Bilder fra helga 3-4 februar hvor det var rallystevne i Arendal. Dommer var Marie S. Opstad. Fin helg, med nye regler, nye baner og nye fjes.
Stikkordarkiv: stevne
Hjerne, stjerne, gjerne og nerve….. kan fort gå litt i surr
La oss begynne fra en kant:
Hjerne:
Prima sin: påslått, tålig i orden, den kviner litt av og til, og sliter med overopphetning og ulogiske responser. Men generelt mye bra hjernearbeid. Fungerer best hvis fysisk motor har fått sitt, og hjernen har fått kommet i rett modus og temperatur.
Eier sin:
Generelt mye dugg, tåke og tidevis korte blackouts- sliter med strømmen og jevn tankegang. Virker av og til, til å så bare fullstendig gå i fryst skjerm modus. Den kan også avlevere krasse, harde vokale lyder uten helt forstålig grunn. Fungerer best hvis den har jevn temperatur, rolig miljø rundt seg, og sånn passe midt på dagen. Altså en ganske stor risikofaktor.
Stjerne:
Prima: Hun er liksom stjerne hun, det ligger litt i navnet. Dog kan hun av og til få litt stjernenykker, og få syndromer som ligner mistenklig på stjernekikking.
Eier:
Her snakker man mer stjerneblind, eller sveiseblind, hvertfall trengs det briller- dog virker ikke alltid de heller i de verste kontekstene.
Gjerne:
Prima: prima vil gjerne, ja så gjerne. Hun vil av og til så gjerne at hun likegodt gjør det helt selv. Det kan gjerne bli litt feil.. men alt i alt mest positivt gjerne her..
Eier: Gjerne er vel ikke så fremtredene her, hvis vi da ikke snakker om negativ tankegang, snublerier, og tidevis tunnelsyn. Da er det gjerne mer enn nok av det. Så joda litt gjerne her også..
Nerve:
Prima:Prima har masse nerver, til hele kroppen, så hun virkelig får fyrt opp den lillle partykroppen sin.. som gjør at hele partykroppen, og hjernen gjerne blir ……. sånn som gjør at
eier: får veldig mye nerver. For hun har ikke nerver fra før. Hun kjenner de mest i magen og fua… og jeg som trodde fingertupper var følsomme ting… neida.
Så jada… snart er det stevne.. ja da…
Forskning å sånn….
Det har vært forsket mye, og pratet mye om at du selv kan endre din egen måte å føle deg på med hvordan du oppfører deg.
Hvis du feks føler deg liten, oversett, underdaning, osv… så sies det at man kan med visse Power Pose forandre hvordan man føler seg.
Så til stevne om en stund så kan jeg visstnok sprade rundt med armene i været, stort smil og bare ved å gjøre dette så skal jeg visstnok føle meg uovervinnelig, og kan øke min egen prestasjon med opptil 20%.
Vi ser jo disse idrettsstjerne og andre kjendiser- ofte har Power Poses.. og ofte et dominant kroppspråk. Men kommer det av “stillingen” de har, eller har de faktisk tenkt seg til det. Dette har vært forsket på i flere år, og vært en stor story i flere miljøer…… og som mye forskning….
Det er ikke noe sannhet i dette. Eller det viser nyere forskning som er bedre dokumentert. Men hvem vet?
Og når vi hører at ca 70% av all forskning ikke er grundig nok, eller dokumentert nok, eller bare er teorier( som selges som sannhet) så bør vi kanskje bli mer kritiske?
Det sies også at ( via forskning) at hvis en lyver, så tar en seg ofte på nesa…
Så hvis jeg foran stevne sprader rundt med armene i været, men samtidig har en rennende nese jeg stadig må snyte el- hva skjer da??;)
Men en må gjerne prøve, kanskje det funker:)
Kjenner nå at nervene virkelig har tatt meg… så jeg innser at jeg virkelig må ta tak i dette. Slutte å skylde på alle, og ta et grep om egen situasjon- det er jeg som har puttet meg selv i den.
