God 2. søndag i advent.
Her blir det kurs, tenking og nye løsninger på problemer.
I dag blir det film, hodet mitt er alt for fullt med alt jeg skal tenke på. Kos dere:
Stikkordarkiv: kurs
3 Desember
Jeg jukser litt, jeg er klar over det.
Imorra skal jeg på kurs med Siv Svendsen, jeg gleder meg og gruer meg. Jeg tror og aner at jeg kommer til å lære masse, ha det gøy, tenke nytt og lære nye innfallsvinkler i treningen. Det jeg gruer meg til er at vi skal være i en hall, som er kald. Det er i-landsproblem. Men jeg fungerer dårlig i kulde. Men jeg skal ta med masse tøy, og varm drikke- så funker det vel.
Men hva trenger jeg hjelp til?
Fri ved fot synes jeg aldri blir pen nok, og trenger alltid å finpusses på.
Ting jeg sliter med er nok: avstandskommandering- og den sliter vi virkelig med.
Vi har flere problemer innen samme øvelse:
Vi har ikke avstanden inne
Hun legger seg skeivt med den ene hofta
Hun veksler mellom låste forben og låste bakbein- jeg vil helst ha låste bakbein.
Hun setter seg forover i oppsitten.
Så som dere ser, her er det mye å jobbe med.
Ellers så har vi veldig mye å jobbe med i klasse 3, ingenting er ferdig, alt er under konstruksjon. .
For mitt store problem på stevner er jo mine nerver. Og mine nerver gjør Prima stresset, og blir stresset for høyt så kommer jo også klatringen- og da blir jeg enda mer stresset og hurra der er vi i sirkulasjon.
Og så må jeg jobbe mye mer med utholdenheten hennes, og bedre kjeder. Så vi får se hva som skjer imorra. Spennende blir det hvertfall.
Og så kan dere kose dere masse med denne filmen:
Min yndlingsang i jula:
Kurs med Ghita
Skriver bare opp noen punkter om hva jeg må jobbe med, og hva jeg har etter kurset.
Vi var i grupper på tre personer, som skulle se på hverandre- og hjelpe hverandre. Det fungerte veldig greit, og veldig greit at vi byttet gruppe neste dag.
Det førte også til at hundene fikk hvile, men ikke så lenge og vi tobente var i aktivitet hele tiden. Veldig positivt.
Vi skulle igjennom alle kl 3 og E skiltene, og noen av de skilte seg ut som områder jeg må jobbe med.
Berøring: Jeg har sett for meg at jeg fikk en hund som ikke kunne så stille, ormet seg, og logret seg vekk. Overraskelse: jeg fikk en hund med halen rett ned, ørene ned, masse slikking og værhårene fremover og korte munnviker. Dette likte virkelig ikke Prima.
her må jeg ta grep, og trene det inn som target. Hun visste tydelig ubehag, og kanskje en dommer hadde slått hardt ned på det. Jeg vil ha det kontrollert men med glede.
Bak og foran byttet- her må matmor tørrtrene, og så må det mengdetrening til. Og jeg må finne gode kommandoer- er bak og foran gode nok?
Hva gjør jeg også med at jeg ofte belønner bak på høyre side under fvf i lydighet- kan det bli kræsj?
fra og mot hverandre skilt- her må jeg tørrtrene selv. Prima må ha snurr i begge retninger- tror kommandoene blir: INN og UT. Og jeg tror jeg skal bruke targetstick for å få fin flyt i det.
Sikk- sakk: mengdetrening og tydliggjør hvor hun skal: har kommando ZIG- fikk vite at det kan ligne på SITT. Hva skal jeg da bruke? Zag?
Rygg i front: her fikk jeg noen veldig gode repetisjoner. Mengdetrening. Kommando: Bakbak- som trolig kommer til å bli tatt som d.kommando.
Rygging ved siden: mengdetrening, og være veldig obs på skeivhet. Kommando????
Hadde oioio- men det kan bli tatt som streng kommando- og er litt skummelt.
