Månedlige arkiver: februar 2016

FLOW

2 kommentarer

Hva er FLOW? eller å være i bobla som jeg kaller det. 

Det er å være i nuet, i et samarbeid med din beste venn, og dere kan ting så godt at det sitter i ryggmargen, dere er trygge og dere flyter framover- på trygghet, gjensidighet og samspill- alt fungerer.

  • Når har jeg flow?
  • Hvordan kan jeg finne den fram?
  • Hva kan jeg gjøre for å få mer flow?
  • Hvordan kjennes flow ut for meg?

Jeg hadde vel flow lørdagen når jeg vant stevne, alt fløt, vi var på nett-alt gikk på skinner. Jeg lot meg ikke affisere. Det var bare jeg og Prima.

 

Jeg aner ikke hvordan jeg kan finne den fram,men jeg har noen ideer og tanker.

Trygghet- jeg tror det er svært viktig for meg å være trygg.Trygg på omgivelsene, trygg på øvelsene, trygg på at Prima er med, trygg på at Prima er klar. Trygg på at vi har en sjans til å klare det.

Noen kaller meg perfeksjonist, og det er nok noe i det, men det bunner mer i trygghet enn i å være best.

Jeg har jo slitt lenge med å godta at poeng under 10, og enda under 8 er OK. Men er det fordi jeg har mistet troen på at vi kan gjøre det bedre, eller har jeg blitt bedre til å se det store bildet?

Så jeg tror trygghet er det store svaret her. Jeg må føle meg trygg på at vi kan øvelsene, og kan de godt nok selv i andre miljøer.

Det hjelper å se at Prima kan øvelsene, vi har bare innarbeida noen uvaner, og at mor er nervøs ødelegger mye.

Hva kan jeg gjøre for å få mer FLOW?

Jeg kan overtrene øvelsene så de sitter spikra i flere settinger og miljøer,at de sitter i ryggmargen, at jeg ikke trenger å tenke så mye. Jeg må nok utsette meg selv for flere stevner og nye miljøer for å at det skal bli trening av det.Jeg trenger flere forskjellige dommere, dommere skremmer meg. Så igjen er stevner,cuper osv eneste løsning?

Hvordan kjennes FLOW ut for meg?

Ikke lett å svar på. Men fredfylt, trygt og gøy. IMG_3332

 

Foredrag med Wergård

Legg igjen en kommentar

I går var jeg på foredrag med Eva Marie Wergård, et foredrag som omhandlet

Konkurransepsykologi- midt i blinken for meg.

Jeg sliter jo på konkurranser, jeg ødelegger jo for meg selv og hunden.

Så jeg var spent, og lurte fælt på hva vi ville få oppleve. Jeg har jo lest bloggen hennes en god stund, så hadde en ide om hva jeg kunne forvente.

Dette var bra. Veldig bra, to the point og  med gode historier som fulgte meg. Lite utenomsnakk og vissvass. Hun holdt tidsskjema, holdt seg konsis, sprudlende og engasjerende. Mye av stoffet kunne jeg fra før, og har jo drevet med noe av det. Men å få satt det i et slikt perspektiv, og i et nytt lys var veldig nyttig.

Pga betent skulder fikk jeg ikke tatt notater,så jeg prøve å huske stikkord fra det vi lærte.

 

IMG_4605

Dere er kanskje litt lei av dette bildet;), jeg er ikke:)

 

Hun begynte å snakke om FLOW- og hvordan det kjennes.

Og hun var opptatt av at man skulle huske, og nyte disse FLOW stundene, om de så var korte. Og selv korte FLOW stunder var viktige.

Så:

Mitt ansvar mot mine lagkamerater eller treningskompiser.

HUSK AT DU BLIR BEDRE AV Å TRENE MED DE SOM ER FLINKE.

Det er lett å bli sjalu, mistet motet, føle seg underlegen.

Men det er ofte sånn at hvis en har noen gode i klubben/gjengen så smitter det. Flere blir gode, fordi man trener hverandre gode.

Hunden er ofte et speilbilde på din egen mentalitet, dere speiler hverandre. Og smitter, både nervøsitet, glede, sinne, engstelse osv. .