(idiot)
Så nå er det trening hver dag små økter med en god treningsplan.
2017
Januar:
Hadde innetrening både i LP og rally
I lp var fokus på fvf, ruta og avstandskommando og å kjede ting sammen.
Rally var bare vanskelig og demotiverende.
Jeg jobbet mye mentalt,og var glad for å droppe noen konkurranser.
Februar:
Forsatte å jobbe mye mentalt med meg selv, og kjente allerede nå på presset.
Deilig å ikke være med på konkurranse. Å være stevneleder var greit, men ikke høydare.
Mars:
Var på rallystevne i skien, og Prima taklet alt med glans,og klarte pallplass. Matmor taklet det ikke så bra… men koselig å være på stevnetur.
Fikk plutslig en LP økt hvor vi storkoste oss, og alt klaffet. For en lykkefølelse.
Var også på en treningssamling som jeg fikk bra utbytte av.
April:
Hytteturen er mitt beste minne fra denne måneden.
Løpetid
Fine sykkelturer
Mai:
Rallystevne i Bø, hvorav jeg fikk et skikkelig gjennombrudd for egen maskin. Og klarte å omstille hjernen. Fikk to pallplasser, og enda viktiger en fin stevnehelg.
Jobbet enormt mye med mentale, og leste en av årets beste bøker om hundtrening.
Juni:
LP syken slo til for fullt, og det ble mye fokus på fysisk helse
Mange fine sykkelturer
Nye reglementet til rally kom
Klubbmesterskapet jeg debuterte i kl 2, med mindre gode resultater men menalt så klarte jeg å fullføre. Rallyen gikk heller ikke særlig bra,mye slurv og nervøsitet tror det ble pallplass.
En veldig bra treningssamling
Juli:
Tour de France
Ferie
Fysisk fostring
Treningssamling igjen:)
En veldig fin fjelltur som jeg har fryktelig gode minner fra
August:
Prima ble fire år, og jeg er utrolig stolt av vofsen min
Jobbet masse mentalt, og var nær ved å være utslitt
Jeg valgte å starte i kl 2 LP offisielt
Var på ferie, og tok Telemarkskanalen, for en opplevelse:)
Treningssamling igjen og atter en gang bra
Mye fine sykkelturer, og en fantastisk tur til Himmelsyna
September:
Det ble stevner, og vi klarte målene våre- dog er jeg ikke fornøyd. Jeg hadde håpet på bedre uttelling.
Det mentale fikk seg en skikkelig knekk
Oktober:
Var ekstremt treningslei
Hadde en kursgruppe, det gav seg utrykk i hva jeg skrev om på bloggen. Det viktigste av alt er en utrolig god grunnmur i all hundetrening.
November:
Øyelysning, var ingenting alvorlig.
Fått fire henvendelser om parring eller valper… fikk meg i tenkeboksen
fremdeles veldig treninglei
Fine turer, merker at må vekta ned og kondis opp på oss begge
Ble fremdels jobbet mentalt, men er skikkelig sliten og unner meg en lang ferie.
Desember:
Bare fest og morro……
Mye turer
Mye gøy
Lite alvor
Masse fine gaver
Masse god mat
og en lykkelig gyldenlykke
Året som kommer vet jeg ikke hva bringer, eller hva som skjer. Akkurat nå har vi ferie fra alt.
Takk for all støtte og hjelp for å klare målene våre, dere vet hvem dere er:)
RL I,II,III, LP I,II Poecilia’s Pretty in Pink
Det aller viktigste: min bestevenn:)
Rallystevne i Horten
Vi dro bortover i halv seks tida på morran. Trøtte som fy, men været varslet om en god morgen- så vi så ganske lyst på livet.
Det var litt grusomt å stå opp kl 4-4.30 for å dra på et stevne som maskot:)
Det er ganske langt til Horten, men med litt mat i kroppen og en god prat gikk turen lett. Vi kom frem, og sola strålte. Jeg gikk meg en tur, måtte lufte Prima og vettet. Når vi kom tilbake var Camp Tidlig Oppe et faktum.
