Stikkordarkiv: mentaltrening

Starka tilsammans del 1

2 kommentarer

Jeg holder for tiden på med å lese boken: Starka tilsammans i traning, tavling og tanke av Jenny Wibâck. Og i den boken stiller hun flere spørsmål som du som leser må svare på. Og siden jeg bruker denne bloggen, som dagbok, treningslogg, og mentalttreningshjelp så svarer jeg på svarene her.

Det hun lurer på er hvordan ser min treningsfilosofi ut:

Første spørsmål er:

Hvorfor har du hund?

  • For å ha en bestevenn i tykt og tynt, en som er der
  • For selskap, og for å være der for noen
  • For en får så mye sosialt miljø ved siden av
  • en lærer mye, en får innblikk i andre treningsideer, andre måter å lære ting på, en får oppleve denne rasen versus andre raser.
  • De får en ut på tur, og en får fine naturopplevelser, og bedre helse
  • De er gode for det mentale, de er der når ting butter, og kan få deg til å tenke på andre ting
  • For å være ute å være fysisk, syklekompis, kløvkompis, badekompis osv
  • noen å være nær
  • en treningskamerat
  • Vi blir et team
  • en får oppleve mye gøy med andre hundefolk
  • en lærer hele tiden noe nytt
  • en lærer å ha tro på seg selv, og tillit til hunden sin

Det er hvertfall noen punkter, har du andre?

Neste spørsmål var:

Hva vil du trene med din hund og hvorfor:

  • lydighet, fordi en alltid trenger lydighet for å ha et greit hverdagsliv med hunden. Lydighet ligger i bunnen for alt annet. Og fordi lydighet er både morsomt og frustrerende. Det varierer fra hverdagslydighet til skikkelig pirkearbeid høyere opp i klassene.
  • Rally fordi jeg synes ofte at lp er for seriøst, tungt og alvorlig. Og jeg setter for høye krav til meg selv. I rally er det mer på hundens premisser, og at en skal jobbe som et team sammen, og ha det gøy i ringen. Her er det også blitt mye høyere standard på bare de to årene jeg har vært med.
  • Bruks: dette er mer som hobby, og rett og slett fordi Prima synes det er gøy. Men også fordi her kan jeg så lite at jeg stiller ikke krav, og dermed så blir det alt mye lettere.
  • Jakt: jeg skal prøve det, men vet ikke om jeg forsetter med det. I tilfelle så blir det først og fremst for å kunne stille i bruksklasse på utstilling, og få vist at det finnes også de egenskapene i hunden. Hun er jo tross alt av jakthundrase.
  • Smeller/nosework:Det virker bare så utrolig spennende, og her må en virkelig la bikkja jobbe, for her har du som fører lite du kan hjelpe til med. Dette er virkelig hundens domene.

Tredje spørsmål er:

Hvordan vil du føle/føle deg når du trener:

  • Fokusert og effektiv, jeg er nok ikke av de som kan dra på trening- ta litt trening og så slarve resten. Jeg må ha noe å fokusere på, ha en plan, jobbe effektivt.
  • Vil ha en god tone, jeg vil glede meg til trening, glede meg over planene mine, og ivre etter å teste de ut.
  • Vil legge opp treningen så vi begge lykkes, og jeg kan surre rundt med et smil, fornøyd over at vi har klart litt mer, og utfordra oss.
  • Klare å komme et lite steg videre fra forrige trening, og ha flyt og glede i samspillet.
  • Føle på teamfølelsen!

Neste spørsmål:

Hvordan vil DU at DIN hund skal FØLE når dere trener:

  • Ivrig
  • glede over å få prøve
  • tillit
  • fokusert
  • glad og forventningsfull

Den var egentlig litt vanskelig, for det ble så mye som lå i ordet fokus. Fokus på meg, høre etter, se hvor hun skal, fokusere på hvor hun er i forhold til meg osv.

Hvilket ansvar har du for at det blir en bra trening?

  • Jeg har mye av ansvaret, det er jo jeg som bestemmer at vi skal trene, og at hun skal gjøre rare ting som apport, løpe til en rute på bakken eller følge etter meg.
  • Jeg har ansvar for at jeg har lagt en bra plan, at jeg vet hva vi skal, og hvordan jeg skal få det til. At jeg har det som skal til for å motivere henne, godbiter, leker, el.
  • Jeg har ansvar for at hun føler seg trygg, og at hun skjønner hva hun skal.
  • Jeg har ansvar for at jeg betaler henne godt nok til at hun skal ville jobbe med meg.
  • Jeg har ansvar for å legge opp treningen så hun lykkes, og hvis hun feiler så gå tilbake i treningen og se hva vi kan gjøre annerledes.
  • Være konsekvent- så hun vet hvor hun har meg, hva hun blir forventet av, og vet hva som skjer.
  • At jeg er forberedt, og i godt humør. At jeg har lyst til å trene, og at jeg vet hva vi skal trene på.
  • At hun synes det er gøy!!