Og hvordan kan mine tanker påvirke min hund, vil mine ” åh herregud så dum den bikkja er” påvirke min hund?

Kan min tanker feks” dette går til helvete, vi kan jo ikke dette, osv” smitte over på min hund?

 

Noen hunder reagere med å bli skikkelig på når de merker at eier er nervøs, eller i ulage. Mens andre blir snusete, beveger seg seint, eller stikker- en reaksjon på hvordan eieren føler det inni seg. Noen hunder er veldig følsomme, andre ikke. Finn ut hvordan din hund reagere.

Så var det om hvordan man pratet til seg selv- og her kjente jeg meg igjen. For hvem var det som hadde en knall rally runde, gikk ut av ringen og tenkte: dette gikk bra, har sikkert disket. Eller jeg setter opp mål som: Ja det er 10 påmeldte, da satser jeg på å bli blant de 10 da. Eller: skal jeg gidde å stille? dommeren liker meg ikke, folk synes det er dumt at jeg bruker tid på dette, er så dårlig at jeg burde skamme meg for å delta, jeg er ikke god nok, gidder ikke å bruke penger på å melde meg på for det kommer til å gå dritt.

Som dere skjønner -dette er jeg god på. Men det er ikke spesielt lurt eller sunt i lengden.

Da skal man heller prøve å motivere seg selv, prate snilt til seg selv osv. Noe som jeg ikke finner særlig lett.

IMG_4097

Jeg har for spøkt sagt: at hvis jeg fikk like mye ros, kos og gode ord som Prima får i løpet av en dag, så hadde jeg også vært en blidfis med høy selvtillit( som Prima) istedefor en sur megge!

Hva tillater jeg meg selv å prestere mentalt- hvilke sperrer setter jeg selv for meg.

Hvordan påvirker omgivelsene meg, treningskamerater, vær, treningsforhold, hunden osv.

Hvordan prestere jeg optimalt?

Trenger jeg ro, trenger jeg noen som prater til meg, noen som pepper meg, noen som gir meg valium?  Hva med etter konkurransen?

Hvordan trener jeg meg selv til å prestere?

Hun var veldig på at vi hundefolk kan trening, vi kan legge opp trening, vi kan legge til rette for at hunden skal lykkes, vi kan belønning, vi kan legge press/minske press, forstyrrelser osv MED hunden. Men hva med oss selv?

 

Jeg bestemmer hvordan JEG vil tenke og reagere- finn ut hvordan!

Hvordan vil du være på trening, konkurranse, etter konkurranse osv.

Fokuser fremover, fokuser på detaljer men ikke mist helheten

IMG_2113

Å våge å tape er å våge å vinne

Det er en stor kamel for meg. Jeg er nemlig så drittlei av å tape, drite på draget, hive penger ut av vinduet på stevner, i LP. Rally er noe annet, skal skrive et innlegg om hvorfor.

Man måtte våge å gå ut av komfortsonen mentalt,  pushe seg selv, og våge at det gikk dritt og våge å berømme seg selv for ting som faktisk gikk bra.

Så var det at mental trening er som hundetrening. Du begynner i det små, du begynner så å bygge på, mer forstyrrelser, mer utfordring i små steg, ha en plan. Våg å tap, og våg å gi deg selv en klapp på skuldra for god jobb.

Tren overalt: i kø, på do, før du legger deg.

Noen fungere med å visualisere det i seg, det perfekte rallyløpet, den lekre fri ved fot, beste agilityløpet.Andre ved å bli filmet( når ting funker, klipp og lim det til en film hvis ikke hele programmet/ løpet er perfekt) og se det igjen, kjenne på følelsen osv.

Andre fungerer det å snakke høyt om hva du ser for deg, eller å skrive det ned osv. Finn din måte, hvor du visualiserer hvordan du skal føre deg og hunden gjennom programmet/løpet.

Så snakket hun om affirmasjon- dette har jeg også brukt litt. Dog synes jeg det er vanskelig.

Finn ting som du vil fokusere på, lag en setning, noen ord om akkurat det og gjenta det( til det sitter) Eller skriv det på et speil, en lapp du ser ofte, mobilen osv. Det kan være ting som:

VI er best, Vi kan alt, VI ruler- hvis du er den typen

Eller:

Vi er et team, vi våger, vi klarer, vi har fokus og samarbeid el

 

Så etter konkurranse eller trening tør å fokuser på:

Hva gjorde JEG bra, hvorfor funket det? Hva kan jeg gjøre for å gjøre det enda bedre?

