Månedlige arkiver: oktober 2018

Kurs dag 2

1 kommentar

Robin til Kristin

Han var litt demohund

Vel hjemme fra dag 1 var jeg så trøtt at jeg sløvet resten av dagen- det tar på å bruke hue for både tobente og firbente.  Men vi gledet oss til neste dag:)

På dag to pratet hun mer om konkurranse og hvordan gjøre seg klar til konkurranse. Hun ser på sin hund som en toppidrettsutøver og behandler den deretter.

Hver konkurranse er en måling på treninga

Sett deg personlige mål for hver konkurranse- gjerne attitude på hunden/deg selv. (personlig er jeg jo glad bare jeg overlever)

Dommerene som dømmer oss “styrer” vår trening, for de dømmer det de liker og ikke liker.

I de høyrer klassene må en vedlikeholde, utfordre og være kreative for å ikke gjøre det kjedelig. Pass på barnesykdommene, nyinnlæring hvis ting ikke fungerer.

2-3 uker før konkurranse trener hun kun mot den klassen hun skal gå i.( hun trener gjerne inn FCI før hunden er i den klassen)

2-3 øvelser, så full belønning. Trenger ikke være rekkefølgen i programmet,  ikke lære hunden et mønster.

 

OBS: hvis hunden blir ” dette fikser jeg selv” så går man inn og trener mye LYTTE øvelser( PRIMA)

Det er forskjell på om hunden TROR den kan øvelsen, og om den KAN øvelsen

Fart og intensitet er ikke det samme.

Internasjonalt så er det fokus på fart og presisjon- fart trumfer presisjon

Transport er VIKTIG

Karakter i helhet er ikke så viktig(der slo magen min kollbøtte)

Kjører mye positivt til vanskelige øvelser en uke før konkurranser, legg opp så hunden lykkes. Lek og ha det morro.

Fysisk god form er viktig, hundene blir utsatt for tøffe ting

Fysisk form lik bedre mental form

å ha langfri innimellom øker motivasjone og suget til hunden

I ringen:

Tilstedeværelse i ringen

Nøl ikke i ringen, man må være sikker og trygg

Gjør som DoMMEREN sier, uansett

Trenger å trene masse venting, transporter- hva en gjør mellom øvelsene.

OBS: dette er kun ting jeg har skrevet ned, og slik jeg har forstått det.

Utfordrende neseprøve

Han her minner meg om Nåsåen i The julekalender- en knakende god hund

Prima fikk denne dagen, trent veldig mye på lytte øvelser- for ho tenker sjøl ho lille gullmynten.

Sjarmøren

Jeg kunne feks kaste en apportbukk, og så kommandere helt om marsj….. Prima fikk sjokk..

Prøvde også i andre settinger med forskjellige øvelser- dette har Prima godt av.

Vi trente også på at hun skal ha FOKUS på MEG uansett- det synes Prima var enda vanskligere. Og her har jeg en megajobb å gjøre

Jeg synes det var kjempegøy trening, og Prima ble skikkelig sliten. Og selv om hun blir høy skal hun tenke

Kristin mente ikke at hun var så “mye” hund, men skjønte at jeg trolig følte litt slik fordi jeg hadde hatt dalmatiner. Hun mente heller at hun ikke har fokus på meg, og jeg derfor sliter med å stole på henne.

Vi fikk også et hårete mål:

Jeg har flere ganger prøvd å gå med hånda på utsida hodet hennes

Enten med godis eller leke- og jeg får det ikke til. Hodet til Prima prøver jo på en 360..;)

Så jeg har bare gitt opp, men det er akkurat det jeg skal jobbe med.

Og jeg skal KLARE DET INNEN JUL!!!!