Hvilket ansvar har din HUND for at det blir en BRA trening??

  • har hunden noe ansvar? Dette er jo noe jeg pålegger den? Noe jeg vil gjøre, så får den være med.
  • Men jeg har jo lyst til at: den skal høre etter når jeg sier kommandoer, den skal synes jeg er kulest i verden, at jeg er verdt å være sammen med, at den gjør ting med glede for det den synes det er gøy.

Veldig spennende bok. Jeg har nå bare svart på spørsmålene, jeg har ikke lest videre i boken.

Det kommer nok flere spørsmål og svar  i fremtiden når jeg leser mer i boken.

Men disse spørsmålene er vel for at en skal bli obs på hvordan en vil være på trening, og hvilken treningsstil en vil ha. Men en får virkelig tankene i gang.

 

Rallytanker

Legg igjen en kommentar

Jeg har nå debutert i kl 3, og det gikk jo overraskende bra med pallplass.

Mitt neste mål er å gjenta bedriften, og jeg har veldig lyst til å få over 197 poeng så jeg kan motta gullmerket.

Jeg skal gå to konkurranser i mai, og vurderer en tredje. Veldig usikker om jeg bør gjør det. Er jobbhelg, da blir jeg alltid veldig sliten, men det er et sted jeg er kjent med, og det er nærme. Men det er ikke lenge til, og jeg har fått trent lite.

Hvis jeg skulle klare meg uten disk på to stevner er kanskje tittelen i boks- og jeg burde begynne å øve på kl Elite. For fra 1 januar 2018 kommer det  nye regler der,og det kan jo føre til at det blir mye vanskeligere. Noe som jeg kjekt sa-  bare synes var gøy….

Planen min var at i løpet av året skulle jeg klare en kl 3 tittel, uten alt for mange disk. Kanskje jeg bare skal holde meg til den.

LP virker som et fjernt mål, og jeg kjenner jeg har mista litt lysta. Sikkert fordi jeg føler vi ikke klarer det.

Jeg vet også at fremover får jeg øvd utrolig lite fremover, for jeg må hjelpe andre. Kanskje jeg bare skal se hvordan våren blir? Jeg hadde tenkt å ikke være instruktør til høsten for å trene egen bikkje…

Kanskje, kanskje jeg faktisk må jobbe litt med meg selv og mitt mentale tankekart igjen- det kjennes som jeg kanskje er på vei til å gå meg vill!

Rallystevne i Skien

2 kommentarer

Så var dagen kommet. Jeg skulle på årets første stevne. Jeg hadde øvd, jeg hadde tenkt igjennom, sjekket og vedtatt. Jeg følte meg nogenlunde klar. Jeg hadde endog planer om å takle en disk…( mer om det senere).

Jeg tenkte søren også at vi skulle stille klokka en time frem, litt mindre søvn på en allerede kort natt. Jeg hadde planer om at jeg skulle visst det ikke var frost på bakken, ta Prima på årets første sykkeltur. Fint både fysisk og psykisk. Alt var pakket og klart. Det var hardt å stå opp, og sykkelturen jeg hadde planer om å ta ble utsatt for pga klokkestilling var det jo mørkt ute….. Men vi klarte å skvise inn 7 km.

Klokka 8 var vi klare for avreise, vi plukket opp en tredjemann- og da ble plutslig takboksen kjekk å ha- for den bilen ble full. Godt humør på vei innover, og plutslig var vi der.

Hallen var kjempestor, og det var flere haller inni. Vi var i  en grei hall, med klatrevegg- det affiserte Prima lite. Det var også teppe på gulvet i hallen, og en ganske liten ring. Vi kom oss inn, satt oss på plass- og skulle virkelig kose oss, slappe av og se på de andre deltakerene. Det er hvertfall sånn det er i hodet. Virkeligheten er at du flyr på do som en lekk sil, du sitter knapt ned, og mat glemmer du helt bort. Tok Prima ut noen ganger, og hun var på, og virket klar. Banene virket greie, og dommeren så blid ut.

Så var det snart kl 3, jeg beinfløy litt mer på do.. Prima var veldig varm-og virket litt slapp. Men en slapp Prima er jo nesten som en normal hund:)

Så fikk jeg se litt av banen, det var lengdehinder(fasiken) tunnel(atter fasiken) og vi skulle forsere tunnelen 3 ganer( fasikenihelvete, fanden). Kjente hjerte synke,og tenke at jeg skulle ta en disk med et smil.

Brifiengen var vanskelig, stressende og jeg følte jeg ikke husket banen.

