Dette kverner rundt i hodet mitt for tida,og har gjort det i lang tid. Jeg er sliten, dritt lei og faktisk lei av hund. Hvertfall nå er jeg drittlei av å være hundeeier. Jeg har lyst til å gi opp.

Jeg har jo i flere år hatt planer om å være med i NM i rally med Prima, og i år er året- det er jo i nabolaget- jeg er med å planlegger. Og jeg er så jævlig lei!!!

Så jeg lurer på om jeg faktisk skal bare droppet hele NM, droppe hele bikkjetreninga, og av og til er jeg så sliten at jeg vurderer å kvitte meg med hele bikkja. Er lei av alt, turer, aktivitet, være sammen med ho alt. Jeg er lei av at ho er så galen, herjete, og slitsom.

Jeg er lei av ansvaret som følger med. Er lei av å stille opp.

Har lite eller ingen motivasjon for å trene bikka, og hvertfall ikke å satse mot NM. For enten satser jeg eller så gir jeg fullstendig faen. Men hvordan skal jeg orke å satse når jeg ikke orker å gjøre noe med bikkja, ei orker å legge ned arbeidet som skal til for at jeg skal gjøre noe utav NM. For skal jeg til NM skal jeg fanden meg klare noe, ellers går jeg ikke.

Det har vært et tøft år med covid, oppsigelser på jobb, personlige ting, folk som gir faen, dårlige venner…. men akkurat nå er jeg bare veldig sliten og lei av alt.

jeg ser ikke lyst på noen deler av NM, synes bare det virker som jobb, slit og stress. Og det er tydelig nok etter forrige stevne at vi er ikke nærheten av det nivået vi trenger for å klare dette. Prima hadde sikkert vært med på all treningen, og digget det. Men er det noe vits å legge ned arbeidet hvis jeg ikke bryr meg.

Jeg er lei av å få fk fordi hu er så glad i ringen, dk fordi ho ikke hører etter første gangen, ro i øvelser for ho er så jævla giret. Faktisk drittlei av å få slike ting , selv om ho klarer øvelsene perfekt. Vet ikke om jeg gidder mer! Kunne tenkt meg å dra vekk langt vekk ,uten bikkje og bare være meg selv og være til uten det forbanna maset med hund. For sånn føler jeg det nå.

Og jeg hører dere som sutrer: åh det er ditt ansvar, du har kjøpt ho , det er ditt ansvar å gi ho et godt liv. Og det gjør jeg- spørsmålet er om jeg er interessert i det i fremtiden.

Akkurat nå er jeg ikke for hverken NM, bikkje eller å måtte legge inn jobben. Så nå er det så nærme at jeg må bestemme meg, skal jeg eller ikke. YEI eller NEI!!

Ble litt agility bare for gøy, her er noen bilder:

Jeg elsker å være på hytta, elsker roen, de fine turene og den deilige roen jeg får der oppe. Får en helt egen ro, som jeg ikke finner andre steder.

Denne gangen var det ikke det beste været, men litt fotografering ble det. Bobler er utrolig vanskelig, og fryktelig gøy og utfordrende:)

Det ble vel ikke helt enkelt etter at Prima også fant ut at det såpebobler var gøy, men kule bilder ble det:)

Det ble også tid til kos, brodering, og de fine samtalene- som man får når man har roen og tiden.

Prima storkoser seg også på hytta, det er nok kanskje det stedet hun trives best, bortsett fra vannet. Ho elsker vann:)

Så ho fikk en fin helg:)

Igjen en fantastisk tur med venner, fotoaction og den gode samtalen- takk for alt:)

Jeg har nå meldt meg på NM i rally i år, og det er jo i nabolaget, og min klubb som holder det. Håper bare det blir avholdt, det gikk jo skeis i fjor- og ble et lite NM. Det hadde vært gøy med et stort et.

Men det er galskap, jeg er gørr lei hundetrening, gørr lei bikkja til tider…. så hva jeg har gjort skjønner jeg ikke selv en gang.

Pr nå gleder jeg meg mest over fine turer i skog og mark, og har vel lite tro på at jeg klarer å karre meg til noen NM finale i noe som helst. Kanskje ligge på sofa å binge tvserier….

Ja ja, de dumme har det godt, så får vi se hvor lenge lykka varer.

Jeg har bodd i Vennesla, og jeg har besøkt det mye. Men jeg har aldri gått tømmerrenna. Det er Norges lengste tømmerrenne, og er ca 4,5 km, en vei.

Den er ikke veldig godt skiltet, og det er tidevis hull i renna, og manglende planker- man kan godt gi beskjed om dette. Man går i tømmerrenna på eget ansvar.

Det er veldig koselig å gå, det er trangt. Jeg gikk med hund, og det kreves at du har en hund som er god på møte med andre både folk og mennesker, for det er ikke god plass i renna. Man går over elver/fosser på hengebrua, og de beveger seg, knirker og kan være skumle hvis man har høydeskrekk.

