Stevne Hove

Så var dagen over, og selv om det gikk utrolig bra- gikk det veldig dårlig.

Hva gjorde jeg feil, og hva gjorde jeg riktig?

IMG_8044

Første og største feil- jeg klarte ikke å Shake it off. Jeg bare med meg følelser og tanker fra det ene momentet til de andre. Det førte til at opplevelsen i ringen ikke ble en koselig opplevelse. Prima gjorde det hun skulle- det gjorde ikke jeg. Jeg var ikke der jeg skulle være, jeg var ikke der for Prima. Og det var det som gjorde at opplevelsen ikke var så koselig som den burde være. For det burde være en kjempedag, vi kom på delt førsteplass, vi fikk tre 10. Vi fikk to 9, og en 9,5. Fikk en 8 for lineføringen, og en 6 på dekk fra holdt. Der falt hun helt ut, vet ikke hva som skjedde.

IMG_4883

Det var flere gode,og de som jeg kom på førsteplass med hadde en kjempedag. Og de koste seg i ringen- det er mitt mål neste gang. At vi skal kose oss i ringen- for det er tydelig at hun kan øvelsene.

Så nå skal jeg shake it off- og jobbe mot neste stevne.

Det var en blaut affære, det pøsregnet og var ganske kaldt. Det var mange flinke ekvipasjer der, og det er utrolig deilig og herlig å se de mer uvanlige rasene i konkurranseringen.

Talenttruppen og rekruttroppen på landslaget var også der, mye gøy å se på. Dog reagerte jeg på at det var diskre, men ganske stygge korreksjoner- det liker jeg ikke å se. Noen var tilogmed fremprovosert situasjoner så de kunne ta hundene. Sånt blir jeg frustret og lei av å se.

Prima var kjempeflink, så i buret sitt som var dyvått etterhvert, jobbet bra på oppvarmingen, og var generelt herlig. Flinke primusen.

Er ikke så lenge til neste stevne, så da blir det fokus på skjerpings på matmor. Hun skal skjerpe seg i ringen, og definitivt skjerpe seg etter vi er ute av ringen. Jeg er så lettet at jeg er ferdig at jeg bare putter ho i buret og går. Hver gang- det er jo ikke positivt. Det må det blir en skjerpings på.

Jeg har vært så galen at jeg og noen venner har bestilt utstillingstelt. Hjelpes!!!!!!!!!

IMG_3971

 

 

 

Våg å tap

IMG_4250

Vi skulle på SA( sørlandsappellen) på søndag, og jeg følte meg litt som bilde ovenfor;)

Det var en helt ny plass å konkurrere,nye hunder å konkurrere mot, det var meldt regn og snø med vin( og vi er bortskjemt med hundehall), vi skulle opp mot de aller beste i klubben, dommere er skumle, tenk på alt som kunne skje: ho kunne bli maula på fellesdekken, stikke ut av ringen, snuse hele lineføringa, jeg kunne spy, svime av. Åh som jeg gledet meg..NOT!!! Hadde så lyst til å skylde på været, sykdom, være sliten, Prima var dum osv. Men så bestemte jeg meg:

Jeg skal VÅGE å TAPE

Kjenner jeg blir litt kvalm når jeg leser den setningen, jeg vil jo ikke tape…

Men vi hadde så mye mot oss at jeg tenkte at dette skulle vi våge, ta det som trening, og kjenne på de følelsene.

Jeg gjorde de vanlige forberedelsene, jeg pakket fornuftig, jeg la plan A, B, C og D som var å ta bussen hjem når jeg stakk av fra stevne..

Vi var på trening kvelden før, Prima gjorde super innsats, visse ting var litt sånn derr- men ingenting å gjøre noe med.

Neste dag etter en fin prat i bilen hadde jeg noen kjørekommandoer for dagen.

Det viste seg jo at forholdene ble faktisk vanskeligere enn jeg hadde trodd…

IMG_2648

Vi kom innendørs i et himla kaldt parkeringshus, med utrolig mye støy og bråk, ny dommer- og ny ring. Mange som ikke kom, så rekkefølgeplanen min gikk opp i røyk. Her skulle jeg virkelig få kjenne på våg å tap gitt!

Prima kjentes grei ut på oppvarming, litt trykket men det var ikke rart. Jeg fikk meg med de som gikk før, og det hjalp igrunnen ikke. Så skulle vi inn til tannvis og fellesdekk.