Nå må vi fokuserer Prima

Så hovedfokus fremover:

Forstyrrelsetrening

Fokustrening på meg

Første steg i FVF skal være PÅ

Ho skal jobbe/LUYTTE selv om hun er høy

Jobb med avstanden, ikke gjem hodet i sanden

La ho få lov til å riste av seg frustrasjon og spenning gjennom ball lek el

Jeg var litt redd jeg skulle bli starstruck  når jeg møtte Kristin første gangen- men så var hun så hyggelig at jeg glemte det helt vekk:)

Oppsummering av helga:

Veldig bra opplegg

Utrolig takknemlig for å ha blitt invitert

Blitt sett

Fått veldig god hjelp

Veldig koselig gjeng å være på kurs med

Masse latter, koselige lunsjer og prat

Fikk klare konsise tilbakemelding

Veldig bra teori, og en merker at det er mye erfaring

har flere løsninger på samme problem

Spennede nye tanker

Veldig positiv stemning

Altså en virkelig herlig helg

Tusen takk alle sammen for at dette ble så utrolig bra

 

Kurs med Kristin Gudem

Legg igjen en kommentar

For en liten stund siden ble jeg invitert med på kurs med Kristin Gudem. Jeg visst ikke så mye om henne, men hun hadde vært på landslaget med oppdretteren min, og de som inviterte meg var noen hundefolk jeg ser veldig opp til- så jeg sa ja. Og jeg var både spent og gruet meg litt.

Prøvde dagene før å gå igjennom hva hunden min kunne sånn ca: fvf, ruta, apport, innkallig med dekk osv- og de tingen vi ikke kunne. Apportdirigering, neseprøve osv…

Denne uka har jeg ligget sykemeldt, for noen klarte å tråkke godt over på beinet på tur med hunden i mørket.

Da har jeg fantastiske venner som stiller opp å hjelper meg med å lufte- TUSEN TAKK TIL DERE!!

Så jeg var jo litt spent kan du si, med en understimulert hund, og skada eier- og mye vi ikke kunne…

Vi begynte med teori, og siden Kristin også jobber som lærer var det fin teori og ny læring. Dette tegnet til å bli en spennende helg.

Dag 1 var teorien mest om unghund og valp.

Det var viktig å lære valpen at det var kult å lære noe

Det var lurt å bygge teamfølelsen

Venter litt med øvelser, mye viktige å lære attitude

Lære å feile sammen, feiling er ikke farlig!

Være rolig, lære seg å vente,roe seg ned

hvordan motta belønning

smil kan være bekreftelse

Finn styrke og svakheter i valpen, bristene er det noe som må jobbes med eller kan det gå over- ha litt is i magen.

Finne styrken i bristene, ikke skyfle ting unna. Gjør hundene sterke.

Hennes mål for valp er: En sterk, god og trygg konkurransehund- JOBB MED DET.

Bygg valpen sterkere

Finn balanse på alt, men den jobben forsetter hele livet.

Vær glad i hunden, hvis du ikke har kjemi, kan du ofte være urettferdig mot hunden.

Prøver å trene mye ute bånd på valpen- det fordrer mer av eier

Starte for å starte er ikke vits( DENNE LIKTE JEG)

Gå inn i ringen med en hund som ikke kan, hva lærer man hunden da??

At det ikke er så farlig med øvelsen, man trenger ikke gi full gass og alt- hunden kan bli litt nonsjalant. Hopp heller over øvelser du ikke kan.

Trener ikke uten belønning.. K.G mener at hunden går rett og slett fordi det er så innarbeidet. Gå kjeder men belønn. Tren mye konkurranse likt.

Viktig å lære å hunden å feile med god attitude(dette er finnene gode på)

Gjør jeg en god jobb vil jeg ha godt betalt- det vil hunden også.

Dette er bare stikkord fra teorien- men ho hadde veldig mye bra.

Særlig fikk vi mer innsikt i hvordan finnene trener hund, og de trener veldig annerledes enn oss.

Vi lærte vel alle at vi er veldig flinke til å overhjelpe hundene våre- og de slipper å tenke selv.

Som valp og unghund var det fint å trene øvelser, men attityde og villighet til å jobbe er mye viktigere enn at det er perfekt.

