Hyttetur

Helga før jeg ble syk, ble det endelig hyttetur. Det har lenge vært et savn, det er noe helt eget å være på hytta. Jeg finner roen, og senker skuldrene.

Den høye, mørke og kjekke ble ikke med denne gangen- han var allerede på tur med foreldrene sine- så da ble det ren jentetur.

Ble ikke den lengste hytteturen, og ikke de lengste fotturene, men vi fant nytt fint terreng, så vi var fornøyd.

Vi kom frem ganske sent, og var kjapt ute med å fyre opp- varme er viktig. Vi hadde egentlig tenkt å ta det med ro, kose oss litt- men så var det jo en sjans til en fin solnedgang- så da dro vi da:)

Vi fant også ut at vi skulle ta sånne lekre speilbilde i vann av hunden som jeg hadde sett på instagram- så da prøvde vi det…

Prima synes sånn var unødvendig tøys, og var lite samarbeidsvillig..og at ikke bading var lov. Vel- ho bare datt i vannet hun, sånn hele tiden.. faktisk uten lov…uten at det hjalp noe særlig.

Prøvde å få noen fine hodebilder før hun var søkkvåt… funka sånn der..

og solnedgangen- vel den ble ikke helt som vi hadde håpet.

Så vi dro hjemover, kalde, våte( hunden tar ikke hensyn når den rister seg), fikk dette som kveldens beste bilde:

Men ble en koselig kveld, men god prat, fyr i ovnen- kald hund(sjokk). Endte med dynepakking og tvangsligging foran ovnen.. for hunden skal ligge inntil oss, og ovnen er hele to meter unna- sukk.

Neste dag hadde vi satset på skikkelig fototur, men hytteområde var ikke som vi håpet, det var mer brunt enn høstfarger- så det ble biltur.

Vi fikk mange fine småturer, og flere steder med gode fotomuligheter. Vi spiste ved en demning, og oppdaget helt nye stier. Fikk masse gode bilder, men etter mange timer dro vi hjem- tar på å oppdage verden gjennom linsa.

Vel hjemme lagde vi hjortegryte, det er noe av det beste jeg har spist. Og koste oss med god mat, godt i glasset og bare nøt livet.

Kvelden gikk til med prat, håndarbeid og en veldig trøtt hund som durte litt på gulvet.

Neste dag ble det sen avreise, vi koste oss- vasket og rengjorde litt musebæsj- spiste god lunsj( ikke samtidig). Så dro vi hjemover for å se om vi kunne finne en godt sted å ta bilder- det fant vi. Se her:

Jada Prima tok et isgjørmebad- helt topp:)

Det var en utrolig gøy fotoshoot, storkoste oss- og Prima er virkelig så vakker i slikt landskap.

Vi dro også innom Frolands Verk, der ble det også bilder:

Vi prøvde på speilbilde igjen- Prima bada igjen…

Det var en fantastisk tur, og takk igjen for herlig hyttesamvær M:)

Jeg gleder meg allerede til neste tur, akkurat denne turen fabulerte vi om å dra opp der når det er snø- vi får se:)

Men som alltid så koste vi oss på Einarbu.

Underlige ting

Jeg har ligget syk i noen dager, heldigvis har jeg fantastiske venner som kan ta Prima, og godt var det for formen har vært elendig.

Nå skal jeg skrive om ting som er underlig, ting jeg ikke skjønner selv og ting jeg selv synes er rart.

Det første er en av de foregående nettene, da var Prima hentet. Jeg mener at jeg var våken, skalv av frostrier- og kjente helt tydelig en varm hundekropp under dyna som jeg trykket meg godt inntil . Jeg koste oss med øret som var glatthåret, og veldig mykt- slikt som Zebra min forrige hund hadde. Feberfantasi?? Aner ikke.. Men i de verste timene der så var det stor trøst.

En annen gang var jeg og gikk tur med en av mine hunder på et sted vi hadde gått flere ganger før, denne gangen nektet hunden min å gå videre, nakkehårene sto- og hunden knurret. Vi snudde og gikk hjem. Senere fikk jeg vite at dagen før hadde en mann skutt seg der.

En annen gang våknet jeg midt på natten og kjente på en veldig sorg, og fikk opp i tankene om en hund jeg kjente godt. Når jeg kom hjem fra ferie fikk jeg vite at hunden hadde dødd den natten.