Tunnel var jo i mine øyne den store bøygen: for Prima vil jo helst danse cha cha oppå. Hun er ikke redd for den. Så hun klarte det med glans, det er en tremanns jobb. Her må det jobbes mye, og jeg må også jobbe selvkontroll og fokus rundt selve tunnelen. Kommando: tunell/gjennom
Hinder i vinkel:
her er det kun min handling det står på- hun drar mot meg.
Snurr under marsj, mengdetrening som gjelder. Kommando v.side: snurr utover: SNURR. Kommando h.side TWIST- men jeg har ikke helt funnet ut av det.
sitt/dekk/stå skiltene: mengdetrening og skeivhet.
under marsj skilt: pass på albuer i dekk,og kontant stå- mengdetrening.
Må jobbe masse med høyreføring, som lydighetshund var ikke det lett. Men for en herlig utfordring.
Noe av det beste med helga var at alt ble lært inn med morro og gøy. Så jeg storkoste meg med Prima,og klarte tilogmed å le av at hun gjorde feil. Storkoste meg med å trene ho. Ho gikk løs hele tiden, holdt seg hos meg, fokus på meg. Belønte nesten bare med godbiter for ho er høy, og særlig hinderene trigget henne- her er det viktig at jeg jobber fokus og selvkontroll. Og det var gøy å se så mye Prima hadde i seg av grunnforståelse av ting.
Vi fikk også brynt oss på evighetsbaner- og det er jo kjempe for å trene utholdenhet, og å ha nøyaktighet. Genialt.
HUSK: Når hun blir høy, husk legg på kommando selv om du til vanlig ikke kommanderer i den øvelsen- feks sitt.
Slalom med pinner. Det kunne Prima, matmor derimot………… Mengdetrening av tørrtrening tenker jeg.
Jobb veldig med god inngang, og inngang fra flere vinkler.
Lengdehopp- her ble det litt tull- for Prima synes man kunne like gjerne spasere, her må jeg ha god fart, og sende fra langt hold.
Sitt ved hinder innkalling: her må jeg passe på tjuvstart, det må jeg også på sitt- løp ifra kall inn foran. JOBB!!
Fremadsending, bruk target.
Avstandskommando- her må jeg jobbe, og er vel den øvelsen jeg er mest redd kan smitte over å ødelegge i lydigheten. Men jeg må jobbe med nøyaktighet og låste ben.
Mye å jobbe med, mye får jeg gratis.
Og det er deilig å gå hjem fra kurs og tenke:
Fy faen for en herlig hund jeg har:)
Skal på kurs med Siv Svendsen
Gleder meg. Dette tror jeg kan bli kjempegøy. Har gått kurs for henne før, men da med dalmatinerene,og det er noen år siden.
hun er leken, og oppfinnsom i treningen sin. Så vi kommer nok til å få brynt oss både jeg og Prima- og vi trenger det:)
Kurset er hvordan lykkes i konkurranse- og det er jo der jeg sliter- så jeg håper å få masse tips.
Så jeg tror ikke jeg skal legge en plan for hva jeg trenger hjelp til- ha et åpent sinn og se hva som skjer:)
Kursdag med Ghita
I helgen skal jeg være med på et Rallykurs i regi av Arenda og Omegn hundeklubb, med Ghita Fossum som kursholder. Dette har jeg gledet meg til. Jeg har alltid sett litt på gru på Ghita sine baner, for jeg synes de ofte har vært så innviklede….men trening gjør mester. Har gått for henne en gang, det var jo veldig stas- det endte sånn:
Så jeg gledet meg til dette kurset. Vi har jo nesten ikke trent noen av skiltene i hverken kl 3 eller Elite, rett og slett fordi jeg liker å ta ting gradvis- og Prima kan av og til gå litt for fort frem og tro vi skal andre ting enn det vi skal…. Jeg hadde lest om skiltene, og tørrpugget.
Men først teori.
Vi måtte først presentere oss selv, fortelle litt om treningsvanene våre og belønning vi brukte.
Hos meg var jo det ganske lett: mye shaping og klikkertrening, mye godbiter og litt leking.