Som vanlig i klasse 1 var det masse forskjellige raser, og det er like gøy å se hver gang. Denne gangen var det også spennende raser oppover i klassene, jeg liker mangfoldet.
Vi heiet på de vi kjente, fikk skravlet litt, og møtt andre kjente.
Første gang jeg har sett en dachs gå rally, kjempegøy å se på.
Koselig å møte kjentfolk, og han her både sees og høres på stevnene rundt omkring- herlig:)
Det var to dommere, enn som skyggedømte for å bli godkjent(det ble han:). Var også han som hadde laget banene, spennende baner:)
Det var flest hunder fra gruppen gjeterhunder, men retrieverene var også godt med.
Det gikk rykter om at det skulle bli dårlige vær utover- heldigvis var det noen som hadde med telt. For det sa poff etter en stund- og det pøsregnet så vannvittig. Torden og lyn var det også. Men dommerene holdt ut, og det gjorde jommen en del av deltakerene også- men det ble tynnere i rekkene:)
Akkurat da var det veldig deilig å kunne sitte i teltet og vite at vi ikke skulle stille:)
Heldigvis reagerte ikke noen av våre hunder, men jeg synes ikke det var kjempestas å sitte i et lite telt når det lynte som verst..
Det meste ble bløtt…veldig bløtt…
Noen gikk noen av sine beste løp i det været… mens andre brydde seg lite og synes livet var en fest okke som..
andre valgte å bare se på de andre som var ute i regnet..
Været ble litt bedre, og godt var det:) Var nesten sol under premieutdelinga.
Denne fine damen, Bissy gjorde det veldig bra. Jeg og eieren ble stående å prate litt om hvor vanskelig det var for oss med ikke helt A4 golden å få sløye… men vi får bare prøve..
Noen i reisefølge hadde en kjempedag på stevne resultatmessig, andre fikk det ikke helt til. Sånn er sporten, det er lite som skiller en fra en disk.
Det var en koselig dag, men jeg er usikker på om jeg orker å dra så langt bare for å være stevnemaskot- hilsen Prima. Det var hvertfall ikke særlig morsomt å bare ligge i bur. Matmor synes også det var litt langt, og når en da blir litt sliten og våt=lang dag. Da var det jommen himla greit med 20 spørsmål på vei hjem, og en svær burger på Fiane. Vel hjemme gikk vi rett i seng…
Men vi har planer om å stille i Horten til neste år:)
Hva er den kjipe jobben?
Så en film på en blogg, om en idrettsutøver som sa at en må tørr å ta den kjipe jobben. Da begynte jeg å tenke, for hva er den kjipe jobben jeg må gjøre for å nå måla mine.
Det første er jo Prima, og Prima er særdeles lite kjip, selve Prima er det motsatte av kjip.
Trening synes jeg er gøy, jeg liker å teste ut ting, se hva jeg som fungerer, hva som må pirkes på, gjøres bedre. Kan dette fungere, hvorfor fungerte ikke dette?
Jeg liker teorien, jeg liker å lese om hund og hundetrening. Vil gjerne lære mer, lære forskjellige måter å trene på, og bakgrunnen for hva som fungerer.
Jeg liker å lage treningsplaner, sette opp mål, lage meg et slags kart over hva vi kan og burde trene på.
Jeg liker å trene med andre, det sosiale, det å få ideer og teorier prøvd ut med andre. Få hjelpe og hjelpe. Jeg elsker å se andre knekke koden,og plutslig bare kan de ting.
Jeg digger å være på konkurranser og se treningsvennene mine gjør det bra, og kose meg rundt ringen.
Jeg liker det vanlige arbeide som ligger bak, mosjon, mating, opptrening, mentaltrening osv.
Jeg elsker å se Prima utvikle seg, deilig å se at all jobben jeg har lagt ned i henne fungerer.
Så hva er den kjipe jobben for meg?
Å trene i dårlig vær er ikke så gøy, men det er mer en utfordring enn en plage.
