Er visst ikke så flink til å oppdatere her. Det begynner å bli mange sosiale plattformer å holde styr på:)
Prima har det bra, det har blitt mindre av alt- bortsett fra matmor som jobber mye. Med kronisk sykdom blir det mindre av alt også det Prima skal ha.
Høsten er kommet, og jeg ser nå at kroppen til Prima reagerer på været. Ho vil gjerne ha det varmere, vil ha BOT dekken på om natta- og er mer sensitiv. Spørs om det ikke blir snart en dose cartrophen på ho igjen- for å få ho igjennom vinteren.
Gleder meg over en vakker høst, og vi har fått vært ute, laget bål og kost oss. Fargene har vært helt utrolige i år:)
Vi trener jevnt en gang i uka, og for å vedlikeholde er det greit, men videre fremover må vi satse mer. Det er jo også kommet nye skilt og regler i rallyen- der gruer matmor seg ganske mye.
Prima derimot tror jeg elsker at det skjer noe nytt. Matmor synes det begynner å blir rot i hue av alt sammen….
Er så glad jeg har Prima, ho er der okke som. Fremover kommer vinteren, mørke, kulda og kanskje alt det usikre vi ikke vet noe om. Jeg kjenner også mye på om jeg skal begynne å kikke etter nye hund- eller skal jeg vente. Hva skal jeg ha?? Hva vil jeg ha?? ER det riktig tid?? Bør jeg vente??
Masse tanker, lite planer. Håper dere har det fint.
Her går det veldig bra. Prima er i god form, mer muskulær enn på lenge, og koser seg med livet.
Jeg har nå tatt 8 carthrophen injeksjoner på to omganger, og min magefølelse og hva jeg opplever sier at dette har fungert. Svært godt faktisk. Hun er leken, vilter og vil gjerne trene.
Det hjalp også svært mye å ta pelsen henne i sommer- da ble hun som en unghund igjen. Så det kommer nok til å skje igjen. Pr nå har hun det snåle stadiet at hun lager ny pels, bare dekkhår foreløpig- og røyter samtidig.
Hun er i ellers god form, ligger på ca 20 kg, og jeg synes det er helt greit.
Badesesongen er over, det synes nok lille frøken er litt trist. Men det har blitt veldig mange fine turer i skog og mark, båndtvangen er over- det nytes å løpe fritt. Hun har vært med på hengekøyetur, sopptur(irriterer meg alltid at jeg glemmer å trene henne opp til å finne sopp), vi har vært med venner- og truffet nye hunder. Nå gleder vi oss til høsten med sykling, flere turer, hyttetur, mer trening- og vi har satt oss et nytt hårete mål:)
Vi har også fått plass på kurs i rally, det gleder vi oss til.
Så det går i masse turer, litt trening, og masse med å være med venner. Pr nå er hun frisk, glad og aktiv- det er alt jeg kan be om.
At matmor hangler litt er så som så, det er ikke lett å være kronisk syk. Men da får en være kreativ de dagene som er tøffest. Pr nå har hun lært tre nye triks, det blir mye nosework, og mentaltrening. Men Prima er flink, og skjønner når dagene blir litt roligere.
Så bare en liten oppdatering herifra. Kos dere videre, nyt høsten.
Jeg har i alle år, vært litt negativ og tvilende til å barbere hunden om sommeren, særlig hvis du ikke har puddel el.
Men nå har jeg jo fått en seniorhund, og hun har aldri tålt varmen- den har alltid vært et problem. Hun blir slapp, mister matlyst og piffen. Som senior har hun også fått mye dårlige pels enn hun hadde som ung.
Hun er ferdig som utstillingshund(hahaha), og jeg bryr meg lite om hvordan hun ser ut. Bare at hun har det bra.
Jeg fikk masse svar på et innlegg om jeg skulle barbere eller ei. Veldig delte, noen var veldig for og hadde bare positive ting å si- andre ble nesten sinte, og mente jeg ødela hundens pels. Jeg veide for imot, jeg leste meg opp på emne.