Ringbåndet var satt høyt, jeg hadde planer om å gå under med stil og verdighet- Prima hoppet over!!. Vi fikk ukjent hund ved siden av.

Tannvis gikk greit- phu.

Fellesdekken gikk greit- hun la seg på skinka, og ble snusete da nabohunden satt blikket i henne. Ellers mye bra her. Jeg sto 15 meter unna og jobbet med pusten min.

Like før jeg skulle inn i ringen, fikk blæra mi nok, Prima føltes tung- måtte tilogmed tigge godbiter av en klubbvenn for å få det siste trøkket.

Jeg kjente murringa som er vanlig når jeg er nervøs- men her var det så mye som var imot oss- at jeg regnet aldri med at det kom til å gå greit. Jeg var innstilt på å prøve selv om vi tapte.

Og selv om jeg følte meg som tidevis klovn inni der, da jeg jobbet hardt med transportene- og vanskeligheter med å oppfatte dommeren- så hadde jeg etterhvert en god følelse der inne. En følelse av at vi jobbet sammen igjennom problemene, og kom utav det.

Jeg var utrolig fornøyd med Prima når vi kom utav ringen- ho gav alt og vi klarte det.

IMG_2471

Vi svaiet med i vinden ikke i mot.

Så ble det masse kjadding, prøve å følge med på de andre, se flere hunder og førere som bukket under for stresset- spennende å se hvordan de håndterte det.

Fikk noen kommentarer på at det så bra ut i ringen, at de trodde jeg kom høyt opp. Jeg tenkte: jøss som de surrer!!  Jeg var fornøyd med å ha kommet igjennom med god følelse.

Så var det premieutdeling, og lista krøyp oppover- og jeg begynte å lure på om klubbvennene mine hadde fått med seg noe som jeg ikke hadde fått.

IMG_0313

We touched the sky!

Vi vant med 184 poeng.

Hva skjedde? Jeg var jo innstilt på at jeg skulle våge å tape.

Helt ærlig så er jeg forvirret selv.

Men jeg tror at planlegginga, innstillinga, bra grunntrening og fine klubbvenner veiet tungt på vektskåla. Og at jeg har jobbet med dette mentalt, særlig etter foredraget med Wergård.

Og jeg har masse jobb igjen. Med å godta ting som de er. Godta at jeg vant- at jeg vant fordi jeg akkurat denne dagen var best. Å ikke ta til meg hviskingen som lurer i krokene, ikke tenke negative tanker om at hvis at osv.

Vi klarte det her og nå, det betyr ikke at du klarer det neste gang. Men det betyr at du har en sjans til å gjenta det. Jeg kjenner oppskriften.

Så retter jeg en takk til Prima, for du lever så inderlig opp til navnet ditt!!

IMG_1540

 

 

Thinking out loud

 

I helgen var jeg på konkurranse. En cup innad i klubben vår. Her skulle jeg teste ut hva jeg har tenkt og pratet om i det siste. En liten test for å se hva som fungerte/ hva som ikke fungerte.

Det skjedde mye den helga, med flere treninger- så på søndag hadde jeg en hund som var sliten.

  • Prima var sliten, eller  på vei til å bli sliten. Merket at hun faktisk manglet litt sprut i konkurransen.
  • Trygghet- det var en kjent plass, kjent dommer, masse kjente folk
  • Mat m.m- jeg fikk i meg mat og drikke. Jeg hadde nok klær, Prima hadde det hun trengte. Fløy på do, men det gjør jeg når jeg er nervøs.
  • Jeg visste at vi kunne øvelsene, hvertfall to av dem veldig godt.
  • Jeg så de som gikk før meg, forberedte meg på hvor vi skulle stå, gå osv- la en plan for hvordan jeg skulle transportere mellom øvelsene.
  • Prøvde å prate med de andre, og heie- jeg skulle senere inn.
  • Jeg hadde mentalt sett for meg hva jeg ønsket
  • Jeg sa affirmasjonene mine, sa de til Prima også:)

Så hvordan gikk det?

Det gikk mye bedre enn jeg hadde trodd. Jeg ble nr 4 av 11 i min klasse.

Det var fire øvelser, og den eneste under 8 var en 7,5 på Stå under marsj- der ble Prima usikker( merket at jeg var nervøs) og snudde seg  når jeg gikk inn til henne. Helt greit.

