I dag tok jeg turen til dyrelegen, og joda det stemte den var knekt med nerven synlig. Men de kunne ikke gjøre noe med det i dag, så jeg fikk time imorra.  Hun fikk smertestillende og morfin, og vi lovet å komme tilbake imorra. Fikk beskjed om at frøkna kunne bli litt trøtt.

På hjemveien merket jeg at hun virket sliten, vel hjemme knakk hun bare sammen og sovnet tungt. Og det var det hun gjorde i flere timer, enten det eller så på meg med store øyne som var store av bekymring. Det var tydelig at påvirkningen av morfinen kikket inn.

Og det gikk fra verre til enda verre. For etter noen timer så begynte pipinga. Konstant piping, enten man nesten sov, gikk tur, tisset eller bare virret. Eneste stedet hun holdt kjeft var på magen min under dyna. Phu litt slitsomt. Må nevne det for dyrelegen, det kan jo ikke være normalt?

Så reiste vi på kurs, og jeg er hjelpeinstruktør, det er både spennende og gøy. Men Prima hylte som en gris hele kurset, har aldri hørt sånt før. Og når vi gikk tur, hang halen og det virket nesten som hun så syner el. Veldig merkelig.

Heldigvis var det en guttunge der som ho fikk lekt litt med, men pep hele tiden….

Nå ligger hun under dyna, helt stille. Heldigvis. Det blir nok vanskelig å forlate henne på klinikken imorra, men jeg må jobbe. Og de tar seg godt av henne.

Men det skal bli godt å få lykkepillen min hjem igjen. Så håper jeg rusen er forbi.