Ofte er de vi tobente som gjør mye også. Krever du 100% av hunden, så du gi 100% til hunden. Vær der for hunden

 

På Prima første dagen så fikk jeg flere aha opplevelser.

ikke tolerer at ho fiser rundt og har party for seg selv, ho skal ha fokus på deg( dette hjalp seg veldig etter første økt, når ho hadde fått ut litt steam). Jeg må jobbe mye mer med kontakt og fokus på meg. Også kontakt med forstyrrelser. Det er jobben til Prima- ha fokus på meg!! Jeg må lære meg å gå å se rett frem- få hjelp av andre til å se Prima. Feiler ho og skrur seg opp, jobb igjennom det. Ho tåler å feile, ho tåler å skru seg opp. Hjelp ho igjennom det.

Fikk masse gode tips som jeg skal jobbe videre med. Og Prima måtte virkelig bruke hodet.

Jeg sliter jo veldig med avstanden, og Prima har jo tendens til å flytte på både det ene og det andre- her prøver vi med litt tafsing for å se om det hjelper

Her må jeg nok bare roe helt ned, være seig og rolig i bevegelser og begynne helt fra scratch igjen… ja ja..

Jeg kan også be henne rygge, og så midt i rygging be om sitt eller dekk- bruk speil. PS: Jeg må finne et nytt kommandoord for denne øvelsen.

Fikk kyd for at jeg hadde en fin hund- det gjør godt i mammahjerte:)

 

Det var knall lunsj, kjempestemning hele dagen, flinke folk og knallflinke hunder- kjempegøy å se- og en lærte en masse.

er spennende å se andre raser enn sin egen. Og det er gøy å følge utviklingen til andre

Kristin gav virkelig alt når hun underviste:)

En utrolig sjarmerende valp, med intensitet til tusen, derfor er dette nesten det eneste bildet jeg klarte å ta

Litt løpetrening

Ble litt mer fokus på gullmynten etterhvert:)

Men et fantastisk kursdag 1. Kjempesliten i hode og kropp- og Prima var utslitt hun også. Men vi gledet oss til masse til neste dag.

Takk til Siv Svendsen for fotohjelp av Prima, kjempegod lunsj og mye latter.

Takk til de andre på kurset for en flott gjeng dere er:)

Takk til Kristin som så oss, og hjalp oss.

Takk til Prima- for du er virkelig Prima.

Høsttur i høstprakt

2 kommentarer

Som nevnt før så fungerer Prima og myrfarger veldig godt sammen:)

Jeg ble invitert med på biltur, og siden både jeg og Prima elsker bilturer så ble vi veldig gjerne med.

Vi endte opp med å kjøpe ny bilsele, da jeg ikke finner delen jeg skal ha til den andre- kjedelig. og den nye så mye mer fislete ut enn den jeg har…

Men så etter innkjøp av mat til piknik, kom vi oss avgårde. Eller vi måtte ha frokost på veien- en kjørepølse:) Den falt i smak, og vi kjørte innover i landet- og det var så utrolige vakre farger.

Prima storkoste seg i baksete, og nyter å være med på kjøretur

Vi kjørte et godt stykke før vi begynte å se oss om etter en rasteplass.. vi fant en grusvei. Og siden jeg har en slags dille på grusveier, og har alltid veldig lyst til å gå de- så gikk vi en god tur på denne grusveien. I et utrolig vakkert terreng, og Prima storkoste seg  i myra langs veien.

 

Pikniken var varm drikke, pølser på termos- herlig. Det var deilig så bare være ute i nydelig vær, godt selskap og bare være i nuet.

 

Vi kjørte videre, og støtte på denne vakre figuren på veien.

Naturen viste seg fra sin mest fargeprakfulle side, vi bare koste oss på turen. Høsten er virkelig min favoritttid.

Det er vakkert, at naturen kan være så vakker- fantastisk.

Vi ble sultne igjen, Prima var våken etter en god lur i baksete- og vi trengte å lufte oss litt igjen. Etter litt lufting og shopping, endte vi opp på cafe, med de største kokosboller jeg noensinne har sett- phu. Det var sukkerkick.

