Stikkordarkiv: Golden retriever

Starka tilsammans del 4

Legg igjen en kommentar

I boken  er det en side med masse forskjellige ord, ord som omhandler følelser eller tanker.

Disse er ord jeg kjenner igjen fra når jeg er i en konkurransesituasjon:

  • Angstfylt
  • Splittet
  • Tar plass
  • Pessimistisk
  • Konsentrert
  • Alvorlig
  • Dårlig
  • Spent
  • Negativ
  • Fokusert
  • Uforberedt
  • Amatør
  • Resultatinnstilt
  • Skamfull
  • Vinnerskalle
  • Risikotager

Her er ord jeg har lyst til å føle og utstråle når jeg er på et stevne:

  • Fokusert
  • Samspill
  • Proff
  • Vinnerskalle
  • Forberedt
  • strukturert
  • Sikker
  • Spent
  • FLOW
  • Aktiv
  • Fornøyd
  • Ærlig
  • Samlet
  • Avslappet
  • Forventningsfull

Det er ganske stort sprik på disse ordene, og følelsene de frembringer.

Og jeg ser jo så mange tanker, og følelser som jeg ikke har noen nytte, som rett og slett gjør ting mye vanskligere for meg. Som jeg burde kaste vekk, og ikke tenke igjen. De hjelper ikke meg, eller de rundt meg.

Og med den innstillingen man har på den dagen smitter også over på de andre som konkurrer, klarer jeg å holde mine tanker for meg selv, eller spyr jeg de utover alle i nærheten. Jeg vet jo hva jeg gjør selv, men jeg har glemt alle de andre. Jeg påvirker også andre, med mitt tenkesett, følelser og agering.

Og jeg må trene på hvilke følelser og tanker jeg lar meg selv føle og tenke på stevne dagen. Jeg kan selv med trening kontrollere hvordan jeg agerer på en stevnedag, hvordan jeg tar det- for  å si det kjapt.

Hun skriver også om at en må selv passe på hvordan en formulerer seg på stevnedagen. Hva svarer du når du er ferdig i ringen? Eller på vei inn?. Svarer du negativt- eller svarer du med positivt? Hvordan påvirker hva du sier til deg selv, hva du svarer andre, eller hvordan du snakker til andre?

 

Akkurat  i dag har jeg fått lest ferdig hele boken, og den er utrolig bra. Anbefales på det sterkeste:

Starka tilsammans av Jenny Wiback- kjøpte den hos: Kreativ hundetrening

 

Hyttetur

Legg igjen en kommentar

Selv jeg som er en ganske avbalansert person synes jeg det er deilig å bare slappe av, og være vekk fra hverdagens mas og kjas noen ganger. Heldigvis har familien en hytte jeg får låne, og den brukes av meg noen ganger i året. Har gjerne med meg en venninne, og så har vi noen fantastiske dager der oppe. Vi liker å gå tur, vi elsker å ta bilder, og vi nyter å være et sted uten særlig godt internett, tv eller de store bekvemmlighetene.

Vi kom opp ganske sent, da vi måtte handle inn til helgen,  det var så kaldt. Så fyre opp sto høyt på agenda, så måtte Prima få en luftings, og vi tuslet innover en grusvei, der vi oppdaget at jommen var solen på vei ned- solnedgangsbilder:) Så vi løp nærmest tilbake til hytta, heiv mer ved i ovnene, grabba fotoapparatene og tuslet tilbake. Her er resultatet:

Og vi rakk det akkurat. Var ikke så mange bilder vi fikk, og det var kanskje like greit for det var utrolig kaldt ute.

Vakker Prima i solnedgang, hun var ikke like imponert over at vi sto å tok bilder, og ikke løp i skogen..

Siste rest av en vakker solnedgang.

Vi gikk til hytta, fyrte enda mer. Spiste god kveldsmat og koste oss. Prima lå rett ved vedovnen, tror ho frøys litt ho også. Det var såpass kaldt at jeg la meg i stua på madrass, og vi måtte fyre gjennom natta.. Brrr. Det var fremdeles litt kjølig neste morgen.

