Stikkordarkiv: lydighet

Høst

28. oktober 2015 evy 2 kommentarer

Jeg elsker høsten, det er definitivt min favoritt årstid. Jeg elsker alt ved høsten(okei ikke alt. Ikke som for noen år siden når det regnet nesten seks uker i strekk- da gråt jeg på slutten)

Men jeg elsker fargene, roen som kommer overalt. Alt roer seg ned, rytmen blir en annen. Skogen får farger som levende gull. Plukke sopp er blitt en ny favoritt, kjempegøy å lete seg frem til piggsopp, og kantareller. Prima som bare får gå og kose seg mens vi andre plukker. Burde kanskje lære ho å søke kantarell, kanskje det blir vinterens innetrening?

Jeg og Prima er sammen sånn pittelitt mørkeredde. Men det er litt koselig å kle seg i klær, masse reflekser og hodelykt. Tusle rolig inn i skogen, og bare være til. I mørket. Her forleden gikk vi rett på en bever, spennende opplevelse.

Den klare kalde lufta, rim i gresset på de tidelig morgene. Fullmåne og stjerneklart når vi går tur:)

Og Prima er så utrolig vakker i høstfargene. Hun kler dem så godt.

Det blir også mer innetrening, det liker akkurat passe gamle damer som begynner å like det gode liv.

Så vi har innetrening nå. Og Prima lå på fellesdekken uten problemer:)

Lineføringen begynner å bli bedre, kontakten er bedre. Stå under marsjen er okei, selv om jeg tar en falsett både her og der. Men vi har mye å jobbe med.

Vi har også de siste sykkelturene våre, og det er deilig å sykle uten å tenke temperatur- bare ut å kose oss.

Prima i popup buret sitt, et av de smarteste kjøp jeg har gjort på lenge. Anbefales!

2 års lang reise som ble feiret slik…

21. oktober 2015 evy 2 kommentarer

For to år siden den 19 oktober så hentet jeg hjem min lille gullmynt, helt utrolig hvor fort tida går. Og jeg føler det som hun har vært mer eller mindre “voksen” hele tiden. Har nesten glemt valpetiden.

Men for ei bikkje jeg har, FANTASTISK arbeidslyst, HERLIG motor, FIN avknapp, DEILIG kosete, GØYAL å jobbe med, EKSTREMT vakker- rett og slett PRIMA!!!!!!!!!

Skal ikke putte under en stol at vi har ting å jobbe med, men det klarer vi:)

I går hadde jeg en privat time, for å få hjelp til et par problemer.

Og jeg trengte å rydde litt opp i hodet mitt, og hvordan planen videre skulle være.

Så da blir det mer: BALLER!

Jeg skal gro baller( hvorfor er det synonymt med å tøffe seg opp- finnes det andre ord vi kan bruke?)

Sånn jeg trener hunden min har faktisk gitt resultater, og det funker så hvorfor jeg skal jeg droppe det?

DET ER MIN HUND, og det JEG som bestemmer.

Jeg liker at Prima er litt gal, at det bobler litt her og der, det er bare å få det samlet og kontrollert. Her fikk jeg et fint råd om å bruke omvendt lokking, på mye mer enn det jeg har til nå. Så det skal prøves ut.

Jeg må også jobbe hardere med transportetappene, da det svikter litt.

Jeg må også bli flinkere til å bruke stemmen min, særlig under fvf og lineføring- da glemmer jeg å prate.

Jeg må jobbe med hvordan jeg beveger meg i lineføring og fvf. Løpingen spesielt.

Bruk lek som belønning, det er supergøy, og varier intensiteten.

Så nå skal vi trene MY WAY!!!!!!

Fine planer- så er det å planlegge hvordan vi kan nå dem..

11. oktober 2015 evy 4 kommentarer

Mine fine planer for 2016 er at vi skal innen året er omme ha RL 1 som tittel.

Jeg skal helst ha LP1 innen rekkevidde.

Jeg vil starte på et blodspor stevne

Har lyst til å prøve å starte på et brukstevne, trolig bare innad i klubben. Vil gjerne gå mer felt og spor, Prima elsker det. Og jeg liker det når jeg synes det fungerer.

