Klikkertrening og frustrasjon

For å si det først og fremst så er det matmor som sliter med frustrasjon. Jeg føler jeg ikke klarer å legge det opp godt nok til at , treningen blir god og effektiv.
Prima har også tendenser til frustrasjon og blir nok lettere stresset enn jeg trodde- det må tas med i betraktningen.

Det er gøy å trene henne, men jeg føler vi ligger så langt bak, at vi ikke gjør det godt nok, at andre nesten har klasse 1 inne osv. Dumme tanker!!

Prima er først og fremst en turhund, aktviseringshund og dernest en hund jeg kan trene med. Jeg får ærlig å innrømme at jeg drømmer ikke om NM i lydighet eller bli verdensmester i blodspor. Først og fremst vil jeg ha en lydig hund som fungere hos meg og i samfunnet.
Men jeg får litt prestasjonsangst, en skal jo være aktiv med en jaktgolden, de krever mer enn en vanlig golden. Var jo derfor jeg kjøpte henne, ville ha en mer aktiv hund, med god mentalitet og fin helse.

Så hvorfor stresser jeg? Så kan hun ikke sitt og ligg, eller lineføring til tirsdag- hun er 4,5 mnd- det er ikke farlig. Så er det mennesker som har alt det inne, de trener mer, de har et mål om konkurranse og de vil trene.
Vi skal på nybegynnerkurs( ikke klikker, liten utfordring der også) og de fleste der kommer til å være flinkere og eldre enn henne. Husk at VI skal ha det GØY, ikke nødvendigvis lære alt perfekt. Ja så koster det kurset noe, men tenk så mye jeg kan lære, så mye vi kan plukke med oss, kanskje få noen treningsvenner.

Samtidig har jeg i bakhodet at jeg har fått meldinger på at hunder som blir trent mye som valper ofte blir høye i stress, og forvente noe hele tiden. Samtidig er denne frøkna så aktiv at jeg kan ikke la det ligge helt. Så får jeg heller være obs på stress og frustrasjon, som på Prima slår ut i : piping, hopping, glefsing og total ignorering.

Men tilbake til fakta:
Jeg har nå shapet lineføring i fire dager, og i dag virket det som hun skjønte det. Fikk flere gode belønninger,og flere steg, hvor hun etter hver belønning tok kontakt og ville fortsette:)
Hun går litt langt fra, det går seg til.
Vi har også prøvd å shape inn sitt på plass- der gikk bare frustrasjonen i været på pirayan- så jeg bare avsluttet. Innkallingen går fint.
Jeg må bli flinkere til små steg, belønn oftere. Varier belønningene, og husk intensitet versus ro der også.

I dag fikk vi besøk av barn, og der må jeg si at matmor ble svett, Pirayan slet med selvkontroll og det meste var kaotisk. Men hun roet seg etter hvert. Men jeg må ta tak i rolig hilsing, ho tok jo helt av i dag. Nå ligger hun å sover under bordet, da er hun fin da!!!

2 kommentarer til “Klikkertrening og frustrasjon”

  1. Som du selv sier, “hvorfor stresser jeg”. Ta det som det kommer men pass på at de få tingene du lærer henne, er riktig. Min erfaring med lettlærte hunder er at innlæringsfeil er vanskelig å få bort. Tren rett sitt ved siden av deg og legg vekt på kontakt. Har du kontakt, går det meste av seg selv siden. Jeg har satt opp kjegler og gått sikksakk mellom dem. Belønner kontakt når valpen ser opp men passer godt på å ikke bruke ordet på plass. En valp har alltid lett for å gå litt langt unna deg, tror kanskje de er redd for å bli tråkket på, små som de er. Jeg ta med andre ord kontaktdelen ut av lineføringen, trener på og belønner den og har hatt god erfaring med det. Når hun blir større kan du belønne helt inntil benet ditt. Tenker dette blir veldig bra jeg. Husk, hun lever i mange år, du har god tid. Lykke til !!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.