Her er slik hun så ut i pinsa, slik ser hun ut nå
Synes ho ble fin jeg, det var jo ulike meninger om det også:)
Men jeg fant jo noen kuler jeg ikke hadde sett, så var glad jeg hadde barbert. Så når jeg dro til dyrlegen for å ta catrophen sprøyta, så fikk vi sjekket opp kulene også.
Jeg vet jo at denne alderen og eldre så kommer det litt av hvert på en golden, så greit å få sjekket det ut. Heldigvis var det bare fettkuler. Og hun var innbilt….. jada- det er også blitt verre med årene:)
Hva Prima sa om den nye sveisen, vet ikke om ho likte den eller mislikte den. Men ho elsket å miste pelsen. Plutslig så hadde jeg en leken, rampete unghund. Herregud for en forskjell, nå angrer jeg på at jeg ikke har gjort det før:)
og hun elsker fremdeles å bade. Og hun har lært Nim å svømme, flinke nakenfisen min.
Så alt i alt er jeg kjempefornøyd med å barbere henne. Hun må bruke solkrem, for å ikke bli solbrent. Et godt tips: ikke la deg lure til å bruke solkrem til hunder- det er KJEMPEDYRT, bruk heller solkrem for barn- og smør ofte. Man kan jo også la være å barbere så nærme huden som jeg gjorde, det gjør jeg nok til neste gang. Flåtten er lett å få øye på, det er også skraper og skrammer:)
Alt i alt så funker barbering topp her, men det er helt opp til hva DU vil gjøre:)
Denne ferien var etterlenget, og jeg nøt hvert sekund. For noen fantastiske minner jeg sitter igjen med. Og for en fryd å ha med Prima, ho er utrolig enkel, grei og herlig å ha med. Hun elsket campinglivet.
Vi var delvis på hytta vår, og delvis på vår hemmelige strand, der vi satte opp camp. Venninna mi lå i hengekøye, jeg lå i teltet- min første utenatt på flere år. Det var både spennende og rart. Men jeg har fått mersmak.
Det var kaldt, men for en vakker natt. Å ha tissepause med tåke over vannet, stjerneklart og måneskinn- det var magisk. Kvelden var magisk med grill på stranda, en fantastisk solnedgang og fine venner. Sånt gjør godt for sjela. Her er det litt bilder fra en fantastisk pinse- jeg gleder meg allerede til neste utetur.
Var utrolig spesielt å gå på vannbunnen, pga tapping pga strøm. Det er både trist og fasinerende. Der vi satt og grillet pleier det å være vann på ca 1 meter.
Prima elsket gjørmen, og sanden som lå der, og hadde det fantastisk.
Reklame: halsbånd fra WSDOGSHOPReklame: halsbånd fra WSDOGSHOP
og vi lekte oss med såpebobler igjen:)
Koselig med grill, mat og drikke med denne utsikten, se bildene nedenfor
Prima har kost seg, det har vært masse mennesker å kose med, det har vært masse snø. Og hun har kost seg med skiturer på flere mil i flere dager. Og hun holder koken, og virket fin selv etter mye mosjon. Ergo så vil jeg si at catrophen injeksjonene virker- HIPP HURRA. Håper dette er noe som holder seg, det er deilig å se ho mer ivrig, mykere og lettere i steget.
Heldigvis elsker hun å dra til dyrlegen, og er så ivrig at hun nesten tar av. Det er ingen sjenanse, og er frekk til tusan- men dyrlegen synes hun er søt- så jeg klager ikke så veldig:)
Det har jo ikke vært billlig, det er sannheten- jeg håper jeg får litt igjen på Agria forsikringen- men vet ikke enda. Men virker det, og jeg får noen gode mnd/ år med Prima er det verdt det.