Pga været som var hustrigt og blåsete ble det ikk langtur, men heller tur til vår elskede paradistrand. Det var kaldt og beina mine var ikke på godlaget, så det ble ikke så mye tur, men veldig mye bilder:)

PS: veldig klar over båndtvangen, og her har vi ypperlig kontroll på en sandtunge i vannet.

Tilogmed Prima synes det var kaldt, så hun badet ikke mye, mest løping i vann. Og ja det blir bilder når det er strand, vann og  Prima. Og den selen irriterer meg, burde tatt den av. Forøvrig en ellers god sele til sitt bruk, men ikke på bilder….

Siden det blåste fryktelig mye, så fikk vi jommen et glimt av Høvring monsteret:9 Sjeldent syn, godt vi var på land…

Det tok dog ikke lang tid før vi ble oppdaget, og den dykket kjapt ned i dypet igjen.

Det var lite som minnet om vår der oppe, og snøflekkene lå hist og pist..

 

Som alltid litt sprutebilder blir det jo:)

Både de naturen laget, de vi laget og de Prima laget. Prima lager fryktelig fine spruter:)

Spruteprinsessen i action:)

Etterhvert ble vi så kalde at vi klarte ikke fotograferte, og vi rømte tilbake til hytta. Som nå var blitt varm og god. Vi spiste en god middag, vi broderte/strikket, og koste oss.

Vi hadde snakket om å ta en tur og se på solnedgangen, og vi vekslet mellom lyst og frykt for kulda- lysta vant…

Så vi dro til et sted med god utsikt, var ute i god tid, veldig god tid. Så det ble litt luftings på Prima også. Men tilslutt fikk vi det vi hadde kommet for i rikt monn. Dette er vel en av de vakreste solnedgangene jeg har sett. Prima ble fotomodell også denne kvelden, men etterhvert ble hun så kald at hun måtte inn i bilden. Og etterhvert så endte jommen fotografene der også. Men vellykket tur med masse bilder i bagasjen.

Bilder i motlys er vakkert, men veldig vanskelig.

Her begynner magien.

Ser du fuglen?

En vakker slutt på en fin dag.

Vel tilbake på hytta, som var varm:) Ble det godis, kos og masse kjadd.

Neste dag vendte vi nesa hjemover rikere enn vi var når vi kom. Gleder meg allerede til vi skal tilbake:)

 

Lydighetstrening med smell

3 kommentarer

Sånne treninger som får deg til å glise fra øret til øret, som får deg til å føle at dere hører sammen- sånne treninger er gull verdt. For min del kommer de sjeldent, men når de kommer er det så verdt det.

I går gikk alt på skinner, jeg storkoste meg og lo under trening. Det var deilig, og jeg så Prima koste seg også. Hva som har skjedd vet jeg ikke helt, men jeg har noen teorier.

Vi har jobbet jevnt og trutt over flere uker med avstandskommandoen. Hovedproblemer her, at hun flytter seg fremover, et særs vanlig problem. Jeg har prøvd å løse det på flere måter, og nja ingen har fungert veldig godt- eller fungert en stund og så bare tull. Denne øvelsen har blitt min hatøvelse nr 1. Frustrasjonen har vært så stor at jeg har vurdert å legge hele øvelsen på hylla for det ble så negativt. i teorien skal jeg ha låste bakbein, men Prima har litt av alt, akkurat når det passer partyprinsessen.

Men nå har jeg trolig funnet noe som fungerer: belønning bak i boks.

Det fungerte veldig bra i går, og jeg fikk noen veldig fine forflytninger- deilig. Så nå er det å forsette å trene i små porsjoner, kjempegode belønninger og variere avstand osv. Nå har jeg trua.

Jeg må også huske å ha rolig stemme, og få vekk at jeg bøyer meg fremover- men alt i alt så ser ting lysere ut.