Jeg skal konkurrere mer, og blir bedre i å konkurrere. Vi skal kose oss i ringen, og ikke bry oss om karakterer, og andre. Vi skal naile fellesøvelsene

Jeg skal øke min egen treningsform,og forsette med å ha formen på Prima

Vi skal forsette med klikkertrening, jeg elsker det, og Prima fungerer så godt på det.

Jeg skal nå i tenkeboksen, og lage en helsikes god plan for å nå dette.

Jepp det er lett å sitte i sofakroken med feber å dagdrømme. Nå må jeg bare bli feberfri og lage en plan for å klare dette.

Til neste helg skal jeg på kurs i Rally, gleder meg.

Jeg er så heldig som har Prima. Ho som vil alt, og gir og gir og gir. Så er det bare å få kontrollen, og roe det hele ned uten å miste gnisten.

Skal sette meg ned en dag, og se hva vi har oppnådd i år. Kanskje mer enn vi har trodd?

Prima er alltid villig til å gi alt, og prøve ut alt mulig. Det er verre med den litt pysete mora

Prima jeg er så glad du finnes. ( Jepp ble litt suppete dette her, men jeg har feber)

Trening fremover

7. oktober 2015 evy Legg igjen en kommentar

Vi har hatt vår første innetrening, og først skulle vi ha en konkurranse for å se nivået vårt.

Vi har nivå vi, det bare bølger litt opp og ned. Hva er hemmeligheten bak de som går jevnt i konkurranse til konkurranse, og gjør det pent, og nøyaktig.

Det vil jeg gjerne vite, for jeg vil bli en slik utøver. En jevnt god utøver!

Men tilbake til lissom konkurransen.

Aner ikke poengene, da jeg prøvde hardt å overse dommeren.

Tannvis: hun hoppet igjen på dommeren

Lineføringa: den var bedre enn sist, men jeg prater enten ikke, eller prater i hytt og gevær.

Innkalling: bra fart, men løper langt ut bak

Stå under hold: er det samme som det pleier, jeg bruker dobbeltkommando med hendene

Dekk fra holdt: her måtte jeg inn med dobbeltkommando, men hun lå

Hopp over hinder: her ble hun veldig distrahert av andre hunder, men gikk tålig

Avstandskommando: Hun utfører bra, men setter seg fremover- jeg ble bare stående og måpe.

Så hadde vi Enkeltdekk i stedet for fellesdekk. Og hun lå pent, og rolig hele tiden. Hun ble ganske opptatt av forstyrrelser.

Så igjen og igjen så ser jeg at nervene mine spiller inn,og ekstra ille når jeg ikke stoler på henne. Jeg må også få vekk dobbeltkommandoene mine.

Ser også at mye lyd gjør henne forstyrret, litt usikker. Må jobbes med

Til slutt hadde vi lineføring med kontakt og møtetrening, og der roet jeg meg, og følte det gikk mye bedre. Men sliter med å få ned armen, og allikavel ha kontakt. Hun ligger ikke den hånda, som kommer rett i nesehøyda ho si.

Skal jo snart på rallykonkurranse, så da må vi trene på baner- og her sliter jeg. Mister flyten,og blir vinglete og usikker. Jeg kan skiltene, men fomler.

Prima er i nytt treningsregime:

Lite og ofte og klikker.

Nå trene vi kontakt, sitt foran, lineføring med kontakt og attitude.

Nå er høsten kommet, og da går treningsmengden ned, da blir det mer fysisk- deilig det også.

Hva skal jeg huske:

Ha det gøy

Gjør det gøy for Prima

Kos dere sammen

det viktigste er å være sammen, og ha det gøy enn å få resultater!!!

Vi har mange år igjen å nyte sammen!!!

Litt av hvert

22. september 2015 evy 2 kommentarer

I dag er Prima pjusk, nesten rart å se den lille gullklumpen som klump.. For det er det hun er i dag, en klump. Men siden det er våt høstdag, så er det kanskje like greit å være liten klump i dag.

