Så var dagen kommet!

Dagen jeg har jobbet så hardt for, og Prima har vært med hele veien. Drømmen jeg begynte å drømme om for ca 2 år siden, som jeg har vernet og passset på- og nesten ikke turt å innrømme for meg selv engang- og ikke til andre.

For to år siden begynte jeg å satse på rally, og begynte å gjøre noe seriøst utav det- fant ut at skulle jeg satse, skulle det gjøres ordenlig.

For et år siden fikk vi nye regler, og nye skilt… da roet jeg ned og tenkte: her vil jeg heller bruke tida, og gjøre det skikkelig.

vi har begget jobbet hardt for å nå målet vårt- og på søndag 26 august 2018 klarte vi å oppnå målene våre:

Vi klarte championatet

Vi klarte championatet på under 20 starter, og vi har stilt sparsomt de årene vi har hatt konkurranser.

Jeg er så utrolig fornøyd med lille bisken, og for en rå og fantastisk hund jeg har som bare gir og gir.

Dommer var Ghita Fossum, og jeg håpet  få tatt championatet for henne. Jeg har hatt henne som kursholder, og dommer og synes hun er et fantastisk hundemennesket. Det var også på hjemmebane på Hove, og i klubben har vi noen fantastisk lekre sløyfer som jeg også har drømt og sigla på.)

Banene til Ghita er trange og ofte tekniske, det passer oss godt. Det var spennende og herlig  å følge de andre klassene. Se hvordan de koste seg sammen på banen, og noen som kanskje ikke koste seg like mye. Det var hyggelig stemmning ved ringen, alle var flinke til å applaudere og heie når noen gikk. Vi var et helt greit medium stevne med 41 startende.

Vi hadde også dommerelev, og det viste seg å være årets NM sølvvinner- kjente litt på nervene da ja.

Jeg hadde syklet langt med Prima på morran, og jeg synes hun virket litt for mye futt. Så jeg tok to feltsøk økt med henne,  og trente henne mellom hver klasse- det hjalp. Så når vi skulle briefe banen tenkte jeg- ohoi.. hur skal detta gå???

Jeg briefet så lenge jeg kunne, og følte fremdeles at jeg ikke var helt i mål.

Prima ble varmet opp fra første hund i ringen til jeg skulle inn- jeg var inn som nr syv.

Vi kom inn, hun føltes bra, jeg følte vi hadde kontakt- og vi gikk.

Banen var teknisk, og jeg følte vi hadde det greit rundt, og følte at vi var et team. Var fornøyd når jeg var ferdig, følte jeg hadde gjort et ganske godt løp.

Prima fikk masse ros, vi fikk ros- og så var det:

“så uheldig at du diska på det skiltet da, med tjuvstart”

Bom sa det, så forsvant den lykkefølelsen….

Jeg ble flat som en ballong,og ville bare gå en tur å prøve å få orden på meg selv.

Det var ikke så lett, for det var mange som ville prate- koselig( men ikke helt når en er så tappet for …luft/glede/masse skuffelse..) Men jeg tenkte ok, det ble disk- greit nok. Vi gjorde vårt beste.

Kom jo også på at siden jeg var i stevne komiteen hadde jeg jo jobb etter stevne så jeg kunne jo ikke bare stikke av…..

Tusla ned mot hytta, der var det premieutdeling- og jeg sto i mengden og jobbet med: DISKFJESET MITT- for hvordan bør en se ut når en skal hente kritikken med disk på??????????????

Så kom det til elite, og desverre var det mange disk… ja ja tenkte jeg- så er jeg ikke alene… Disken kom, noen jublet, andre var lange i fjeset, noen bare ja ja, andre så helt uberørt ut. Jeg jobbet fremdeles med hvordan diskfjeset mitt skulle se ut.

Så sier dommeren nå er det pallplass. Og jeg bare: eh hallo- du har glemt meg… jeg diska(inni hodet mitt).

Dommeren sier: ja på pallen er det kun golden: og min tanke var: hvem faen har golden, jeg har ikke sett noen andre golden på startlista, og ikke på stevneområde heller( jeg visste om en annen)…. så når de ropte opp navnet mitt så bare sto jeg der og tenke på diskfjeset mitt, og hvor den mystiske goldenen var hen….