Å trene med andre som ikke trener som jeg gjør, eller gjør ting jeg ikke synes noe om- irriterende men ikke mer. Meg og Prima er det som teller.
Å ha treninger hvor du blir irritert på bikkja og deg selv, for ingenting fungerer- det er kjipt. Men det varer ikke lenge.
Å bruke masse energi, tanker og ha fysisk ubehag før konkkurranse- det er derimot kjipt det.
At jeg må jobbe så jævla mye med meg selv før hver konkurranse, og jeg føler at det er et sjansespill- det er kjipt det.
At jeg aldri er fornøyd med meg selv- det er kjipt det.
At jeg ikke klarer å fokuserer på de gode tingene vi gjør, men bare husker nuller, andrepremieringer og disker- det er kjipt det.
At jeg føler at jeg bruker så mye tid og energi på dette, at jeg føler meg helt utslitt etterpå, og lurer på om det er verdt det- det er kjipt det.
Men det er som idrettsutøveren sa- en må tørr å ta den kjipe jobben.
Det er det dette året handler om- om å tørre å ta den kjipe jobben- og gjennomføre
Kørs..
Som mi sier på Sørlandet…
Det begynt med teori, og det var helt greit. Jeg hadde tjuvtrent litt allerede… og kjente at dette kurset kunne jeg trenge… for Prima kunne ingenting…
Vi starta med fellestrening, og det er alltid kjekt, og jeg har alltid litt sommerfugler i magen pga Prima, for tenk om ho bøller eller løper bort til noen… men i dag som alle gangene før så satt hun eller lå hele tiden. Så greit da!
Så hadde vi samlet fvf/lineføring, og da er det om å huske å være i bobla, og følge med på bikkjeskinnet. Jeg var sånn tålig fornøyd.. som en ganske krevende matmor kan være. Så da jeg fikk høre at ikke Prima hadde det greit på fvf pga at jeg gikk å daska ho i ansiktet, så ble jeg litt sånn………..
For hvem andre enn meg er det som har fått kjeft av flere fordi jeg var så statisk i bevegelsene mine…. se der ja… noe nytt å trene på… og jommen var det matmor som fikk noe å trene på… og det skulle igrunnen være en rød tråd gjennom resten av dagen for denne ekvipasjen…
For matmor ble helt utslitt av alle disse utfordringene, særlig fordi frøken gullmynt fant ut at dagen i dag viser vi akkurat hva vi gjør i ringen….. som forsåvidt er det vi sliter med så hmmm host takkprimatakkhost…
Men det sliter så på den gamle matmora di… ho blir reint tummelumsk av slike avsindigheter og rampefakter( eller hostjaktgoldenlykkehost) Så var det det med å finne indre styrke og se det en har foran seg, eller mer korrekt sagt ved siden av seg i transportene.
Vi skulle kjede vi, kjede øvelser, ikke fordi vi kjedet oss så fælt, men jeg tenkte at helt i det blå kan vi ikke komme tassende til stevne om en uke. Her må det settes i organiserte former, og sort på hvitt…. så blir det mer slikt et fri fantasi bilde med fri form og farge føles det mer som når en står midt i det… men mi kjeda mi.
Mi kjeda så mye at jeg tilslutt fikk en instruktør som lurte på om jeg noen gang skulle belønne…. da så matmor på instruktøren med tomt blikk og repliserte…. jeg er på stevne jeg…da kan en ikke belønne. Se der ja. Godt at matmor hadde gått i stevnebobla, for å si det slik Prima var ikke helt der… hun var mer slik hun pleier å være på stevner..hostlittsånnheltikkeheltpånettmedmatmorhost. For at det var matmors skyld nei se var ikke det å dra det litt langt…..?????????
Heldigvis ble det litt skikk og bruk og belønning etterhvert… godt at noen tok over for matmor, for hjernen der var ikke påslått… hvertfall ikke særlig ikke godt nok plugga inn. Men med fast hånd, kyndig artikulasjon, øvelser og belønninger som perler på en snor, kom det for dagen at det var nok matmor det sto på. For Prima visste hva hun skulle hun, hvis det bare kunne bli litt mer orden på dette tobeinte galskapen.