Her kommer det jeg rakk å få med meg av kurset som var beregnet på kl 3 og Elite. Men teorien gjelder jo for alle klasser.
Hva må til for å lykkes?
Du som hundefører må kunne:
- skiltene
- ha en slags plan for hvordan lære inn momentene i øvelsen
- kunne dele opp øvelsen i momenter
- ha reserveplan i bakhånd
- kjenne din egen hund
- vite hvordan du best motiverer og engasjerer din hund
- vite hva slags belønninger hunden vil ha i gitte situasjoner
Hva hunden må klare/kunne:
Må kunne alle grunnmomente
Være motivert for å trene
vil ha belønningen som blir presentert/gitt
være kjente med øvelsen
være motivert for oppgaven
TA HUNDEN PÅ FERSKEN I GJØRE NOE RIKTIG!!!
Betaler du godt nok for hunden
Er forsterkeren kvalitetsmessig for dårlig?
Tar du deg til nok til å belønne nok?
Belønner du på en måte hunden liker?
Hunden setter pris på variasjon- så overrask hunden din
Hva kan demotivere:
Belønningen er god, men kommer for sjeldent
Trapper ned belønningsfrekvensen for fort
Går for fort frem
Fokuserer mer på å korrigere, enn å forsterke riktig adferd
Skill på utholdenhet og perfeksjon
Hvordan motivere hunden( her sliter jeg veldig lite for å si det mildt)
- Tren korte økter
- Bruk en forsterker som hunden vil ha
- belønn ofte
- belønn variert
- belønn maksimalt
- tren på det nivået hunden er på
- trapp ned belønning gradvis
- senk kriteriene i ny situasjon, øk dem når hunden behersker det
- legge vekt på å forsterk ønsket adferd.
Hvordan dempe en overmotivert hund( nå snakker vi:)
Korte økter
roligere belønninger
belønn konsentrasjon
sjeldnere bruk av jackpot
Hva skjer så?
Hver eneste økt blir en motivasjonsøkt. Derfor vil denne hunden alltid være mer ivrig etter å utføre det man trener på etter treningsøkten, en den var før treningsøkten.
Treningen i seg selv er motiverende for hunden- altså en drivkraft.
Fin teorikveld. Vi ble også delt inn i grupper på tre..
I dag tidlig begynte vi med teori- og snakket litt om hva vi tenkte osv. Så fikk vi en oppgave, vi skulle skrive hva vi var best til i hundetrening..
Gud bedre jeg sleit- min første tanke var: ja jeg slår ho jo ikke ihjel….
Men jeg kom frem til at jeg trolig er god på planlegging og struktur av trening. og det mente de andre på gruppa mi også…(host)
Kommer mer om helgas kurs etterhvert. Kikke bort på sliten Prima:)
Den lille spiren
I påska har det florert av svært gode blogginnlegg, som virkelig har fått meg til å tenke og fundere. I påska ville jeg bare kose meg, for denne mentaltreningen er ganske slitsom og krevende til tider. Man må hele tiden passe på hva man tenker, og at man ikke lar seg gå tilbake til gamle tankemønster- oi det er så lett
.Feks: jeg skulle betale en stevneavgift- og nettbanken lå nede. Plutslig kom denne tanken tilbake: juhu da slipper jeg det stevne for jeg får ikke betalt. Var ikke vi egentlig ferdig med slike tanker da? Den nye tanken var : Nå skal vi betale for vi skal på stevne og gjøre vårt beste. Betaling=Best! Men jeg må hele tiden være på vakt ovenfor slike bakholdsangrep.
Men det jeg egentlig skulle skrive om var noe helt annet. Noe som også poppet opp i et blogginnlegg jeg leste.
Det fikk meg til å tenke masse rare tanker, og å innse hvordan jeg har forandret litt på hva jeg tenker.