På oppvarmingen er det første gang jeg ikke har gått banen på lissom…. vi bare dreiv rundt der…. Så var det vår tur.

Jeg kom ut fra banen, klarte ikke å puste, var helt tørr i kjeften og på gråten. Jeg var sikker på at jeg hadde disket…. og ikke lenge etterpå kom tårene. Se her ja. Her var det noen som tålte en disk.(ironi) Hadde jeg ikke fysisk blitt stoppet hadde jeg nok stukket av. Jeg tørket tårene og gruet meg til å gå premieutdeling med rød nese…. og føle meg som en dust…( sliter fremdeles med denne elegante diskhåndteringen min)

I mitt hode skulle det bli så fint, og greit med disk. Jeg skulle ta det med et smil. Jeg skulle holde maska like fint som runner up i Miss Univers- det skjedde ikke!

Men jeg ble ikke sur, jeg ble ikke sur, irritert, sint el på Prima. Det er fremskritt. Så Prima ble dilla med,og fikk litt vann. Så var det premieutdeling, i forkant var det noen som kanskje lurte på om det ikke ble disk allikavel- jeg trodde de IKKE!!!

Stor var overraskelsen da jeg IKKE disket, men kom på tredjeplass…. det er det sykeste. Helt snålt. Og siden det var retrieverklubben som arrangerte ble jeg også beste retriever i klassen. Det var en artig vri.

Hele opplevelsen var snål. Men det var gøy også:9

Jeg fikk prata med folk, kjadda litt. Sett en lekker jaktgolden hanne( Prima som snart har løpetid synes også han var rett snasen).

Og etterpå møttes noen av også og spiste etter stevne, det var koselig. Innen jeg kom hjem var jeg på besvimelsens rand.

PS:

Jeg må lære meg å gå banen normalt, og i normal gange selv om jeg gruer meg til skilta. Jeg må også  være obs på Prima, og håndtegn. Jeg må overtrene, og jeg må virkelig lære inn: hør på mora de okke som! Eller: ikke tenkt sjæl, hør etter!

En snål dag, med en koselig avslutning.

Kjekk herremann. Solsvingens Chablis. Det var flere flinke golden der. Er jo gøy å se forskjellige typer av sin egen rase.

Dette tror jeg er:Jacklains Bissy Buttercup

Dette er Liz Jada. Veldig morsomt at jeg kjenner broren Lotus veldig godt, masse bilder av han på bloggen.

Dette tror jeg er:Goldhøjdens Graziella

og siden Emil mener bestemt at Prima har løpetid, så regner jeg med at den kommer ganske snart. Da blir det nok en mnd med litt hvile. Jeg skal være hjelpeinstruktør, veldig gøy men en får ikke så mye tid til å trene egen hund.

 

 

Treningssamling

Legg igjen en kommentar

Nå som våren titter frem, er det godt med litt bilder av vakre frøkner med snø i barten:)

Jeg er så glad over at våren kommer, jeg gleder meg til alt blir varmere, grønnere og skjønnere. Gleder meg til å være mer ute, kose seg med sykling, lange turer og hytteliv.

 

Jeg har gledet meg til sykkelsesongen, desverre  er det blitt kluss i maskineriet til matmor- så dette blir ikke sesongen jeg denger de i konkurrentene mine i sykle til jobben. Som er årets høydepunkt for meg. Dette er sårt for meg, men på lang sikt er det vel lurt å være fornuftig!

Prima er i fin form, løpetid er på vei, det er mer markering, mer slapp Prima, mer snusing. Og hun er mer rolig i hodet sitt- ikke akkurat på lørdag da……

For vi var blitt invitert med på treningssamling,og med sommerfugler i magen sa jeg ja. Jeg trenger treninga, og jeg trenger å trene med andre, lære og observere.

 

Denne lærte meg, at størrelsen er på innsida:)

Tøff liten sak, som tok alt på strak labb.

Det sitter ofte mellom ørene gitt:) Så vi kommer langt med selvtillit og at en tør å prøve.

Prima var klar for alt når hun steg inn dørene. Så etter å ha jobbet med å gå henne ned litt, fikk jeg til noen fine fvf strekker. Ser at jeg må være obs på vendingene- der blir der gjerne litt hopp og hei.

Jeg fikk hjelp til å bli kommandert, og fikk noen skikkelig lange fvf økter, det er viktig å for lære Prima å holde ut. Jeg lært en noe viktig:

  • er Prima for høy i fvf, blir det litt hackney gange, som ser flashy ut-som fører til at det blir det mye hopping, ved frustrasjon blir det også hopping på meg.
  • er Prima sliten i fvf går beinaksjonen ned, blir hun frustrert så søker hun ut, og blir fort distrahert av lyder og folk.

