Stikkordarkiv: Prima

Gyldenlykke og høstlykke

Legg igjen en kommentar

I helgen var vi på tur på fjellet, og det var rett og slett nydelig. Det var en mentalt og fysisk pustepause- helt fantastisk. Dette tror jeg vi trengte alle sammen.

Jeg tror ikke Prima er, men jeg er treningslei, og konkurranselei. Så jeg gleder meg ikke til neste stevne som er i 2018, og jeg har hvertfall ikke lyst til å trene mot det. Da er det like godt å ta en pause, og nyte veldig god natur og en veldig fin bisk.

Selv om ho er helt nedrøyta er ho i fin form, og bare nøyt å fly rundt på alle myrene i område.

Bildet er desverre litt uskarpt, men her viser jo Prima rent frem Jesus takter:)

Det var varmt, strålende sol…. og etter vår smak litt for mye mennesker…så vi droppet pausen, og gikk heller litt ekstra stykke for å ta bilder.

Det var nydelig å bare være ute, lufte hodet- og glemme alle tanker og burder for en stund.

Jeg vet jeg er partisk, og ikke objektiv- men fy flate for en vakker hund jeg har:)

Høsten er favoritt årstiden min, og det er så deilig å bare kunne nyte naturen, fargene, været og godt selskap.

På ettermiddagen etter en sliten Prima var tørket og foret, dro vi hobbyfotografer ut igjen for å jakte solen. Det ble noen bilder der også- dette var vel et av de beste.

Etter vi hadde tatt masse bilder, blitt gode og kalde- dro vi å spiste. For en herlig dag i godt selskap. Dette var en dag jeg trengte!!

 

 

Frustrasjon og tilbakeblikk

Legg igjen en kommentar

Det er flere som lager seg treningsplaner, og fører treningsdagbok.

Jeg fører treningsdagbok, og selv om jeg av og til føler at det er lite fremgang, og at jeg gnauler om det samme hver gang… så er det gøy å se bare et år tilbake- og nesten le av at en slet med det og det… for det er jo så enkelt nå.

Jeg har lest treningsdagboka fra det første halvannet året jeg hadde Prima, og der var det mye frustrasjon. Det var mye som ikke stemte mellom oss, og jeg følte jeg kom ingen vei i treningen, at alt var bare kaos. Jeg hadde unghund med potemerker på veggene under trening, og null fokus. Å gå tur med flyvende løv var jo nok til å få meg på grineren…

Og jeg er så glad jeg førte treningsdagbok, så jeg faktisk kan gå tilbake å se hvor mye vi har oppnådd. Husker jeg har skrevet etter å ha gått rally en stund

jeg er så fortvilet, jeg kommer aldri til å klare dette. Vi klarer aldri spiralen, jeg kommer utav telling, Prima velter kjeglene, jeg hater denne øvelsen, alt er bare dritt. At rally skal være så vanskelig, kommer aldri til å få til noen ting… drittrally

og når kan jeg med hånda på hjerte si at jeg gleder meg litt når jeg ser vi får spiralen på stevner.. vi klarte det til slutt.

Ellers var jeg også ganske fortvilet over Prima’s evne til å bare glemme meg helt… at det var noen i andre enden av båndet var utrolig nok bort vekk fra hjernemassen til frøken gullmynt…. og det skjedde ofte….

En av innleggene mine fra 2015 er sånn:

AAAARGHHHHHHHHHH, drittbikkje.

Det var vel et av de mindre innsiktsfulle innleggene mine, men viser tydelig frustrasjonen som bygget seg opp.

Jeg hadde valp med makk i fua, tenna i tapeten, kattungen måtte finne et anna sted å bo, osv… det var mye valp gitt. Og enda mer unghund.

Og det er vanskelig å se fremover når en står midt oppi det, og jeg kan med hånda på hjerte si at det først nå det siste halvannet året jeg føler jeg og Prima har jobbet som lag. At det ikke bare er tilfeldigheter at vi var på samme planet på akkurat samme tidspunkt.

I dag gikk vi tur, møtte masse andre mennesker og hunder. Fikk sitt og kontakt hver gang, DEILIG!!