Det var også mange fine jettegryter som man kun ser når det er lite vannstand, sånn som det var i dag. Pga at demmingen lenger oppe plutslig kan åpnes BURDE MAN IKKE oppholde seg på disse svabergene.

Det er også noen tunneler, og det står at man burde ha med seg lommelykt- og det er jeg helt enig i. Det er en lang, mørk tunnel, den var trang, bekmørk og svært lav. Jeg slo hodet, og det var ikke særlig godt. Hjalp jo ikke at Prima er mørkeredd, og nektet å gå fremover- så det ble litt kaos inni der:) Det skal visstnok gå en sti rett ved inngangen i heia over tunnelen, det fikk ikke vi med oss.

Man kan også ta toget på sommeren opp eller ned en av veiene, og det toget er dampdrevet og veldig koselig. Anbefaler det en av veiene:)

Det er steder i renna som en kan gå av, og gå stier eller gå til feks Paulen gård, serverdighet som om sommeren servere, har konserter bla.

Helt oppe ved demmningen er renna under oppbygging, og stopper. En kan gå videre, eller gå veien tilbake til Steinsfoss(langt).

Vi valgte mot sunn fornuft å gå langs skinnene på vei ned, hvertfall til forbi den lange mørke tunnelen- kan være tung for eldre. ( da visste vi ikke at vi kunne gå over heia).

Her ser dere tømmerrenna på venstre side, og vi gikk skinnelangs. Var litt gøy, og følte meg litt som en landstryker fra gamle dager. Det varte helt til vi ble ferska i å gå der. For det står STORE SKILT, om at det er HELT FORBUDT. ( jeg skylder på mine sta, eldre følgesvenner, IKKE GJØR SOM OSS). Og det kan være farlig hvis det kommer tog, og man ødelegger ved å gå der, man må fylle på sand m.m fordi folk går der okke som. Dette er frivillige som hjelper til, og holder dette gående!

Så vi skyndte oss over til tømmerrenna igjen, og gikk der resten av veien.

Jeg synes turen var helt fantastisk, veldig annerledes og gøy. Vil anbefale den, men ikke gå når folk flest går der, da blir det fryktelig trangt. Men vil absolutt gå der igjen:)

Prima her, vi må ha en liten alvorsprat. For dere må jo få min side av saken, det er bare rett og riktig. Først og fremst, så vil jeg bare si at jeg er uskyldig. Og for det andre, kaller du noen for en rampeslamp- så blir man rampeslamp. Muttern mener at jeg er blitt sær, sta og gammel. Men jeg mener at hun gir utydelige beskjeder, og forventer at jeg kan lese tanker!!

For altså jeg mente å hente den dummyen som muttern ba meg apportere( ho er så lat, gidder ikke hente sjøl), men så fikk jeg øye på en kattejævel inni busken.. og da lar man instinktene styre eller noe sånt….. Mutteren blei sånn støgg i tryne, og brølte som en styrmann( det her hun mener jeg ikke hører, jeg hørta jeg…men jeg var littegranne opptatt kan du si)…. Den kattejævelen var mye større sånn close up, så vi ble enige om at vi overså hverandre… greit det lizzom. Og bare for å få det MED, jeg tok med dummyen på vei tilbake til den mugne mora mi…. blei ho glad- NEI!!!

Det er her jeg føler det mangler litt empati og selvrefleksjon fra mutterns side…..

Her forleden så skulle vi trene, det synes jeg er gøy. Muttern klikker, og jeg får nam. Ganske enkelt skulle enn tro- men det er jo reine iq testen for mutteren…For lite klikk og godbit, og man kan jo vise litt entusiasme…..

Vi skulle trene innkalling, det betyr visstnok at jeg skal løpe fort mot muttern, og sitte pent.(jeg satt kanskje bak mutteren, ) JEG GJORDE DET, og så blei ho teit igjen… sa at sånn skal det ikke være…kanskje du er elendig til å tegne og forklare.

Muttern tok til vettet, og tegnet og forklarte- og gav meg masse nam. Sånn skal det være, rett skal være rett- ho kan læres opp ho muttern. Desverre fikk ho jo hukommelstap rett etterpå, og gjentok feilen fra første forsøk. …. Da blir en jo rett og slett litt sliten…. trening er slitsomt.

Burde kanskje gå et kurs med muttern det pleier å hjelpe, ho trenger en dytt av og til.

Muttern mener også at jeg burde gå fint i bånd… jada MASA!!! Jisses, det er vår i luften, sand under potene og kjekke hannbikkjer å se på.. hvem bryr seg lizzom…

Så muttern er ganske slitsom for tida… og nå har ho for seg at vi skal trene på ro når vi er på tur. MOAHAHAHAAHAH- det skal vi nok se på- hilsen rampeslampen Prima