Stikkordarkiv: sykdom

spørsmål og svar

Jeg har fått litt spørsmål etter forrige innlegg, så jeg legger ut både spørsmål og svar her, kanskje andre som lurer på det samme:9

Kommer hun kun til å bli pensjonert fra lydighet??

– pr nå så er det kun det jeg pensjonerer fra, så får vi se om hun viser tegn til smerte på andre ting som gjør at hun må pensjoneres fra det. I første omgang så prøver jeg meg på rally, og ser det ann.

Hvordan merker du at hun har vondt?

-hun begynner med at bevegelsemønsteret blir forandret, hun blir daffere- gir ikke gass på trening, vil sove mer, virker rett og slett mer molefonken. Denne gangen synes jeg at bevegelsemønsteret forandret seg etter en treningshelg- men tenkte jeg bare var en hønemor. Men magefølelsen viste seg å være rett.

Hvorfor tror du lydigheten har skylden? Og hva skyldes det?

-fordi de andre gangen har det begynt på akkurat samme måte. Og det muskulærer viser sammenheng med statisk bevegelsemønster i lydighet. Jeg tror at hun i første omgang gikk så lenge med det, at kroppen selv med massasje, behandling osv- gjerne drar tilbake til samme bevegelse og oppførsel når det gjelder lydighet. Hvorfor jeg tror lydigheten er den store stygge ulven er fordi det har i flere omganger skjedd rett etter jeg har treng lp. Jeg tror har noe med at hun hele tiden er på, veldig spent i kroppen- og blir stiv og statisk.

Har ikke noe annet belegg for dette, annet enn erfaring og min magefølelse. Hun har gått mye tur med kjetting, magebelte, trent på sykkel, svømming, nosework osv- og har ikke fått noen symptomer.

Har hun vondt nå?

-hun har det mye bedre, og får behandling for å hjelpe ho. Det går fint pr idag.

Er dette medfødt?

– aner ikke. Men jeg tror ikke det, jeg tror jeg har trent feil, over lengere tid- og så har det blitt en svakhet som har satt seg i muskulaturen, eller en nerve i klem som vi ikke får bukt med når vi trener lp. Jeg synes også dette er forvirrende og litt uklart. Men jeg vet at når jeg ikke trener lp så er hun bedre.

Er dette en svakhet i rasen?

-nei har ikke hørt om andre en Prima som har hatt dette i min rase, har dog hørt om andre som sliter med noe av det samme.

Vil du ha jaktgolden igjen?

– vet ikke. Det er det ærlige svaret pr nå.

Siden Prima ikke skal ha valper vil du skaffe deg en til nå, som hun blir pensjonert?

-det frister, men ikke pr nå tror jeg. Vi har jo fremdeles rallyen vi kan trene. Så får vi se.

Hvorfor synes du dette er så ille, det er jo bare en hund, og det er jo bare noen sløyfer?

-for noen så er det kanskje det. For andre som meg så blir dette nærmest en livsstill, noe en legger enormt med tid, penger engasjement og hjerte i. Da blir det noe en føler sterkt for, det hjelper heller ikke å ha et godt utviklet konkurranseinstinkt.

Så vil jeg takke for alle gode ord, og støtte- det varmer.

Bare spør hvis det noe mer du lurer på.

Vannhale

Vannhale som den er mest kjent under. Det medisinske navnet er Caudal Myopati.

Den er også kjent under navn som: swimmers tail, dead tail,  og halelammelse.

Det er en betennelse i hale og kryss musklene, som gjør at de hovner opp, og klemmer på nerver og dermed hindrer bevegelse i halen.

Typiske tegn på vannhale, er en hale som ligger flatt inntil kroppen, eller går rett ut i fem-ti cm, og så dropper rett ned. Det kan også variere med hvor mye smerter hunden viser. Noen viser lite tegn til smerte, og har bare denne rare lamme halen. Andre viser mye mer smerter og ubehag.