Vet at jeg kyder mye av det, kanskje for mye. Men ho sitter fremdeles på tannvis, og har gjort det hver gang de siste gangene- å herregud så deilig

Ja, vi klarte å kjede flere øvelser med transport uten at ho gikk i taket- hurra

Det hjalp nok på at jeg har en hund som bare er glad og gærn, litt mye stress og hjerne som slo seg av og på sånn dann og vann… Det var ikke så mye en kunne gjøre med det anten enn å stå i stormen.

For min del så hjalp det den verste tida å bare legge alt vekk. Jeg hadde mer fokus på tur, hverdagslydighet, og bare pusta litt. Vi ble rett og slett uvenner under treningene- for vi var ikke på samme bølgelengde. Jeg tror også det hjalp at krapylet sent men sakte ble litt mer moden i hodet sitt. At man kunne høre og gjøre samtidig- og at jeg begynte å puste litt mer, satte ting mer i system. Men vi brøt sammen sånn dann og vann- alt gikk ikke på skinner:

stakk til skogs mens tårene rant, smelte til noen trær og var bare fortvilet og lei- faen altså.

drittlei den stressklumpen, kan ho ikke bare fokusere da…skjerpings- mer fokustrening fremover

plutslig kunne ho ingenting, hallo, hva skjer????

jeg tror tid hva det var vi trengte. Vi la også om litt på treningene våre, gikk tilbake til klikkertrening i større grad, mer fokus på selvkontroll, mer rolige øvelser, og at hun skulle klare øvelsene- la de opp så ho alltid klarte de. For det stresset Prima, å ikke klare øvelser…. jeg strakk strikket for fort og langt.

Jeg innrømmer også glatt at jeg slet med at andre var så mye flinkere, at søstra til Prima var i Elite, og vi klarte nesten ikke kl 1…

stakkars Prima som har meg som eier,,,,søstra er i Elite lissom… og ho her har en matmor som ikke klarer kl 1 engang… herregud jeg har ødelagt bikkja…

Men når jeg klarte å fokusere på oss, legge en god treningsplan, og være konsekvent, ærlig mot meg selv og bikkja, og rettferdig- og at vi tok tida til hjelp. Så krabbet vi oss fremover. Og nå går vi:)

Og det er hjelp i å lese de gamle treningsdagbøkene, en får sett ting i mer perspektiv, og en ser hvor mye en faktisk har oppnådd.

Jeg kjenner jeg er litt valpesyk, men når jeg leser gamle treningsdagbøker så forsvinner den ganske kjapt…. det var ganske slitsomt:)

Men for dere som står midt i det, stå i det og fatt mot- dere kommer styrket ut av det. Jeg lover!

 

 

 

Prima er PRIMA

2 kommentarer

Sånn da er det konstantert, en fakta på en måte.

Hei, mitt navn er Prima

Jeg er altså hun som har denne matmoren som vanligvis skriver her. Men i dag følte jeg for å ta pennen fatt, si min side av saken.

Det var veldig fint at matmor innså i går at det meste er hennes feil..noe jeg i grunnen visste.

Jeg er med for å vise hvor god jeg gjør henne, altså som en støttende bestkompis, som ender opp med å gjøre mye av arbeide:)

Det har vært ganske mye jobb å få en såpass fin  og grei matmor. Jeg begynte som valp,  har jevnt og konsekvent lært henne opp.. og nå er fire år gått- vi kan vel ikke si at det har gått rasende kjapt. Men det har jo vært gøy på veien, hvertfall mesteparten av veien. Av og til har jeg hatt lyst til å rive av meg pelsen i frustrasjon, å lære opp sånne tobeinte er ikke bare lett.

På trening har vi det som regel veldig kjekt sammen, ho lært hva som lønner seg for at jeg skal gjøre det jeg gjør, og jeg gjør det veldig bra visst hun bare er villig til å betale det jeg fortjener… Ho er av og til litt gnien… men det fikser jeg kjapt. Det gjelder å være konsekvent,  så gjelder å ta og gi litt i sånne forhold:)

Denne helga har vi feks vært på kurs, det synes jeg er gøy. Der lærer matmor at jeg vet best, og at hun burde høre etter på meg. Jeg kan jobben jeg skal gjøre, hun tuller det til…Men hun skal få litt ros ho også altså- ho prøver virkelig- det skal ho ha. Og hun er opptatt av at jeg skal ha det fint. Jeg får nesten aldri kjeft, og hun er aldri fysisk- vi trenger ikke det i vårt forhold. Men av og til er hun streng, da blir det en sånn gi og ta situasjon-  det er greit.