HUSK: du gjør dette med bestevennen din-dere er et team

IMG_0313

REACH FOR THE SKY

 

 

Vi fikk en utfordring som vi fikk 21 dager på oss til å gjennomføre, eller forsøke.

Så får vi se hva som skjer.

 

 

 

 

Rallystevne

17 kommentarer

IMG_4377

Kixi en sjarmis av mittelspitz som gjorde det veldig bra i helga. Var så mange gode som var med.

IMG_4391

Odin var knallgod, veldig gøy å i ringen. Det var mange som gjorde det svært godt i helga.

IMG_4398

En kleiner som gjorde det råbra, veldig gøy å se så mange forskjellige raser. Det var altså stevne på Sørlandet, og det var over 30 påmeldt hver dag. En variert og fin gjeng.

IMG_4414

Ayla i fint driv, herlig hund.

Det var et veldig bra stevne, jeg hadde jo fryktet før stevne at det skulle bli trangt ala Krsand eller andre NKK stevner- det slapp vi heldigvis. Det var godt med plass, bra oppvarming, og fin ring. Godt humør og heidundrandes applaus.

IMG_4450IMG_4460IMG_4473IMG_4480

På lørdag skulle jeg starte i kl 1. Og så på dette som et treningstevne, håpet jeg ble blant de 10 beste. Og følte vi kunne alle skilt, at vi hadde godt samarbeid.

Men bare for å være sikker, så ble det lang tur på fredag, felt ( som ho gjorde knallbra) på fredags ettermiddag.

Lørdags morgen merket jeg at hun var rolig og fin, og hun fikk bare en kosetur på en time.

IMG_4488IMG_4510

Her er vi på vei inn. Jeg kjente på nervene, men jeg kjente glede også, en slags spenning. Veldig deilig. Prima var på, og ivrig men ikke høy.

Banen var fin, passe vanskelig, og vi bare fløyt- følte at alt klaffet. Så når jeg gikk ut var jeg slik: Det gikk sikkert så bra at jeg disket!( meg i et nøtteskall)

Så når resultatene ble lest opp og det ikke ble disk, så ble jeg så lettet og følte at vi trolig kunne ligge blant de 10- nesten 5 beste. Når jeg skjønte hva som skjedde fikk jeg tårer i øynene- VI VANT kl 1 med 200 poeng!!!  Utrolig deilig, så utrolig gøy- og jeg hadde ikke venta det.

IMG_4571

Tutla hjem i lykkerus. Og så kom tankene: tenk om jeg disker i imorra, tenk om jeg blir høy på pæra, tenk om jeg bare var heldig osv. Men sovna med et smil om munnen- dette var gøy.

På søndag ble det en grei morratur, litt lenger merket hun var høyere. Kom frem, hjalp til, la Prima i buret, hadde mer nerver, men hadde bestemt at  i dag skulle jeg kose meg.

Kikket på de som gikk før meg, følte at banen ikke var så vanskelig, men den p….. spiralen var der. Jeg skulle klare spiralen. På oppvarminga føltes alt feil, Prima kunne ikke dekk. Hun virket virrete, og jeg følte på noe av det samme som i lydigheten. Javel tenkte jeg: Ta det som trening. KOS DEG.Gikk i ringen, følte vi løp igjennom, men hadde ikke samme godfølelse som lørdagen, men kunne ikke si om vi hadde disket.

Etter mye kjadd, mye venting, litt nerver. Så kom dommen! ingen disk. Da ble jeg lettet.

Og jeg ble enda mer rørt, glad og sjokkert for vi VANT IGJEN! med 200 poeng!

For en deilig følelse, vi klarte å samarbeide til tross for mer nerver. HERLIG.

Så det ble en veldig fin helg, med masse gode opplevelser.

Takk til alle som støttet, heiet og har hjulpet meg fram til å bli bedre.

