4 tabber på rad…

I dag skulle vi spore igjen, og jeg følte meg optimistisk og gleda meg. Men kort sagt var det lite optimalt for både meg og Prima. Vi var slitne, og ikke helt med.

Men det ble ett 150 meter spor med 5 vinkler. I samme terreng som forrige gang.

Tabbe nr 1:

Gikk i samme terreng som forrige gang, og gikk delvis oppå, eller krysset våre gamle spor. Det forvirret Prima. Unødvendig.

Tabbe 2:

Hun var sliten og ikke helt klar

Tabbe 3:

Jeg fikk » nå må vi gå sånn nesten helt perfekt» syndrom, noe som gjorde at jeg ble unødvendig streng.

Tabbe 4:

Jeg la sporet for tett etter vinkel, så ho prøvde å hoppe fra et spor til det andre. Jeg la det også i vanskelig terreng med mye lukt.

Men ho jobbet, ho ville. Det er det beste med min maskin- ho gir seg aldri.

Så nå er det skjerpings på tobente, så skal Prima slippe mer pes, for ho gjorde det hun kunne.

 

10 måneder siden siste spor

I dag gikk vi spor igjen. Var jo ti måneder sist. Og det var når jeg var på kurs med Geir Larsen- og jeg hadde kjempeplaner om å trene spor etter det. Nuvel, men idag ble det spor.

Det var ikke supre forhold. Regn, og det har regnet mye i det siste. Og det var utrolig klamt, varmt og et mygghelvete…

Men vi fant ut vi prøvde.

Endte opp med masse spormerker, og to spor på ca 100 meter hver. Jeg la godbiter i enden av sporet, og duftgrop i begynnelsen. Vi lot sporet ligge i nesten en time. Imens fikk Emil og Prima løpe gærninger i hagen.

Jeg lurte fælt på hvordan dette ville gå for det var lenge siden sist, spor har jo aldri vært vår favoritt.

Så prøvde å roe litt ned før vi skulle gå. Fikk på ho selen, og ordnet i langlinen( langliner er heller ikke min favoritt)Men det ble da en ordning, fikk ho på sporet- og fikk meg en overraskelse.

Hun sporet rolig, fint og tålig nøyaktig. Og farten var så grei at jeg kunne ta ned merkene mens vi gikk sporet. Det var faktisk veldig gøy, varmt og jævlig mye mygg…..

Det var et spor, et igjen.

Satt henne på igjen, og hun gikk fortere denne gangen, og det var eklere underlag og masse bregner. Jeg hadde merker, ble usikker og dro henne av sporet- søren. At det skal være så utrolig vanskelig å  lære seg terrenget i et så kort spor.. knurr. Resten av sporet gikk så som så, men vi kom til slutten.

Så til neste gang:

Lettere terreng

Mer vinker

Bedre merking, drit i at folk synes du er gal, PS- heng de høyt oppe

Lengere spor

Jobb med intensiteten.

Men siden vi skal ha treningspause i juli- så er det godt å ha noe annet å gjøre på.

Fine planer- så er det å planlegge hvordan vi kan nå dem..

Mine fine planer for 2016 er at vi skal innen året er omme ha RL 1 som tittel.

Jeg skal helst ha LP1 innen rekkevidde.

Jeg vil starte på et blodspor stevne

Har lyst til å prøve å starte på et brukstevne, trolig bare innad i klubben. Vil gjerne gå mer felt og spor, Prima elsker det. Og jeg liker det når jeg synes det fungerer.

Jeg skal konkurrere mer, og blir bedre i å konkurrere. Vi skal kose oss i ringen, og ikke bry oss om karakterer, og andre. Vi skal naile fellesøvelsene

IMG_1333

Jeg skal øke min egen treningsform,og forsette med å ha formen på Prima

Vi skal forsette med klikkertrening, jeg elsker det, og Prima fungerer så godt på det.

Jeg skal nå i tenkeboksen, og lage en helsikes god plan for å nå dette.

Jepp det er lett å sitte i sofakroken med feber å dagdrømme. Nå må jeg bare bli feberfri og lage en plan for å klare dette.

IMG_8563

Til neste helg skal jeg på kurs i Rally, gleder meg.

IMG_5045

Jeg er så heldig som har Prima. Ho som vil alt, og gir og gir og gir. Så er det bare å få kontrollen, og roe det hele ned uten å miste gnisten.