Men i dag ble jeg ferska litt av instruktøren gitt… for jeg sier at matmor gjør alle feil…. men sånn helt ærlig, kanskje, kanskje jeg også gjør feil litt hvertfall. Dette er jo et sånn gi og ta forhold.

Men instruktøren fikk med seg at hvis jeg blir frustrert fordi jeg ikke skjønner kommunikasjonen mellom meg og matmor så klenger jeg på matmor. Men hvis det koker litt i hodet mitt så velger jeg vekk matmor å kikker litt på livet.. Der måtte visst jeg ta ansvar. WHAT?

Så plutslig fikk jeg leke masse, og så måtte jeg plutslig gå fvf. Vet dere hvor vanskelig det er? Når det bruser i hele kroppen, og øya går i kryss. Når det eneste du vil er å leke videre med den utrolige kule leka til instruktøren.. og så må du tenke! Vanskelig.

Det fikk matmor beskjed om å trene på.. det betyr at jeg får leke masse- og må tenke etterpå. Vel,  det er et gi og ta forhold.

Men jeg fikk også løpe til masse, leke masse og gjøre ganske mange kule ting. Det er mye morro med ho matmor.

Åh, jeg har helt glemt å si at ho levere noen fantastiske svette, ganske sure, varme svenske kjøttboller- NAM.

Tror vi som team har lært noe denne helga, jeg har hvertfall hatt det morro, og jeg har aktivisert matmor. Og sammen med instruktøren har vi lært matmor noe.

Tudelu for nu- jeg må hvile ut etter en gøyal helg.

Sånne dager finnes også

2 kommentarer

Og i dag er en sånn dag, hvor alt er dritt, og bikkja er dum som et brød. Eller det føles hvertfall sånn…

På turen så kunne hun plutslig ikke gå fint, bare virret… det øste ned og jeg var vel egentlig sånn passe pøddesur….. kunne godt hatt en bikkjefri dag.. Ut i sånt vær da gitt….

Og siden jeg er så utrolig smart som jeg(ironi) så tenkte jeg at jeg skulle trene litt med bikkjedyret….smart(ironi)

Det viste seg jo ganske kjapt at hunden var helt på bærtur,  hvertall på jordet der ho løp rundt som en tulling… og hadde lite lyst til å være sammen med en pøddesur blaut matmor.. kanke skjønne det….

Men etterhvert fikk vi samlet troppene(les hjernecellene) og gjorde et halvhjerta forsøk. Og det fungerte vel veldig dårlig skal vi være helt ærlige…For å gjøre ting lettere når bikkja ikke forstår se det nei det hadde visst matmor helt glemt… jeg skylder på at jeg har fått for mye regn, og hjernen var oversvømt….eller noe…..

Kort historie… det ble en sørgelig trening… og det var kanskje ikke så mye bikkjas skyld som jeg har lyst til…

Så vi har sånne dag også…. godt de ikke er i flertall.

Så vi gjorde det lureste vi kunne… vi dro inn.. og så netflix og lagde en bedre treningsplan for neste gang….

Tror kanskje vi trenger det kurset til helgen gitt…

Turer vi har hatt i sommer

4 kommentarer

Vi har hatt masse fine turer i sommer, både  med venner og kjente, og helt alene.

vi har hatt noen kjempefine sykkelturer, hvor vi sykler til favorittstedet til Prima, hvor det blir bading. Jeg har også nå begynt å legge inn økter med enten lydighet eller rally, belønningen er selvfølgelig bading- og det FUNKER!

Plutslig kan rampeungen avstandskontroll på over fem meter, og ruta, og stå under innkalling, og vendinger i rally. Fordi belønningen er god nok. Da sier det seg selv at jeg ikke har gode nok belønninger på vanlig trening…

Det er jo ferie, og det betyr late morgener mens vi bare tenker litt over livet.. mens man ligger opp ned:)

Her har Emil og Prima vært på tur i Grimstad og bada i bølgene, på hjemveien ble det skyllings i elva.