Etterpå hadde vi lunsj- det var jeg glad for kjente matmor..
Det var en veldig fin og varm sommerdag, jeg tuslet barbeint rundt- det kan skyldes at matmor trodde det skulle bli kaldt og gikk med ullsokker i nye sko… E svetta både i topplokk og nedlokk..
Etter lunsjen ble det mer fellestrening, og atter en gang ble lille gullmynt liggende og sittende… selv om instruktøren ble så sliten at hun både la seg, og krabbet rundt. ( Prima skyldte på varmen, og så ut som hun godt kunne tatt en munn til munn på instruktøren- Prima har nemlig sett nesten alle Baywatch episodene så vi føler oss oppdatert på førstehjelp).
Så skulle vi ha fvf/lineføring i tog, og Prima skulle være førstemann, og lokomotiv, den jobben tok hun rasende fint. Matmor ble veldig opptatt av ikke flaksende hender, at man svinger men ikke akkurat der, at man holdtet rett osv.. Men vi kom fint igjennom alle mann/kvinne/tispe/hannhund.
Så kom en siste enkelt økt… og jommen ble matmor litt sånn svett i topplokket… og gullmynten testa ut hoppeferdighetene sine, og transportene ble nesten sjebelige… så var det å huske å belønne da. Men alt i alt så har vi lært mye.. så er det å se om matmor husker det.
Og imorra skulle vi trene på å ikke klare ting.. det synes matmor er ganske ræva. Så da må en lage en plan for det da… men akkurat nå er topplokket til matmor bunnskrapt, oppskrapt og rensket.. Prima ser uforskammet frisk ut, en en må ta betrakning at en har med en gullmynt å gjøre- og de er noe helt for seg selv.
Høstens store utfordring
Jeg har tatt litt av i det siste, og blitt tøff i nesa. Jeg skal hive meg ut i ting, og gjøre ting jeg egentlig ikke tørr:)
Jeg skal konkurrere i både rally og lydighet i nye klasser i begge disiplinene.
Jeg skal bruke sommeren til å trene, og jeg må trene mye… veldig mye. Jeg prøver, så ser vi hvordan det går. Jeg skal utfordre meg selv, og konkurrere. Jeg har skrevet opp 11 stevner, jeg har ikke råd til alle- men jeg satser på å prøve noe av de. Dette blir konkurransehøsten for alle penga. Så får jeg virkelig kjørt meg på det mentale.
Jeg innser også at dette er et virkelig stort steg, og at jeg kanskje ikke klarer å bli så klar som jeg vil på den korte tiden- det er vanskelig for meg- men det er en del av utfordringen.
Og siden vi vet nå at det kommer nye regler til nyttår i Rally, hadde det kanskje vært gøy å prøve på et napp i løpet av høsten, om det blir gjeldene etter nye regler vet jeg ikke noe om..
Men hvordan ligger vi ann:
- slalom- hun har en slags forståelse for den, men det blir fort feil og hun er usikker. Hun løper rolig i den,og det skal hun forsette med- vil ikke ha fart i den.
- sidebytte foran – er den mest krøkkete av de to. Kommando blir: foran høyre- må trenes så den flyter godt, nå stopper vi helt opp.
- sidebytte bak- den faller oss lettere, kommando: bak(høyre)
- høyreføring er elendig, den skal læres inn godt og grundig, er fremdeles usikker på kommando- hva bruker dere? Kanskje right.
- fremadsending- denne må læres inn. Lære inn god fart til kjegla, så stopp og så en kommando. Husk låste ben. Kommando: kon
- avstandskommanderingen- den skal nok gå- men her er jeg redd jeg skal begynne å la ting skure. I lydighet må hun ikke røre seg i avstand, i rally kan de røre seg litt. Her må jeg være streng og konsekvent. Kommando- sitt opp, ligg
- dekk under marsj, kall inn i fart- denne tror jeg ikke blir noe problem, bare pass på albuene.