Fra en av våre fine bilturer i sommer.

Nu er vi ferdig med høstens lydighetskurs, konkurransekurs kl 1.

Det har gått opp og ned. Første kurskveld sto jeg med tårer i øynene, og lurte på å omplassere bikkja. Siste gangen så jeg fremgang, men ikke så mye som jeg kunne håpe på.

Føler vi har mistet samspillet og gleden vi hadde, nå er det mer perfeksjonisme og masing som gjelder. Og det er nok først og fremst min skyld. Men Prima er veldig høy på treninger, og har så mye mer enn meg som er spennende. Og man kan jo bare gjøre øvelsen selv- trenger vel ikke vente på treige matmor- ho kan komme etter.

Så samspill, og selvkontroll skal stå på agendaen fremover.

Fremover så skjer det også ting. Jeg skal på konkurranse om ca to uker, den angrer jeg på at jeg meldte meg på……

For jeg stoler ikke på Prima, og det er jo noe som ødelegger for oss. Der jeg spesielt sliter er fellesdekken, den er blitt ei mare for meg. Og på konkurransen så blir det slik at jeg trekker meg fra fellesdekken, og for da en null. For begynner noen av hundene å tulle på fellesdekken, blir ho gjerne med. Jeg stoler faktisk ikke helt på at hvis alle blir liggende at hun også blir liggende, og ikke finner på tull. Og noe som er verre enn at jeg får ødelagt fellesdekken er at MIN hund ødelegger fellesdekken for andre…..grøss.

Mitt nye motte er: GI MEG NULL!!!!! så kan jeg jo faktisk bli skuffet på noen av øvelsene….

Ellers er jevnt over øvelsene våre dårlige, hvorfor vet jeg ikke helt.

Jeg skal på innendørs lp kurs- jepp jeg er blitt så gammel at jeg liker litt komfor.

Skal på konkurransekurs i Rally, det gleder jeg meg til.

Og så har vi jo de fine nye(sarkasme) lydighetsreglene som er ute til høring. I mine øyne så sparker de på noe som allerede ligger nede. Det er ikke for ingenting at Rally har eksplodert i popularitet den senere tid.

Jeg blir hvertfall ikke motivert, eller får lyst til å trene lydighet med mål om konkurranse med de nye reglene. Og du så motivert man blir når man har gått kl 1,og så må begynne i rekrutt- nei dette går feil vei.

Alt jeg vet at det koster mye å være aktiv med hunden sin.

Nei, nå får jeg kose meg med klumpen, som er her okke som.

Nå begynner treningen igjen

21. august 2015 evy Legg igjen en kommentar

Høsten og hverdagen er her, så da blir det mer trening, mer aktivitet fremover.

Jeg har meldt meg på to kurs: et i lydighet kl 1 som går over syv kvelder med en avsluttende konkurranse. Etter første kurskveld med tårer i øynene, håper jeg at vi kan gå fremover og ikke bakover.

Jeg har også meldt meg på et sporkurs, og det skal foregå i helga. Prima har godt av å lære seg nye ting, og jeg har godt av å lære å stole på hunden min igjen.

Jeg håper på et rallykurs, og jeg hadde håpet på et kurs til- men jeg synes prisene på kurs er blitt horrible.

Jeg skal også konkurrere denne høsten, og pr nå er jeg booket på tre konkurranser, jeg har tre til i tankene- og det er også penger. Så denne høsten blir en dyr affære ser jeg.

Hvor mye bruker dere på kurs og påmeldinger til konkurranser pr år?

Jeg har også blitt hjelpeinstruktør ved et valpe kurs, og jeg synes det er fryktelig gøy med disse små valpene med mot og bravour entrer verden:) Det er jommen mye å lære for både liten og stor.

At Prima får komme ut som pauseunderholdning er jo ekstra gøy. Alle synes hun er så flink, og er helt imponert over alt vi klarer- litt godt for et dårlig selvtillit bilde.

Prima er sliten og trett etter en lykkelig treningsøkt.