Jeg husker jeg sa til oppdretter at jeg kom til å være veldig aktiv med hunden, jeg skulle trene mange forskjellige hundesporter- men jeg kom ikke til å konkurrere. Jeg var altfor nervøs, hadde alt for høye krav- og synes egentlig hele greia var negativt lada. Det synes oppdretter var helt greit, men nevnte også at det var lett å bli hekta hvis en først begynte:)
Min fremtidige turkamerat og treningskompis- vi skulle hvertfall ikke starte konkurranser.
Men lydig bikkje skulle jeg ha, så jeg startet kurser, og vi ble jo ganske flinke etterhvert- hvertfall synes andre det. Men jeg skulle ta det langsomt, jeg skulle bruke tid på å bygge opp hunden både fysisk og psykisk. Og jeg skulle ikke være blant de som var så galne at de hadde elitehund rundt året- for vi skulle jo ikke konkurrere!! Sånn var det. Var nesten så jeg synes litt synd på disse hundene som presterte så tidelig. Så tok det med ro- dog begynte tanken å gnage at alle andre var jo kommet så mye lenger. Men var det noe å bry seg med, vi skulle jo ikke konkurrere- sånn var det ja.
Men på kurs måtte vi jo:)
Så vi gikk sporkurs, feltkurs, lydighetskurs og rallytreninger. Og følte jeg hadde supervalpen som kunne alt- potethunden min som var kapabel for alle muligheter. Det var jo nesten litt synd å ikke vise hva hun var god for. Så jeg meldte meg på lydighets cuper, for på trening gikk det så bra. Første kvelden endte jeg opp i skogen mens tårene rant- jeg visste jo at jeg ikke taklet det. Dumme meg!!!
Og de andre kursdeltakerene klarte det jo knallbra( i mine øyne). Men av en merkelig grunn, og støtte fra andre så skulle jeg utfordre meg selv og bikkja- vi skulle gjenta det.
Jaha- var det lurt da? Det var jo bare trening, det var jo bare for gøy, det var jo bare for å se hvor landet lå, og de andre treningskameratene synes visst denne torturen var gøy. Kanskje jeg tok feil?
Så jeg led meg igjennom flere cuper, gikk aldri særlig bra, jeg følte meg ræva etter hver gang men prøvde å overbevise meg selv om at det var fin fin trening. Dårlige poeng er gøy.
Men jeg gav meg ikke. Kanskje jeg begynte å bli hekta på torturen?
Jeg ble også “lurt” til å bli med på et rallystevne- for der var så vanlig å diske at om jeg gjorde det så gjorde jeg det som var normalt. Så jeg dro, og siden jeg hadde null tiltro til både meg selv og bikkja så endte vi på pallen. Det var en snål følelse- jeg var så langt fra stolt som jeg kunne komme, ikke var jeg fornøyd og var egentlig flau og litt skamfull- og forvirra. Mest forvirra. For skulle ikke vi diske?
Men der i det veldige små begynte nok en pitteliten spire å gro, en liten spire som jeg ikke var særlig flink med, ikke gjødsla, ikke vanna, ikke tok hensyn til. Men den var som en løvetann-nesten ikke i tankene mine. Kanskje vi kan, og er gode nok!
For i alle andre stevner gikk det dårlig, og jeg beviste for både meg selv og oppdretter at det jeg hadde sagt var helt sant. Dette fungerte ikke. Ser dere, nå har jeg bevist det. Nå kan jeg med god samvittighet gi meg. Vi har bevist at vi ikke fungere. Vi skal bli turkompiser så det så.
Men så gikk jeg på foredraget med Wergård, og der fikk spiren næringen den trengte. Den tvang seg fram gjennom negative tanker, og diffust hjernestøv- og sa her er jeg. Husk meg- bruk meg!
Så den gror, blomstrer og motbeviser meg selv. Vi kan visst vi:)
Trening
Det har blitt jevnt med trening i det siste. To ganger i uken jevnlig, lydighet og rally. Og så gjerne en eller to treninger til med rally e.l. Veldig stas.
Ute har det siste uken bare vært holke, og jeg hater holke..!!!