- helt om fra hverandre, helt om mot hverandre, palme, hjerte osv- her kommer vi til å slite- her blir det ofte tjo og hei og hurramegrundt. Og det er like mye matmor som har hjernestans her….mye trening her.
- Sitt- gå ifra og kall inn over hinder- ærlig jeg skjønner ikke helt hvorfor dette er en Elite øvelse… denne tror jeg går helt greit.
- Sitt ved matskål- innkalling- litt av det samme som den over.
- Her må det jobbes ekstremt mye, og øves inn mye på veldig kort tid!!!
I lydigheten er de store bøygene Ruta og innkalling med stå. Men jevnt over må alt bli mye bedre, VELDIG Mye bedre. Den andrepremieringen sist svei.
Og jeg må huske å prøve å nyte sommeren også:) Vi har nesten ikke tid til sånt.
Planer fremover
I rally blir det å ta med ro, ta en god sommerferie, og bare nyte at vi har klart målene våres. Vi skal nok begynne å trene inn Elite skiltene, men det har ingen hast. Og trolig i løpet av høsten får vi vite de nye reglene og skiltene.
Jeg blir med i klubbmesterskapet i kl 3, bare for å trene nervene mine og hvordan vi fungerer på banen sammen.
Men vi er på full fart mot målet, og målbevisste:)
Dog kommer det til å skje at vi blir litt blinde for det vi gjør.
Jeg skal på kurs med Ghita Fossum i høst, det gleder jeg meg til. Var på kurs med henne i fjor,og hun er dyktig.
Kanskje jeg skal prøve meg i Elite til høsten, prøve på et napp. Men mitt dilemma er nå:
Disk kommer det til å bli fremover, er det bedre å takle det i kl 3, eller Elite? Føler det er mer prestisje i Elite, men at det også er såpass høy diskprosent at en blir en av mange. Er det bedre å trene seg med opp på konkurranser og konkurransefølelsen i kl 3?
Veldig usikker… Innspill mottas gjerne.
Mitt overordnet mål for høsten i 2017 er å det gøy/greit/fint i ringen med Prima, kontrollere mine egne følelser og jobbe mot å godta null.
Bimål i høst er:
Starte i alt av uoff stevner og cuper for trening
Gå en gang i off stevne, og håpe på å ikke få null så vi får en premiering.
Vi må gjerne også ha transporter som ikke er som bildet ovenfor…
Viktigste ting å trene på fremover er:
- Transportene: hvordan få de kontrollerte, og at de er en slags belønning i seg selv- uten at hun mister helt kontrollen? Hva gjør jeg hvis jeg mister kontrollen- hvordan demper jeg tull under transportene? hvordan skal jeg trene det inn?
- Generalisering: alle øvelsene, kjede alle øvelsene, og overtrene både øvelser, og miljø.
- Innstillingen til matmor: jeg skal ha attityden at vi gjør dette for gøy, vi skal ha det fint ringen, null er ikke verdens undergang, er en øvelse dårlig restart og gå til neste øvelse
- Jeg må lære meg alle reglene, og øvelsene så det sitter i ryggmargen. Jobbe med boble følelsen i ringen.
Ståa i kl 2 øvelsene, ingen er kjedet, eller generalisert!
- Fellessitt: grunntreningen er inne, trenger generalisering og overtrening.
- Stå under marsj:Bedre og kjappere stå, og jeg må få vekk det at hun tar noen skritt etter jeg har gått fra henne, og at hun tjuvstarter når jeg kommer inn
- FVF: skal kjenne værhårene mot hånda mi, fokus særlig i svingene, pene svinger uten tjo og hei. Lengden må strekkes, og forstyrrelser.
- Hopp over hinder: må hoppe over! lengden og innsitten må trenes på
- Innkalling med stå: en god kontant stå, fart i begge ender
og gjerne med dette blidfis utrykket:)
- Ruta: få en god forståelse for hva oppgaven går ut på, avstand og presisjon, en god plassering inni ruta. Kjede og generalisere.