Hvor lenge det varer varierer også, men det mest vanlige er 4-7 dager.

Det kommer gjerne av overbelastning av muskler, eller veldig kaldt/varmt vann, eller mye regn osv.

Det opptrer gjerne hos jakthunder, eller hunder som svømmer mye, eller er mye i aktivitet.

Viser hunden tegn til smerte, ta den til dyrelegen og få smertestillende- da blir det også fortere bedre. I visse tilfeller kan en røntge for å sjekke for brudd eller prolaps.

Noen ting som kan hjelpe mot vannhale:

Ikke la hunden svømme i for kaldt vann

Hold hunden varm

Tørk hunden fort etter bading

Varm godt opp før og  gå ned etter hard aktivitet, særlig i vann.

Dessverre er det svært vanlig at hunder som har fått det ofte får det igjen.

 

Hvorfor skriver jeg om dette?

IMG_8639

Du gjette riktig, Prima har fått vannhale.

Nå ligger hun sløv i kurven sin.

Igår var vi å badet med labradorvennen Emil. Og siden Prima har et problem med å dele enebarn som hun er, så ble det til at vi lot de bade i intervaller. Så da var det full speed ut i vannet, apportere, så på land, sitte stille(Prima var fullstendig i spenn, for det var så gøy) så rett ut i vannet igjen. Når vi gikk mot bilen så tenke jeg,så rar halen din ser ut…

Vel hjemme var Prima lav, men urolig, ville ikke spise( noe som ikke er uvanlig i denne varme årstiden) og sutret litt. Tok og tørket henne godt, fønet henne og la på BOT dekkenet. Og tenkte vannhale- og riktignok vi våknet til en vannhale, og med en veldig pjusk Prima.

Så da bar det til veterinæren. Noen synes kanskje det var litt voldsomt, hun var jo bare stille og hadde veldig slapp hale, kunne jeg ikke bare sett det ann?

For det første er Prima en partyhund, når Prima ikke oppfører seg som om livet er en fest, har Prima vondt. Og Prima har jeg lært av erfaring, har høy smerteterskel.

For det andre så trodde vi for noen år siden at dalmisen min hadde vannhale, den hadde brukket halen.

Og det hjelper å komme igang med behandling fort.

Så da ble konklusjonen vannhale, noe jeg sjøl hadde konkludert med. Magefølelsen min har ofte rett.  Så da ble det behandling, Metacam i 5 dager, med 14 dagers karantene tid fra siste tablett.

Men hvorfor fikk Prima det?

Hun er jo i svært god form, det var ikke kjempekaldt vann.

Jeg tror at det er en kombi at hun var våt i vind, litt kaldt vann- og at hun satt i helsspenn når hun ikke jobbet selv. Og at hun rett og slett var uheldig og fikk det. De vet ikke alltid hvorfor det oppstår. Det kan komme plutselig.

Så da ryker stevne i helga, LP Cupen i klubben og Rally klubbmesterskapet!

Det verste er: jeg synes faktisk det er litt leit.

Så jeg vurderer faktisk nå å ta sommerferie på Prima, dropper treninger osv- og heller starte til høsten. Men vi får se.

Vekt: 22,5

PS: fikk også sjekket tannen, og alt er ok, den er bare misfarget.

Så utrolig heldig jeg er

Jeg er så utrolig heldig, og utrolig takknemlig for at jeg  har det slik.

Det som startet tankeprosessen er at jeg har hatt besøk av en veldig kjekk og grei hund på besøk, men en som har vondt i ryggen sin. Så jeg må ta hensyn til glatta, kulda, oppvarming, smertestillende og lek.

Og alt dette får meg til  tenke på noen få år tilbake. Til da jeg levde med dette konstant:

Møt Zebra

nyttkameravr08056

Hun ble såvidt seks år før hun ble avlivet pga sterk spondylose. Og de siste fire årene av hennes liv var massasje, akupunktur, fysioterapi, back on track, og masse medisinering HVER DAG!