Prima bryr seg ikke så mye om føre hun, mens matmor som sliter med både betent akilles og hæl sliter med å gi dyret så mye mosjon som hun burde ha. Da får vi trene mer:)
Rally føler jeg det går fremover på, men jeg sliter jo litt med stevnenerver der også(beklageligvis) og en Prima som alltid er for mye på, første gang i ringen. Og det er jo akkurat det vi som er så dumt. For på stevner så blir det ofte venting, ikke god nok oppvarming osv. Det må jeg fikse på et vis.
Lydigheten går greit,kjenner at jeg begynner å bli litt eh ikke akkurat superinspirert til å forsette. Vi får se. Jeg tar vel noen konkurranser for å se om jeg har kjangs til opprykk.
Felt er derimot fryktelig gøy, og Prima er flink- dog går det nok i raskeste laget- men regner det løser seg med erfaring. Det er betydelig mindre løping i feltet nå.
Jeg har nesten bestemt meg for at i vår blir det ikke kurs, men vi får se.
I helga får vi besøk av en kjekk herremann så får vi som vi ikke får beveget oss litt både her og der:)
HERLIG HELG
Det hele begynte på fredag, med en god lang tur sammen med helten og bestekompis Lotus
De storkoste seg i to timer med lek og morro. Er så deilig å se de sammen:)
På lørdag ble Prima så heldig at noen ville låne henne ut til en skitur. Jeg visste at Prima ville elske det, men var litt usikker på hvordan det ville gå.
Det hadde gått så utrolig bra, de hadde storkost seg, og gått 15 km med en venninne som hadde med hund. Det er så deilig å høre. Prima er prima hun:)
På søndag hadde vi meldt oss på kurs for School4Dogs, og gledet meg enormt.
Planen min var egentlig bare å få tips til bedre fokus, forståelse og samarbeid oss imellom- det ble det, men det ble mer.
V som hadde vært der på lørdag også, sa at han hadde begynt med å gå et helt kl 1 program, så de kunne gi tips. Og den ideen heiv jeg meg på. Når det var min tur var jeg kvalm, svett og knea skalv- hurra! Akkurat som på stevne. Og Prima var akkurat som på stevne også…….
Noen av de andre på kurset:), Her ligger Dronning Prima, og avventer ny kommando, mens mor må kjadde litt med instruktørene.
Vi må jobbe med veksling mellom høy lav, rolig belønning, utholdenhet, holde fokus. Men det var mye bra å bygge på.
Jeg koste meg på kurset, og fikk noen skikkelige gode tips og treningshumør:)
I gjennomgangen på kl 1 så ble det ca sånn:
Tannvis- helt kjempebra
Lineføring- mye bra, litt høy i løping og tendens til hopping(og hopping) i venstresvinger, kjappe holder.
Fellesdekk uten andre: Veldig bra, fin fokus på meg, kjapp neddekk, kjapp oppsitt.
Dekk fra holdt: Kjapp neddekk, snusing på min innkomst, dobbeltkommando på oppsitt.
Innkalling: der tjuvstarta ho, og etter det ble det mer tull og tøys. Transportene var ræva igjen.
Stå under marsj: dobbeltkommando snusing når jeg går inntil.
Hopp over hinder: hopper kjapt, grei innsitt
Avstandskommandering: Kjapp neddekk, dobbeltkommando på oppsitt, snusing.
Så det er tre hovedirritasjoner for meg:
Transportene, her fikk jeg tips om å lære inn sitt, istedet for å legge ho det kan sees på som trening.
Snusing ved min innkomst: frustrasjon og stress hos Prima- demping
Dobbeltkommandoer: Her er det nok stress og frustrasjon som slår inn.
Så mye bra, mye å jobbe med. Men vi er godt på vei.
Men et veldig bra kurs, trengte det.
Litt av hvert
I dag er Prima pjusk, nesten rart å se den lille gullklumpen som klump.. For det er det hun er i dag, en klump. Men siden det er våt høstdag, så er det kanskje like greit å være liten klump i dag.
Fra en av våre fine bilturer i sommer.
Nu er vi ferdig med høstens lydighetskurs, konkurransekurs kl 1.