Jeg var totalt overrasket og fullstendig forfjamset…

og ja det ble en del klemming, snørr og tårer- jeg var fullstendig overveldet. Prima som dere ser tok det mye bedre enn meg…

Vi klarte målet vårt- for en fantastisk følelse

Takk for alle som har støttet meg, heiet meg fram og har trodd på meg. Som har utholdt sutringa mi når det ikke har gått veien, og fått meg til å ha troa igjen. Takk til Prima for all treninga, at du alltid synes det er gøy å trene, at du gir alt på konkurranse og at du rett og slett finnes for meg.

Takk til dommere og stevneholdere som har gitt meg muligheten til å gjøre dette. Takk til AOH for et veldig fint stevne, takk til mine fantastiske treningsvenner som alltid er der for meg.

Tusen takk fra N RL champion Poecilias Pretty in Pink

Jeg legger ved filmen av løpet.

Gratulerer med fem årsdagen Prima

Takk for at du finnes  i livet mitt

Takk for at du gjør meg til et bedre menneske

Takk for at du bare er der når jeg trenger deg

Takk for atdu er med å  takler de vonde nettene i armkroken min

Takk for trøst når tårene siler

Takk for din treningsglede

Takk for din fantastiske innstilling til livet

Takk for din vidunderlige innstilling til trening, og tur

Takk for varm pels og kos når de mørke tanken truer

Takk for naturopplevelser

Takk for at jeg får oppleve natur og årstider med deg

Takk for at jeg til enhver tid vet ca badetemperatur

Takk for din enorme glede når jeg kommer hjem

Takk for din stadige inspirasjon til å bli bedre, og flinkere med deg med min side

Takk for at du gir meg noe å shoppe

Takk for evnen til   se lysere på livet

Takk for gleden over vennen våre

Takk for at du tar alt på strak pote

Takk for at du er du Prima

Jeg håper jeg er god nok for deg.

P for Perfekt

R for rik på opplevelser

I for inspirasjon

M for MY Preciuos

A for du er mitt ALT

Prima sitt femte år

  1. Ikke la alt være trening, stevner, kurs og mål- NYT
  2. Gå turer sammen, det gjør godt for dere begge to
  3. Treningen skal være morsom, for oss begge
  4. Lag deg gjerne mål, men vær realistisk
  5. Våg deg utenfor komfortsonen
  6. Ikke tro du er god nok, tren deg god nok
  7. Vær glad i godt nok
  8. Jeg er ikke i denne verden for oppfylle andres forventninger

Vi gjør dette som et lag, et team- vi skal gjøre det av lyst, forventning og glede.

Jeg slet med selvtillit og motivasjon for å fortsette…. men gal som jeg er så gav jeg meg ikke.

Vi prøvde nye ting

Fire år og veldig pen

Jeg var veldig lei utover høsten av både trening, lydighet og konkurranser..

Rally kurs med Ghita var knall, og fikk meg lysten på å trene igjen

Vi begynte å konkurrere igjen, og hadde det fint med vennene våre

Vi gjorde noe helt nytt, vi dro på utstilling- og dro i land to gule sløyfer:)

Det kom masse snø- juhu.

Vi dro på AG Kurs, og det var party

Juni var VARM, og vi ble KM

Vi har vært på fine treningstevner og lp helger- herlig.

Siden det har vært så varmt i sommer har det vært en slapp sommer, med masse bading. Høsten er full av planer, håp og krav- så får vi se hva som skjer. Men jeg ville aldri vært foruten Prima

Prima sitt fjerede år

 photo IMG_1357_zpstaugcg8z.jpg

 

 photo IMG_1390_zpsyhwvpwv9.jpg

September starter dårlig med dårlig selvfølelse, og flau smak i munnen. Jeg slet med selvtillit, og hadde lyst til å slutte med alt.

Det hjalp med en hyttetur og vakker natur.

 photo IMG_0168_zpsilgfuxsm.jpg

 photo IMG_9346_zpsc7qetqay.jpg

Heldigvis så klarte vi neste stevne, og det hjalp på selvtilliten.

Dette året ble masse stevner, og masse mentalt arbeid- trolig litt for mye…

Men gode turer med Prima og fine venner hjalp meg med å huske hva som er viktig

Utover sommeren kom resultatene..

De første grå hårene kom også på oss begge….:)

og vi ble mer obs på hvor viktig den fysiske biten er for en hardt arbeidene hund.

Prima fire år

Vi fikk det nye rallyreglene- spennende greier.

Hadde noen gøyale og lærerike lp helger

Alt i alt et år med mye læring, og mye trening, fine turer og masse gode venner.

