Knall kurskveld

Du vet når man går hjem fra kurs og bare smiler fra øre til øre- den følelsen sitter jeg med nå. DEILIG!!!

Det begynte å regne når vi kom ut på Hove, og jeg var glad for regntøyet. Men etter noen minutter var jeg så opptatt av ha jeg gjorde at jeg glemte hele været.

Vi varmet opp, og hun var med, fikk en nydelig og aktiv lineføring. Så hadde vi tannvis, og snuppa satt- og YES jeg er like fornøyd hver GANG!

Og så sånn litt ut av det blå skulle vi gå igjennom hele programmet med instruktør som dommer- og vips var jeg ute som førstemann. Og det var nok lurt, for jeg får jo nerver for ingenting.

Vi begynte med lineføring, og jeg var ikke fornøyd med starten, heller ikke snusinga ei den litt dårlige attituden. Men jeg sa ingenting, glemte visst å si ifra når det var tempovekslinger også…… Men bare gikk videre, og det var ikke så halvgærnt. Ikke fornøyd, men det holdt vel til en 7-8??? Husker ikke. Og jeg prøvde å ikke henge meg opp for mye i hva hun sa ang karakterene. Gi litt faen.

Stå under marsj var jeg fornøyd med, dog går hun et skritt- hun har vært rock solid på den før. Men ingen stor sak. Står som en påle når jeg runder.

Dekk under holdt var også bra, litt startproblemer når vi skulle starte med fvf. Men dekken var knall, falt på skinka(knurr, men pytt pytt) og nydelig oppsitt- på min kommando!!

Innkallingen var full fart, og litt krøll i innsitten- og den er jeg klar over.

Enkeltdekk veldig bra, litt snusing.

Det som kunne vært bedre, hun belønnet seg selv mellom øvelsene, med å løpe rundt som en bajas. Lekte med pinne osv. Jeg må ha bedre kontroll der, og finne på hva vi skal ha som rutiner imellom øvelser. Jeg belønnet mellom noen øvelser, men hun kunne godt gått hele programmet uten.

Vi sliter også med kontakten før øvelser, skjer jo så mye spennende rundt oss gitt. Hun reagerer også litt på instruktøren/dommeren…..hm.

Og jeg går som drita full sjømann på til og fra strekningene…… må det øves på????

Jeg har også ubevisst ??? lært inn dobbeltkommando på bli øvelsene- det må matmor trene på.

Og det å ikke høres ut strenge tante Sofie- er stygt redd Mussolini hadde blitt skremt av stemmen min….:) Hvertfall de tre røverene:)

Jeg hadde fått 9,5 i helhet pga litt gale mattias løping, og smårusk med inngang og begynnelser. Begynner å få troa på at jeg skal klare det.

Etterpå hadde vi lineføring, der synes jeg vi mista kontakten-jeg var litt sliten. Tar på for en matmor å jobbe.

mc3b8rlc3b8smontasje.jpg

Vi gikk så til pause. Heldigvis fikk vi låne plass i en bil til en våt og fornøyd Prima. Så fikk matmor kjadda, og kanskje får vi trent mer jakt. Mens vi satt der, ble det til at pga været avsluttet vi for dagen, og fikk heller en ekstra kursdag- jippi.

Så spurte hun jeg satt på med, og jeg kunne tenke meg å trene mer- og det kunne jeg. Så vi kjørte til en ny bane. Og bikkja gikk som ei kule. Fy fasiken den bikkja er rå. Det var folk som så på oss, det var hunder på alle kanter- og det var bare meg og hun. I en boble og vi fungerte- for en rå følelse. Herregud den bikkja er en maskin. Heldige meg.

Konkurranse?

Nå har jeg frem til 8 mai og bestemmer meg for om jeg skal konkurrere i rekrutt.

Og jeg har vel egentlig bestemt meg for å bare hoppe i det, å gjøre det. En gang må jeg jo ta tyrene ved horna, og drite i konsekvensene.

Jeg har skrevet om dette før, og har vel egentlig ikke trent noe særlig på det. For mine to hovedproblem er:

NERVER- jeg blir så nervøs, jeg blir så ille at jeg spyr i dagevis før jeg skal konkurrere. PATETISK!!!!!

Mitt andre problem er at jeg synes ikke noen poeng som er under 10 er gode nok. Er perfeksjonist!!! Jeg kan dra meg til 9, 8 er ikke bra. Og fra syv og nedover går jeg i kjelleren og trolig forlater banen.

Første problemet må jeg bare jobbe med, og her er to måter:

Jeg kan gå flere konkurranser, og bare trene på meg og Prima i ringen. At vi skal føles bra. At jeg må overkomme nervøsiteten.