Denne fant vi på en av turene våre, passet jo perfekt:) Jeg har nå også ny agenda på sykkelturene, Prima har i lengere tid gått veldig skeiv i selen når jeg sykler med henne, og nå er jeg lei… så hver gang hun legger seg skeivt i selen, så stopper vi- så må Prima tenke litt over hva hun gjør… til nå har jeg oppnådd at hun ikke gjør det, men trekkingen forsvant også i samme slengen. Kanskje like greit jeg skal komme i bedre form:)

Jeg ble med Emil med familie til Himmelsyna fra Frolandsida,og det var en fantastisk tur- det er en helt utrolig vakker natur, og herlig landskap. Prima sin kløv som startet ut med vekt på 2 kg, endte opp på 6,5 innen vi var ferdige med turen- hva kan det skyldes tro??

Denne eldgamle selen fra Kennel med delt midtstolpe fungerte faktisk på Prima, så utrolig heldig at de har sluttet å produsere den selen…..:(

Fint bilde av to fine venner i fin natur av V. Hoel

Endelig på toppen, herlig utsikt til flere fylker  herfra. Veldig fin tur, men tidevis slitsom, kald vind og vått!!! Særlig for meg som måtte gå med joggesko pga vonde bein..

Bortsett fra snø så hadde vi faktisk alle værforhold i løpet av turen. En veldig fin tur i et vakkert terreng. Denne må gjentas, gjerne fra Evje sida.

Vi har vært i middagsselskap, der gjorde Prima en tålig god figur, og bare kikket på både katter og høner…. dog under kontrollerte forhold. Men brygga og vannet frista mer enn fjær:)

 

Nå skal vi snart på kurs igjen, nå er det på tide at jeg setter teori ut i praksis!!

Håper dere har hatt en fin ferie, og nydt livet. Kos dere videre:)

Fysisk trening av hund

Legg igjen en kommentar

Etter litt tenking, har jeg jo innsett at jeg har vært lite flink til å tenke på Prima’s fysiske helse i det siste. Jeg har slitt med store betennelser i beina,og har derfor ikke orket å gå noe særlig. Det har ført til kortere turer, og mindre skogsturer i kupert terreng, og mer sykkeltur- både lange og intensive korte. Det har blitt mye lydighets eller rallytrening som  har gått på bekostning av fysisk fostring- det er ikke greit. Prima har nå en liten pause, og skal bare fokusere på fysikk.

Fikk beskjed fra fysioteraputen at hun gjerne må gå i ulendt terreng- så begge disse dagene har det blitt turer i skog og mark. Jeg har også massert henne hver dag, noe jeg skal forsette med.

Jeg vil ha Prima slankere, i bedre form og med bedre og friskere kropp.

Prima sin hvilepuls for sin størrelse skal ligge på ca 70-100 slag i minuttet. Jo bedre trent en hund er, jo lavere er hvilepulsen.

Det er også gjort undersøkelse og tester, og hunder med bedre fysikk gjør det bedre og har bedre utholdenhet i hundesporter.

Vanlige  gåturer er som regel veldig lite trening for hunden, det må gjerne høyere tempo til, og eller kortere mer intensive økter til for å bedre kondis på hunden.

Det er fem ting vi burde legge inn i fysisk trening for å få en helhetlig trening, og med varierende intensitet:

Distansetrening- lav og høyintensitet

Intervalltrening- lang og kortintervall, lav og høyintensitet

Styrketrening

Balansetrening

Kordinasjonstrening

Prima fungere dårlig på varme dager, så de fleste turer for oss går når temperaturen er under 15 grader.

Noe jeg har slurvet med er oppvarming og nedgåing- det er tullete.

Varm gjerne opp i 15-20 minutter for å unngå skader under treningen, jo hardere arbeid som venter hunden, jo lengere oppvarming.

Distansetrening foregår gjerne for vår del med sykkel om sommeren, om vinteren får vi det sjelden til. Da blir det i tilfelle bare lange lange turer.

Jeg varierer med å sykle turer som er opptil 5 km i slengen, hvor jeg hovedsaklig kjører i travtempo – med innlagte spurter med galopp. Vil ligger på rundt en mil  per tur, jeg håper å øke denne jevnt og trutt utover sommer og høst.

