Tømmerrenna

Jeg har bodd i Vennesla, og jeg har besøkt det mye. Men jeg har aldri gått tømmerrenna. Det er Norges lengste tømmerrenne, og er ca 4,5 km, en vei.

Den er ikke veldig godt skiltet, og det er tidevis hull i renna, og manglende planker- man kan godt gi beskjed om dette. Man går i tømmerrenna på eget ansvar.

Det er veldig koselig å gå, det er trangt. Jeg gikk med hund, og det kreves at du har en hund som er god på møte med andre både folk og mennesker, for det er ikke god plass i renna. Man går over elver/fosser på hengebrua, og de beveger seg, knirker og kan være skumle hvis man har høydeskrekk.

Det var også mange fine jettegryter som man kun ser når det er lite vannstand, sånn som det var i dag. Pga at demmingen lenger oppe plutslig kan åpnes BURDE MAN IKKE oppholde seg på disse svabergene.

Det er også noen tunneler, og det står at man burde ha med seg lommelykt- og det er jeg helt enig i. Det er en lang, mørk tunnel, den var trang, bekmørk og svært lav. Jeg slo hodet, og det var ikke særlig godt. Hjalp jo ikke at Prima er mørkeredd, og nektet å gå fremover- så det ble litt kaos inni der:) Det skal visstnok gå en sti rett ved inngangen i heia over tunnelen, det fikk ikke vi med oss.

Man kan også ta toget på sommeren opp eller ned en av veiene, og det toget er dampdrevet og veldig koselig. Anbefaler det en av veiene:)

Det er steder i renna som en kan gå av, og gå stier eller gå til feks Paulen gård, serverdighet som om sommeren servere, har konserter bla.

Helt oppe ved demmningen er renna under oppbygging, og stopper. En kan gå videre, eller gå veien tilbake til Steinsfoss(langt).

Vi valgte mot sunn fornuft å gå langs skinnene på vei ned, hvertfall til forbi den lange mørke tunnelen- kan være tung for eldre. ( da visste vi ikke at vi kunne gå over heia).

Her ser dere tømmerrenna på venstre side, og vi gikk skinnelangs. Var litt gøy, og følte meg litt som en landstryker fra gamle dager. Det varte helt til vi ble ferska i å gå der. For det står STORE SKILT, om at det er HELT FORBUDT. ( jeg skylder på mine sta, eldre følgesvenner, IKKE GJØR SOM OSS). Og det kan være farlig hvis det kommer tog, og man ødelegger ved å gå der, man må fylle på sand m.m fordi folk går der okke som. Dette er frivillige som hjelper til, og holder dette gående!

Så vi skyndte oss over til tømmerrenna igjen, og gikk der resten av veien.

Jeg synes turen var helt fantastisk, veldig annerledes og gøy. Vil anbefale den, men ikke gå når folk flest går der, da blir det fryktelig trangt. Men vil absolutt gå der igjen:)

Rampestreker og hyss

Prima her, vi må ha en liten alvorsprat. For dere må jo få min side av saken, det er bare rett og riktig. Først og fremst, så vil jeg bare si at jeg er uskyldig. Og for det andre, kaller du noen for en rampeslamp- så blir man rampeslamp. Muttern mener at jeg er blitt sær, sta og gammel. Men jeg mener at hun gir utydelige beskjeder, og forventer at jeg kan lese tanker!!

For altså jeg mente å hente den dummyen som muttern ba meg apportere( ho er så lat, gidder ikke hente sjøl), men så fikk jeg øye på en kattejævel inni busken.. og da lar man instinktene styre eller noe sånt….. Mutteren blei sånn støgg i tryne, og brølte som en styrmann( det her hun mener jeg ikke hører, jeg hørta jeg…men jeg var littegranne opptatt kan du si)…. Den kattejævelen var mye større sånn close up, så vi ble enige om at vi overså hverandre… greit det lizzom. Og bare for å få det MED, jeg tok med dummyen på vei tilbake til den mugne mora mi…. blei ho glad- NEI!!!

Det er her jeg føler det mangler litt empati og selvrefleksjon fra mutterns side…..

Her forleden så skulle vi trene, det synes jeg er gøy. Muttern klikker, og jeg får nam. Ganske enkelt skulle enn tro- men det er jo reine iq testen for mutteren…For lite klikk og godbit, og man kan jo vise litt entusiasme…..

Vi skulle trene innkalling, det betyr visstnok at jeg skal løpe fort mot muttern, og sitte pent.(jeg satt kanskje bak mutteren, ) JEG GJORDE DET, og så blei ho teit igjen… sa at sånn skal det ikke være…kanskje du er elendig til å tegne og forklare.

Muttern tok til vettet, og tegnet og forklarte- og gav meg masse nam. Sånn skal det være, rett skal være rett- ho kan læres opp ho muttern. Desverre fikk ho jo hukommelstap rett etterpå, og gjentok feilen fra første forsøk. …. Da blir en jo rett og slett litt sliten…. trening er slitsomt.

Burde kanskje gå et kurs med muttern det pleier å hjelpe, ho trenger en dytt av og til.