Prima syntes vi kunne kjøre videre- det er jo tross alt noe av det beste hun vet å gjøre:)

Vi var jo også på bildejakt, så vi stoppet på et museum- for å ta noen bilder.

Det var det også en fin park, så vi fikk strekt litt på bena og tatt litt bilder. Prima var storfornøyd.

Elsker slike hus, hvor alt er skeivt- herlig sjarmerende.

Vi fant også et nydelig stort hus, med en fantastisk hage- der måtte vi jo bare leike litt med både Prima og kamera.

Når trær blir gamle eller skadet, kan innsiden av treet dø, altså råtne bort,mens skallet holdes inntakt.For å klare å overleve lager treet dette, som altså er luftrøtter og på den måten holder det seg i livet. Veldig spennende å lære så masse om trær.

Vi trodde dette vakre huset var en del av museumet, vi ble forferdelig flaue når vi oppdaget at dette var et bebodd privat hus-heldigvis ble det ikke sinte- men de må jo ha tenkt sitt.

Vi avsluttet bildeturen med noen fine fossebilder- så var det siste kjøretur hjem. Vel hjemme ville ikke Prima utav bilen- da ble det mild kjærlig tvang for å få ho ut. En fantastisk tur var over, vi gleder oss til flere i fremtiden

 

Hyttetur

Legg igjen en kommentar

Endelig ble det hyttetur, og det var fantastisk. Akkurat det vi trengte nå. Prima nyter hyttelivet, og den vanlige hurramegrundt Prima, blir til- nytelivetdager Prima. Ho elsker å ligge foran ovnen på hytta, det skjer aldri her hjemme.

Det ble noen turer også, og selv om været ikke var på sitt beste, ble det litt bilder- så her kommer et bilderas.

Høsten har fantastiske farger, og med fantastiske venner- ble dette en fantastisk tur:O)

For en idyllisk  plass:)

Solnedgang med høstfarger

Prima og myr er alltid en god kombinasjon

Livet smaker godt synes Prima

Vi fant en grusvei med fine bildemotiv på vei hjem, da ble det stopp- et av mange på vei hjem.

Gyldenlykke i høstfarger

at noe så farlig, skal være så vakkert. Sopp hører høsten til.

Dog har det trolig pga tørken vært lite både, bær og sopp i høst.

M

Prima går i ett med myra, kamuflasje.

Det var en deilig tur, godt for både kropp og sjel.

Det er så deilig på hytta for vi har det så enkelt. Vi blir ikke forstyrret av moderne livets mas, vi kan ha den gode samtalen, stearinlys, håndarbeid, fyr i peisen, og roen!!

Disse to bladhjertene kan symbolisere oss tobente på hyttetur:)

Fargene er så ubeskrivelig vakre- høsten er vakker- nyt den mens du kan.

GOD høst til dere alle.

Trening

Legg igjen en kommentar

Hadde en fin trening i dag. Men først hadde vi kurs,og det er like spennende hver gang. Og veldig gøy å se fremgang hos deltagerene:)

Imorres hadde vi en fantastisk tur i mørket. Deilig med en stille og rolig morgentur før hverdagen begynner igjen.

Jeg fikk noen fine økter med fvf, vi har jobbet hardt med den, og nå begynner den å se bedre ut.

Apportering over hinder har jo vært en nøtt. At hun ikke klarer de to tingene samtidig har vært en irriterende sak. Men i dag så gjorde jeg noe lurt. Jeg fjernet plankene i hinderet, belønnet for hver gang hun gjorde rett. Så la jeg på en planke, og fikk så gjort hele øvelsen med full høyde- det funket. Så blir det spennende å se om hun husker det til neste gang..