Jeg leser mange blogger, og sider som skal inspirere meg i treningen, disse to siste er de beste jeg har lest på lenge:

http://hundetidsskrift.no/sv/kategori/blog-se-sv/

http://clickandtreat.com/wordpress/

I dag er båndtvangen opphørt også, skal bli godt å få strekke litt på beina igjen.

Kos dere videre

Kurs i lydighet

22. juli 2015 evy 2 kommentarer

Vi dro på på kurs ved hundehallen med Trond Morten Teigen. Det var et opplysende kurs for å si det mildt.

Vi begynte med litt teori, og så skulle vi ha fellesøvelser- og der kom problemer. For det har vi aldri trent på. Lineføring på rekke og rad….Prima hadde øynene på stilk. Fellesdekken gikk greit, men jeg gikk ikke langt fra henne. Stolte ikke på henne, hun var høy og det var masse ukjente bikkjer.

Fellesstå det synes ikke Prima noe om, og tuslende etter.

Så det er tydelig at vi er nødt til å trene på ukjente hunder, ukjente plasser og med ukjente ting som skjer. Og jeg har feilet grovt på akkurat det. Så det må vi trene på.

Så hadde vi hver og en der vi gikk igjennom klassen vi var i.

Jeg var først ute, så greit her kommer jeg og Prima- og nervene!!!

Og nervene slo inn, noe så inni helvete- for en gjennomkjøring med kommandering. Det er flaut, men jeg klarer ikke å kontrollere det. Hjalp ikke at Prima var høy som et hus( ja ho kan godt ta litt skyld ho au)

Lineføringen gikk tålig, men mye dårlige enn vi kan ufokusert er vel ordet.

Tannvisen måtte vi ha to forsøk på- men så satt den.

Dekk fra holdt var greit men ho la seg på skinka, det er noe hun har begynt med i det siste.

Innkalling bra, knall fart men litt bumping- og jeg som brukte det nye ordet jeg har trent inn og alt….(sukk)

Stå under marsj var en katastrofe og endte med bånd på bikkja- ho skulle nemlig ut til ruta okke som hva jeg sa. Dommeren var imponert over dekken på innkallinga mi da:) ( jeg slenger ho i dekk når ho blir for høy)

Hopp over hinder: veldig bra, men bumping….

Avstandskommandering: knallbra, endelig noe som funket- dog tullet jeg det litt til da jeg ikke skjønte dommerens tegn. Men ellers veldig bra.

Helhet: rotete og tydelig nervøs eier.

Phu, følte meg litt flat og irritert etter det ja.

Prima var veldig flink, og sov tilogmed i buret- deilig:)

Det var noen andre deltakere med knall bikkjer, gøy å se på( og litt deilig å se andre også har sitt å slite med) men veldig inspirerende. Jeg traff også søstra til jaktgolden Lotus- ho lignet ikke i det hele tatt. Men veldig gøy å se andre golden:) Fikk prata litt med eier, alltid gøy å snakke med andre hunde eiere.

I pausen trente jeg litt med Prima for å komme på godfoten med oss igjen- og jeg fikk masse bra. Fordi jeg ikke var nervøs…blæh.

Så etter lunsjen var det tid for liksomkonkurranse: Og jeg var like nervøs, og kjente enda mer på presset. Phu.

Tannvis: 10 helt perfekt- deilig.

Fellesdekken: hoppet vi over

Lineføringen: 7,5 den er generelt ujevn. Tidevis veldig bra, og så faller man helt ut. Må jobbes med.

Dekk fra holdt: første forsøk der stakk ho for å sjekke ut noe(knrr). Andre forsøk: 7,5 da ho ble lav og treig. Grei oppsitt.

Innkalling: 9, bra fart, mindre bomping

Stå under marsj: 8 elendig fvf bra stå og bra avslutning. Brukte generelt lang tid på å få god kontakt.

Hopp over hinder: første forsøk: 0 ho reiste seg. Andre forsøk: 8 ho bomper.

Avstand: 8 ho er treig fra dekk til sitt, eller ok

Helhet 8. Han synes jeg er ujevn i kommandoene, høy stemme, mørk stemme osv. Transportene var ikke veldig bra.