Greit å vite forskjellen, og ha det i mente.

Jeg fikk også noen gode rutesendinger, her må jeg øve på både nøyaktighet, og det store bildet. Her har jeg mye å øve på. Men Prima elsker øvelsen:)

 

Avstandskommanderingen var dårlig, selv med belønningiboks- så nå må jeg tenke nytt. Da har jeg det å jobbe med.

Men hopp over hinder var bra, stå under marsj. Apportering var bra, men pass på innsitt, jeg beholder innsitten jeg har på innkalling, tror det bare blir forvirring om jeg bytter. Jeg må også få vekk alle kommandoene mine, jeg har for mange.

Fellesøvelsene gikk utrolig bra, veldig deilig.

Innkalling med stå. Første forsøk ble en knallstå, men dårlig innkomst- nå skal det sies at jeg knapt har trent på siste del av momentet. Men også det løsnet. Veldig gøy. Her må det mengdetrening til.

Fikk også forskjellige folk til å kommandere meg, og jeg kjenner nervene, men klarer å kontrollere det:)

Det er også gøy å se på andre, og se hva de jobber med, hvordan de jobber. En kan lære mye av det også. Veldig gøy å få være med på en slik treningssamling, veldig nyttig og lærerikt. Vi var skikkelig slitne når vi kom hjem:)

På trening i går, fikk vi et gjennombrudd på avstandskommandering.

Hvis vi holder på baklabbene på Prima, så skjønner ho trolig at det er det som gjelder. Dette fordrer også at jeg trener med andre for å få det til. Ha korte, men gode økter på dette. Jeg skal fikse dette.

Ble også kommandert i fvf , og det gikk bra. Ble litt kluss, men ho jobber godt, holder koken og går bra. JUHU.

Fikk også hjelp til ruta, deilig med hjelp til ting man ikke ser helt selv.

Ho var roligere i går, og det er deilig å jobbe når jeg føler hun faktisk tenker før hun gjør noe:) Det er ikke alltid jeg har den følelsen.

Men snart er det konkurranse, så jeg har begynt mentaltreninga mi, og jeg skal få inn noen økter med rallytrening for både meg( lese skilt og baner), og Prima(pirke:)

Men hatt noen fine treningsdager, alltid deilig når ting funker.

 

Bestemt og sterk

Legg igjen en kommentar

Jeg har etter nøye og tankefull prosess, og hvor jeg også har lyttet til magefølelsen bestemt at: jeg ikke stiller i SA i vår.

Det har vært planen min hele veien, og jeg  har bare overveid det pga at flere har sagt at jeg må bare satse og bruke det som trening. Jo tanken er god, men da må også den tobente( som er med) få med seg mentalt, at det er ok å gå inn i ringen med null, og få null. Og der er jeg ikke enda. Det er noe jeg jobber med, men jeg vet også at hvis jeg presser for hardt så blir hele opplevelsen negativ- og da tviler jeg på at lysten til å konkurerre blir større.

Bare at jeg har nesten godtatt at 8 er greit er jo et stort fremskritt for meg. Vi snakker om en person som for et år siden, kasta opp ved tanken på å konkurrere, og ble kvalm hvis en fikk mindre enn 10. Jeg har forandret meg, men jeg er blond og gammel- da går ikke ting så fort:)

Jeg skal også konkurrere i rally om ikke lenge, og har en del igjen der. Så jeg kjenner også at jeg ikke orker mer. La oss ta en oppsummering av hvordan det ser ut sålangt.

Rally:

  • Rygg med fører- går men Prima rygger mye før jeg begynner, og er langt bak meg.
  • Rygg foran- ryggestepping tror jeg vi klarer det. Og hun setter seg foran i stedet for stå 1 av 8 ganger.
  • Tunnelen- er blitt mye bedre, men det blir veldig mange dobbeltkommandoer for å holde ho i sjakk.
  • Lengdehinderen- her synes Prima ofte, for ofte, at det er helt greit å gå over. Jeg må øke farten, men allikavel ikke helt bra.
  • Berøring- Prima liker det ikke, fører til mange dobbeltkommandoer
  • Generelt er det mye dobbeltkommandoer jeg har latt slippe igjennom.
  • Og jeg har ikke engang tatt med alt rundt som kan skje…

Her kommer jeg på et stevne jeg ikke er godt nok forberedt på, og har faktisk i tankene at vi godt kan gå på en disk. Og at jeg ikke har lov til å bli sur, motløs eller sint.Jeg vet hva jeg går inn i.

Her kjenner jeg på angsten for å ikke være god nok, for å få disk, for å gjøre feil, og vissheten om at vi ikke er forberedt men at vi prøver okke som. Dette er noe av det tøffeste jeg har gjort på lenge.