Transportene gikk greit, merket at hun var litt for sliten- men gjorde alt hun skulle.

Og øvelsene jeg var usikker på gikk veldig bra- har forandret innkallingen min for en uke siden.  Så alt i alt en veldig bra kveld.

Vi klarte, vi turte og vi gjennomførte til gode karakterer:)

IMG_2546

På mandag hadde vi en gjennomkjøring av alle øvelsene i kursgruppa- satt opp som en lissomkonkurranse- i mitt hode hvertfall!!

Så da måtte jeg gå igjennom lista mi igjen.

  • Prima virket sliten, så den dagen fikk hun hvile hele dagen. Lett trening før vi begynte. Merket at det var mer sprut i henne, men kontrollerbart.
  • Jeg hadde spist,drukket, var komfortabel osv.
  • Jeg var tidlig ute- jeg liker egentlig det. Fikk med meg de foran meg, hvor øvelsene skulle osv.
  • Hadde bestemt meg på forhånd å bruke tid på transportene- og jobbe med ho mellom øvelsene.
  • Sa tingene jeg skulle, og godpratet med Prima.

Entret ringen, kjente nervene som en liten murring. Prima var i godslaget, banen var kjent, dommeren var kjent og det var jo kursgruppa som var publikum. Etter første øvelse var de alle borte- vi var i bobla. Sånn kan det gå når vi er i FLOW, i bobla- bare jag og Prima.

Tannvis: 10

Fellesdekk: 9 ho faller på skinka- helt greit.

Lineføring: 9,5 herregud hun var perfekt å gå med:)

Dekk fra holdt: 9,5

Innkalling: 9 og med en slik ny øvelse:)

Stå under marsj: 8 helt greit:)

Hopp over hinder: 9,5 også den med ny innkalling:)

Avstandskommandering: 10 🙂

Helhet: 9 🙂

Dette var deilig!!

Transportene gikk bra, på slutten måtte jeg legge henne et par ganger for da ble hun litt høy. Men det fungerte bra med sitt, rolig klapping og fotfølgende mellom øvelsene.

Dette var deilig. Vi kan, vi får det til- vi må bare tørre og våge- ikke alltid like lett.

 

 

Foredrag med Wergård

I går var jeg på foredrag med Eva Marie Wergård, et foredrag som omhandlet

Konkurransepsykologi- midt i blinken for meg.

Jeg sliter jo på konkurranser, jeg ødelegger jo for meg selv og hunden.

Så jeg var spent, og lurte fælt på hva vi ville få oppleve. Jeg har jo lest bloggen hennes en god stund, så hadde en ide om hva jeg kunne forvente.

Dette var bra. Veldig bra, to the point og  med gode historier som fulgte meg. Lite utenomsnakk og vissvass. Hun holdt tidsskjema, holdt seg konsis, sprudlende og engasjerende. Mye av stoffet kunne jeg fra før, og har jo drevet med noe av det. Men å få satt det i et slikt perspektiv, og i et nytt lys var veldig nyttig.

Pga betent skulder fikk jeg ikke tatt notater,så jeg prøve å huske stikkord fra det vi lærte.

 

IMG_4605

Dere er kanskje litt lei av dette bildet;), jeg er ikke:)

 

Hun begynte å snakke om FLOW- og hvordan det kjennes.

Og hun var opptatt av at man skulle huske, og nyte disse FLOW stundene, om de så var korte. Og selv korte FLOW stunder var viktige.

Så:

Mitt ansvar mot mine lagkamerater eller treningskompiser.

HUSK AT DU BLIR BEDRE AV Å TRENE MED DE SOM ER FLINKE.

Det er lett å bli sjalu, mistet motet, føle seg underlegen.

Men det er ofte sånn at hvis en har noen gode i klubben/gjengen så smitter det. Flere blir gode, fordi man trener hverandre gode.

Hunden er ofte et speilbilde på din egen mentalitet, dere speiler hverandre. Og smitter, både nervøsitet, glede, sinne, engstelse osv. .

Og hvordan kan mine tanker påvirke min hund, vil mine ” åh herregud så dum den bikkja er” påvirke min hund?

Kan min tanker feks” dette går til helvete, vi kan jo ikke dette, osv” smitte over på min hund?