IMG_2606

Skal sette meg ned en dag, og se hva vi har oppnådd i år. Kanskje mer enn vi har trodd?

IMG_2000

Prima er alltid villig til å gi alt, og prøve ut alt mulig. Det er verre med den litt pysete mora

Vinterbilderjan14 063

Prima jeg er så glad du finnes. ( Jepp ble litt suppete dette her, men jeg har feber)

Sporkurs med Geir B.Larsen

IMG_8289

Vi var masse forskjellige hunder på kurset. Her en kleiner i aksjon.

Første dagen hadde vi teori, og det var litt andre tenkemåter ute å gikk, spennende. Vi forklarte hva vi hadde som problem, og så skulle det legges opp etter hver ekvipasje. Spennende.

IMG_8291

Kleineren har funnet sporslutt:)

Jeg har jo problem med at det går alt for fort, at jeg føler hun jukser i sporet, og at det ikke finnes samarbeid oss imellom.

Hun har vel dette problemet: høy motivasjon, lav konsentrasjon og høy intensitet.

Det blir kræsj det:)

IMG_8294

Her en springer i dyp konsentrasjon.

Vi fikk mye god input og læring om de forskjellige spor, hvordan lære inn spor, sporoppsøk, og så hadde vi en grundig innlæring på sporline. Fin fin demonstrasjon og mye fornuftig, men så var det det med å få det med seg ut i feltet og bruke det. Ikke fullt så lett.

IMG_8307

Kleineren i aksjon, her må den rett og slett få tenkt seg litt om.

Første praksis dag rant, og jeg gruegledet meg. Spor  har blitt så negativt for meg. Og jeg blir ekstra forbanna i ulendt terreng, ho gyver på, jeg klarer ikke å lese sporet, hunden eller holde meg på bena.

Så jeg kjente jeg ble smålig irritert når han skulle ha meg opp en jævla fjellskrent, og i et rævaterreng- var jo akkurat det jeg hata. HMPFFFFF!!

Og jeg var ikke mindre positiv når jeg skulle gå det. Det endte med at Geir overtok lina, og jeg gikk bak og nesten surmulte. Synes alt var bare kaos som det pleier, jeg slet med terrenget, bikkja gikk for seg selv. Siste del av løypa gikk jeg med henne selv, og jeg kjente bare ulysten stige- dette var ikke gøy. Bare kaos.

Ble en prat med Geir på bunnen, jeg er lett å lese så han merket det nok godt.

Det jeg ikke merket var at jeg hadde en hund som prøvde å spørre om hjelp, men jeg var jo ikke mye til hjelp,så da prøvde hun bare selv. Og hun kunne gå spor, ingen tvil om det.

Vi ble enige om at jeg skulle gå et spor, med masse vinkler, følge terrenget og utnytte det til å utfordre hunden. I lettere terreng. Jeg var med, kan jo ikke gi seg med en gang….

Var veldig gøy å se de andre hundene i terrenget, se hva de gjorde, hvordan de løste ting. Spennende og lærerikt( og slitsomt).

IMG_8317 IMG_8327

bilder fra når jeg og Prima gikk vårt første spor. Vi begynte flatt terreng, så rett i en fjellvegg;)

IMG_8430

Han tok seg tid til å prate etter hvert spor, og han fulgte alle på alle sporene sine- knallbra gjort.Dedikert og engasjert.

IMG_8445 IMG_8449 IMG_8454 IMG_8455

border collie som gikk en av sine første spor, veldig gøy å se hvor den utviklet seg i løpet av kurset.

IMG_8456 IMG_8457

De fleste hundene synes vel vi tobente var noe treige…..

IMG_8458 IMG_8462

Andre sporet mitt gikk jeg helt selv, og prøvde å finne på fanteri og utfordringer- hjelper jo ikke at min ikke eier stedsans..host…. det ble et spor…

vi satte på, og her var det tydelig at Prima hadde lært noe av forrige spor( ho lærte masse, jeg gjorde ikke). Ho sakket farten, var nøye, gikk sporkjernen, hun gikk sekundærspor av og til, hadde greit drag i lina og var generelt roligere. DEILIG. Følte jeg hadde et visst samarbeid gående her. Og jeg klarte å lese bikkja, uten å gå på trynet. Etter dette sporet følte jeg at vi var på rett vei, helt overbevist var jeg ikke.

