Skjevt bekken, og stramme muskler

For det er det Prima har, og som har vært den største kneiken nå.

Prima hadde jo LP syken for en stund siden, da trodde jeg at jeg hadde løst det med massasje, og ved å være flinkere ved å trene mer høyretrening. Det har vist seg i ettertid å ikke være nok

Jeg har stusset mer og mer i høst, over hvor rolig Prima er blitt. Det har vært veldig behaglig, særlig på trening. Hvor hun faktisk klarer å høre etter før hun gjør noe, men på trening som feks sykling har noe klart vært feil. Hun har ikke vært så interesset i å trekke, hun har passet mye og har virket litt slapp.

Men på trening gir hun alt, og jeg har ikke merket at hun har kviet seg for å være med på treningene. Hun har som sagt bare virket litt roligere.

Men jeg fikk besøk av en flink massør som er utdannet innen hund, og hun påpekte at joda her var det godt å stivt, og særlig rundt bekkenet. Så etter litt prating om det så ble det til at jeg skulle prøve kiropraktikk. Jeg har vært veldig skeptisk, på forrige hund pga at jeg var dum lot jeg en jeg trodde var utdannet gjør det- og det ble verre( og det viste seg at personen var ikke utdannet) Men dette skulle være via klinikk og da må det jo være seriøst. Men spent var jeg.

Så jeg troppet opp med gira Prima, vi fikk en varm velkomst. En grundig sjekk av hunden, og en innføring i kiropraktikk og hva han trodde var galt. Prima var fornøyd når vi gikk derfra, matmor var fornøyd.

I dagene etterpå var Prima helt i hundre, og var som en valp igjen- det var da jeg skjønte at ting ikke hadde vært som det pleier. Jeg hadde fått beskjed om å ta rolige turer- så vi gikk turer på jordene i ca 1 time hver dag…………………………………………( med løs hund) Det var visst ikke det som var ment med rolige turer…host.

Så etter noen heftige dager hvor Prima oppførte seg mer som en rodeohest enn en femårig golden- så ble det veldig rolig. Tilbake som slik det var før…. Da ble jeg litt svett, og godt var det at vi skulle ha en ny time samme uke. Men jeg begynte å tenke masse, og fikk spondylosespøkelse på nakken- så jeg tok likegodt å røngtet hunden igjen. Noe som var tøft fordi jeg

tenkte så fælt på hva som skjedde med forrige hunden min, og fordi jeg så alle tingene jeg har og drømmer om gå i grus.

Prima elsker jo dyrleger, det er kjempestas. Det er så stas at det fungerer ikke så godt med sånn sovemiddel… det funka etterhvert når jeg satt med ho i fanget og fortalte rolig om en liten nisse som bodde i skogen som hette Nils Ove. Han sanket bær og hogget ved, og pratet med fuglenene og musene i skogen… innen jeg kom til hva han pratet om var hun vekk.

Så satt jeg der, og lurte på hvordan det gikk.. synes det tok veldig lang tid… gjorde nok ikke det. Så kom de inn med en veldig sovende Prima. Vi så over bildene, og det var ingen tegn til spondylose- HURRA. Men de kunne se hun hadde skjevt bekken på bildene, og kanskje litt forkalkninger i bekkenet men svært lite- HURRA. Men veterinæren merket at hun var påvirket, og hadde vondt,så hun skal gå på betennelsedempende en god stund

Så var det å få lille prinsessen til å våkne… se det var ikke lett. For prinsesser som sover, vil sove… selv med oppvåkningsprøyte. Så jeg satt der, poke ho litt, og pratet litt høyt om Nils Ove som var på tur i skogen… men prinsessen ville sove…

Jeg hadde jo tenkt å gå fire km gjennom skogen for å gå hjem- dette så litt mørkt ut. Etter 1 times venting på prinsessen ble det taxi hjem.

Så var det kiropraktor igjen- og det viste seg at det var ikke helt slik lufting han hadde sett for seg.. det var rolige turer i bånd, null trening og litt trekk………kjettingtrekk med lite vekt i kortere tid.

For å si det mildt- vi sliter litt med det… for Prima føler seg veldig mye bedre. Så mye bedre at det har røktet både vedpinner, halsbånd og papirsøppel i sin kjedsomhet. For det er hardt å være en aktiv prinsesse med lite å gjøre. Og jeg har ikke vært motivert til å trene litt med henne heller.

Men nå ser vi litt lysere på livet. Kiropraktoren mener på at bekkenet er blitt bedre, hun virker bedre i humøret( jeg er vel litt mer utslitt)

Så nå ser jeg litt lysere på ting.

Vi gleder oss til vi kan bli litt mer aktive. For det er slitsomt å være så stille..


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.