Det har gått opp og ned. Første kurskveld sto jeg med tårer i øynene, og lurte på å omplassere bikkja. Siste gangen så jeg fremgang, men ikke så mye som jeg kunne håpe på.
Føler vi har mistet samspillet og gleden vi hadde, nå er det mer perfeksjonisme og masing som gjelder. Og det er nok først og fremst min skyld. Men Prima er veldig høy på treninger, og har så mye mer enn meg som er spennende. Og man kan jo bare gjøre øvelsen selv- trenger vel ikke vente på treige matmor- ho kan komme etter.
Så samspill, og selvkontroll skal stå på agendaen fremover.
Fremover så skjer det også ting. Jeg skal på konkurranse om ca to uker, den angrer jeg på at jeg meldte meg på……
For jeg stoler ikke på Prima, og det er jo noe som ødelegger for oss. Der jeg spesielt sliter er fellesdekken, den er blitt ei mare for meg. Og på konkurransen så blir det slik at jeg trekker meg fra fellesdekken, og for da en null. For begynner noen av hundene å tulle på fellesdekken, blir ho gjerne med. Jeg stoler faktisk ikke helt på at hvis alle blir liggende at hun også blir liggende, og ikke finner på tull. Og noe som er verre enn at jeg får ødelagt fellesdekken er at MIN hund ødelegger fellesdekken for andre…..grøss.
Mitt nye motte er: GI MEG NULL!!!!! så kan jeg jo faktisk bli skuffet på noen av øvelsene….
Ellers er jevnt over øvelsene våre dårlige, hvorfor vet jeg ikke helt.
Jeg skal på innendørs lp kurs- jepp jeg er blitt så gammel at jeg liker litt komfor.
Skal på konkurransekurs i Rally, det gleder jeg meg til.
Og så har vi jo de fine nye(sarkasme) lydighetsreglene som er ute til høring. I mine øyne så sparker de på noe som allerede ligger nede. Det er ikke for ingenting at Rally har eksplodert i popularitet den senere tid.
Jeg blir hvertfall ikke motivert, eller får lyst til å trene lydighet med mål om konkurranse med de nye reglene. Og du så motivert man blir når man har gått kl 1,og så må begynne i rekrutt- nei dette går feil vei.
Alt jeg vet at det koster mye å være aktiv med hunden sin.
Nei, nå får jeg kose meg med klumpen, som er her okke som.
Feltsøk og ferie
Vi har hatt en fin uke. Vi har hatt tre økter med feltsøk, og Prima synes det er rektig stas.
Hun har god forståelse for oppgaven, hun løper kjapt, og søker hurtig( litt slurvete) og dekker feltet kjapt. Jeg har også nå fått henne langt ut i feltet.
Jeg har jo bare trent med dummyer, og de har jeg jo som regel ikke lagt de så langt borte. Det er god læring for Prima. Men er stas å se henne bevege seg i terrenget,og se henne jobbe så godt. Det er ekstra gøy å se henne slå på gjenstanden, det er så kontant:) Nå må jeg bare lære å bevege meg, sende henne fra forskjellige steder og andre gjenstander. Må også minske påvirkningen.
Til søndag skal vi på kurs i lydighet, det skal bli spennende- dog har jeg ikke fått trent noe særlig det siste så det får gå som det går. Man lærer jo alltid noe på et kurs.
Ellers har vi som sagt vært på ferie, og det ble mye bilkjøring, jeg elsker det. Prima kanskje ikke like mye, særlig ikke hårnålssvingene. Da ble hun noe kvalm….
Ellers har det vært varmt, og det ble mye bading i alle bekker, vann og fontener vi fant på hver vei. Ellers har det blitt mye kjedelig båndtrening, og mye miljøtrening- sånn er det å være på ferie.
Men så fikk Prima sin livs dag:
Vi kjørte forbi snø i veikanten over hardangervidda. Ho var nesten ikke til å få inn i bilen igjen:)
Hun slet litt med å finne roen på den første hytten vi overnattet, resten av turen gikk veldig bra. Det er deilig med en rolig, fin og lydig hund på tur:)