Men han synes Prima var ei herlig bikkje med potensiale. han likte lineføringen når den funket.

Jeg har MYE Å JOBBE MED. Og jeg som begynte å tro jeg hadde noe på plass….hovmod står for fall:=)

Så jeg dropper noen konkurranser i nærmeste framtid, og så ser jeg. Kanskje jeg satser mer på rally for å få jobbet med mine nerver. Vi får se.

Feltsøk og ferie

17. juli 2015 evy Legg igjen en kommentar

Vi har hatt en fin uke. Vi har hatt tre økter med feltsøk, og Prima synes det er rektig stas.

Hun har god forståelse for oppgaven, hun løper kjapt, og søker hurtig( litt slurvete) og dekker feltet kjapt. Jeg har også nå fått henne langt ut i feltet.

Jeg har jo bare trent med dummyer, og de har jeg jo som regel ikke lagt de så langt borte. Det er god læring for Prima. Men er stas å se henne bevege seg i terrenget,og se henne jobbe så godt. Det er ekstra gøy å se henne slå på gjenstanden, det er så kontant:) Nå må jeg bare lære å bevege meg, sende henne fra forskjellige steder og andre gjenstander. Må også minske påvirkningen.

Til søndag skal vi på kurs i lydighet, det skal bli spennende- dog har jeg ikke fått trent noe særlig det siste så det får gå som det går. Man lærer jo alltid noe på et kurs.

Ellers har vi som sagt vært på ferie, og det ble mye bilkjøring, jeg elsker det. Prima kanskje ikke like mye, særlig ikke hårnålssvingene. Da ble hun noe kvalm….

Ellers har det vært varmt, og det ble mye bading i alle bekker, vann og fontener vi fant på hver vei. Ellers har det blitt mye kjedelig båndtrening, og mye miljøtrening- sånn er det å være på ferie.

Men så fikk Prima sin livs dag:

Vi kjørte forbi snø i veikanten over hardangervidda. Ho var nesten ikke til å få inn i bilen igjen:)

Hun slet litt med å finne roen på den første hytten vi overnattet, resten av turen gikk veldig bra. Det er deilig med en rolig, fin og lydig hund på tur:)

Når alt flyter

9. juli 2015 evy 2 kommentarer

Den følelsen, når du føler at du og bestevennen din er ett. At dere jobber på samme lag, mot samme mål. Og du går en hel trening, hvor alt er bra, og du nesten ikke sier nei, eller hunden gjør noe feil. DEN FØLELSEN!!!

Men hva gjør at vi opplever denne følelsen, hva er det som gjør at jeg ikke har den på konkurranse?

Og kan jeg overføre denne følelsen til en konkurranse?

Først og fremst jeg følte meg

trygg

god stemning

hund som var på

jeg hadde lite forventninger

jeg visste hva jeg skulle trene på

forventet lite forstyrrelser

visste hva jeg skulle gjøre hvis noe ikke ble riktig

kunne bruke belønninger

jeg gikk på med en: hei la oss leke attitude

Jeg koste meg!!!

Og det er igrunnen nesten alt jeg ikke får på en konkurranse- hvordan kan jeg løse dette? Hva kan jeg kontrollere, og hva må jeg trene på at jeg skal kunne gjennomføre selv om jeg ikke kan kontrollere det.

Visse ting kan jeg kontrollere:

Meg selv, hvor jeg er, passe tiden, vite hvor jeg skal inn, følge med på hva jeg skal gjøre i ringen. Forberede meg, trene så godt og mye jeg kan, trene inn med smil og latter.

Og jeg tror det er en viktig ting å overtrene.

Ikke overtrene på øvelsene, så hunden kan gå banen selv( åh det hadde vært litt deilig). Men overtrene, så jo mer forstyrrelser, jo mer skal hunden blir fokusert og ha lyst til å jobbe. Dette jobber vi med nå.

På samme vis må jeg overtrene meg selv, masse forstyrrelser,og artige ting som dukke opp.