Intervalltrening:

Om sommeren blir dette gjerne bading, hvor hun apportering, desverre sluker Prima en del vann under svømming- så alt for mye bading blir det ikke. Men jeg trener gjerne der det er langgrunt.

om høsten kjører jeg gjerne sykkel så fort jeg kan over korte strekninger, da løper hun fritt ved siden av. Dyp snø om vinteren er også fint å trene i. Lek med andre hunder er gjerne intervalltrening.

Styrketrening

Her har jeg trent lite, men trente mye med dalmatinerene mine- gjerne med kjetting eller vanndunker. Kløv kan også brukes. Hun bruker også muskler når hun må dra meg i magebelte.

Jeg har også brukt utstyr fra Fitpaws for å trene de indre muskelgruppene, men dette er hard trening, så ta det forsiktig, og ikke hold på for lenge.

Fitpaws går også under Balansetrening og kordinasjonstrening.

Jeg trener også i sandtak, dette er tungt og bør ikke gjøres for ofte.

Så må jeg være obs på tegnene som Prima gir meg:

Strekker seg mindre

ruller seg mindre

virkere stivere etter lengere tids hvile

blir stuttere i bevegelsene

går gjerne i passgang

virker uvillig til å jobbe

Nå skal mi få fikset dette, og så skal vi passe på at det ikke skjer igjen.

Jeg får begynne å lage en treningsdagbok over fysisk trening også:)

En fin dag

Legg igjen en kommentar

Alle bildene i denne posten er tatt at TESSAN BRODD, tusen takk for fine bilder.

I går var det treningssamling. Veldig kjekt at vi samles en gjeng, og trener litt sammen. Gøy med ny input, og gøy å se andre trene.

Jeg har kanskje/usikker/littredd/ tenkt å være med å klubbmesterskapet i lydighet i kl2.

Det jeg har slitt mest med er meg selv. Jeg skal inn til en dommer, kanskje få nuller, gå et helt program,og føle at ting ikke er helt perfekt eller gjennomtrent nok.

Jeg gjør det for å utfordre meg selv( om jeg tør å stille da), jeg gjør det for å få treninga, jeg gjør det fordi jeg kommer ikke til å oppnå noe annet enn erfaring, det er ikke offisielt, og jeg trenger å komme ut av komforsonen min.

Det ble en deilig solskinnsdag, med litt vind så ikke altfor hett. Glad vi hadde med silvershade. Prima hadde et litt for trangt bur, men lå fint. Drakk ganske bra denne dagen, hjalp kanskje at godbitene var juleskinke og julepølser:)

Jeg varmet opp, og hun var litt høy men ikke avskrekkende, fvf var litt sånn jeg ikke ville ha den. Litt ufokusert, slenger seg i svingene, men ho følger meg hele tiden.

Fikk hjelp til stå under innkalling, og belønning bak, fungerer ikke godt nok. Ball derimot funket, så jeg skal prøve denne måten en stund.

På ruta har jeg fortsatt med matte, i ruta og av og til bak.

Vi fant ut at det største problemet var meg….sjokk….. Jeg sliter visstnok med dybdesynet, og sliter med når jeg skal rope stå- så det ender ved kon, dommer eller midt i ruta.

Å belønne med ball fungerer veldig bra, veksler mellom det og godbiter.

Men var veldig mye bra der, og jeg følte vi fungerte sammen.

Jeg tok en økt til etter en liten stund, og da gikk jo fvf enda verre…. og hun kunne plutslig ikke apport…Da blir en litt svett. Men jeg fikk det til etter litt repitisjon og forenkling.

Kjenner at jeg blir fort motløs når jeg tror/føler at Prima kan en øvelse og så kan hun det plutslig ikke.

3 økta følte jeg meg skikkelig tøff i trynet, og spurte om jeg kunne bli kommandert gjennom hele kl2. Vi droppet fellessitten- den må jeg huske å ta en økt på.

Fvf: absolutt ikke opptil min standar, men ingen null.

Stå under marsj: nydelig stopp, litt tendenser til tjuvstart når jeg går inntil, bra avslutning.

Apport: Veldig bra, plutslig! Fornøyd med den

Innkalling med stå: Fornøyd, kunne sikkert vært bedre stå men med den matmora ho har så blir det jo så som så:)

Ruta: Fornøyd, og det var helt og holdent min skyld at jeg brølte så for tidlig, så framlabbene endte på båndet under dekken, eller alt veldig bra.