Den andre er å lære Prima å fungere når mor er så nervøs, og jo mer nervøs mor er, jo bedre går ho. Dette er vanskeligere å lære inn, for en kan ikke skru på nervøsiteten. Og en kan til en viss grad skjule eller overdrive kroppspråket.

Den første kræsjer jo totalt med perfeksjonisten i meg, nr to fungerer jo bedre men er vanskeligere å lære inn.

Dog blir matmor så selvopptatt at jeg glemmer størsteparten her: PRIMA.

Hun vil jeg at skal ha det gøy i ringen, akkurat så gøy at hun storkoser seg, men ikke glemmer hva hun skal gjøre. Og hvordan skal jeg få trent i det?

Jeg SKAL konkurrerer 23 mai. Sånn nå er det sagt!!!!!!

Kurs med sliten Prima

I dag hadde ikke Prima dagen, merket at hun falt fort ut. Hun var fjern, og ikke så gira som hun pleier. Men vi fikk helt greie øvelser, men det var mye jeg ville pirke på idag, men som jeg droppet da jeg merket hvordan hun var.

Vi hadde lineføring på rekke, med holdt og helomvending- der var hun ikke med i det hele tatt.

Vi hadde fellesdekk og enkelt dekk. Her lå hun rart, og hun har begynt å falle over på skinka igjen. Sliter også med en fin oppsitt, den var treg og labbete.

Heldigvis for Prima hadde vi bare halvt kurs, resten var teori. Og godt var det, da kunne hun ligge i bilen til tante å slappe av. Men hun gjorde ikke det, hun satt i førersete og holdt nøye øye med alle hundene.

Jeg fikk kjadda litt, og gratulert flinke folk som hadde gjort det knallbra på konkurranser i helga. Gøy. Fikk også vite at søsteren Sparkling Champagne gikk kl 3.

Vi hadde teori, om appellmerke, eller bronsemerke til NKK.

Og etter kurset i dag, føler jeg at vi ikke er i mål, men jeg har allikavel lyst til å være så gærn at jeg melder på en konkurranse…….. For Prima kan, eller hvertfall godt over mesteparten. Det er matmor det står på. NERVER, de helvetes NERVENE.

Og bare jeg var på teori kurset så kjente jeg NERVENE. Er det mulig!!!

Vel hjem i bilen sov Prima, og etterpå ville hun bare kose, sånn stille stille stille, som nesten ikke Prima kan.

VI KLARTE DET!!!!

Vi klarte altså bronsemerket i en alder av 14,5 mnd. Vi har brukt god tid på dette:) Det meste skyldes matmor som har enorme konkurransenerver, og har fobi mot karakterer under 8. Og man får jo litt prestasjonsangst når søstra har opprykk til kl 3. Men mi kommer mi au.

Hvert fall jeg selte på, og vi dro ut i mørket, og det ble en deilig tur opp til stevneplassen. Vel fremme merket jeg at magen begynte å romle, og nervene lurte. Hele turen hadde jeg sagt til meg selv: PRIMA kan dette, det er du det står på. LE og HA DET GØY!!!

Jeg ble andreperson inn, og jeg følte på oppvarmingen at hun var med, giret men oppmerksom. Så kom vi inn:

Tannvis: 10 poeng.

Her er jeg personlig litt uenig, hun var tilgjengelig, men hun reiste seg, trippet og fjåset litt. Ikke en pen og behersket tannvis.

Lineføring: 8

Ikke fornøyd, vi har jobbet med lineføringen, og hun har blitt så mye bedre. Her var det nok jeg som spilte inn. Hun hang litt, snuste i luften, og jeg var alt for kjapp i vendingene så jeg mistet henne. My bad. Men hun satt på alle holdtene.

Dekk fra holdt: 10

Denne var jeg fornøyd med, kjapp neddekk, ligger stødig hele tiden, og vrir seg ikke på vei inn, ei setter hun seg opp. Denne følte jeg godfølelsen på.

Her merket jeg at Prima ble litt sånn: eh du damen hva med belønning? Så jeg lekte koste litt med henne. Hun prøvde også stikke litt av for å sjekke området, kom med en gang jeg ropte. Glemte helt hva jeg skulle gjøre mellom øvelsene. Merket også jeg pustet veldig fort.

Innkalling fra sitt: 9

Søren også. Alt var perfekt bortsett fra at hun ble usikker på innsitt og sto litt lenge. Da vet jeg det. Dog fikk matmor en veldig høy pipestemme.

Stå under marsj: 10

Veldig fornøyd da jeg ikke føler at den sitter enda. Jeg vet ikke om jeg gav dobbeltkommando, men jeg pleier jo å gjøre det. Jeg vet derimot at jeg ordet STÅ kunne høres 1km unna. Helt unødvendig, og igjen nervene som spilte inn. Ho sto som en påle, og fikk nydelig fvf inn i knall holdt. Fornøyd med øvelsen, bortsett fra matmor.