Men det var jo egentlig påsken vi skulle snakke om:)
Vi dro til en hytte i Geilo, med snø, folk og Lexie. Det går utrolig fint med de sammen, Prima sa ifra to ganger, bare snerring- og Lexie bøyer av. Er jo ikke veldig lett å være en labrador på 1 år:) Så synes det er så gøy at de går fint sammen, og da får man jo mer lyst på valp:) Og ja jeg har noen kenneler i sikte:) Så får vi se om det blir litt mer gyldenlykke eller hva som skjer:) Kan skrive mer om dette senere.
Prima var flink trekkhund, og Huken selen fra WSDOGSHOP fungerte veldig fint, deilig. Ellers så ble det flere turer i nærområde i den nydelig naturen. For noen fjell:)
Jeg storkoste meg med bålpanne, og var ofte ute for å kose meg. Da lå ofte Lexie og Prima og sov i sola. Vi hadde fantastisk vær hele tiden, topp for de som gikk på ski enten bortover eller nedover.
Vi dro til Langedrag en av dagene, og fikk noen fine bilder.
Ble helt sjarmert av dette føllet som diet.
Fjordingene er vakre dyr, og de koste seg i sola, og hjalp hverandre med vinterpelsen:)
Gaupa var imponerende på nært hold, vakre majestetiske dyr. Og på hytta var en utstoppet gaupe, ingen av bikkjene brydde seg….
Jeg synes parken var utrolig koselig, liker at de har god kontakt med dyrene, temmet de så de minsker stresset hos dyrene, og at de har mulighet til å dra seg vekk. Dog synes jeg ikke innnhegningene var store nok- men hva er stort nok?? De var hvertfall mye bedre enn Kristiansand dyrepark…
Det var koselig stemning, fine bygninger i gammel stil, god mat og veldig hyggelig betjening. Men det var mye mindre enn jeg hadde sett for meg- jeg fulgte jo serien på NRK, og da virket det så stort.
Siste tilskudd- Prinsessen het hun, for skogens Konge var hennes far:)
En veldig koselig tur, lite folk- det var helt herlig. Man fikk dyrene på nært hold, og det var flere aktiviteter og mating.
Hundeparkeringen var ikke noe jeg ville brukt- så la bikkja være hjemme.
Ellers så var det nydelig natur, og masse turområder i område.
Håper dere hadde en fin påske.
Vel hjemme har vi hatt noen rolige dager, det trengte vi:)
Nå skal vi starte trenings sesongen, og vi har vært ville og gale – mer om det senere. Men det jobbes med det mentale, og vi øker treninga.
Jeg har gledet meg til å ta med Prima til Bergen, og møte familien.
Ho har jo en sart mage, og har lett for stresse. Og ikke vet jeg om hun har fått noe i seg, eller om det er noe hun har spist. Ei heller om det er rimadylen. Hvertfall så har hun i noen dager vært litt vill i magen, og i går kom jeg hjem til flere uhell i huset. Gav ho probiotika og håpet på det beste- men ho ble verre utover natta- vi var hyppig ute- og ho hadde ikke ro. På morran så merket jeg at hun ble mer uroligere, og da så jeg når hun gikk på do at det kom blod- ikke bare litt.
Da ringte jeg til dyrlegen, og kom inn akutt- ikke min vanlige dyrlege- men det gikk helt greit. Når det begynte å bli snakke om indre blødninger m.m så fikk jeg litt hetta. Det ble flere undersøkelser, og blodprøver. Så ble det hjem, og slappe av- eller mer spying og flere toalett besøk.
Ho har mest sannsynlig en kraftig mageinfeksjon- skal komme inn hvis det blir verre- eller ikke får i ho mat eller drikke.
Men det er når en plutslig innser at ho kanskje kan dø, så var plutslig så mye uviktig. Vil bare klemme ho mer og ha ho hos meg. Så her går helga til mye kos, hund som vil være nære, og sigler ivei. Men det er helt greit.
Vi har stoppet med Rimadyl hvis det er det som er problemet.