Avstand: satt seg ikke på første sitt, noe med mine håndtegn ellers ok- fornøyd

Og det var det som var så sjokkerende- jeg var fornøyd. Sjøl om jeg trodde jeg hadde fått null på ruta( noe jeg visstnok ikke hadde). Tror treningskameratene mine også var litt lettere sjokkert.

Hvis jeg klarer den attityden når jeg er i ringen skal jeg være fornøyd.

At det var litt rusk på transportene skal vi ikke stikke under en stol, men jeg har jobbet med det. Det er på min kappe. Men jeg vet at vi er på vei, og det er deilig.

Det var en veldig deilig dag. Fikk også hilst på noen søte malleagtorer, herlige småttiser. Men det er deilig med voksen hund( ho kan jo være like gal noen ganger:)

Film fra rallystevne

Legg igjen en kommentar

Her kommer filmene fra rallystevne.

Og jeg er mye mer fornøyd med første løp enn siste, men er fornøyd med begge to. Ser hva jeg har å jobbe med, og hva jeg har jobbet godt med. Tusen takk til Vidar Hoel som har filmet.

Dette er dag 2. Dommer Hege Fredriksen

Dette er fra dag 1, dommer Roger Fredriksen.

Veldig fornøyd med helga,  og det var deilig å klare målene våre:)

 

Rallystevne Bø

4 kommentarer

Etter å ha pakket bilen til randen( utrolig hvor mye en skal, bør og burde ha med på en slik tur) satte vi avsted mot Bø. God stemning, og knallvær. På vei oppover pratet vi om taktikken min i helga. Og det er så lett å sitte å si: jeg skal være glad i ringen, jeg skal kose meg i ringen, jeg skal ta det som trening, jeg skal gi Prima en god følelse i ringen osv. Og selv om jeg trodde jeg disket, skulle jeg prøve å gå hele banen. Og jeg er så enig i det jeg sier det, mener det av hele mitt hjerte, men så var det når ord skal omsettes til handling:)

Vi fikk en fin luftetur, hvor Prima viste sin mest uhøflige side( hoppet overraskende på et vilt fremmed menneske…….) og vi tobente fikk oss litt mad. Kjøttkaker er godt på tur:)

Vi dro rett til stevne plassen for å sette opp teltet vi hadde med. Vi kom så ringene- og kilinga i magan begynte. Når vi kom var det kanskje 3-4 telt, innen vi var ferdig med å sette opp teltet var det tjåka fullt…

Deretter dro vi på hytta, fikk innstallert oss. Vi fikk eget soverom, Prima synes det var helt okei. Ble ikke så mye sosialt den kvelden, var stuptrøtt.

Neste morgen, etter en heller søndelig natt gikk jeg og Prima en tur til Bø Sentrum- koselig tur, men siden det bare var asfalt var det vel ikke rasende spennende. Men jeg fikk gått av meg litt nerver, pratet til meg selv og Prima fikk lufta seg litt. Vel tilbake ble det koselig frokost, og litt stress før vi kom avgårde. Dagen var varm, men utrygt for regn så var glad for teltet. Jeg skulle for første gang gå et stevne som var såpass stort at det var to ringer, og jeg skulle ut fra morgenen av. Og vi var over 20 i kl 3, så det ble to briefinger, og jeg skulle være i andre- det har jeg heller aldri gjort. Banen var grei, teknisk utfordrende og med hopp i vinkel- som aldri har vært vår sterke side. Men jeg visste at dommerene var kjent for å være strenge, ha høy diskprosent og jeg skulle jo bare ta det som trening- jeg var jo tross alt her okke som.

Jeg fløy på do som jeg pleier, og etterhvert gikk jeg runde på runde rundt stevneplassen, så sikkert ut som en idiot- men det funket på Prima. Ho roet seg litt, og ble lettere å få kontakt med. Merket meg at mange stresset seg opp, og jobbet med meg selv. Plutslig var det tid for å varme opp, og jeg varmet opp, følte ho var med. Fikk en god ryggeøkt og ut på banen.

En kort stund senere peste jeg meg under ringbåndet, gav Prima masse godbiter, skalv som et aspeløv og hadde munnen full av spy…..