Jeg har også trent på innkalling med stå, jeg har prøvd musematte. Det ble vel mest sklimatte og party for alle penga. Jeg har prøvd å kaste noe mot henne, men å rope kom, så stå, henda opp av lomma, kaste ball…. det gikk helt i surr for matmor. Prima skjønte ideen, det ble bare masse rot av det.

Så her også prøver jeg belønningbakibolle- og det funket supert. Så strakk jeg strikken for langt, og kommanderte kom rundt for å avslutte- da stakk ho til belønninga. Jommen sa jeg smør sa Prima. Men etter at vi hadde en prat om det, så funket alt perfekt:) Jeg fikk tilogmed en hel øvelse utav det. Veldig gøy å kjenne og se at noe nærmer seg en løsning.

 

På belønningssida, så har jeg også gjort noen grep. Jeg kamper lite med henne, hun får ofte leken og får fjolle rundt selv. Jeg har også begynt å kreve at hun levere leken i hånda på meg. Vi er godt igang med det arbeidet også. Bruker også mye omvendt lokking for å roe ho ned.

Lineføringen ble også veldig bra igår, vi fløyt sammen. Litt rotete i vendinger, og litt trege holdter- men alt gjennomført fint og sanset.

 

Vi hadde også fellesdekk og fellessitt, og det gikk veldig bra, kjempefornøyd med det.

Fikk også noen fine rutesendinger, her må jeg jobbe mer med:

Matte- for å sende Prima til ruta fra forskjellige avstander og retninger

Presjisjon i ruta, nærme nærmest shape inn korrekt avstand.

Jeg må også legge på dekk, og kommandering av fører. Men vi er på god vei.

Apportering og hopp over hinder trente vi ikke på, og det er noe vi på jobbe mye mer med.

Vi må også jobbe med kjedene, transportene, utholdenhet og ro i programmet.

Jeg også  det verste igjen, transportene og min mentalitet.

Men denne treningen trengte jeg.

Takk for hjelp og råd til forskjellige ting, jeg prøver, utforsker og ser hva som skjer.

Vi har hoppet langt frem i treningen.

Så et lite notis til meg selv: jeg tror at hun er mer samlet og rolig fordi løpetid nærmer seg- det har jeg observert de siste gangene. Da må jeg bare utnytte dette- til hun blir vill og gærn igjen- kanskje noe sitter igjen:)

Tenketank

4 kommentarer

Av og til får man så mange tanker i hodet, at man bare må tenke og rable litt.

Jeg var på konkurranse i går, og det var veldig gøy å se på alle de flinke utøverene. Selv var jeg og Prima heiagjeng, for vi var ikke flinke nok til å være der. Men jeg innser mer og mer at begrensningene sitter mellom ørene mine. Det er jeg som er proppen i karet.

Prima kan fint klare øvelsene i klasse to, men ikke til mine forventninger og krav.

Vi kan fint stille i klasse to, men vi kommer ikke til å innfri mine forventninger og krav- hvertfall ikke nå.

Så her kommer litt av det jeg må jobbe med, tenke på og fundere på hva jeg kan tolerer, leve med, takle mentalt og hva jeg må gjøre for å komme dit.

  • Prima er ingen bordercollie/malle/schæfer/labbis osv. Hun er en hoppende, glad, litt lettfrustert jaktgolden. Det betyr mer armer og bein, mer fart og tjuhoi, mer sprett og hopping.
  • Prima blir derfor aldri en 10 poengs bikkje, det er for mye uroligheter og unøyaktigheter, for mye leven.
  • Hva er hennes styrke? Hun elsker å jobbe, hun prøver så hardt hun kan alltid, hun gir seg ikke, hun er lettlært, hun er var på kroppspråk, var på reaksjon/korreksjon, hun kan gå lenge fordi hun liker det, hun er lett å belønne, blidfis. Hun liker å holde seg rundt meg.
  • Hva er hennes svakheter: hun blir litt fort frustrert over manglende kommunikasjon, hun blir høy når det blir mye fart/intensitet over lang tid, hun tenker fort, og av og til uten å egentlig høre etter.Når hun blir usikker så blir hun passiv.
  • Hva er mine styrker: Jeg vet hvordan jeg vil at øvelsen skal se ut( noe som ikke alltid fungerer med en hund som Prima- da vi er forskjellige i krava). jeg liker å trene og pirke, liker å lage planer for å komme dit, jeg har en grei måte å trene på, jeg synes selv jeg er god på sort/hvit trening(deri mener nok Prima noe helt annet).