 

Noen hunder reagere med å bli skikkelig på når de merker at eier er nervøs, eller i ulage. Mens andre blir snusete, beveger seg seint, eller stikker- en reaksjon på hvordan eieren føler det inni seg. Noen hunder er veldig følsomme, andre ikke. Finn ut hvordan din hund reagere.

Så var det om hvordan man pratet til seg selv- og her kjente jeg meg igjen. For hvem var det som hadde en knall rally runde, gikk ut av ringen og tenkte: dette gikk bra, har sikkert disket. Eller jeg setter opp mål som: Ja det er 10 påmeldte, da satser jeg på å bli blant de 10 da. Eller: skal jeg gidde å stille? dommeren liker meg ikke, folk synes det er dumt at jeg bruker tid på dette, er så dårlig at jeg burde skamme meg for å delta, jeg er ikke god nok, gidder ikke å bruke penger på å melde meg på for det kommer til å gå dritt.

Som dere skjønner -dette er jeg god på. Men det er ikke spesielt lurt eller sunt i lengden.

Da skal man heller prøve å motivere seg selv, prate snilt til seg selv osv. Noe som jeg ikke finner særlig lett.

IMG_4097

Jeg har for spøkt sagt: at hvis jeg fikk like mye ros, kos og gode ord som Prima får i løpet av en dag, så hadde jeg også vært en blidfis med høy selvtillit( som Prima) istedefor en sur megge!

Hva tillater jeg meg selv å prestere mentalt- hvilke sperrer setter jeg selv for meg.

Hvordan påvirker omgivelsene meg, treningskamerater, vær, treningsforhold, hunden osv.

Hvordan prestere jeg optimalt?

Trenger jeg ro, trenger jeg noen som prater til meg, noen som pepper meg, noen som gir meg valium?  Hva med etter konkurransen?

Hvordan trener jeg meg selv til å prestere?

Hun var veldig på at vi hundefolk kan trening, vi kan legge opp trening, vi kan legge til rette for at hunden skal lykkes, vi kan belønning, vi kan legge press/minske press, forstyrrelser osv MED hunden. Men hva med oss selv?

 

Jeg bestemmer hvordan JEG vil tenke og reagere- finn ut hvordan!

Hvordan vil du være på trening, konkurranse, etter konkurranse osv.

Fokuser fremover, fokuser på detaljer men ikke mist helheten

IMG_2113

Å våge å tape er å våge å vinne

Det er en stor kamel for meg. Jeg er nemlig så drittlei av å tape, drite på draget, hive penger ut av vinduet på stevner, i LP. Rally er noe annet, skal skrive et innlegg om hvorfor.

Man måtte våge å gå ut av komfortsonen mentalt,  pushe seg selv, og våge at det gikk dritt og våge å berømme seg selv for ting som faktisk gikk bra.

Så var det at mental trening er som hundetrening. Du begynner i det små, du begynner så å bygge på, mer forstyrrelser, mer utfordring i små steg, ha en plan. Våg å tap, og våg å gi deg selv en klapp på skuldra for god jobb.

Tren overalt: i kø, på do, før du legger deg.

Noen fungere med å visualisere det i seg, det perfekte rallyløpet, den lekre fri ved fot, beste agilityløpet.Andre ved å bli filmet( når ting funker, klipp og lim det til en film hvis ikke hele programmet/ løpet er perfekt) og se det igjen, kjenne på følelsen osv.

Andre fungerer det å snakke høyt om hva du ser for deg, eller å skrive det ned osv. Finn din måte, hvor du visualiserer hvordan du skal føre deg og hunden gjennom programmet/løpet.

Så snakket hun om affirmasjon- dette har jeg også brukt litt. Dog synes jeg det er vanskelig.

Finn ting som du vil fokusere på, lag en setning, noen ord om akkurat det og gjenta det( til det sitter) Eller skriv det på et speil, en lapp du ser ofte, mobilen osv. Det kan være ting som:

VI er best, Vi kan alt, VI ruler- hvis du er den typen

Eller:

Vi er et team, vi våger, vi klarer, vi har fokus og samarbeid el

 

Så etter konkurranse eller trening tør å fokuser på:

Hva gjorde JEG bra, hvorfor funket det? Hva kan jeg gjøre for å gjøre det enda bedre?

HUSK: du gjør dette med bestevennen din-dere er et team

IMG_0313

REACH FOR THE SKY

 

 

Vi fikk en utfordring som vi fikk 21 dager på oss til å gjennomføre, eller forsøke.