Da er det ikke lett å ta innover seg folk som gratulerer enn eller prøver å si noe fint. Jeg breket noe uforståelig, mens jeg forsatte å gnu bikkja med godbiter…. Etter det skue, dro jeg bort på et jordet, belønnet med ballkasting til Prima, mens jeg spøy litt i blåbærlyngen:)

Jeg var bare så utrolig glad for å være igjennom, og jeg kunne ikke eller trodde ikke jeg hadde noen soleklare disker- så jeg var fornøyd. Prima var fornøyd, sliten og varm.  Ble sittende å prate, se på andre utrolig fine og rågode ekvipasjer, og heie på venner og kjente

Det som var best med den runden, var at jeg følte jeg hadde kontroll, Prima var med meg, og jeg tok hele runden. Tror jommen jeg smilte litt en gang i ringen også..

Jeg koste meg selv om jeg ikke visste utfallet, jeg pratet med folk, kikket og heiet på andre.

Det hele ble en god dag, jeg fikk kost meg med venner, jeg tror jeg koste meg i ringen med Prima, jeg var hvertfall flink til å belønne etter endt løp.

Jeg turde å gå et løp, med masse utfordringer fra min side: ny streng dommer, vanskelig bane, flere briefinger, ny plass, mange deltakere, sosialt, nerver, tanker osv.

Vel tilbake på hytta ble det grillings, kjadd og koselig prat. Vi kunne også se film fra oss selv fra dagen- takk til V som filmet. Er morsomt i ettertid å se en glad, fornøyd Prima med skikkelig hackney trav og i fullt fokus på meg.

Neste dag etter en søndelig natt atter en gang, dro jeg og Prima atter en gang på morratur mens andre sov. Denne gangen fant vi et skogsområde som endte i boligfelt. Fin tur,  godt å få ut litt grums fra natta.

Denne dagen var en smeigedag, det var strålende solskinn og varmt. Som dagen før skulle jeg tidlig ut, og det var flere deltagere i klassen min idag, og det var to briefinger. Ny dommer, også hun kjent for vanskelige baner. Ved første øyekast så banen lett ut, men det viste seg å være tekniske feller, og en måtte være i fokus hele tiden.  Atter en gang fant jeg noe å henge meg opp i angående banen. Men jeg var også veldig bestemt på at: jeg klarte meg igjennom banen i går, jeg gjorde masse jeg var redd for igår og klarte det. I dag tar vi det kun som trening, det var helt greit. Jeg fikk ikke med meg at det gikk mye fortere enn dagen før, og plutslig så jeg at hun jeg skulle gå etter var i ringen….Så alt ble litt i hurten og purten både med oppvarming og fokus. Men det siste jeg tenke før jeg gikk inn var: dette tar vi som trening! og jeg følte inni meg at det var helt greit!

På et av skiltene som var 1-2-4 bakover, hadde jeg pga mye folk på briefing gått på andre siden av skiltet. Og når jeg gikk det, på rette siden under løpet,  på siste skritt gikk jeg i en dump og måtte ta et ekstra skritt. Resten av banen var ok, ikke det beste vi har gjort men jeg var fornøyd. Jeg tror kanskje jeg smilte også… Vel ute av ringen, så kom tankene: jeg tror jeg diska

 

og vet dere hva?? Det var helt greit!!!!!!

Det er en følelse jeg aldri har hatt før. Det var ikke det verste som har skjedd, jeg hata ikke meg sjøl for å ha dritt på draget, jeg synes ikke Prima var teit, jeg ble ikke forbanna og skuffet. Det var helt greit!! For en underlig følelse! Jeg tok med meg Prima for å bade, det var hennes belønning… og hele tiden gikk jeg med denne undrende følelsen..det var greit.

Vel oppe i telte la jeg Prima i bur, og jeg satt meg ned for å puste… fremdeles litt fortumla over følelsen jeg hadde.

Når noen kom for å prate med meg, og da jeg nevnte det, så trodde ikke de jeg hadde disket. Men jeg kjente fremdeles at det var helt greit hvis jeg hadde disket…

Dette smilet fulgte oss hele helga.

Jeg skal innrømme at når premieutdelingen kom så måtte jeg prate litt med meg selv: husk nøytralt ansikt når du tar imot kritikken, når du har diska. Du er ikke alene osv. Men jeg følte fremdeles at det hele var greit.

