Stikkordarkiv: Golden retriever

Ok, vi prøver

Det er gått en god stund siden sist. Mange måneder faktisk, og livet går videre.

Vi har flyttet til et nytt bosted, vi har fått masse fine turmuligheter ikke langt fra der vi bor. Så det har blitt mange turer ute i naturen, det har jeg trengt. Hodet har vært fullt av sorg, forvirring og kaos. Da er det godt å bare gå stille inaturen. Vi har også hatt ett temlig fint vær, og det hjelper godt på.

Vi har opplevd nordlys, det var en rar, mektig opplevelse. Det var merkelig for du så det nesten ikke med det blotte øye, men kamera fanget det. Lurer på om Izuba fikk det med seg? Eller synes ho bare det var spennende å snuse rundt i mørket.

Izuba har tatt flyttingen med stoisk ro. De første dagene var hun veldig overveldet, og trengte litt trøst- men så fant ho roen. Vi har også fått en nabo som har hunder, og de har blitt faste lekekamerater til Izuba, så ho trives.

Ho kan nå være hjemme alene opptil 6 timer, men ho har heldigvis mange som vil passe ho- det er er jo luksus.

Ho har nå bikket seks måneder,og merker at unghunden begynner å stige frem. Ho sover mindre, ho maser mer, ho tester mer. Men ho er fremdeles en ganske enkel og grei valp.

Ho er en ganske grei valp, noe sta- det er jeg ikke vant til. Ho har også ganske godt fokus på kontakt, ho elsker boksen, og liker å bli trent.

Jeg hadde håpet at denne skulle bli ren shaping og klikker trent, men det fungerer rett og slett ikke- så det blir en herlig blanding.

Ellers så har ho en spesiell særegenhet som jeg aldri har hatt på noen av mine andre hunder- ho hyler når ho hilser på noen- og det er heftig. Jo bedre ho kjenner de, jo mer hyler ho. Er ganske heftig. Men det ligger visst i slekta:)

Ellers så er ho ganske flink til å høre på innkalling, ho liker det meste av godbiter, og elsker mat. Rampeting, nja ikke så mye. Ho finner ting å spise overalt, ho elsker tørt gress og hiver nedpå. Tråkke på frosker er riktig artig, og brunsnegler tok det ganske mange ganger før ho skjønte det var æsj.

Ho tar gjerne etter andre hunder ho leker med….. og er en ertekrok.

Regner med at det blir flere hyss nå som unghundtida kommer…

Det siste hysset ho har funnet på, er å løpe meg ned så jeg ligger med forstuet ben…

Sorgen etter Prima er der fremdeles, men er ikke like rå. Savner ho hver dag, og jeg savner hvor synkrone vi var. Hvordan vi bare forsto hverandre….

Jeg og Izuba er definitivt ikke synkrone enda, vi humper avgårde- men vi lærer hverandre å kjenne.

Vi har gått valpekurs, det var rart. Første gangen bare grein jeg, og sleit med klump i halsen- dette var mitt og Prima sitt sted.. gikk bedre etterhvert.

Ho var jo den eldste og ergo den som kunne mest- selv om jeg har trent uhyre lite med ho. Jeg har ikke gnist i meg til å trene, og synes på en måte det er helt greit- ho er fremdeles valp- ho skal få være valp.

Fremover blir det mye turer, bare beinet blir bra. Vi skal trene to timer hver mandag, og tror det holder for ho.

Ps angående ramping.. ho er mer eller mindre renslig, men visst ho tisser inne, så har ho en fetisj for myke ting- det har gått utover tøfler, tepper, og puter …..

Vet ikke hvor mye jeg får oppdatert her, men skal prøve å være flinkere.

BADESOMMER

Denne sommeren har vært varm, solrik og fylt med bading:)

Vi har hatt mange gode stunder med Nim og eieren hans. Veldig gøy å se de to sammen::)

Foto: Rebekka Samuelsen

Jeg elsker looken hennes, hun ser sprek, muskulert og i god kondisjon. Liker ho veldig godt barbert, kanskje det blir en helårslook??

Elegant???
Fine Nim

Herlig å se hvor godt ho koser seg:)

Dette er faktisk det vi har gjort mest av i sommer:)

Fine gale Prima:) Ho elsker badelivet:)

Det har skjedd mer i sommer, det skal jeg fortelle mer om senere:)

Hvordan går det??