Enkeltdekk i 1 min: 10

Her sto jeg og peste som en stranda hval, Prima virket hel uaffisert og lå som en påle. Ho reiste seg litt før min kommando men ellers en bra øvelse.

Helhetsinntrykk 10, veldig lykkelig og oppmerksom hund.

Vi ble best i klassen med 173 poeng, og et slags opprykk.

På vei ut ble det litt vel mye party, da Prima tok belønning i egne hender og herpa ringtauet- da klarte jeg å le!

Så alt i alt så klarte vi oss bra:) Og jeg skal nok konkurrere mer, men vi har mye å jobbe med. Særlig matmor:)

Nå er det å stabilisere øvelsene i KL 1

Grattis til de andre i gjengen som klarte det så bra, kanskje vi får flere treninger og konkurranser sammen.

Målsetning, og hvordan jeg vil komme dit.

Hovedmålet for Prima( og meg) innen 2015- er at hun er en grei hund, med god hverdagslydighet, har masse turer og opplevelser sammen. Dette går fint fremover.

Denne bloggen skal omhandle de andre målene jeg har eller har lyst til å nå.

Mål jeg har lyst til å prøve å nå er:

At vi lærer oss blodspor, og blir gode på det( under forutsetning at det er noe vi trives med)

Bruks: er noe jeg har veldig lyst til, men jeg tror jeg skal drøye til 2015- kanskje:)

Agility: her må jeg vente til vofsen er over ett år, så får vi se- antar at dette blir for hobby og gøy å regne

Rally lydighet ser veldig gøy ut, og er en fin B-plan hvis vi ikke takler lydigheten.
Jakt: dette skal jeg prøve, vet ingenting om det. Hvis vi liker det, kan det være det kommer to fører inn her.

Lydighet:
Følgende mål er hovedmål: Vi skal ha inne hele program 1, og vi skal være startklare innen 2015.
Kjenner det kiler i magen når jeg skriver dette. Fordi jeg sliter så med stress og nervøsitet på konkurranser, så dette blir en stor bøyg for meg, tviler på at dette blir et problem for Prima- det er meg det går på.
Mange vil nok si at dette var da svært langsiktig, og tregt.
Siden jeg selv er såpass nervøs, vil jeg at hunden min skal være overtrent og overklar før vi prøver oss i konkurranse. Jeg har ikke konkurrert på over ti år- skumle greier.
 photo Arilekjandivtur181_zps4510ee17.jpg
Så får vi se derfra hvordan det går, og hvordan vi likte det.

Hvordan kan jeg nå målene mine:
Jeg må lære inn alle kl 1 øvelsene, og det skal gjøres med moro, gøy og positive metoder. DETTE ER VIKTIG!!
Det skal være gøy å trene.

Jeg må også jobbe med meg selv, for å dempe nervøsitet osv, og bli en like god fører under konkurranse som i trening. Må også jobbe med hvordan vi som team skal være på konkurranse, både før, under og i mellom konkurransene.

Så et av delmålene min er:
Få en god, og fin attityde under konkurranse OG trening. Dette gjelder altså å få trykket på de rette knappene, og unngå at det koker over både hos to og firbente.

Hvordan kan dette målet nås: Dette har jeg skrevet noe om allerede, men skal lage en egen blogg om akkurat dette og mine tanker rundt det hele.

Delmål 2:
Lære inn alle øvelsene som jeg vil ha dem, med mine metoder og trene de så de sitter og er skuddsikre uansett situasjon. Begynne på bunn, lage gode momenter før jeg kjeder. Kommer tilbake til dette også.

Delmål3:
Hvordan kan jeg forbedre meg som trener, både fysisk og psykisk- dette er en viktig nøkkel i det hele.

Så vi har mål, delmål, intensjon, inspirasjon og lysten- tror dette kan bli bra jeg:)
 photo Arilekjandivtur179_zpseb01c026.jpg
Vakre slampen min på snart fem mnd.

Jeg skal også bli flinkere til å følge en plan. Da blir det mer orden i sakene, og jeg får se forbedring/forverring fra gang til gang.
 photo Arilekjandivtur169_zps4a424d16.jpg

Det sies at for å bli utrolig dyktig i noe må en trene minst 10 000 timer.

 photo Arilekjandivtur163_zps23aa51f2.jpg
Framtida er full av skinnende muligheter for oss to- Carpe Diem

 photo Arilekjandivtur142_zps36fd761d.jpg

Jeg gleder meg til året vi skal igjennom.

 photo Arilekjandivtur102_zpsabfab088.jpg