Mine svakheter: Jeg vil og krever for mye i forhold til hva jeg kan trene vekk, og hva vi faktisk kan.Jeg blir ofte frustrert over dårlig kommunikasjon mellom oss( som igjen relaterer til hva vi har av forventninger og krav).Jeg vil ha perfeksjon, eller hvertfall det beste hele tiden, jeg tåler dårlig å være dårlig, eller at vi som team driter på draget. Jeg tåler dårlig å føle meg sviktet, jeg bruker mye tid på hvisomattedersomtanker, jeg takler ikke nuller og disk, jeg klarer ikke å trene på konkurranser.

Det er ganske tydelig hvem som er proppen her:)

Så nå må jeg tenke igjen, og lage en plan for å utfordre meg selv, og gå ut av komforsonen min( faen som jeg hater det).

Kurs med Ghita

Legg igjen en kommentar

Skriver bare opp noen punkter om hva jeg må jobbe med, og hva jeg har etter kurset.

Vi var i grupper på tre personer, som skulle se på hverandre- og hjelpe hverandre. Det fungerte veldig greit, og veldig greit at vi byttet gruppe neste dag.

Det førte også til at hundene fikk hvile, men ikke så lenge og vi tobente var i aktivitet hele tiden. Veldig positivt.

Vi skulle igjennom alle kl 3 og E skiltene, og noen av de skilte seg ut som områder jeg må jobbe med.

Berøring: Jeg har sett for meg at jeg fikk en hund som ikke kunne så stille, ormet seg, og logret seg vekk. Overraskelse: jeg fikk en hund med halen rett ned, ørene ned, masse slikking og værhårene fremover og korte munnviker. Dette likte virkelig ikke Prima.

her må jeg ta grep, og trene det inn som target. Hun visste tydelig ubehag, og kanskje en dommer hadde slått hardt ned på det. Jeg vil ha det kontrollert men med glede.

Bak og foran byttet- her må matmor tørrtrene, og så må det mengdetrening til. Og jeg må finne gode kommandoer- er bak og foran gode nok?

Hva gjør jeg også med at jeg ofte belønner bak på høyre side under fvf i lydighet- kan det bli kræsj?

IMG_4864

fra og mot hverandre skilt- her må jeg tørrtrene selv. Prima må ha snurr i begge retninger- tror kommandoene blir: INN og UT. Og jeg tror jeg skal bruke targetstick for å få fin flyt i det.

Sikk- sakk: mengdetrening og tydliggjør hvor hun skal: har kommando ZIG- fikk vite at det kan ligne på SITT. Hva skal jeg da bruke? Zag?

Rygg i front: her fikk jeg noen veldig gode repetisjoner. Mengdetrening. Kommando: Bakbak- som trolig kommer til å bli tatt som d.kommando.

Rygging ved siden:  mengdetrening, og være veldig obs på skeivhet. Kommando????

Hadde oioio- men det kan bli tatt som streng kommando- og er litt skummelt.

Tunnel var jo i mine øyne den store bøygen: for Prima vil jo helst danse cha cha oppå. Hun er ikke redd for den. Så hun klarte det med glans, det er en tremanns jobb. Her må det jobbes mye, og jeg må også jobbe selvkontroll og fokus rundt selve tunnelen. Kommando: tunell/gjennom

Hinder i vinkel:

her er det kun min handling det står på- hun drar mot meg.