Så fikk jeg hjelp av L til noe jeg har slitt veldig med. Neseprøven. Det er noe jeg aldri har gjort før, og vært veldig usikker på hvordan jeg skal lære inn.  Men til nå så prøver jeg:

En pinne med min lukt, få frysmarkering på den. Når hun har skjønt det, så prøv å få belønnet at hun “hoover” rett over pinnen. Men det er ikke rett å time dette riktig, og få nok og gode repitisjoner. Heldigvis har jeg en hund som har masse motor, og tåler å feile. Så det ble en  lang økt med mindre og noen gode repitisjoner. Det virket dog som vi sakte går riktig vei.

Fikk også hjelp av Lotte for å skjønne litt mer av avstandstrøbbelet jeg har hatt. Og pr nå så har jeg gått for strutsementaliteten- hvis jeg ikke ser den- så trenger jeg ikke tenke på den. Men det fungerer jo ikke så veldig godt i lengda.

Jeg prøvde å forstå hva hun mente, og gjøre som hun foreslo- men jeg aner at jeg er en elendig elev… Her må jeg få mer hjelp. Men her står det på meg ,og ikke vofsen. Det er jeg som trenger mest læring her.

Vi fikk også trent ruta, og lærte at jeg må ikke slurve med kriterier eller musematta.

Og Prima klarte å jobbe, selv når det kom en løs hund rett i ruta- flinkeste bisken.

Det er gøy når en føler en får igjen for treninga en legger i .

Vi har hatt en fantastisk helg på hytta, den skal jeg snart fortelle mer om.

Tur med gode venner

Legg igjen en kommentar

Vi gledet oss til en god tur i fargesprakende høstvær. Først måtte vi innom å kjøpe refleksdekken, så de var godt synlige. De jaktes jo over alt nå.

Hvilken retriever kan motstå dette?

Turkameraten vår Emil

Naturen er vakker på denne tiden av året.

Prima var strålende fornøyd

Så deilig  med slike turer, og deilige med stier vi aldri har gått før- eventyret venter

Vofsene koste seg

 

og det viste seg at retrievere ikke klarer å motstå et gjørmebad

fargene var fantastiske, turfølge helt herlige- og etter en bratt klatring- så var jommen utsikten ganske bra den også. Turen hjem var i et roligere tempo, og vi var fire stykk godslitne turvenner:)

Gleder meg allerede til neste tur

Krimbøker

Legg igjen en kommentar

 

Denne listen er høyst subjektiv, og omhandler bare titler som jeg har lest i år. PS: NOEN AV BØKENE ER I SERIER OBS

 

KRIM

Høstdåd- De La Motte

Det innerste rommet- Horst

En grav for to- Holt

Dronen- Lindell

Bevisets stilling- Tvedt

Mørke Menn – Jensen

Ildbarnet- Tremayne

Roser er døde- Bolton

Til jord skal du bli- Kallentoft

Alle kan drepe- Brekke

Likblomsten- Hancock

Kjærlighet for voksne- Ekberg

Avdeling 73- Sarenbrant

Stalpi- Spjut

 

«RÅ» KRIM

Krim som er mer blodig, mer thriller/spenningsaktig, gjerne mer vold.

 

Udyr- Kurt Aust

Gutten som elsket rådyr- Bjørk

Nesbø sine bøker

Sett av den døde- Sæther

Lobotomisten- Sæther

Brennende hat- McDermid

Pappas gutt- Schepp

Den enøyde kaninen- Carlsson

Korset- Johnsrud

Den vakre død- Bauer

Åte- Cole

Møt meg i paradis- Bakkeid

Nei, nei gutt- Arlidge

Blodmåne- Engeberg

Hennes største frykt- Swanson

Syndeflod- Ohlsson

Syndsforlatelse- Yrsa

 

 

«KOSEKRIM»

 

Krim som er koseligere, og med mer humor.

 

På sporet- Quinn Spencer

I de beste sirkler- Kjølner

Jordfast- Norton

Kald sommer- Nilsen

 

HISTORISK KRIM

 

Krim med historisk bakteppe, for eksempel krigsårene.