Muttern mener også at jeg burde gå fint i bånd… jada MASA!!! Jisses, det er vår i luften, sand under potene og kjekke hannbikkjer å se på.. hvem bryr seg lizzom…

Så muttern er ganske slitsom for tida… og nå har ho for seg at vi skal trene på ro når vi er på tur. MOAHAHAHAAHAH- det skal vi nok se på- hilsen rampeslampen Prima

Utfordringer i båndtvangstiden

I disse dager som vi må ha vofsen i bånd, er det viktig å få trent forskjellig. For min del så blir det mye trekk, for det blir mye å gå tur i magebelte, greit og enkelt. Men jeg skal nå begynne sykkelsesongen, det er en kjempegrei måte å trene de på.

Jeg prøver også å gå turer i sele, og flexi line(jada jeg vet) så ho får gå der ho selv vil, snuse og få dille i sitt tempo.

Jeg kjører også kjettingtrekk, da ikke så lang tur og jevnt tempo. Prima er et arbeidsjern, og vil gjerne mer og fortere hele tiden. Det mye bedre og tyngre å gå rolig. Det synes Prima er kjedelig…

Prima i jobbmodus:)

Jeg prøver også få inn litt hodetrening, godteri/middagleting. Vi kan også balansere på stokker, stein el.

Genialt både for leting og balanse. Det er også god trening å gå i terrenget i rolig gange.

Bading er jo genial form for mosjon. Det kan variereres i det uendelige. Med vassing i forskjellige høye og fart, svømming, apportering, med vekt osv. Dette er Prima sin absolutte favoritt måte å mosjonere på:) Vi gleder oss til det blir litt varmere i vannet:)

Knallurt å trene på å være i ro i tur også- og det er noe jeg skal trene masse på med neste hund. Dette er Prima sin absolutte verste øvelse, og ho er ikke flink i det. Når vi er på hengekøyetur, så roer ho seg ikke, det graves, gnages og herpes i stor stil. Kjempekjedelig. Men da vet jeg det til neste hund.

Og det blir jo alltid litt trening på å posere foran kamera:)

og mens hunden kjeder seg mens den står bundet, finner de tobente på ting som dette:)

Så ut å kos dere, tida fremover er helt herlig. Vær kreative, og finn på nye ting med vofsen. Gi gjerne tips til ting jeg kan gjøre:)

Ut på tur

Hele corona tida har vel vært om å være ute, finne nye stiler, nye sider av seg selv, finne nye hobbyer. Vel jeg har bare oppdaget en fin gammel hobby, tur. Jeg elsker å være på tur, bare være til. Være med venner, være i naturen, være med vofsen, være i noe større.

Jeg koser meg med å ta bilder, lære meg nye ting( jeg er skikkelig amatør). Men jeg elsker bål, varmen, fargene, lukten alt. Og jeg har ikke vært flink nok til å teste ut mat, det går mest i pølser og ostesmørbrød- men det er et mål i løpet av året.

Jeg er blitt tøffere, og synes det er gøyere å være ute når det er mørkt. Det hjelper med god hodelykt, god refleks og at en går steder en er kjent- da blir det ikke så skummelt.

Det er også veldig koselig å gå tur med andre, de koser seg veldig disse to:)

Jeg storkoser meg på tur, noen er lange, noen er ganske korte:)

Vi har gått mange fine turer i nærområde, og vi har dratt litt lengere unna. Det er så mange fine turer, det er så gøy å se nye områder.

Beklager at bilden kommer litt hulter til bulter:)

Men til jul fikk jeg stormkjøkken, det gleder meg meg til å teste mer ut. Ellers så er jeg jo veldig glad i hengekøya mi:)

Til hunden har jeg et godt magebelte, og en god sele. Går vi flere turer med sele etterhverandre, bruker jeg forskjellige seler- for å passe på å få trykket litt fra forskjellige steder.

Bildene fra hallen er bare for å vise at vi har trent pittelitt.. og med det mener jeg pittelitt:)

Hvor vi går finner vi ut av bøker jeg har, eller låner. Er veldig glad i noen løyper som går igjen. Av og til finner jeg nye favoritter.

Senest i går, fant jeg en helt nytt fantastisk turterreng:)Gleder meg til å gå den turen om igjen.

Jeg kommer til å savne å fyre opp bål, nå som bålforbudet kommer snart… Men jeg kan glede meg til høsten:) Ellers er jo båndtvangen kommet, det er jo litt kjedelig. Men da blir det kløvturer og sykkelturer- det er også gøy.

Jeg er blitt veldig glad i å være ute, det har jo mesteparten av Norge også- det er litt dumt for meg som ikke er så glad i masse folk på tur:)

En av de beste turene jeg har hatt denne våren var:

Svaberg, ikke et menneske, fine venner, knallsol, varm inn i margen, stillheten og roen.

Sol, bål, varmen fra sola som varmet oss så godt, lykkelige hunder, ingen folk, stille bortsett fra fuglesang, varm kakao og en sliten kropp.

Fine venner, helt nye plass, lykkelige løse hunder, variert terreng, plaketter med historie om stedene vi gikk forbi, ingen mennesker, hestehov og sol.

Sitte helt stille i lyset fra bålet og en fantastisk solnedgang. Trøtte, lykkelige hunder, gnister fra bålet, en god venn som kan det å både prate og være stille. Gleden over å bare være til i et slikt magisk øyeblikk.

Min aller beste venn, og min nye fine bålgenser:)

Jeg føler at vi har forandret litt fokus, er mer opptatt av trivsel, turer og være til ute, enn å trene og konkurrere… Turer med Prima betyr så mye mer.

Men nå er våren her, og hengekøyesesongen er begynt.

Hva er deres tureplaner fremover:)