Snurr under marsj, mengdetrening som gjelder. Kommando v.side: snurr utover: SNURR. Kommando h.side TWIST- men jeg har ikke helt funnet ut av det.

sitt/dekk/stå skiltene: mengdetrening og skeivhet.

under marsj skilt: pass på albuer i dekk,og kontant stå- mengdetrening.

1_november-106-action

Må jobbe masse med høyreføring, som lydighetshund var ikke det lett. Men for en herlig utfordring.

Noe av det beste med helga var at alt ble lært inn med morro og gøy. Så jeg storkoste meg med Prima,og klarte tilogmed å le av at hun gjorde feil. Storkoste meg med å trene ho. Ho gikk løs hele tiden, holdt seg hos meg, fokus på meg. Belønte nesten bare med godbiter for ho er høy, og særlig hinderene trigget henne- her er det viktig at jeg jobber fokus og selvkontroll.  Og det var gøy å se så mye Prima hadde i seg av grunnforståelse av ting.

img_8884

Vi fikk også brynt oss på evighetsbaner- og det er jo kjempe for å trene utholdenhet, og å ha nøyaktighet. Genialt.

HUSK: Når hun blir høy, husk legg på kommando selv om du til vanlig ikke kommanderer i den øvelsen- feks sitt.

cropped-img_6912.jpg

Slalom med pinner. Det kunne Prima, matmor derimot………… Mengdetrening av tørrtrening tenker jeg.

Jobb veldig med god inngang, og inngang fra flere vinkler.

Lengdehopp- her ble det litt tull- for Prima synes man kunne like gjerne spasere, her må jeg ha god fart, og sende fra langt hold.

Sitt ved hinder innkalling: her må jeg passe på tjuvstart, det må jeg også på sitt- løp ifra kall inn foran. JOBB!!

Fremadsending, bruk target.

Avstandskommando- her må jeg jobbe, og er vel den øvelsen jeg er mest redd kan smitte over å ødelegge i lydigheten. Men jeg må jobbe med nøyaktighet og låste ben.

Mye å jobbe med, mye får jeg gratis.

Og det er deilig å gå hjem fra kurs og tenke:

Fy faen for en herlig hund jeg har:)

IMG_7154

PRIMA Prima

2 kommentarer

Nå er løpetiden endelig over. Så utrolig deilig. Vi har fått trent utrolig lite disse nesten fire ukene det har pågått- og enda mindre i juli. Så nå har vi hatt trenings fri veldig lenge, og det som er dumt med det er at det er så vanskelig å starte opp igjen.

Vi har blitt slappe og late begge to, Prima er endog blitt tjukk.Matmor har alltid vært litt rund, så nå er det slanking på begge to:=)

Men i helga var vi på stevne. Hadde egentlig tenkt å ikke starte, da løpetida drøyde lenger enn forventa. Men jeg skulle være med som heiagjeng. På vei dit ble jeg utfordra på hvorfor jeg ikke starta- så da begynte tankeprosessen………

Og tenkte: hvorfor ikke gjør det du er redd for? Å starte uten kontroll, lite trening, lite forberedelse, og helt plutselig.

Jeg kjente på nervene, styggen på ryggen, kontrollfriken…… og starta okke som.

Hadde gitt streng beskjed til meg selv: jeg skulle være fornøyd med alt over 5.

For de som kjenner meg så vet dere at dette var rått photo IMG_9262_zpsth8mxicj.jpg

Så jeg dro til fjellet, klatret det og kom ned. Vi gjennomførte! Og det endte med at vi gjennomførte til en 2.plass med 179 poeng:)

Det var utrolig morro, og uventa. Og jeg vet nå at grunntreningen sitter- Prima vet hva jeg forventer av henne i øvelsene. Det som var litt minus var at jeg satt meg foran Prima.

Prima gjorde øvelsene fordi jeg ba henne om det, ikke fordi hun hadde lyst. Men allikavel så jobber hun, for et fantastisk vesen:) Utrolig bra gjort av en sliten hund. TAKK!

I buret lå hun som en drøm, kjempedeilig å vite at der fungere hun så utrolig bra.

