Det har vært lenge siden jeg har skrevet her- beklager. Det har vært noen tøffe slitsomme uker for oss. Jeg innså for noen uker siden at noe var galt med Prima, hun var ikke seg selv. Og etter noen diskusjoner med fagfolk var saken klar- Prima hadde kanskje noe mer enn bare stramme muskler. Hun hadde kanskje spondylose eller forkalkninger.
Da gikk jeg litt i kjelleren, for forrige hund jeg hadde. Zebra hadde spondylose, og en alvorlig type med smerter og nedsatt bevegelighet. Til slutt sa Zebra ifra selv, da hadde jeg dratt det for langt, så etter nesten fire år lot jeg Zebra slippe- det var vondt, sørgelig og en lettelse. Vi som hadde vært så aktive kunne knapt gå turer lengere, og vi kunne ikke trene, leke med andre hunder eller ha aktive turer- det var en vond omstilling- men sakte blir man vant til det.
Så når jeg fikk disse minnene opp, og det gjaldt Prima- så kjente jeg at jeg gikk rett i kjelleren. Men for å ta tyrene ved horna bestemte jeg meg for å røngtet igjen. Det var en tøff og hard dag, men Prima var fri for spondylose, og har kanskje pittelitt forkalkninger- men ikke noe som er hemmende- HERLIG!!!
Men det er noe med Prima hun har et særs hardt anfall av lp syken, altså veldig stramme muskler på den ene siden, og går skjevt.
Men det kan fikses- det tar bare tid. Men adventen er forsvunnet i bekymringer, rolige turer, massasje og kiropraktikk. Derfor er det ikke blitt trening.
og nå som julekalenderen bugner over av gode treningstips- så får jeg ikke trent noe særlig. Men snart – snart skal vi trene!!!
Ønsker dere en god advent videre