På lydigheten ligger vi lysår unna… så vi konkluderer med at mi må begge i team Prima øve mer, på både det ene og andre.

Tenketank

4 kommentarer

Av og til får man så mange tanker i hodet, at man bare må tenke og rable litt.

Jeg var på konkurranse i går, og det var veldig gøy å se på alle de flinke utøverene. Selv var jeg og Prima heiagjeng, for vi var ikke flinke nok til å være der. Men jeg innser mer og mer at begrensningene sitter mellom ørene mine. Det er jeg som er proppen i karet.

Prima kan fint klare øvelsene i klasse to, men ikke til mine forventninger og krav.

Vi kan fint stille i klasse to, men vi kommer ikke til å innfri mine forventninger og krav- hvertfall ikke nå.

Så her kommer litt av det jeg må jobbe med, tenke på og fundere på hva jeg kan tolerer, leve med, takle mentalt og hva jeg må gjøre for å komme dit.

  • Prima er ingen bordercollie/malle/schæfer/labbis osv. Hun er en hoppende, glad, litt lettfrustert jaktgolden. Det betyr mer armer og bein, mer fart og tjuhoi, mer sprett og hopping.
  • Prima blir derfor aldri en 10 poengs bikkje, det er for mye uroligheter og unøyaktigheter, for mye leven.
  • Hva er hennes styrke? Hun elsker å jobbe, hun prøver så hardt hun kan alltid, hun gir seg ikke, hun er lettlært, hun er var på kroppspråk, var på reaksjon/korreksjon, hun kan gå lenge fordi hun liker det, hun er lett å belønne, blidfis. Hun liker å holde seg rundt meg.
  • Hva er hennes svakheter: hun blir litt fort frustrert over manglende kommunikasjon, hun blir høy når det blir mye fart/intensitet over lang tid, hun tenker fort, og av og til uten å egentlig høre etter.Når hun blir usikker så blir hun passiv.
  • Hva er mine styrker: Jeg vet hvordan jeg vil at øvelsen skal se ut( noe som ikke alltid fungerer med en hund som Prima- da vi er forskjellige i krava). jeg liker å trene og pirke, liker å lage planer for å komme dit, jeg har en grei måte å trene på, jeg synes selv jeg er god på sort/hvit trening(deri mener nok Prima noe helt annet).

Mine svakheter: Jeg vil og krever for mye i forhold til hva jeg kan trene vekk, og hva vi faktisk kan.Jeg blir ofte frustrert over dårlig kommunikasjon mellom oss( som igjen relaterer til hva vi har av forventninger og krav).Jeg vil ha perfeksjon, eller hvertfall det beste hele tiden, jeg tåler dårlig å være dårlig, eller at vi som team driter på draget. Jeg tåler dårlig å føle meg sviktet, jeg bruker mye tid på hvisomattedersomtanker, jeg takler ikke nuller og disk, jeg klarer ikke å trene på konkurranser.

Det er ganske tydelig hvem som er proppen her:)

Så nå må jeg tenke igjen, og lage en plan for å utfordre meg selv, og gå ut av komforsonen min( faen som jeg hater det).

Blame it on the boogie

Legg igjen en kommentar

https://www.youtube.com/watch?v=QzoElTAYUFY

Et nytt år er begynt, med nye planer og nye hårete mål. Og en av de tingene jeg må ta tak i er en fallgrube som jeg tror mange flere enn meg faller i.

Vi som hundeførere er utrolig flinke til å legge skylden på kanskje alle andre enn oss selv, og tro meg jeg har gjort det selv.

  • Faen ta den bikkja som bjeffet akkurat i min fremadsending
  • pokker så voldsomt de folka måtte snakke når jeg var i ringen
  • er det da for pokker nødvendig å stå så nærme ringen med den drittbikkja
  • Kan ikke folk ta hensyn til meg
  • er det nødvendig med den renninga  akkurat når jeg skal ta stå under marsj
  • kan ikke folk la være å spise pølse rett ved ringen, herregud så utrolig lite hensynsfullt
  • hvis bikkja di utagerer på andre så trenger du vel ikke ta den så nærme min
  • helvete det er fullt der jeg tenkte å parkere, nå må jeg bruke tid på det, og blir stresset.
  • Fanden er det mulig- er det alt vi får til oppvarming?
  • Når jeg skal varme opp så får vel andre hunder holde seg vekk, utrolig vanskelig å få kontakt
  • Må de sitte inni teltet og spise vafler, kjempeteit bikkja mi elsker vafler
  • er det nødvendig å leke så voldsomt på oppvarming, bikkja mi blir forstyrret
  • OSV……noen som kjenner seg igjen????

Men hvem har egentlig skylden?