Det var en veldig koselig dag med fine folk rundt ringen- sola brant i nakken og alt var kos.

Neste dag var det Rallystevne, og da var jeg litt mer: siden jeg starta i går så kan jeg vel gjør det i dag også?

Den natta slet jeg med tunge tanker, nerver og styggen på ryggen- det endte med at jeg gav styggen på ryggen en på tygga- og bestemte meg for å starte. Men høy i hatten var jeg ikke.

Vi ankom, og pga litt av hvert var det ikke full kontroll på ting og tang, litt kaos. Det likte ikke kontrollfriken i meg, og dommeren visste jeg hadde kjempevanskelige baner, det var agility på samme område- så styggen på ryggen var kommet tilbake selv med knekt kjeve, og utslåtte tenner:)

Men det var varmt, brifingen gikk sånn tålig. Banen var teknisk- det passer meg bedre enn sånn hu og hei baner- perfeksjonist som jeg er. Måtte be om hjelp av en venn for plutselig kunne jeg ikke regler eller skilt eller noen ting…..

Var ekstremt obs på at dommeren var på banen før jeg entret. Kom inn, kjente nervene strammet kroppen min- og gikk. Jeg kjente på nervene og at jeg ikke likte meg- men jeg var samtidig i bobla for jeg enset hverken publikum, eller dommer. Vi kom igjennom, Prima var kjempebra, noget ufokusert- men prøvde alt hun kunne. Glemte å belønne godt, og var helt pest etter opplevelsen. Men treningskameratene på utsida sa at jeg ikke hadde disket- da var alt greit. Disk er blitt min store greie nå. Livredd for disk, kjenner jeg er kvalm bare jeg skriver det.

Igjen var jeg fornøyd med å ha gjennomført, håpet og trodde på napp- og endte på 2.plass med 197 poeng. Utrolig fornøyd, og ikke så lite sjokket over både meg og Prima.

photo IMG_9346_zpsc7qetqay.jpg

Igjen stekende sol, kjempefint med kjente å skravle med på utsida. Men det ble fryktelig mange lange timer- var veldig deilig å komme hjem. Totalt utslitte begge to.

Men for noen fjell vi klarte å overvinne:)

Feltsøk

Legg igjen en kommentar

Det er veldig lenge siden vi har trent felt også. Bruks går lissom litt bort i alt det andre som skal trenes på. Så vi trener spor og felt litt mer bare for gøy. Men at det skal være gøy, og en adspredelse fra det vi vanligvis holder på med.

Men selv om det er gøy, så kan vi ikke ta helt av. Jeg forventer fremdeles at hun klarer å gå i slak lenke frem til der vi skal gå felt. Pga to ting:

Det kan være glatt, våt, leirete underlag, og jeg får ofte vondt i kroppen når ho drar sånn.

Det stresser henne opp, og hun blir ikke rolig til vi skal gjøre jobben.

Jeg vil ha en rolig hund som ser på feltet før jeg sender

Jeg vil ikke ha lyd

Når hun kommer inn med gjenstand, skal hun gå rett i lek- men leken skal være fin. Hun skal etter belønning holdes seg rundt meg, og ikke stikke ut i feltet uten lov.

Så i dag dro vi til et sted jeg faktisk har vært for mange år siden, var gøy å se det igjen. Det kan jo bli et gøyalt turterreng, og et fint sporterreng:)

Hun fikk fire felt. Av to puljer.

Hun hadde lek og påvisning på alle siden det var så lenge siden.

Hun gjør det hun ofte gjør, løper mye, og sjekker ut terrenget, men finner så gjenstanden og kommer rett inn. Rett i fin lek.

Så veldig fornøyd med de fire slagene. Veldig gøy å gjøre noe helt annet iblant. Deilig å se en hund som bruker nesa og kroppen. Veldig fin dag, og gøy med noen å trene med.

Men det finnes så mange måter å ta å lære inn ting på. En må nesten bare plukke det som fungerer for din hund, og hvertfall  for oss som bare har det for gøy.