Så får vi se hva som skjer.

 

 

 

 

Kurs i lydighet

Vi dro på på kurs ved hundehallen med Trond Morten Teigen. Det var et opplysende kurs for å si det mildt.

Vi begynte med litt teori, og så skulle vi ha fellesøvelser- og der kom problemer. For det har vi aldri trent på. Lineføring på rekke og rad….Prima hadde øynene på stilk. Fellesdekken gikk greit, men jeg gikk ikke langt fra henne. Stolte ikke på henne, hun var høy  og det var masse ukjente bikkjer.

Fellesstå det synes ikke Prima noe om, og tuslende etter.

Så det er tydelig at vi er nødt til å trene på ukjente hunder, ukjente plasser og med ukjente ting som skjer. Og jeg har feilet grovt på akkurat det. Så det må vi trene på.

Så hadde vi  hver og en der vi  gikk igjennom klassen vi var i.

Jeg var først ute, så greit her kommer jeg og Prima- og nervene!!!

Og nervene slo inn, noe så inni helvete- for en gjennomkjøring med kommandering. Det er flaut, men jeg klarer ikke å kontrollere det. Hjalp ikke at Prima var høy som et hus( ja ho kan godt ta litt skyld ho au)

Lineføringen gikk tålig, men mye dårlige enn vi kan ufokusert er vel ordet.

Tannvisen måtte vi ha to forsøk på- men så satt den.

Dekk fra holdt var greit men ho la seg på skinka, det er noe hun har begynt med i det siste.

Innkalling bra, knall fart men litt bumping- og jeg som brukte det nye ordet jeg har trent inn og alt….(sukk)

Stå under marsj var en katastrofe og endte med bånd på bikkja- ho skulle nemlig ut til ruta okke som hva jeg sa. Dommeren var imponert over dekken på innkallinga mi da:) ( jeg slenger ho i dekk når ho blir for høy)

Hopp over hinder: veldig bra, men bumping….

Avstandskommandering: knallbra, endelig noe som funket- dog tullet jeg det litt til da jeg ikke skjønte dommerens tegn. Men ellers veldig bra.

Helhet: rotete  og tydelig nervøs eier.

Phu, følte meg litt flat og irritert etter det ja.

Sommerkos15 051

Prima var veldig flink, og sov tilogmed i buret- deilig:)

Det var noen andre deltakere med knall bikkjer, gøy å se på( og litt deilig å se andre også har sitt å slite med) men veldig inspirerende. Jeg traff også søstra til jaktgolden Lotus- ho lignet ikke i det hele tatt. Men veldig gøy å se andre golden:) Fikk prata litt med eier, alltid gøy å snakke med andre hunde eiere.

IMG_4441

I pausen trente jeg litt med Prima for å komme på godfoten med oss igjen- og jeg fikk masse bra. Fordi jeg ikke var nervøs…blæh.

Så etter lunsjen var det tid for liksomkonkurranse: Og jeg var like nervøs, og kjente enda mer på presset. Phu.

Tannvis: 10 helt perfekt- deilig.

Fellesdekken: hoppet vi over

Lineføringen: 7,5 den er generelt ujevn. Tidevis veldig bra, og så faller man helt ut. Må jobbes med.

Dekk fra holdt: første forsøk der stakk ho for å sjekke ut noe(knrr). Andre forsøk: 7,5 da ho ble lav og treig. Grei oppsitt.

Innkalling: 9, bra fart, mindre bomping

Stå under marsj: 8 elendig fvf bra stå og bra avslutning. Brukte generelt lang tid på å få god kontakt.

Hopp over hinder: første forsøk: 0 ho reiste seg. Andre forsøk: 8 ho bomper.

Avstand: 8 ho er treig fra dekk til sitt, eller ok

Helhet 8. Han synes jeg er ujevn i kommandoene, høy stemme, mørk stemme osv. Transportene var ikke veldig bra.

Men han synes Prima var ei herlig bikkje med potensiale. han likte lineføringen når den funket.

Jeg har MYE Å JOBBE MED. Og jeg som begynte å tro jeg hadde noe på plass….hovmod står for fall:=)

Så jeg dropper noen konkurranser i nærmeste framtid, og så ser jeg. Kanskje jeg satser mer på rally for å få jobbet med mine nerver. Vi får se.