En skal trene så mye på dette, at når vi kommer på konkurranse- så skal jeg og Prima kikke på hverandre og si: what dette var jo lett??!!!!

Og så må jeg lære meg å legge vekk negative tanker, og redsel for ting som kan skje. For jeg kan ikke gjøre noe med de tingene- jeg må heller konsentrere meg om å takle det uforsette som dukker opp.

Så nå er det overtrening på alle ting, og det er faktisk litt gøy å gjøre det. Kommer tilbake til det i et annen innlegg.

Som her, stå i et tre, og bli mens mor fotograferer, og folk fyker forbi. morsomt og fjollete:)

Lineføringen var bare morsom i dag, og jeg utfordret henne, og hun reagerer så bra.

Ligg med store forstyrrelser, matmor som tar situps, hiver baller over hodet, og løper forbi osv. Masser rare ting som skal gjøre at hun skal ligge med fokus på meg.

Fikk også trent på de fleste momentene, og fikk gode belønninger som funket.

Vi byttet også hund, og jeg fikk en fin liten kar, veldig gøy å jobbe med noe som er så utrolig mye mindre, og helt annerledes måte å jobbe med. Stas.

Ellers har vi syklet 11 km, og badet med masse apportering. Deilig!

En fin fin dag altså, en sånn dag som får en til å smile

Lp Cupen

25. juni 2015 evy 4 kommentarer

Nå er den over tre mandager med stress, nervøsitet, engstelse, glede, kos, morro og uventede opplevelser.

Så hvordan gikk det?

Jeg var jo på felgen etter første mandagen etter 0, og synes alt var jævlig.Jeg slet mentalt, og synes alt var fryktelig vanskelig. Men jeg ville ikke gi meg. Dette kunne bli en kjempeerfaring, og før eller senere så får jeg flere nuller- selv om perfeksjonisten i meg hater tanken.

De to siste mandagene gikk det bedre, hvertfall den mellomste- den gikk kjempe. Jeg koste meg hele tiden, jeg tror jeg smilte en gang i ringen. Og jeg var tålig fornøyd selv om jeg plukket med deg en 7. Det må jo kalles fremgang??!!!!!!

Så etter andre mandagen som jeg da på tross av min null så lå jeg blant de fem beste, og dermed ble perfeksjonisten hovmodig, og tydeligere frem. Det straffet seg på siste og tredje kurskveld. Så da raste jeg nedover( ja perfeksjonisten var tydelig fremme) og ble blant de 6 beste. Perfeksjonisten i meg gav meg huden full, og synes jeg skal trekke meg fra hele lydigheten, for det er flaut det jeg klarer å prestere i ringen.

Men skal jeg se litt mer fornuftig på det, og putte perfeksjonisten vekk litt så er dette noen av høydepunktene:

Jeg turde, jeg kunne safet og gått i rekrutt( noe jeg trolig hadde klart meg langt bedre i), men jeg hoppet, falt litt og gikk i kl 1

Vi har aldri trent konkurransefellesdekk med heste, og hunder som bjeffer.

Prima har aldri trent med en mamma som har vært så skuffa og utafor som etter den nullet, men jeg skjerpet meg.

Vi har aldri trent med høyttaler anlegg som plutselig kommer ljommende midt under øvelser

Vi hadde før disse tre mandagene aldri trent på fire av de øvelsene som vi fikk, og som jeg klarte uten å nulle!

Vi har aldri vært i en slik konkurranse, med så mye forstyrrelser, masse folk, andre hunder og en tålig forstyrret mor.

Hatt publikum og dommer under slike forhold

Jeg har aldri gått en konkurranse før hvor jeg har fått null eller 7, og ikke forlot banen.

Og siste mandag så klarte jeg endelig transportetappene:)

Så alt i alt har det kommet mye bra utav det her. Vi har masse å trene på, men jeg tror også det et potensiale der. Jeg kommer til å gå tilbake i treningen,og bygge mer verdier og trygghet i grunnarbeidet.

Så jeg sier som Astrid Lindgren sier:

I blant måsta man gøra sakar man inta vågar, annars er man inta et manniska utan bara en liten lort!

Gyldenlykke