Jeg som skulle bli så fokusert, så flink til å ta pauser, bare være så flink og dyktig- det gikk ikke.
Jeg kjørte med en venninne- den gode nyheten er at synes å kjøre den bilen var helt greit. Dog måtte hun knusekose Billy før vi kunne dra:)
Kom i god tid,og siden jeg ikke hadde fått med meg at vi hadde teori først, ble det til at hun måtte være med på teoridelen- allerede dere slet vi med stresset og opphisselsen.
Vel inne så bare kikket hun på andre, var ikke på nett- så jeg dro frem en leke for å få bedre kontakt og det fikk jeg. Men det ble vel noget mer uhemmet enn vi trengte. Altså er ikke leke det beste, fikk også påsnakk fra instruktør ang lek.
Ellers var jeg teit mesteparten av kurset, glemte å kose meg, leke og ha det gøy. Ble sugd inn i FLINK PIKE syndromet, min hund må prestere.
Og Prima presterte hun, og jobba knallbra. Det var bare det at mor ikke var helt på nett, og Prima var ikke på nett hvis vi ikke gjorde noe. Da var det å slenge seg i båndet, hoppe på vegg, eller meg, surre seg i linene, pip osv.
Kjente at jeg verken hadde overskudd eller lyst til å jobbe med den pøbelvalpen, FLINK PIKE syndromet mitt fikk seg en kraftig smekk. Hjalp jo ikke at hun stakk fra fellesdekk for å leke med en annen hund. Der fikk du den fordi du ikke hørte etter på valpen din, og hoppet noen mil i treningen. …
Men igjen for et arbeidsjern jeg har fått- bare føler jeg henger så sørgelig etter.
OG det er tydelig at hallen er blitt en stressplass( og ja stress kan være både postivt og negativt) for med en gang vi er ute så er hun rolig, kontaktbar, og slapper av i kroppen.
ÅH; URK AHHHHHHHHHH……….. Men Prima er PRIMA