Lala var nok en av de hundene jeg har hatt som har vært mest sensitiv- hun nektet å gå inn på kirkegårder hvis det nylig hadde vært begravelse der, hun nektet å gå inn hos dyrlegen hvis et annet dyr var avlivet like før, og hun kunne snu midt på tur og ville hjem. Når vi sjekket var det trolig et dødt dyr e.l.

Prima har aldri vist noen slike tegn, men av og til så føler jeg at Zebra viser seg gjennom Prima, ved at Prima gjør ting som er helt ute av karakter for ho- men var veldig typisk Zebra. Har opplevd det med andre også, og vi får frysninger.

Hva som skjedde den natta aner jeg ikke, men jeg tror faktisk noen passet på meg.

Har dere opplevd merkelig ting med deres dyr?

Alderen tynger, og er bare alder et tall?

jeg må ta poteten fatt og skrive litt igjen. For nå har hu matmora mi blitt sånn bekymra… Hun glemmer det viktigste: å leve i nuet- det gjør jeg til det fulle. Bare litt dumt at hu mutteren lizzom ikke får det helt med seg. Hver dag har nok med sitt heter det så fint- det har jeg lært av å sjekke mutterens klokebok- det er bare det at hu glemmer å lese den sjøl.

Her forleden en stund sida så var jeg og bestevennen Emil ute å turnerte, og mens vi satt der på bryggekanten, så spurte jeg Emil om hans mennesker var sånn bekymra… Da så Emil meg med de kloke øynene så sa han : JA, det gjør det. Alltid er de bekymra for noe.. av og til meg også.

Vi skjønner når dere er sånn bekymra skjønner dere, vi er ikke dumme. Men vi kan så lite gjøre med det. Så kan ikke dere slaver som dere egentlig er slutte med det, leve i nuet, lukt på litt bæsj, løp i løvet og bli klødd litt bak øret. Er ganske ålreit liv det altså:)

Husk at vi firbente liker å ha det gøy da..

Vær mer sammen med oss, så blir livet bedre. Ja da slaver, livet blir bedre med dere også. Dere kan være rause med godbitene, dere er gode til å klø bak ørene, og rufse i pelsen, dere kan være lekne og gærne, og vi har fine turer. Nyt det da:)

Mutteren sier noe om at alderen trenger seg på……. Jeg merker ikke noe til alderen, jeg har det like gildt som før, og jeg elsker livet selv om jeg har fått sukker i fjeset:) Mutteren er ikke like fornøyd lizzom- slaver AZZ…

Men jeg har merka at det noenting du kan gjøre når disse slavene blir sånn mutte, rare og lange i fjeset. Få de ut i naturen- det funker! Hvertfall for meg.

Ellers kan du legge deg godt til rekke armkroken eller fanget, pustet dypt og rolig- det pleier å hjelpe.

God høst alle sammen:)

Snus litt mer hver dag, og suss litt mer så blir alt bra

Hilsen Prima

Hva om??

Jeg kan gjerne i mitt stille sinn evalurere hunder jeg ser, det kan være bevegelse, ramme, lynne osv. Noe av det sier man aldri høyt, for vi vet alle at hundeeiere fyrer seg fort opp hvis noen snakker negativt om vofsen sin…

Så har jeg tenkt, hva om man tenker det samme om mennesker?? Det ville jo kanskje ikke vært så heldig…..

OBS: Dette er et humoristisk, ironisk og sarkastisk ment, og kun for spøk.

Det er jo så inn med sånne duckface, hvertfall vært det- og jeg tenker at: sånne unormale ting burde man ikke avle videre på..

Når noen jogger forbi meg, så tenker jeg kanskje: hm…. den traver ikke rent.

Når noen krangler, eller kjefter så tenker jeg kanskje: Burde kanskje skille de to, sette de i hvert sitt bur og dekke buret.

Når barn bare er overalt, og har mye lyd- så tenker man kanskje: omvendt lokking og ro trening det burde vært mye mer av.

Når man ser visse personer på tv som oppfører seg eh…. tåpelig så tenker man kanskje: dette burde ikke avles viderer på.

osv…..

Men nå er høsten her, koronaen har rammet igjen, og jeg tror vi alle er litt motløse og leie. Da er det godt jeg har en firbent som drar meg ut.