 

IMG_4597IMG_4605IMG_4606

Så utrolig heldig jeg er

4 kommentarer

Jeg er så utrolig heldig, og utrolig takknemlig for at jeg  har det slik.

Det som startet tankeprosessen er at jeg har hatt besøk av en veldig kjekk og grei hund på besøk, men en som har vondt i ryggen sin. Så jeg må ta hensyn til glatta, kulda, oppvarming, smertestillende og lek.

Og alt dette får meg til  tenke på noen få år tilbake. Til da jeg levde med dette konstant:

Møt Zebra

nyttkameravr08056

Hun ble såvidt seks år før hun ble avlivet pga sterk spondylose. Og de siste fire årene av hennes liv var massasje, akupunktur, fysioterapi, back on track, og masse medisinering HVER DAG!

Jeg lot det kanskje gå for langt, men hun levde et godt liv de årene hun levde. En blir vant til et slikt liv, den slags liv- men det tærer.

Så jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har Prima nå, Prima som er frisk, rask og kan brukes.

1459191_10153610291130174_1576079088_n

Jeg har det hundelivet jeg savnet når jeg hadde Zebra, og jeg er så glad. Jeg har en frisk, fin hund, med ramp i blikket, herlig mentalitet og ingen voldsomme diller eller brister. Jeg har en superhund. OG TAKK FOR DET:)

Jeg vet at det ikke er noe en kan forvente eller forlange!

Har sett noen programmer i det siste, og jeg kjenner på at noen at det som vises er ting jeg føler jeg aldri kunne gått god for.

Feks:

Et hus med valper som har levd i dritt, møkk, underernært, har sår, mark, midd og er ikke sosialisert eller preget. Valpen er 18 uker.  I mine øyene er det tvilsomt om jeg synes de er verdt å redde- er det ikke bedre å la de sovne inn?

feks:

En staffevalp på 14 uker med deformerte ben, blir operert flere ganger, er på klinikk i tre mnd, før den blir sendt hjem. Den kommer alltid til å ha problemer med benet, og ingen vet om den har smerter. Er dette greit?

Feks:

En goldenvalp på fire uker har deformert spiserør, går igjennom flere operasjoner, sliter med vekt, hjertet stopper flere ganger, den  lever fremdeles når den er 12 uker- men har nesten kun vært på dyreklinikk og har hatt alvorlig sykdom hele veien- er dette greit?

Feks:

En hund må amputerer deler av et bakbein etter påkjørsel, den kan få protese- hadde du gjort det?

feks:

Hunden får kreft, skal den opereres, cellegift, stråling eller skal den slippe?

Lar vi ting gå litt for langt av og til? Eller fortjener vår beste venn alt vi kan gi den?

Jeg vet med mine erfaringer hva jeg hadde valgt- år med syk hund har forandret synet mitt. Til det bedre eller verre, vet ikke.

 

 

 

 

Trening

Legg igjen en kommentar

Det har blitt jevnt med trening i det siste. To ganger i uken jevnlig, lydighet og rally. Og så gjerne en eller to treninger til med rally e.l. Veldig stas.

Ute har det siste uken bare vært holke, og jeg hater holke..!!!

Prima bryr seg ikke så mye om føre hun, mens matmor som sliter med både betent akilles og hæl sliter med å gi dyret så mye mosjon som hun burde ha. Da får vi trene mer:)

Rally føler jeg det går fremover på, men jeg sliter jo litt med stevnenerver der også(beklageligvis) og en Prima som alltid er for mye på, første gang i ringen. Og det er jo akkurat det vi som er så dumt. For på stevner så blir det ofte venting, ikke god nok oppvarming osv. Det må jeg fikse på et vis.

Lydigheten går greit,kjenner at jeg begynner å bli litt eh ikke akkurat superinspirert til å forsette. Vi får se. Jeg tar vel noen konkurranser for å se om jeg har kjangs til opprykk.

Felt er derimot fryktelig gøy, og Prima er flink- dog går det nok i raskeste laget- men regner det løser seg med erfaring. Det er betydelig mindre løping i feltet nå.

Jeg har nesten bestemt meg for at i vår blir det ikke kurs, men vi får se.

IMG_7991

I helga får vi besøk av en kjekk herremann så får vi som vi ikke får beveget oss litt både her og der:)