IMG_8483 IMG_8518

Nuffe i fint driv. Var kjempekoselig kurs, og selv om jeg til tider følte meg som en forvirra vegglus så har jeg nok lært noe, usikker på hva. Men at Prima har lært masse er det ingen tvil om.

Andre dagen følte jeg meg bedre, og tenkte dette skal vi klare. Og ble ikke fullt så deppa når jeg atter en gang ble slengt ut i ræva terreng. Jeg måtte klatre via et tre for å klare å krabbe meg opp en fjellskrent. Geir mente, kunne ikke forklare hvorfor, at hundene sporet bedre hvis en måtte løfte de,og hjelpe de i terrenget. Så jeg skulle løfte Prima både opp og ned- vel sprettballen gjorde det noe vanskelig….flir.

Vi la dette sporet i tett terreng/buskas og kløfter/raviner som hun skulle igjennom. Og det ble veldig tydelig at hvis Prima var usikker på terrenget så valgte hun bare en anna vei….Men når vi så først hadde kommet igjennom en vansklighet- så var det ikke vanskelig lenger:) Og selv om terrenget var fælt så følte jeg at dette gikk bra. Hvis jeg nå bare kan lære meg hvor sporet gikk…. for selv om sporet var bare 150 meter så husket jeg kanskje bare 50 meter av det..host.

Prima var knallfornøyd og storkoste seg. Jeg følte også litt forbedring, og koste meg.

Siste sporet til Prima skulle jeg også legge helt selv, og virkelig utfordre bikkja.

Så jeg gikk på steiner, gjennom delte trær, oppå steiner under hogst osv.

Så skulle jeg gå med Prima. Og siden JEG tullet med lina, skulle jeg lære noe denne gangen…Så jeg fikk beskjed om å gå, føle lina og se rett ned i bakken. Så gikk vi. Og jeg synes det var herlig. Jeg hadde kun lina å fokusere på, og kjenne etter. Mye lettere!!! Og Prima gikk så det kvein, utrolig bra. Her er hva Geir sa etter siste sporet vårt:

KNALLBRA spor, du har ei bikkje med potensiale. Fikk frysninger på ryggen når hunden selv velger å roe seg selv ned for å klare å konsentrere seg, veldig utfordrende bra spor, vært flink til å legge vinkler i terrengbytte( det har jeg ikke tenkt over selv når jeg gikk det), og du gikk rolig og konsentrert. JIPPPPPI!!!!!!!

Så vi fikk mye utav denne helga, selv om den begynte litt ræva:) Koselig kurs, med koselig folk, gøy å se de andre jobbe, engasjert kursholder og gøy  å se fremgang hos en selv og andre.

Sportrening

Vi har faktisk aldri gått menneskespor. Blodspor har vi gått, menneske spor har vi unngått for det har virket så vanskelig.

Det viste seg at det var jo ikke vanskelig, det var faktisk gøy, spennende og lett. Hvertfall for Prima. Men Prima tar alt fort, hun er: som en liten maskin. Jeg liker den lille ferrarien min. Som har avknapp nok til å kunne legge seg tidvis ned i skogen og bare kikke rundt seg. Flinkis. Og gikk spor uten å la seg affisere av andre hunder, og de andre som pratet og lo:)

Vi begynte med å tråkke tre felt rett ved siden av hverandre. Feltene var et skritt frem, et til siden og et tilbake. Så ble hunden iført sele og line påvist felt, der skulle hun finne ut av ting selv. Nesa forsvant ned, og lyden kom på. Dette klarte hun fint.

Neste ble 1 felt, så fire, el fem skritt med godbit i hvert fotetråkk- jeg fikk noen underlige fotgående under denne øvelsen. Prima på, prima veldig på og Prima klarte brasene. Så ble det pause og de andre la sporene sine. Koselig å sitte å kjadde, men litt for kaldt i lengden. Så vi flyttet oss til nytt terreng. Det foregående var jorde, nå ble det skogsterreng.

Nå la vi ut et felt, så gikk jeg 10 skritt med godbit i hvert avtrykk, nytt felt og så godbit i bare hvert tredje avtrykk. Sporet ble vel 25 meter? Det lå vel i kanskje 20 min?