- Apport: et god grep, ingen kjeksing- generalisere og kjede
- Kontroll over avstand: orker ikke å kjempe mot at den skal være så perfekt, men pass på at den ikke sklir ut. Låste bakbein er et must.
Jeg må lage en god plan for hvordan jeg skal lære inn øvelsene, og lage en treukers plan for å se om den faktisk fungerer, hvis ikke prøv neste måte. Men husk test det ut over lengere tid, og TTT ting tar tid. PUST DYPT, og kos oss på trening.
starka tilsammans 5
Gjennom stevne dagen er det mye som du selv kan bestemme over. Ved å besvare disse spørsmålen kan du komme et steg videre i å føle at du har kontrollen på et stevne:
- Det viktigste med stevne er? At vi klarer det vi kom for, og at Prima har det fint i ringen, og utafor ringen både før og etterpå.
- Målsetninger jeg kan ha under stevnedagen, parallellt med mine mål ang resultater? Vi gjør det beste vi kan under de forholdene vi er under. Skal være flink med briefing/forberedelser, oppvarming, ha en fin tone, heie på alle som er med, prøve å tenke positivt-og se på det hele som en nyttig opplevelse okke som det går.
- Dette er viktig for meg å vite om stevneplassen/område og opplegget? Jeg er veldig glad i å få masse info, pm og startlister så jeg kan se over det i fred og ro. Vite hva jeg kan forvente meg. En god briefing, rolig stemning. Jeg trenger toalett, mat og drikke, ekstra klær. Veldig bra hvis det ikke sitter publikum klint opp i ringen, eller utagerende hunder.
- Tiden på stevneplassen før det er min tur vil jeg bruke på? Finne en grei sitteplass med de andre jeg kjenner, få satt opp buret osv. Få luftet Prima godt, se over hvem som er før meg. Ta litt bilder, prate med de andre, og heie på kjente. Like før: så må jeg se for meg hva jeg skal gjøre, varme opp Prima kjempegodt, få ho på nett. Vite hvilken vei jeg skal velge mot ringen,over eller under ringbåndet.
- Før det er min tur vil jeg prate med og om? De jeg sitter sammen med, kan diskuterer øvelser, prate om alt mulig. Jeg blir gjerne litt stille og flyr mye på do. Vil ikke ha peptalk el.
- Tanker som hjelper meg, rett før jeg skal i ringen? Jeg og Prima er et team, Prima er viktigst, dette kan vi, fokuser og kom deg igjennom.
- Oppvarming som får oss startklare? Går igjennom banen i hodet, og går den som oppvarming, tar de vanskligste øvelsene en ekstra gang. Mye godbiter, mye fokus på kontakt. Bruk lang og god tid på oppvarming, få ho litt sliten. Vær sikker på at ho er klar.
- Dette bør jeg lese på reglene/huske? Burde vite hva som disker oss, eller gir oss dårlige poeng, hva kan jeg gjøre for å redde øvelsen. Når og hvor skal båndet av, husk at dommeren skal invitere deg inn på banen.
- Tanker som hjelper meg etter et stevne? Du gjør det frivillig. Dere prøvde, dere døde ikke, det går enda bedre neste gang, dette handler om deg og Prima- ikke alle andre. Dere to er et team, dere to gjør det som dere skal gjøre så bra som dere kan. Vi er et TEAM
- Til neste stevne vil jeg at min hund skal huske at: Dette er kjempegøy, nå skal jeg og mamma gjør noe gøy sammen. Vi er et TEAM
- Disse strategiene kan jeg bruke for å skjule de bristene vi har:)? God oppvarming,så vi begge får roet oss ned. Fin attityde i ringen, rolig og sikker utstråling.
- Dette vil jeg utstråle når jeg er i ringen? Selvtillit, morro, selvkontroll, og at vi klarer ting.
- Jeg konkurrerer fordi? Det er sosialt, vi kan vise hva vi kan, og fordi vi skal utfordre oss selv. Vi er et TEAM, dette skal vi klare!!
Imorra skal vi vise oss fram, og teste ut hva vi har lært:)