Jeg lot det kanskje gå for langt, men hun levde et godt liv de årene hun levde. En blir vant til et slikt liv, den slags liv- men det tærer.

Så jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har Prima nå, Prima som er frisk, rask og kan brukes.

1459191_10153610291130174_1576079088_n

Jeg har det hundelivet jeg savnet når jeg hadde Zebra, og jeg er så glad. Jeg har en frisk, fin hund, med ramp i blikket, herlig mentalitet og ingen voldsomme diller eller brister. Jeg har en superhund. OG TAKK FOR DET:)

Jeg vet at det ikke er noe en kan forvente eller forlange!

Har sett noen programmer i det siste, og jeg kjenner på at noen at det som vises er ting jeg føler jeg aldri kunne gått god for.

Feks:

Et hus med valper som har levd i dritt, møkk, underernært, har sår, mark, midd og er ikke sosialisert eller preget. Valpen er 18 uker.  I mine øyene er det tvilsomt om jeg synes de er verdt å redde- er det ikke bedre å la de sovne inn?

feks:

En staffevalp på 14 uker med deformerte ben, blir operert flere ganger, er på klinikk i tre mnd, før den blir sendt hjem. Den kommer alltid til å ha problemer med benet, og ingen vet om den har smerter. Er dette greit?

Feks:

En goldenvalp på fire uker har deformert spiserør, går igjennom flere operasjoner, sliter med vekt, hjertet stopper flere ganger, den  lever fremdeles når den er 12 uker- men har nesten kun vært på dyreklinikk og har hatt alvorlig sykdom hele veien- er dette greit?

Feks:

En hund må amputerer deler av et bakbein etter påkjørsel, den kan få protese- hadde du gjort det?

feks:

Hunden får kreft, skal den opereres, cellegift, stråling eller skal den slippe?

Lar vi ting gå litt for langt av og til? Eller fortjener vår beste venn alt vi kan gi den?

Jeg vet med mine erfaringer hva jeg hadde valgt- år med syk hund har forandret synet mitt. Til det bedre eller verre, vet ikke.

 

 

 

 

Muffin eller morfin?

I dag tok jeg turen til dyrelegen, og joda det stemte den var knekt med nerven synlig. Men de kunne ikke gjøre noe med det i dag, så jeg fikk time imorra.  Hun fikk smertestillende og morfin, og vi lovet å komme tilbake imorra. Fikk beskjed om at frøkna kunne bli litt trøtt.

På hjemveien merket jeg at hun virket sliten, vel hjemme knakk hun bare sammen og sovnet tungt. Og det var det hun gjorde i flere timer, enten det eller så på meg med store øyne som var store av bekymring. Det var tydelig at påvirkningen av morfinen kikket inn.IMG_2070

Og det gikk fra verre til enda verre. For etter noen timer så begynte pipinga. Konstant piping, enten man nesten sov, gikk tur, tisset eller bare virret. Eneste stedet hun holdt kjeft var på magen min under dyna. Phu litt slitsomt. Må nevne det for dyrelegen, det kan jo ikke være normalt?

IMG_2000

Så reiste vi på kurs, og jeg er hjelpeinstruktør, det er både spennende og gøy. Men Prima hylte som en gris hele kurset, har aldri hørt sånt før. Og når vi gikk tur, hang halen og det virket nesten som hun så syner el. Veldig merkelig.

Heldigvis var det en guttunge der som ho fikk lekt litt med, men pep hele tiden….

DSC_0245

Nå ligger hun under dyna, helt stille. Heldigvis. Det blir nok vanskelig å forlate henne på klinikken imorra, men jeg må jobbe. Og de tar seg godt av henne.

DSC_0178

Men det skal bli godt å få lykkepillen min hjem igjen. Så håper jeg rusen er forbi.

