Glad igjen! av Kristian Hall

Helga som var, ble ikke sånn jeg håpet. Jeg fikk meg noen slag i trynet, og karret meg opp. Jeg skal innrømme at jeg kanskje med godviljen, har blitt litt bedre på å gjøre det dårlig- men det er langt frem. Og jeg sitter ikke like lenge fast i hengemyra av skuffelse- men jeg tråkker godt oppi. Så jeg har defintivt en jobb å gjøre med det mentale.

Jeg leser nå en bok av Kristian Hall som heter Glad igjen!

Den handler om hvordan blir kvitt depresjon steg for steg- nå er det lang vei fra skuffelse til depresjon- men mange av følelsene er like. Så jeg nerd som jeg er, har omgjort noen av tipsa til å gjelde stevnernerver ol. Her der noe av det jeg har merket meg:

  • Bestem deg for å bli bedre- jeg må altså aktivt bestemme meg for at jeg skal bli bedre til å håndtere skuffelse og nederlag. Jobbe med de følelsene som oppstår. Følelser som: nederlag, skuffelse, redsel,angst, uelsket, følelse av svik, hat og nedverdighet(er det et ord).
  • angst kan oppstå når man er usikker på om man klarer ting- kroppen går inn i flight og fight tilstand- der man kan ha kronisk høye nivåer av stresshormon- som over lengre tid kan ha negative effekter: dårlig imunforsvar(jeg blir ofte syk rett før stevner, fordøyelse-jepp det sliter jeg med,musklene blir stive og ømme, noe som kan føre til hodepine og stive ledd- JEPP!
  • Så er det gode tegn på at hva du tenker faktisk gjør noe med hvordan du føler deg- og håndterer ting. Se for deg et bilde av en skog: det går stier på kryss og tvers- det er hjernen din! En skogssti starter gjerne som et dyretråkk, og jo flere som bruker den jo større og videre blir den- tilslutt kan den bli en vei. Hvis derimot ingen bruker den, vil den trolig gro igjen og forsvinne- slik er våre tanker også.Tanker vi ofte bruker kodes inn i hjernen, og den blir til en større vei. Etterhvert så blir det en vane, og du kan gå veien i blinde. Hvilken vei velger du  å gå? Husk at du kan lage nye veier og stier i skogen din, det krever læring, repetisjoner så ikke stien skal gro igjen- men det kan også bli en stor fin vei.
  • Forfatteren nevner tre ting som han mener er viktig i en depresjon- og i mitt tilfelle- stevneerver:
  • Del opp arbeidet i små biter: i stedet for at jeg urealistisk skal tro at jeg skal gå på et stevne, ikke være nervøs, kose meg å være sosial, fjolle rundt i ringen og le av en disk- så kan jeg begynne med små steg- noen av de har jeg allerede påbegynt: 1: jeg prøver å snakke fint med meg selv, huske motto til meg og Prima 2: Jeg prøver å se for meg hvordan jeg skal ta imot en disk 3: jeg prøver å være rolig og litt sosial før jeg skal inn- er jo mange timer som regel.4: jeg gjør ting jeg vet hjelper feks: spise riktig, kle meg godt nok, være fysisk litt sliten osv. Når jeg kommer utav ringen etter en dårlig runde sliter jeg mer, men her er oppgavene mine: belønne Prima, ikke stikk av, puuuuust.
  • Ha veldig lave ambisjoner i begynnelsen- det er sånn som beskrevet ovenfor, små små steg som jeg håper å klare.
  • Kjeft aldri på deg selv- selvforakt hjelper ikke.Denne sliter jeg masse med, og den føles så feil. Det føles riktig at når jeg har dritt meg ut i ringen at jeg burde få kjeft-jeg har jo dritt på draget. Jeg var ikke god nok. …….
  • Jeg merker at- spiser jeg riktig og er litt fysisk sliten før et stevne- så hjelper det på nervene (inkl magen). Prøv å sov godt før stevner- noe som ikke er lett.
  • Vær takknemlig: egentlig det samme som: se det positive i det som skjedde. Selv om det kanskje ikke ble slik som du ønsket. Her har jeg en Lang Vei å gå.
  • Kognitiv terapi- hvordan man kan endre tankemønstre
  • Forfatteren nevner meditasjon, mindfulness og selvhypnose- her må en selv se hva en tror på, og hva som fungere for en selv.

Jeg får se hva jeg bruker fra denne boken, men det er noen gode poeng her. Det mentale må trenes.

Jeg savner en bok, som omhandler hvordan man takler skuffelser…. jeg har lånt noen bøker om psykologi får se om de gir noen svar.

 

Foredrag med Wergård

I går var jeg på foredrag med Eva Marie Wergård, et foredrag som omhandlet

Konkurransepsykologi- midt i blinken for meg.

Jeg sliter jo på konkurranser, jeg ødelegger jo for meg selv og hunden.

Så jeg var spent, og lurte fælt på hva vi ville få oppleve. Jeg har jo lest bloggen hennes en god stund, så hadde en ide om hva jeg kunne forvente.

Dette var bra. Veldig bra, to the point og  med gode historier som fulgte meg. Lite utenomsnakk og vissvass. Hun holdt tidsskjema, holdt seg konsis, sprudlende og engasjerende. Mye av stoffet kunne jeg fra før, og har jo drevet med noe av det. Men å få satt det i et slikt perspektiv, og i et nytt lys var veldig nyttig.

Pga betent skulder fikk jeg ikke tatt notater,så jeg prøve å huske stikkord fra det vi lærte.