Fremdeles sjokka over at denne fine hunden fremdeles er hos meg…

Primas tredje år

Det ble masse sykling den høsten

Vi trente litt forskjellig, og vi slet fremdeles litt med selvkontroll, stress og samarbeid

Men vi klarte å kare til oss vår første pallplass i rally kl 1

19 oktober var det to år siden jeg henta Prima- for noen herlige to år

Jula kom og gikk

Det var masse snø, og vi storkoste oss

1918076_10156695140995174_4311747662339229456_n

Vi ble bedre på samarbeid, og resultatene begynte å komme.

Det meste løsnet og ble bedre etter et supert foredrag med Wergård. Fikk mye å tenke på, og gjorde masse forandring både mentalt og psykisk.

Vi fikk vannhale, men ble mye bading, sykling og fine turer.

Vi fikk nye regler i LP, og jeg måtte i tenkeboksen igjen

Det ble mye mentalt trening

Vi hadde herlige venner som vi var på tur med, og trening med.

 photo IMG_9224_zpstox459bj.jpg

Obstacles are those frightful things you see when you take your eyes off your goal

Dette ble mottoet vårt for høsten…

Utrolig hva vi fikk til dette året, og for noen fantastiske treningsvenner jeg  har.

 photo IMG_8897_zps5gcubrqs.jpg

Primas andre år

Vi begynte det nye livet som ettåring med masse turer med Lotus i utrolig vakre farger og herlig natur.

Vi trente både rally og Lp, og det var ikke den enkleste tiden å trene en pubertetslus…

Men vi klarte bronsemerket:)

Vi prøvde oss også på felt og blodspor med diverse uhell og hell….

Treninga bar preg av mye tenåring og frustrasjon for den tobente- og vi klarte endelig tannvis med rolig rumpe.

Jeg begynte å kløve med henne- men akkurat denne kløven var en ekstrem skuffelse.. elendig. Men hun likte å kløve, og vi koste oss mest på tur i perioder.

Vi traff også søster og mor igjen, gøy å se familien. Likheter og ulikheter.

en fin toåring

 

Vi dro på kurshelg, og fant utav noen ting.

Hun ble også røntget, og var fri både foran, bak og midt på.)

 

Den tobente fylte rundt år, og det ble behørig feiret  på biblioteket med overnatting- for en herlig fest.

Vi var på sporkurs med Geir.B Larsen og jeg lærte mye om både meg selv og hunden min. En veldig lærerik helg.

Hytteaug152

Mi feiret bøstan på hytta, og det er deilig med toåring i hus.

IMG_8275

Vi hadde noen fantastiske turer

Vi badet mye

IMG_6984

 

Primas første år

her er  litt bilder fra Prima sitt første år hos meg, det er utrolig at hun har vært her i snart fem år.

Jeg studerte stamtavler, hunder bakover på linjene og drømte om alt vi skulle gjøre sammen. Selv om jeg også var livredd for å ødelegge en så utrolig fin valp.

Fra bilturen hjem. Første steg hjemmefra. Jeg var både overlykkelig og redd.

Første gang jeg møtte valpene. Jeg var overveldet og utrolig lykkelig.

Her er vi alle tre. Supra, meg og Prima som jeg ikke ante kom til å ende opp som Prima da:)

Dette var noe helt nytt, og veldig spennende. Å gå fra en rase jeg kunne ut og inn, til en helt ny rase og type- skrekkblandet fryd:)

Det ble sosialisering for alle penga, jeg var livredd for å ødelegge denne valpen. Men dette var noe helt annet enn det jeg var vant til. Alt ble tatt på strak arm, lykkelig utforskende og med en livslyst jeg sjelden har sett maken til.

 

Det endret seg utrolig kjapt, fra søt liten fleecebamse til langbeint slyngel med rampeblikk og livslyst:)

Ho var av og til en skikkelig gærning….

 

Valpen og matmor måtte gå kurs, og det var ikke udelt juhu opplevelse- det var mye valp, med mye motor og hurramegrundt- sånt var ikke jeg vant til. Vi måtte bli vant til hverandre, og jeg måtte tenke nytt. Men det gikk seg til. hun elsket å trene- hadde bare litt problem med fokus(hvertfall på alt annet enn meg..) Men det gikk seg fint til. Glad jeg tok det rolig og pent. Hverdagslydighet var viktigst.

å ligge helt stille er ganske sjedelig sier Prima….

Her er hun ca 7 mnd, og har mistet mye av valpepreget, på utsida….

10 måneder og fått et mer voksent blikk

1 års dagen ble feiret over flere dager som seg hør og bør…..

under ser dere bestevennen Lotus, og forskjellen på Prima fra slyngel 6mnd til ettåring:)