg er svært opptatt av selv å sosialisere valpen min, og ha full kontroll på hva den utsettes for.
Husker jeg fikk kjeft av en oppdretter, da jeg ikke var interessert i å kjøpe en av hennes svært pene 3mnd gamle valper. De var i mine øyne for gamle, og de hadde ikke vært hos en oppdretter jeg trodde hadde gitt valpene nok av det jeg vil ha.

De andre valpene har jeg hentet fra 7, 5 uke, til 8 uker. Og til nå har de som har vært 8 uker eller mer, vært de som har vært best fungerende.
Så jeg har stor tro på når og hvor en henter valpen selv, har mye å si. Her kommer også oppdretters engasjement inn.
På Prima merket jeg at jeg hadde fått en valp som var godt rustet, og hadde vært eksponert for masse. Dermed følte jeg meg også trygg på at å hente ved 9 uker ville ikke være noe problem, noe det heller ikke har vært.

Jeg er opptatt av at valpen skal være godt rustet på det meste når den møter livet som 16 uker. Det krever litt, og er svært viktig. Men du har så utrolig mye igjen for det. Som jeg har skrevet før, på Prima så stresser jeg ikke med å sosialisere fordi hun er så trygg i bunn. Okke som har hun blitt hyppig eksponert for:
Bråk
biler
barn/voksne
andre dyr( der har jeg litt igjen)
hunder( her har jeg mer igjen)
by
skog
ujevne overflater
hjemlige lyder
osv.
Jeg synes selv jeg ligger godt ann.
Det er deilig å ha en valp som tar ting på strak arm, og synes det meste er gøy. Jeg har faktisk ikke jobbet med noe hun er redd eller skeptisk for- hun er ikke det. Utrolig deilig.

Hjemme alene treningen går utrolig bra, hun ligger i bur og sover eller gnager litt på grisehalen. Lite piping, og virker fornøyd med å være der.

Ro treningen går bedre, men ser at jeg må bli flinkere til å bryte av før.
Det går også bedre med katten, veldig deilig. Nå kan begge sove i sofan, under nøye overvåkning.
Lille Basta er så nysgjerrig, men nysgjerrigheten ender ofte opp i gulvmopping- dumme lille katten.

Siste gang vi traff en valp, en puddel på 12 uker som het Ari, så fulgte Basta oss hele veien, heldigvis fikk jeg henne med tilbake, det kunne blitt skummelt for en liten kattunge på et hundejordet.

Hun har blitt passet av Heidi som har tre dachser og jeg tror hun stortrivdes. Hun fikk også hilse på en pinscher og en dalmis( synes stadig det dukker opp slike prikkedyr, enten på tv, film eller i virkeligheten. Zebra som hilser?)

I går hadde hun en dårlig dag, var slapp, ville ikke ha mat og ville være i ro. Vi antok etter hvert at det var vaksinen som hadde skylden- og i dag er hun i farta igjen. Og snart skal vi leke med Ari igjen:)

Så også på litt forskjeller på de to siste valpene jeg har hatt:
Z veide 11,60 kg ved 12 uker- P veide 8 kg
Z tok det to uker før jeg kunne gå fra i bur uten hyling og skriking for kortere dobesøk, Prima tok det 4 dager.
Z var livredd komlokk, og jeg brukte lang tid på å få henne trygg, Prima har til nå ikke vært redd for noe.
Z kunne sitt og ligg før hun var 10 uker, Prima 12 uker kan det nå uten kommando( og det har ikke med intelligens å gjøre, det har med min avslappede holdning til det hele)
Z hadde vært på valpekurs innen 16 uker, P kommer ikke på valpekurs på en god stund.
Z gikk aldri langt fra meg, P kan tusle avgårde
Dog er innkallingen veldig god på begge.
Det er små forskjeller, men jeg merker selv veldig stor forskjell på rasebytte. Men jeg kommer alltid til å ha en svakhet for prikkedyr, bare synd at miljøet er så negativt på mange områder.

Folk spør meg om hvilke planer jeg har for Prima.
Blodspor skal vi trene på, jeg synes det er kjempegøy, og jeg er med i et godt og trivelig miljø
Lydighet skal det bli, rett og slett for det er en nødvendighet. Nå kan det jo også være at det blir mulig å få LP titler det trigger litt ekstra
Rally lydighet vil jeg prøve fordi det høres og ser så gøy ut
Agility har jeg lyst til å prøve for å bygge styrke og bevegelighet.
Jaktrening rett og slett for å se hva som er i bikkja, og hva det hele er.