Vi er tydeligvis inne i periode med berg og dalbane…

Vi har nå fått noen dager med ufrivillig fri pga sykdom. Jeg merker at:
Jeg har kortere lunte når jeg blir sjuk
Prima er ikke så gøyal når jeg har feber og vondt i halsen
Prima er ikke gøyal når hun plutselig sultestreiker
Prima er dust når hun ikke gidder å spise maten sin, men griner fordi hun ikke får maten min
Prima er dust når hun etter flere dager med lite aktivitet ikke hører etter….Drittbikkja, da var hun billig. Og nei jeg tok ikke med langline, nei jeg tok ikke med gode nok godbiter, nei jeg tok ikke med klikker, og nei jeg tok det ikke særlig pent.
Prima er dust som løper ut i elver med mye vann og kanskje sterke strøm fordi HUN vil
Nei det er ikke gøy å gå med feber, og få enda mer vondt i halsen fordi jeg brøler på den dumme bikkja
Jeg er DUM fordi jeg ikke kan styre meg, tenke langsiktig og bare ta bikkja i bånd( da dro den noe som også irriterte meg)
Alt i alt- dumme meg, og litt dumme Prima….

Men hun tester mye nå synes jeg….. Og jeg som hadde gledet meg til en fin, aktiv høst med lydig gøyal bikkje.
Det blir nok sånn, det er jeg som må legg ned mer arbeid.
Men sånn som det ser ut fremover så blir det

Rolig dag mandag
Tur tirsdag, og rallytrening på tirsdag kveld
Tur onsdag, blodspor onsdag kveld etterhvert brukslydighet
Rolig torsdag kanskje kosetur, kurs på kvelden
Fredag kanskje langtur, ellers rolig
Lørdag ymse aktiviteter
Søndag familiedag med tur.

Så får vi se om det hjelper på Pøbelen.

Så idag var jeg litt bedre, gnuret på med godbiter i beste sort, klikker og bjelle på halsbåndet. Så jeg kunne høre henne i terrenget, og vite ca hvor hun var og hvor lang unna hun er. Hun er godt kamuflert,og har tidevis noe større radius enn jeg er vant til.

Bikkja var jo grei som et lam… knurr. Jepp ble irritert fordi jeg ikke fikk trent på ting vi burde få trent på…
Sa jeg at jeg var litt arrig når jeg var syk… sukk..

Da er det godt at jeg har fått shoppet litt til dyret, så blir hun ikke lydig nå vel daaa altså….Hehehehe.

Kennelhoste

Jepp som overskriften sier, vi har fått kennelhoste. Eller Prima har fått, jeg er en slags sykepleier, myrsnipe og kjedelig dame som nekter henne å løpe tulling.

Men jeg har jo en utrolig god unnskyldning for å trene triks og momenter- så får vi se om jeg klarer det.

Men det er hosting,sigling og harking over lav sko, og sorry utrykk. Så det vanker litt ekstra godt. Dessuten sa dyrlegen at halsen var slimete og sikkert vond- da må man ha iskrem- sånn er det bare. Så her vanker det frossen kjøttlollipop, og frosne kyllingvinger som henger i trærne- ganske morsomt.
Men vi er optimistiske og ser fremover- dette er jo ofte en sykdom som slår ut på unghunder så det er jo nesten som en barne/valpesykdom å regne.
Vekta har gått ned til 21 kg.

Men ho imponerer stort den lille tuppa mi.
Inn til dyrlegen, susse og kose, hives opp på et bord- det var okei.
Bli pillet på – DEILIG.
Få dryppet øynene- hæ- okei..logrelogre…
Få barber maskin to mm fra øynene for å sjekke kul ved øye- jajaja, logre logre
Få et termometer opp i stussen- susse dyrlegen.
Helt fantastisk for første gang hos dyrlegen med fullt opp av alt. Flinkeste gode valpen jeg har.