( som dere skjønner er jeg ikke særlig god på hverken tidsmessige aspektet eller lengder)

Her ble hun påvist, hun gikk bra,nesa ned, brukte tid på å finne godbitene. Etter andre felt ble det litt krøll, hun fant ikke sporet med en gang, og prøvde alle andre retninger- her må jeg bli flinkere til å hanke inn før hun går for langt ut. Fant sporet, og gikk knall til slutt.

Takk til sporlegger, og læremester som like den lille gyldne maskinen og tror det blir skikk på den.

Dette skal vi prøve mer av, og det er alltid gøy å oppleve hunden i ny setting, og se hvordan den takler det.

Prima bærer navnet sitt godt!!!

Ro trening

Nå er det bare innse det, jeg må bare ta tak i dette. Det er min egen latskap og min egen uvitenhet som har latt det gå så langt som det har gjort.

Og det er ingen store problemer, så ikke folk tror at Prima har klikket helt. Men hun har ting som irriterer meg, og som stresser meg.

Hun er fremdeles urolig på bånd i tur- hun stresser seg opp, piper, slenger seg i båndet( eller ikke slenger seg, løper fram til båndet er nesten stramt, og kaster seg inn på plass, og så om att og omatt).

Det er tull, det øker stresset hennes, og det er en uvane. Som skal brytes.

Jeg begynte med å gå med kortere bånd, jeg klikket for pen lineføring, stopper når hun strammer. Ved piping legges hun ned, og vi står i timout i 10-30 sekunder.

Det hjalp litt, men merker at hun stresser seg mer opp, etter stressende hundemøter eller hun er sliten. HUSK DET.

Hun stresser seg også opp mer, hvis vi går bak noen, selv om de ikke hilser, ikke har hunder el. Da skal jeg rett og slett snu,  og gå tilbake. Når vi har kontakt går jeg videre.

Jeg tror det blir mye båndtrening fremover.

Og dette skjer hver gang hun ikke er under kommando. Går hun i kommando skjer det ikke.

Prima må rett og slett ikke tenke så mye, stakkars:)

I dag var vi på valpeshow, og det var mye Prima. Prima er veldig kjekk og grei, det er bare litt mye PRIMA.

Hun dro båndet, slang seg rundt,  hoppet på folk i hytt og pine, peste voldsomt. Og når bestevennen var med, og de fikk leke hjalp vel  ikke det:)

Men etter å ha pratet litt med en klok dame,  og fikk litt tips så skal jeg jobbe mer med det.

Og mens vi pratet lå Prima, hun peste ikke, lå rolig å kikket( ikke avslappet) tok godbiter, hunder og mennesker gikk forbi hun bare kikket. Så hun KAN. Vi må bare jobbe med det.

Jeg må finne et kommando ord som betyr: legg deg ned og hold deg i ro til ny kommando gis.

Jeg skal også bli mye flinkere til å trene på det å bare være i ro med henne, på tur, overalt. Det har jeg ikke vært flink nok til.

Skal også passe på sinnstemningen, jeg forstår tanken bak- men er ikke sikker på om jeg synes det har noe for seg. Skal lese mer om det, og få mer info og tanker om det. Men på en måte liker jeg ideen, på den andre siden er jeg litt sånn svada….

Jeg må også trene mye mer rolige ting, spor, iqleker, rolige øvelser, felt. Bare sitte rolig å se på livet- det kan jo bli en krevende øvelse alt i alt.

Fikk noen fine øvelser, og treninger med mye forstyrrelser. Vi var en gjeng som trente litt, og det er så gøy å være flere.

Hun er veldig flink og grei med andre hunder i bånd, hilst på alt fra chi til leonberger.  Og heldigvis fikk hun hilse på en myndig kjekk herremann, som synes hun kunne roe seg litt- og Prima svarte med å legge seg på rygg. Og alt han brukte var kroppspråket sitt, herlig å lære av slike fine hunder som ikke trenger å bruke store ord.

Fikk også preket hund, tanker om trening og om hvordan andre  trente og handlet hundene sine.

Etterpå ble det en luftings med bestevennen Ari- og hu og hei hvor herlig gøy det var å løpe fritt og leke igjen.

Nå ligger hun som slakt i sofan- det tar på å være pøbelfrø:)