Kjenner du deg selv godt nok? Vet du hva triggerpunktene dine er? Har du trent på det? Hva med hundens triggerpunkter? Har du trent på det?

Klarer du å fokusere på dine oppgaver?

Klarer du å kanalisere din energi til dine oppgaver, eller bruker du tid, krefter og humør på å irritere deg over ting du ikke kan gjøre noe med?

Hva må du trene på mentalt  i en konkurransesituasjon?

  • Hva hvis det er forsinkelser på stevne? Eller de bytter rekkefølge når du skal inn? Dette er kjempetriggere for meg- jeg mister oversikt og kontroll.
  • Andre ekvipasjer som er irriterende, tar mye plass, er tøffe i trynet, tar ikke hensyn( din mening) eller er din største konkurrent. Her må jeg selv ta tak.
  • Andre hunder som du oppfatter som potensielt truende mot ditt gullenusk, enten fordi de slår dere, eller fordi dere synes de har ufin oppførsel osv..
  • Hva hvis du får en sur kommentar? Eller noen maser på deg?
  • Hva hvis noen filmer deg? eller tar foto av deg
  • Hvis dommeren vil prate mye inne i ringen? Kjempevanskelig synes jeg
  • Hva hvis du står i pølsekø, og noen foran deg prater dritt om noen du kjenner? Blir du distrahert?
  • Hva hvis du taper, eller gjør et dårlig løp- klarer du å fokusere etterpå?
  • Hva hvis du ikke får varmet opp godt nok…. klarer du å improvisere eller takle det?

Det er utrolig mange ting å tenke på som kan vippe deg av pinnen. Og det jeg som oftest ser at det er hundeføreren som blir vippet av pinnen, ikke hunden. Dog kan førers holdning smitte til hunden.

Det er så lett å skylde på andre, enn å kanskje se sannheten i hvitøyet- dere er faktisk ikke godt nok forberedt- og den sannheten svir godt.

Mange sier at de tar det ikke så alvorlig, at de får ta det som trening hvis det går dårlig- men allikavel etter endt løp- så er det allikavel skuffet?

Er det greit?

Kanskje du har fått mye å tenke på nå. Bare en siste ting:

Hva med din egen fremtreden? Tenker du over hvordan du blir oppfattet? Tar du hensyn? Gjør du som kronprins Haakon og fremsnakker, eller hiver du deg over baksnakkingen?

Jeg har mye å jobbe med selv her, og hvis alle tar et tak så kanskje det blir koseligere på stevner også.

Året som er gått

Legg igjen en kommentar

Så sitter vi her da igjen, et nytt år er på vei, og det gamle takker for seg.

Så jeg tar en oppsummering av hva som skjedde i 2016.

Januar

Lite som skjedde, frøkna hadde løpetid og vi koste oss med  ta masse bilder i snøen. Vi var også på et greit kurs med School4dogs

Februar

Her var nok det store at jeg var på foredrag med Wergård, og fikk et helt nytt syn på meg selv, og min trening. Og det er noe jeg har jobbet med i hele år, og trolig kommer til å forsette med. Lærte ekstremt mye av det.

Var også veldig deilig og utrolig gøy å vinne kl 1 begge dagene i Rally. Med det var tittelen i boks.

Mars:

Dette var påska, og det ble utrolig mange fine turer med venner. Storkoste meg med å være ute, og bare nyte vennskap, god prat, bål og hundene.

Jeg ble også 3 best i Cupen sammenlagt i lydighet, veldig morro.

April

Det gikk i det jevne med turer og trening. Jobbet mye med det mentale på meg selv.

Mai

Det ble mye trening denne mnd, og vi gikk også stevne på Hove. Som ble delt førsteplass:)

Vi hadde en fantastisk hyttetur, jeg elsker hytteturene

Jeg fikk også en real smell på trynet, og brukte tid på å komme meg igjen etter den. Men jeg prøvde på nytt, og fikk pallplass.

Juni

Vannhale, masse trening og mye fint vær oppsummerer juni mnd.

Juli

Sporing, felt og masse bading. Vi fikk også de nye lydighetsreglene.

August:

Prima ble 3 år,mental trening fortsetter, lite trening ellers, løpetid, ellers fin mnd med fine turer

September

Jeg fikk meg en ny en på tygga, to nuller på rad… og jeg sleit.

Var på fantastiske hyttetur igjen, og det ble mange fine turer. Jeg jobbet med det mentale, og var nok litt sliten og lei.

Men vi klarte å karre oss til pallplass i lydighet og i rallystevne

Oktober:

En fantastisk hyttetur er det beste minne fra denne mnd. Jeg jobber fremdeles med meg selv, og Prima får trent ganske mye også.

Det ble også gjennomgang av de nye rallyreglene, mye gøy.