Men det er jo en korridor, tråkk korridoren, så er det noen som er veldig på å tråkke godt i utkanten av feltet, andre synes ikke det er viktig.

Noen synes det er viktig å ha samme plassering på gjenstand for alle hunder, andre legger det litt i hytt og pine etter hver hund.

Noen er veldig på påvirkning, andre vil helst ha et minimun.

Det er forskjellige måter å sende på, ta imot. Rett og slett en mengde måter å gjøre ting på. Og nå har jeg prøvd litt forskjellig, og Prima tar det meste- tar bare lengre tid med søket.

Men som sagt det er veldig stas, og Prima elsker det. Er så deilig å gjøre noe som hunden synes er så utrolig gøy.  Og er det noe vi kan dra fra oss til dette til  feks lydigheten?

Da har jeg noe å gruble på i sommer:)

 

 

 

Dalmatiner versus golden retriever(jaktvarianten)

4 kommentarer

Jeg har blitt bedt om å skrive denne bloggen i flere år. Men følte jeg måtte ha mer erfaring under beltet før jeg bega meg ut på dette. Først og fremst- dette er subjektivt skrevet, mine erfaringer!!

Pels:

Dalmatineren har kort pels, som røyter konstant. Hvite og svarte/brune hår overalt, som setter seg overalt, og setter seg fast overalt.

Golden røyter ikke hele tiden, men når du røyter jisses så mye pels som kommer av. Og det er pelsstell involvert, en må passe på kladder bak ører og ben. Og de blir ofte våte, sølete og drar meg seg mye møkk og sand inn.

IMG_6339

Her er min Tequila brun og hvit dalmatiner.

Kropp:

Dalmatineren er høyere og lengere enn de fleste goldentisper. Personlig synes jeg dalmatinren er blitt for grov og stor de siste årene, synes også ryggen er blitt for lang.

Golden: Mindre og smalere, dog må ikke ryggen bli for lang her heller.

IMG_4881

Jeg merker veldig godt forskjell på måten å bevege seg, og hvordan det virker inn.

Dalmatiner: klossete som valper, brukte lang tid på gode effektive bevegelser, men var utrolig utholdene særlig i trav.

Golden: var utrolig god på kroppsbeherskelse tidlig, har en utrolig kroppsbeherskelse, og beveger seg utrolig godt i terrenget.

DSC_0379

Valpetiden:

Dalmatiner: tålig enkle hunder, trenger å blir aktivisert, og grundig sosialisert og miljøtrent. Trenger fysisk mosjon gjerne med litt utfordringer.

Golden: aktiv, enkel hund med gåpåvilje og stor nysgjerrighet. Måtte få fysisk og psykisk utfordringer tidlig.

226824_104587599632729_973880_n

Supra og hennes bror, bildet lånt fra Renate Lund sin side.

Trening:

Mental trening:

Dalmatiner: trenger noe, men er viktigst med hverdagslydighet. Litt triks og korte økter synes de er gøye. Klikkertrening og shaping fungerer som ofte god på disse rasene. De blir lett leie, eller har for lavt intensitetsnivå til at det er lett å trene opp til høyere klasser. De kan ofte bikke over i stress hvis de blir for frustrerte. Treninger de ofte fungere godt i er: spor, sykling, ski og jogging.  De kan fungere i de fleste sporter i de lavere nivå, men en trenger mye tålmodighet og oppfinnsomhet. Utfordrende er det også:) Disse hundene trenger ikke så mye mental trening, men de trives med noe å gjøre. Dog synes jeg på et vis at dalmatineren er smartere, de fundere litt mer, og elsker problemløsninger.

Golden: Her kreves det at en mentaltrener hunden, lar den bruke hodet. Det er også viktig å med en gang en får de som valp lærer de forskjell på hvile og arbeid. Ro ned  tegn til stress- det får du igjen for. Hverdagslydighet er viktig her også, men det er svært viktig at denne rasen får mer enn det. De fungerer i de fleste hundesporter, og kan også hevde seg på høyere nivå. De er kjappe, lettlærte, men kan kan av og til bli litt for heftige , litt mye armer og bein. Disse hundene trenger og behøver å få brukt hodet.De er litt enklere, er de innafor gitter ja da er vel verden slik, en dalmis hadde ikke gitt seg så lett.