 

 

Liket i slottsparken- Wikander

Isbjørngåten- Lahlum

Tre timer- Roslund

Barføtt over isen- Holm

Med blodig forsett- Burnet

Bourg- Rød desember

Clinch- Holmen

Frikjent- Ellingesen

Vredens dag- Aust

Krittmannen- Tudor

 

STEDSBASERT KRIM

 

Krim som foregår et bestemt sted, Shetland, Bergen el.

 

Lewistriologien- May

Fluktruten- Arnaldur

Fuglekikkeren- Shaw

Istider- Vargas

Bøkene til Jæger

 

Tar gjerne imot tips til gode krimbøker:)

 

En stille morgen

Legg igjen en kommentar

En skjærende lyd farer igjennom rommet, den vekker meg fra min dype søvn. Kroppen føles tung og dvask, øyene er som sandpapir. To øyne kikker nysgjerrig på meg- skal vi stå opp? Jeg kikker ut av vinduet- mørket føles ugjennomtrengelig. Kroppen må tvinges ut av den varme senga, den omsluttende kongkongen av varme og ro.

Prima er allerde klar for en ny dag, og venter ivrig ved døra- hun synes jeg bruker alt for lang tid på å kle meg, og gjøre tobente ting.

Klær på, hodelykta med, hunden selet- tid for tur.

Den første kilometeren er tung, kald, jeg er trøtt og litt frossen. Prima dingler i båndet foran, synes jeg går tregt. Pusten min danner damp mens jeg går.

Mørket omslutter oss, Prima piler fornøyd av gårde. Jeg står litt, tar inn lukten av høst, regnet som faller mykt på ansiktet og de stille lydene.

Hodelykten skrus på, og selv om jeg så mindre uten hodelykt- er synet mitt nå spisset til kun der lysstrålene trenger igjennom mørket. En tanke farer igjennom hodet mitt- er det sånn jeg ser på livet generelt?

Jeg ser bare en brøkdel av det som er foran meg, at jeg kun fokuserer på hvor lysstrålen er? At jeg glemmer å heve blikket, og se videre? At fokuset blir for kortsiktig? At vi overser det vi ikke ser rett der?

Prima kommer tilbake og dytter meg i hånda- hvorfor står jeg der og koper- vi skal jo på eventyr:)

Vi drar over jordet, stråene svisjer mot bena mine, jeg ser de ikke men lyden er velkjent. Skogen virker stor, ruvende, mørk. Jeg heiser aksla og tusler mot stien jeg vet venter. Der framme seg jeg lykta til Prima som beveger seg, et lite lyspunkt der fremme.

Stien er velkjent, og med ett kjenner jeg mørket omslutter meg- og roen. Alt roer seg, trettheten er som blåst bort, frossentheten er borte- kroppen fungerer og kjennes igjen som min egen. Lyden av fossen som kommer, når ørene mine, Prima er der trolig allerede. Jeg smiler for meg selv, og tusler for å finne retrieveren min. Som ventet er hun ute i elva, strålende fornøyd. Vinden rusker i trærne, noe faller i bakken- et kraftig knekk. Fossen bruser, elva klukker- og resten av verden ligger å sover.

Jeg tar meg over broa som knirker,  den bløte jorda sukker da jeg smyger meg forbi et steingjerdet. Forbi de ruvende trærne som har stått her så mye lenger enn jeg har levd. Hva har de sett?  Hva har de som fremtid?

Her inne finner jeg roen, en pustepause fra uken som kommer. Livet i sin hektiske rytme farer frem, her nekter jeg å la den komme til. Her er bare jeg, Prima,naturen og roen.

Stien er velkjent, og vi er snart på vei mot lysene der fremme- sivilisasjonen.

Vi er utav skogen, ser lysene, og har bare lyst til å dukke tilbake til mørket og roen. Men pustepausen er over- på tide å vende tilbake.

Hodelykten skrus av, og verden som var så mørk for bare en time siden er nå begynt å lysne. Vi møter mennesker på vår vei, som bare glir forbi i sin egen intensigendhet.

Larmen tar seg opp, livet begynner å våkne opp rundt oss.

Roen, stillheten og mørket er forbi- for denne gang.