 

IMG_4605

Dere er kanskje litt lei av dette bildet;), jeg er ikke:)

 

Hun begynte å snakke om FLOW- og hvordan det kjennes.

Og hun var opptatt av at man skulle huske, og nyte disse FLOW stundene, om de så var korte. Og selv korte FLOW stunder var viktige.

Så:

Mitt ansvar mot mine lagkamerater eller treningskompiser.

HUSK AT DU BLIR BEDRE AV Å TRENE MED DE SOM ER FLINKE.

Det er lett å bli sjalu, mistet motet, føle seg underlegen.

Men det er ofte sånn at hvis en har noen gode i klubben/gjengen så smitter det. Flere blir gode, fordi man trener hverandre gode.

Hunden er ofte et speilbilde på din egen mentalitet, dere speiler hverandre. Og smitter, både nervøsitet, glede, sinne, engstelse osv. .

Og hvordan kan mine tanker påvirke min hund, vil mine ” åh herregud så dum den bikkja er” påvirke min hund?

Kan min tanker feks” dette går til helvete, vi kan jo ikke dette, osv” smitte over på min hund?

 

Noen hunder reagere med å bli skikkelig på når de merker at eier er nervøs, eller i ulage. Mens andre blir snusete, beveger seg seint, eller stikker- en reaksjon på hvordan eieren føler det inni seg. Noen hunder er veldig følsomme, andre ikke. Finn ut hvordan din hund reagere.

Så var det om hvordan man pratet til seg selv- og her kjente jeg meg igjen. For hvem var det som hadde en knall rally runde, gikk ut av ringen og tenkte: dette gikk bra, har sikkert disket. Eller jeg setter opp mål som: Ja det er 10 påmeldte, da satser jeg på å bli blant de 10 da. Eller: skal jeg gidde å stille? dommeren liker meg ikke, folk synes det er dumt at jeg bruker tid på dette, er så dårlig at jeg burde skamme meg for å delta, jeg er ikke god nok, gidder ikke å bruke penger på å melde meg på for det kommer til å gå dritt.

Som dere skjønner -dette er jeg god på. Men det er ikke spesielt lurt eller sunt i lengden.

Da skal man heller prøve å motivere seg selv, prate snilt til seg selv osv. Noe som jeg ikke finner særlig lett.

IMG_4097

Jeg har for spøkt sagt: at hvis jeg fikk like mye ros, kos og gode ord som Prima får i løpet av en dag, så hadde jeg også vært en blidfis med høy selvtillit( som Prima) istedefor en sur megge!

Hva tillater jeg meg selv å prestere mentalt- hvilke sperrer setter jeg selv for meg.

Hvordan påvirker omgivelsene meg, treningskamerater, vær, treningsforhold, hunden osv.

Hvordan prestere jeg optimalt?

Trenger jeg ro, trenger jeg noen som prater til meg, noen som pepper meg, noen som gir meg valium?  Hva med etter konkurransen?

Hvordan trener jeg meg selv til å prestere?

Hun var veldig på at vi hundefolk kan trening, vi kan legge opp trening, vi kan legge til rette for at hunden skal lykkes, vi kan belønning, vi kan legge press/minske press, forstyrrelser osv MED hunden. Men hva med oss selv?

 

Jeg bestemmer hvordan JEG vil tenke og reagere- finn ut hvordan!

Hvordan vil du være på trening, konkurranse, etter konkurranse osv.

Fokuser fremover, fokuser på detaljer men ikke mist helheten

IMG_2113

Å våge å tape er å våge å vinne

Det er en stor kamel for meg. Jeg er nemlig så drittlei av å tape, drite på draget, hive penger ut av vinduet på stevner, i LP. Rally er noe annet, skal skrive et innlegg om hvorfor.

Man måtte våge å gå ut av komfortsonen mentalt,  pushe seg selv, og våge at det gikk dritt og våge å berømme seg selv for ting som faktisk gikk bra.

Så var det at mental trening er som hundetrening. Du begynner i det små, du begynner så å bygge på, mer forstyrrelser, mer utfordring i små steg, ha en plan. Våg å tap, og våg å gi deg selv en klapp på skuldra for god jobb.

Tren overalt: i kø, på do, før du legger deg.

Noen fungere med å visualisere det i seg, det perfekte rallyløpet, den lekre fri ved fot, beste agilityløpet.Andre ved å bli filmet( når ting funker, klipp og lim det til en film hvis ikke hele programmet/ løpet er perfekt) og se det igjen, kjenne på følelsen osv.

Andre fungerer det å snakke høyt om hva du ser for deg, eller å skrive det ned osv. Finn din måte, hvor du visualiserer hvordan du skal føre deg og hunden gjennom programmet/løpet.

Så snakket hun om affirmasjon- dette har jeg også brukt litt. Dog synes jeg det er vanskelig.

Finn ting som du vil fokusere på, lag en setning, noen ord om akkurat det og gjenta det( til det sitter) Eller skriv det på et speil, en lapp du ser ofte, mobilen osv. Det kan være ting som:

VI er best, Vi kan alt, VI ruler- hvis du er den typen

Eller:

Vi er et team, vi våger, vi klarer, vi har fokus og samarbeid el

 

Så etter konkurranse eller trening tør å fokuser på:

Hva gjorde JEG bra, hvorfor funket det? Hva kan jeg gjøre for å gjøre det enda bedre?

HUSK: du gjør dette med bestevennen din-dere er et team

IMG_0313

REACH FOR THE SKY

 

 

Vi fikk en utfordring som vi fikk 21 dager på oss til å gjennomføre, eller forsøke.

Så får vi se hva som skjer.