November:

Vi prøvde tredemølle for første gang, matmor var nok sliten og mimret mye.

Jeg var på Ghitakurs, veldig stas og veldig lærerikt. Det viste seg at jeg lå på pallplass i begge cupene vi hadde vært med på.

Desember:

Jeg var på Siv Svendsen kurs, kjempebra. Ellers turer, fint lite trening. Fin aktiv jul. Jeg fikk titler på vofsen. Matmor har allerede begynt å tenke fremover.

Det var året vårt, det har jo skjedd masse.

Hilsen Prima og Edb

20 desember

Legg igjen en kommentar

Kom over denne artikkelen, og synes den var veldig spennende. Her fikk jeg noen tanker jeg må tenke nøyere over. Mye spennende tanker.

Dette er bare skrevet av, og tar ikke med alle punktene:

Ting som mentalt sterke mennesker IKKE gjør:

  1. De synes ikke synd på seg selv: De bruker ikke tid på synes synd på seg selv, og pleie de negative sidene. I stede er takknemlig for det de har.
  2. De gir ikke opp seg selv/ eller sin styrke/kontroll: De tar tak i livet sitt, og tar kontrollen over livet sitt og seg selv. De gir ikke fra seg livet sitt, og sine meninger til andre, eller lar andre kontrollere/styre de.
  3. De tar imot forandringer: de vet at forandringer kommer til å skje, og tar imot dem i stedet for å skyve dem fra seg. De jobber seg gjennom forandringene
  4. De fokuserer ikke på hva de IKKE kan kontrollere: De jobber heller med hva de har, og kan, og kontrollerer og tar det derfra.
  5. De er ikke så opptatt av å behage andre: de takler fint å si nei, ikke ville noe, gjøre andre ting som ikke alle andre vil, og bryr seg ikke så mye om hva andre mener om dem.
  6. De er IKKE redde for å ta kalkulerte risker: de tenker heller nøye igjennom hver risiko og ser hva som kan gjøres.
  7. De ser seg ikke tilbake. Det som er gjort er gjort, og kan ikke gjøres noe med. Men en kan lære av hva en har gjort, og dra erfaringer av det så en ikke havner i samme situasjon igjen.
  8. De gjør ikke samme feil om og omigjen.De lærer av sine feil, vurderer sine feil, og ser an hva de kan gjøre neste gang i samme situasjon.
  9. De gleder seg over at andre lykkes: For hvis de er så fokusert på hva andre klarer, så glemmer de å jobbe med hva de selv skal klare- de må beholde fokus
  10. De gir ikke opp etter første feilsteg, el. De prøve igjen, vurdere, evaluerer og gjør forbedringer og prøver igjen.
  11. De er ikke redde for å være alene, og trives med seg selv, og har ingen problemer å være alene, og gjøre ting alene.
  12. De føler ikke at noen/verden skylder dem noe. De er ikke sure på andre for at de ikke lykkes.
  13. De forventer ikke resultater med en gang, de ser ann, lager planer, vurderer og evalurer veien til målet der fremme.

Du kan få kjøpt boka her:

 

https://www.amazon.com/Things-Mentally-Strong-People-Dont/dp/0062358294?tag=bisafetynet-20

Her er link til hele artikkelen, mye spennende her:

http://www.businessinsider.com/mentally-strong-people-2015-11?utm_content=buffera4616&utm_medium=social&utm_source=facebook.com&utm_campaign=buffer&r=US&IR=T&IR=T/#3-they-dont-shy-away-from-change-3

 

 

 

 

 

 

6 desember Siv Svendsen kurs

Legg igjen en kommentar

Her kommer min opplevelse og hukommelse fra kurset vi hadde med Siv Svendsen. Først hadde vi teori, veldig lærerikt og en fikk noe å tenke på.

Nerver har ikke så mye å si- det er faktisk flere ting som ligger til grunne.

Man opplever også at problemet flytter seg, og kommer flere stevner på rad.

Men hva er forskjell på trening/kurs og konkurranse:

  • Belønningen- det er jo mye mindre belønning.
  • Nye mennesker og hunder
  • dommeren
  • publikum
  • reisen til og fra stevnestedet
  • tidspunktet(feks: vi trener mest om kvelden, stevner starter om morran)
  • Oppvarmingen, hvordan man starter opp
  • ringbånd- ligger de på bakken, henger de og flagrer, uvante farger osv
  • mye venting, både før en skal i ringen, når en er i ringen(fellesdekk) og etter en har vært i ringen.
  • ny plass, ny lukt, helt nytt miljø
  • ulikt underlag som ikke bare føles, men også luktes
  • prestere der og da, no second chance
  • nytt utstyr som vi ikke er vant til( kjegler, ringbånd, koner osv)
  • mer nervøs, har et annerledes kroppspråk og stemme
  • vaffelukt, pølselukt, telt, ringpersonell
  • masete oppførsel-fordi en er nervøs så maser en på hunden, kortere lunte.
  • plassering- bli flyttet hit og dit etter anvisning
  • utholdenheten, man skal gå lange strekker i fullt fokus
  • applaus
  • været(hilsen ho som liker oppvarmet hundehall)
  • høytalere og musikk
  • bjeffete hunder( feks ved en ag ring)
  • annerledes markeringer, stripe på bakken i stedet for kon/kjegle
  • har ikke kontrollen selv, man må følge hva dommer sier
  • nye hunder i ringen på fellesdekk, eller på vei inn/ut av ringen
  • oppbevaring- hvor har du hunden. I bilen, bur osv
  • transportene mellom øvelsene

Dette er ting som en kan trene på, og det er ikke vansklige ting å trene på. Men det er vanskelig å komme på det, huske det og bruke det!

Tren for det du skal konkurrere i, det gjelder ikke bare øvelsene og momentene- men helheten. Ikke tren fotball, hvis du skal i en ishockeykamp. Vær foreberedt på hva du skal.

Hundens motivasjon- bensin for hunden

Hvordan få motivasjon.

Motivasjon=konsentrasjon. Øv på kun det du skal- ikke alle mellom momentene.

Lek som belønning, lek øker engasjement. Lek for å få frem forskjellige øvelser. feks- glede og iver.

Ro og konsentrasjon= omvendt lokking.

Viktig å få en hund som kan skru fort fra fart til ro- og holde konsentrasjonen.

High and low- hvordan trene inn det?

Hvordan sjekke at det funker? Hva er konsentrasjon? Hva er fokus?

Fokus: kikke på en ting veldig lenge. Konsentrasjon- klare å fokusere uten å bli distrahert.

Hvis du er veldig nervøs- kan du lære hunden at din nervøse adferd betyr- JUHU. Lær inn at din adferd fører til belønning.

Tilogmed de kjente hundeekvipasjene er nervøse. Men ting man har gjort ofte blir man mer komfortable med. Den største forskjellen utgjøres ofte av at en VET hva man skal gjøre- en er sikker på oppgaven sin.

Ha en PLAN for alt!!

IMG_4097

Hva vil du at hunden skal føle og forvente i det dere entrer over ringbåndet?

  • belønn at hunden tar frivillig kontakt. Den skal tigge om å få trene.
  • Tren på at hunden skal komme på plass frivillig, det minsker mas fra deg og det ser penere ut for en dommer.
  • Ditt kroppspråk skal fortelle hunden: JUHU snart kommer det belønning.

Du kan øve inn et spesielt kroppspråk som du bruker under konkurranser, og lærer hunden at akkurat dette kroppspråket betyr at snart kommer det belønning. Husk også i transportene.

Siv lærte oss et stivt og nøytralt kroppspråk, noe som passet meg utmerket for jeg føler meg som en sur tinnsoldat i ringen:)

Men hvordan trene inn at dette skal bety at hunden skal se på deg, fullt fokus og konsentrasjon- fordi det fører til belønning.

Begynn gjerne med hunden foran deg, og ta små skritt, belønn hvis hunden ser på deg. Øk lengden den skal holde fokus. Hunden skal tigge etter trene.

Hvordan belønner du etter momentet for å ikke miste fokus.

Hver gang man gir en belønning legger man til en stein, man vil ha en jevn grussti gjennom hele programmet, ikke topper etter hver øvelse. Belønn ujevnt. Vi er veldig flinke til å belønne i slutten av øvelsen, hva med å belønne i transporter, eller i begynnelsen av neste øvelse.

Altså belønn transportene- fordel steinene. Husk strekk utholdhetstreningen. Husk kroppspråket ditt.

På vei ut av ringen, la gjerne belønningen/ leke komme fra deg. Belønn godt- husk hunden bestemmer hva den anser som god belønning.

Strekke strikken:

  1. momentet eller en detalj + en transport- før en belønner. Belønn frivillig fvf el fra hunden. Ikke mas.
  2. Lag små kjeder med transporter innimellom. Feks: A+B, så B+C, deretter C+D. Transportene er det som  syr bokstavene sammen til en helhet.

Gå bakover i begynnelsen i transportene hvis du sliter med at hunden slipper fokus, belønn skritt, lengde, fart osv.

Husk også omvendt psykologi. Feiler hunden, ert hunden med belønningen: feks: oi se her, denne namnam får du ikke du gjorde feil… så prøv igjen.

Det var litt av teorien. Det var mye å fordøye, og kanskje har jeg glemt noe eller ikke skjønt det. Men mye spennende teori var det okke som.

Kommer mer om kurset senere.