Ser jo at blogg ikke er så populært lenger, og jeg er fryktlig dårlig til å oppdatere min.
Jeg skulle starte det nye året med brask og bram, det skulle konkurreres, og det skulle trenes, Covid skulle forsvinne og alt skulle bli bra. Det første som skjedde var at jeg lå syk i 11 dager- topp start. Heldigvis har jeg utrolig fine hundepassere, så Prima hadde det Prima.
Så har jeg lukket delvis øyene igjen en stund, og håpet på det beste- men innså etterhvert realiteten. Prima har slitt i senhøstes og nå i vinter- ikke store ting. Men stiv, uren bevegelsene, ikke gitt alt…. og har virket daffere. Jeg VILLE at det skulle være pga alderen- det var det ikke. Etter prat med fysio og dyrlege ble det medisin igjen. Smertestillende konstant- min største frykt. Prima har ikke blitt røngtet igjen, eller andre undersøkelser- men av sykdomshistorie m.m. Så er det trolig at hun har artrose i overgang til bekkenet. Dette er vanlig hos hunder som har vært brukt mye, og det har Prima.
Reklagme for WSDOGSHOP
Litt desverre for meg og mine planer som ikke vil ha hund på konstant smertestillende- så har Prima det riktig bra på rimadyl…..
Men alle planer om konkurranse er jo lagt på is- FAAN jeg er så lei.
OG ja jeg drømmer om en ny hund, som funker til det jeg vil. Noe som er rart for den drømmen har forandret seg. Jeg ville jo bare ha turhund, så fikk jeg konkurransehund, nå har jeg igjen en turhund- og nå vil jeg ha mer.
Jeg funker ikke så godt med å ha gammel hund, særlig en gammel hund på smertestillende som oppfører seg som en valp…
Men det skal sies jeg har aldri hatt gammel hund, min eldste hund ble 6.
Jeg er ikke så flink til å være fornøyd med det jeg har, jeg higer alltid etter mer, noe annet.
Og når man nå vet at valpelister kan være på opptil tre år, så må jeg kanskje begynne å vurdere det.
Men hvilken rase??
Hvilkene linjer??
Hva vil jeg med neste hund??
Se der har jeg liksom ingen god plan, ingen faste tanker om hva jeg vil ha. Så jeg må sette meg ned og tenke meg godt om. Og hvor er jeg om tre år, vil jeg ha det jeg kanskje tror jeg ønsker meg nå??
Nei dette er vanskelige tanker, får klemme litt på Prima og la tankene modne litt.
Advent er et gammelt ord, og betyr egentlig ventetid.
Og det er det jeg føler jeg har gjort i hele dette året.
Først vente på om jeg mista jobben, så innimellom vente på at neste utbrudd av corona kom, skulle komme eller var/er. Vente på at ting skal bli normalt.
Vente på at livet skulle bli normalt, er vel blitt det nye normale. I fremtiden så kommer vi til å prate om den gangen vi gikk på jobb med masker, antibac og var livredde for å hoste. Og det var normalen.
Lei av å vente på neste ting som blir kansellert, er det noe vits å glede seg til noe lenger?? ER det noe vits å planlegge noe??
vente på at ting skal gå skeis er blitt den nye normen. Vente på at ting en har trent på, øvd til og lagt tid og energi i blir forkastet. Vente på å møte folk, vente på få en klem…. den ventetida vi er inni nå……. har vart lenge.
En skulle tro at en hadde lært av denne pandemien, å vente, leve i nuet, kose seg med de små tingene…
Jeg bare venter på ting i fremtiden, ting jeg håper snart kommer/skjer.
Jeg er lei av å leve i nuet, uten å kunne se fremover.
Jada, jeg vet jeg er priviligert, at jeg egentlig har det fantastisk- men jeg har faktisk lyst til å ventilere for det.
Ventetida kan også inneholde ting en ikke vil. Som den tanken at Prima vil ikke vare evig. At bestevennen min ikke for så mange år fremover vil være mer. Livet er kort, hunders liv er korte.
