jeg må ta poteten fatt og skrive litt igjen. For nå har hu matmora mi blitt sånn bekymra… Hun glemmer det viktigste: å leve i nuet- det gjør jeg til det fulle. Bare litt dumt at hu mutteren lizzom ikke får det helt med seg. Hver dag har nok med sitt heter det så fint- det har jeg lært av å sjekke mutterens klokebok- det er bare det at hu glemmer å lese den sjøl.
Her forleden en stund sida så var jeg og bestevennen Emil ute å turnerte, og mens vi satt der på bryggekanten, så spurte jeg Emil om hans mennesker var sånn bekymra… Da så Emil meg med de kloke øynene så sa han : JA, det gjør det. Alltid er de bekymra for noe.. av og til meg også.
Vi skjønner når dere er sånn bekymra skjønner dere, vi er ikke dumme. Men vi kan så lite gjøre med det. Så kan ikke dere slaver som dere egentlig er slutte med det, leve i nuet, lukt på litt bæsj, løp i løvet og bli klødd litt bak øret. Er ganske ålreit liv det altså:)
Vær mer sammen med oss, så blir livet bedre. Ja da slaver, livet blir bedre med dere også. Dere kan være rause med godbitene, dere er gode til å klø bak ørene, og rufse i pelsen, dere kan være lekne og gærne, og vi har fine turer. Nyt det da:)
Mutteren sier noe om at alderen trenger seg på……. Jeg merker ikke noe til alderen, jeg har det like gildt som før, og jeg elsker livet selv om jeg har fått sukker i fjeset:) Mutteren er ikke like fornøyd lizzom- slaver AZZ…
Men jeg har merka at det noenting du kan gjøre når disse slavene blir sånn mutte, rare og lange i fjeset. Få de ut i naturen- det funker! Hvertfall for meg.
Ellers kan du legge deg godt til rekke armkroken eller fanget, pustet dypt og rolig- det pleier å hjelpe.
God høst alle sammen:)
Snus litt mer hver dag, og suss litt mer så blir alt bra
Hilsen Prima