Vardehyttasept12050

Fysisk mosjon:

Dalmatiner: jeg synes at de minimum trenger 1 time god kraftig times mosjon hver dag, og småturer i tillegg. De elsker å bevege seg, og har med rett trening en god fysikk som kan brukes til både trekking og kløving. Det er vakkert med en godt muskulert dalmatiner

Golden:

Dette er jo jaktvarianten og de krever mosjon. De elsker å bevege seg, å liker å bruke seg. De kan fint brukes til både kløv og trekk. De har kanskje ikke den laaange utholdenheten som har i prikkedyra, men det er de heller ikke avlet for. Men de trenger mye og kraftig mosjon.

mc3b8rlc3b8smontasje.jpg

Psyken:

Dalmatineren synes jeg er grei nok. Ville gjerne hatt de litt mer runde i hode, de trenger mye og god miljøtrening. De er utrolig lojale, borrelåshunder. Følger deg som en skygge, og elsker kroppskontakt. Veldig kjælne. Det kan varierere hvor følsomme de er, og de fungerer dårlig med fysisk avstraffelse. De elsker unger, og er flinke med barn. De er gode vakthunder, og passer godt på. De kan lett gå opp i stress og frustrasjon.  Tåler godt dager med roligere tempo.

Golden: Føler de er rundere og tåler mer av alt. De er mer nysgjerrige og på. Jeg trodde jo at jeg ikke fikk en borrelåshund da min lille valp som 8 uker la seg ut i hagen alene og sov imørket. Hun er per nå borrelåshund, men dette varierer. De er menneskekjære, og liker å være sosiale,være sammen med familien. De er flinke med barn, men kan bli litt vel entusiastiske:) Fungerer ikke som vakthunder, elsker alle. Viktig å jobbe med at en ikke trenger å hilse på alt en ser. De tåler dårligere å ligge til pynt over lengere tid.


Personlighet:
Det er uten tvil noe helt eget med et prikkedyr, de har en spesiell personlighet, som du enten liker eller ikke. Og jeg elsker smilet deres, det er vel det jeg savner mest, smilet.

Golden:
De er skjønne, smarte og sjarmerende, og noe enkle. De er enkle og greie hunder. Litt mer av alt på jaktvarianten:)
Tur:

Dalmatiner: elsker å gå turer, enkel å grei å ha med, har kort radius( noen kan ha jaktinstinkt) veldig glad i ha noe å gjøre på tur. Tåler ikke kulde, eller å bli våt særlig godt.

Golden: elsker å gå tur, enkel å ha med på tur.Elsker å ha noe å gjøre.Har stor radius på tur, mye jaktinstinkt, viktig å ha kontroll. Blir som alltid våt og sølete på tur, tåler det meste av vær.

Sykdom:

Dalmatiner: ikke uvanlig med hudproblemer og allergi. Leddproblemer tror jeg er økende. Mye linjeavl og tette linjer. Vær veldig obs på linjer og oppdrettere.

Golden: kan være hudproblemer og allergi. Kan være mye stress på linjene, eller litt veike individer. Er blitt en populær rase vær obs på linjer og oppdrettere.

 

 

Kort oppsummert :

Dalmatiner: en fin selskapshund og familiehund. Liker og trives med mye mosjon, trenger ikke så mye mentalttrening, liker å være med i flokken.

Golden: Fungerer ikke som familiehund, den trenger så mye mer. Trenger mye mosjon og mentalt trening. Må være med i flokken.

To fine raser til hvert sitt bruk. Men begge raser som trenger mye på hver sin måte.

Er glad for å ha møtte så mange av begge rasene- om det blir en av rasene igjen får tiden vise.