Prima blir 9, ho er en eldre dame. Og desverre har det siste året vært et dårlig år for gamle damer.
Ho har mer jevnlig smerter, ho trenger mer behandling enn før, sterkere behandling. Ho merker alderen. Jeg merker at hun er ikke som før.
Så da er vi ved et ventevendepunkt, men hvor lenge, når, hva og hvorfor???
Det er som en advent i blinde………..( og med disse strømprisene:))
Vi vet mer på nyåret, men jeg vet det går bare en vei, om det er en rolig grusvei eller en autobahn er vi ikke sikre på enda…
Akkurat nå er jeg lei av ventetida som har inneholdt mye dritt det siste året, jeg er sliten, utmattet og motløs- som sikkert mange er. Er lei av å stå i stormen, kan man for faen ikke finne opp en stol og fire vegger så en kan få litt ro- i det minste et telt/tarp- NOE!!!
Prøv å nyt advent, nyt å være her, med venner og familie. Med alt som skjer kan den tida være kortere enn en håpet på.
Gi dere selv en klem, og gi en klem til din neste- de trenger det trolig.
Vet at dette var et mørkt blogginnlegg, sånn er det bare noen ganger.
Tenn stearinlys, tenn et bål, tenn et lys inni noen. Ha en god ADVENT.
Vi har fått fingeren litt mer ut. Utav hva eller hvor lar vi være usagt.
Men det har blitt litt trening etterhvert. Jeg har meldt meg på en gruppe som trener i Sørlandets hundehall hver mandag to timer. Herregud så glad jeg er for innendørs hall:) Nydelig for late frosne damer(snakker om den tobente her)
Jeg har også fått mer inspirasjon til å trene, og gjøre noe med Prima. Hun er jo kul å trene med:) og når hun så inderlig har lyst til å jobbe så er det jo veldig gøy. Det har ikke blitt noe konkurranse, cuper el denne høsten. Den har vært bare å bygge opp, kose seg og finne roen etter et veldig tøft år for muttern. Men vi satser på at neste år blir bedre.
Nå er vi hvertfall igang, og jeg koser meg:) Tror Prima har det kult hun også. Og til søndag skal vi gjøre noe skikkelig nytt- vi skal på nosework- og har vi trent NEI. Vi gjør det for kos:) For å være sosial og bare kose oss litt. Etter det vet vi også litt mer hvor vi står.
Helsemessig vet vi ikke helt hvor vi står. Matmor er på bedringens vei.. Prima er vel.. hun er tydligvis blitt eldre. Hun er mer frøsen, hun trenger mer dekken, litt mykere sengeplasser og litt mer komfor. Hun er ikke en gærn ungdom lenger- bare synes hun er blitt eldre veldig fort…
Hva som feiler ho er litt ????
Ho er litt pjusk og redusert uten at vi helt vet hvorfor. Hun er ikke like heftig på tur lenger, drar ikke like langt ut, løper ikke like mye, og hun blir fortere sliten. Kanskje hun bare er i dårlig form, kanskje hun har litt artrose. Vi vet at hun er helt fin i ryggen og bak, fordi vi sjekket det grundig for noen år siden, foran er vi mer usikre. Men vi tok en del blodprøver, og de viste noe forhøyet blodplateantall og litt lite fosfor… vi tester igjen om to mnd. Jeg tenker jo kreft med engang….
Men vi setter ho på smertelindring når ho viser tegn til smerter, og det blir mer balansetrening og styrketrening. Ellers skal ho være hund, dog en litt mer seniorhund en før. Så får vi ta det som ho vil. Jeg er fremdeles veldig negativ til å ha en hund på smertestillende resten av livet, men vi får se. Det er visst noe som heter catrophen som kan brukes.
Veldig fornøyd med at vi har en dyktig terapaut som følger Prima nøye og kjenner ho godt.