For meg og Prima sin del ble det en vinnerhelg, vi vant over så utrolig mye- veldig gøy, lærerikt og jeg lærte meg det mest verdifulle. Jeg taklet en disk.

Etter en fin hjemtur med matstopp og is stopp, ble det en tidelig kveld for både Prima og meg. Slitne men fornøyde.

 

 

 

 

 

Bare sånn på tampen. Vi klarte oss veldig bra, vi vant klassen vår begge dagene, og jeg oppnådde målet mitt om å ta gullmerke i kl 3.:)

 

 

starka tilsammans 5

2 kommentarer

Gjennom stevne dagen er det mye som du selv kan bestemme over. Ved å besvare disse spørsmålen kan du komme et steg videre i å føle at du har kontrollen på et stevne:

  1. Det viktigste med stevne er? At vi klarer det vi kom for, og at Prima har det fint i ringen, og utafor ringen både før og etterpå.
  2. Målsetninger jeg kan ha under stevnedagen, parallellt med mine mål ang resultater? Vi gjør det beste vi kan under de forholdene vi er under. Skal være flink med briefing/forberedelser, oppvarming, ha en fin tone, heie på alle som er med, prøve å tenke positivt-og se på det hele som en nyttig opplevelse okke som det går.
  3. Dette er viktig for meg å vite om stevneplassen/område og opplegget? Jeg er veldig glad i å få masse info, pm og startlister så jeg kan se over det i fred og ro. Vite hva jeg kan forvente meg. En god briefing, rolig stemning. Jeg trenger toalett, mat og drikke, ekstra klær. Veldig bra hvis det ikke sitter publikum klint opp i ringen, eller utagerende hunder.
  4. Tiden på stevneplassen før det er min tur vil jeg bruke på?  Finne en grei sitteplass med de andre jeg kjenner, få satt opp buret osv. Få luftet Prima godt, se over hvem som er før meg. Ta litt bilder, prate med de andre, og heie på kjente. Like før: så må jeg se for meg hva jeg skal gjøre, varme opp Prima kjempegodt, få ho på nett. Vite hvilken vei jeg skal velge mot ringen,over eller under ringbåndet.
  5. Før det er min tur vil jeg prate med og om? De jeg sitter sammen med, kan diskuterer øvelser, prate om alt mulig. Jeg blir gjerne litt stille og flyr mye på do. Vil ikke ha peptalk el.
  6. Tanker som hjelper meg, rett før jeg skal i ringen? Jeg og Prima er et team, Prima er viktigst, dette kan vi, fokuser og kom deg igjennom.
  7. Oppvarming som får oss startklare?  Går igjennom banen i hodet, og går den som oppvarming, tar de vanskligste øvelsene en ekstra gang. Mye godbiter, mye fokus på kontakt. Bruk lang og god tid på oppvarming, få ho litt sliten. Vær sikker på at ho er klar.
  8. Dette bør jeg lese på reglene/huske?   Burde vite hva som disker oss, eller gir oss dårlige poeng, hva kan jeg gjøre for å redde øvelsen. Når og hvor skal båndet av, husk at dommeren skal invitere deg inn på banen.
  9. Tanker som hjelper meg etter et stevne?   Du gjør det frivillig. Dere prøvde, dere døde ikke, det går enda bedre neste gang, dette handler om deg og Prima- ikke alle andre. Dere to er et team, dere to gjør det som dere skal gjøre så bra som dere kan. Vi er et TEAM
  10. Til neste stevne vil jeg at min hund skal huske at: Dette er kjempegøy, nå skal jeg og mamma gjør noe gøy sammen. Vi er et TEAM
  11. Disse strategiene kan jeg bruke for å skjule de bristene vi har:)?  God oppvarming,så vi begge får roet oss ned. Fin attityde i ringen, rolig og sikker utstråling.
  12. Dette vil jeg utstråle når jeg er i ringen? Selvtillit, morro, selvkontroll, og at vi klarer ting.
  13. Jeg konkurrerer fordi?  Det er sosialt, vi kan vise hva vi kan, og fordi vi skal utfordre oss selv. Vi er et TEAM, dette skal vi klare!!

Imorra skal vi vise oss fram, og teste ut hva vi har lært:)