Det viktigste er at hun er en trygg, blid og sosial hund, som skal bygges opp fysisk. Jeg elsker veltrente hunder.
Men pr nå så er hun: vaksinert, forsikret og VERDENS BESTE VALP

Valpen 12 uker

Prima er nå i sin 12 uke, og det går fort i svingene:)smilies

Denne uka har vært aktiv for lille frøken gylden.
På mandag var hun hos barnepasser, møtte dachser( og en blanding), møtte flere nye mennesker. Fikk en trøtt valp hjem etter jobb- DEILIG.
På tirdag var hun hos min mor, mens jeg jobbet. De hadde jobbet i hagen, og hun hadde bitt naboen til blodsunhappy smileys
På kvelden koste vi oss på personalmøte på jobb. Der sjarmerte ho halle, og sovnet til slutt under foredraget.

På onsdag dro vil til en ny barnepasser, og der møtte vi tre dachser som hun lekte så fint med. Det er dog mye lyd i den tuppa, så der må jeg nok gå inn og dempe litt. Tisset inne gjorde hun også. Så kjørte vi buss hjem, veldig sliten valp!! Fikk besøk på kvelden av venninne, og ho ble sjarmert
 photo Novalekoghytteturnov13149_zpsc953803c.jpg
I dag har vi vært hos dyrlegen. Veide 8kg, og var i fint hold. Ville dog holde et øye med øynene da hun har hengende øyelokk- det håper vi strammes opp når skallen vokser til.
 photo Novalekoghytteturnov13148_zps19019698.jpg

Siden det var et stykke å gå, ble det til at jeg puttet henne i sekk, og det fungerte supert. Tror ho synes det var greit å sitte der, og følge med.
Treningsmessig er det lite jeg trener, det er så mye annet som blir prioritert. Som sosialisering og miljøtrening.
Hun er utrolig selvstendig og uredd- alt er til for henne. Alt er gøy!
 photo Novalekoghytteturnov13144_zps2d3fb8f3.jpg
Bjeffingen må jeg ta tak i, men heldigvis er det kun under lek, og når hun blir veldig frustrert.
Bitingen har eskalert, og hun biter hardt. Veldig gøy å henge i buksebeina. Her må det klare linjer til.
Sitt og dekk( uten kommando) er inne, likeledes sitt og vent.
Det går utrolig greit med hjemme alene treningen.
 photo Novalekoghytteturnov13142_zpsb42a94c5.jpg
Hun sover nå hele natten igjennom( gjort hele tiden) men sover nå nærmere 8 timersad smileys
Matmor fungere så mye bedre med søvn.
Vi har droppet kveldsturen. Jeg ble sur og kald, og hun bare vaset.
Med kattene så går det ikke så bra. Hyena er nesten på grensen til å være farlig, så ho vurderes avlivet( har vært problem hele tiden med aggressivitet). Basta kan nå sitte i ro, og det går greit. Bevegelse er derimot veldig vanskelig
Hun har hatt overslagshandling med jokking to ganger, det er pga at det koker i hodet.
Hun er ikke blitt flinkere til å slappe av selv, jeg har tidevis innført tvangsroing- dette hjelper.
Hun spiser fremdeles 1 tørt måltid og 2 vogh om dagen. Er i fint hold og har grei matlyst. Vurderer å bytte tørrfor, men er ikke sikker på hva.
 photo Novalekoghytteturnov13140_zpsf3445a1b.jpg
Jeg har lurt på om hun blir for mye aktivisert, men tror ikke det. Er jo en aktiv rase, og bare vi roer det veldig ned ellers så tror jeg det går greit.
Skal jeg stresse så er det kun en mnd igjen av vinduet, men jeg føler at jeg ikke trenger å stresse. Hun er så god og trygg. Dog må jeg treffe flere hunder, gjerne store, fornuftige hunder. Ellers må vi vel trene litt mer målrettet fremover. Men det er så deilig å bare kose seg i valpetida også.
Ting begynner å bli for lite, takk for alle lånte ting- ho vokser så det knaker.

Så sånn går dagene her. Kos dere videre, og nyt høsten/vinteren.