Merker jo at det er vanskeligere og tyngre å ha blogg. Det er så mange sosiale plattformer som skal opprettholdes, og som er mer “in” enn blogg.

Her hos oss var det jo en veldig rolig sommer, og med sensommer og høsten så kom hverdagen. Jobb tok mye tid og krefter, og jeg er stadig på bedringens vei.

Snart blir det innetrening igjen, og da må jeg ta meg i nakken og trene bikkjeskinnet.

Prima er jo blitt 8 år, kroppen er fin- ho får jevnlig fysio- og har veldig god effekt av det. I sommer trente hun mye fysisk, med veldig mye bading. Nå er det blitt for kaldt til den slags, men hun er ferdig med løpetida- og kan nå løpe løs:) Det er deilig å ha hunden fri i terrenget, og da hvis en går i ulendt terreng blir det god trening på både tobente og firbente.

Planene mine fremover er litt ulne. Prima må trenes på ett eller aldri.

Jeg elsker jo lydighet, pirket og stadig forbedringen, og Prima liker det også. Men kroppen tåler ikke det trykket som kreves i LP nå.

Rallylydigheten er jo krevende men ikke i samme form. Jeg har også mistet motivasjonen når jeg mistet NM,og nå er de nye reglene utsatt. Men det er jo en sport Prima kan bli eldre i.

Nosework er gøy, men er så kjedelig å trene alene. Og jeg er så lite oppfinnsom. Men er jo virkelig en sport som Prima digger.

Agilityen vet ikke helt, handleren er opptatt, så vi får se hva det blir. Men jeg kommer ikke til å trene ag med ho.

Bruks er ikke helt meg, og litt sent å begynne nå.

Vi driver å shaper litt, men er mest tull og tøys.

Per nå så er det vel ærlig å si at Prima er i fin form, men er bare turkamerat og selskapshund.

Nå er jo landet åpent, men merker at Covid har ødelagt godt for hundesporten- det er ikke samme aktivitet og samhold som var.

Skal prøve å lage litt mer informative ting på bloggen, og ikke bare oppdateringer.

Men hva vil dere lese om??

Sommeren 2021

Vel livet ble jo ikke som jeg hadde planlagt. Kroppen min sa fullstendig stopp, og har ifølge Jim Carrey tatt en Deep Rest(depresjon)..

Men jeg har hatt noen gode dager, hvor jeg har kost meg og klart å gjøre ting.

Prima har fått liten tur eller bading hver dag, så ho har jo elsket denne sommeren… selv om det kun har vært det det har gått i.

Heldigvis har vi en brygge rett ved oss som vi bruker mye til bading. Der får jeg gratis ekstra mosjon på fine dager, for da blir det mye bølger av båtene som går forbi.

Jeg har også hatt dager hvor jeg ikke har orket å ha med Prima på tur, da har heldigvis gode venner luftet og passet:) Da har jeg hatt overskudd til å være sosial med venner.

Vi har vært på bysleng, hengekøyetur, tømmerrenna som jeg elsker, og småturer i nærområde.

Det er viktig med god mat på tur, så bokstavkjeks og seigemenner har vært en hit. Tømmerrenna var fantastisk, men vi hadde med alt for lite drikke en veldig varm dag..

Generelt har vel sommeren vært veldig varm, både for meg og Prima.

Men vi har kost oss på tur, må bare være vann og gjørme i nærheten det krever Prima.

Jeg har også gått til innkjøp av sort myggnetting, dere kan se forskjell på min hvite og min venninnes på bilde… ser jo ingenting ut.

Jeg har også stormkjøkken som jeg må tøffe meg opp til å prøve. Jeg har planer og håp om ting jeg skal gjøre til høsten… for jeg vil snart bli bedre.

Prima er en enkel hund, takk og lov. Ho er fantastisk. Bare ho får bade, kos og være hund er ho fornøyd. Men bading er ho nødt til å ha. 🙂

Så etter en rar sommer, så håper vi at vi hopper inni høsten med godt mot.

Håper dere har hatt en fin sommer!!

Skyfri himmel

Det einaste hu ønska seg det
va ein solskinnsdag – skyfri himmel
ein problemfri time i
gode venners lag – nykter, men svimmel
svimmel av glede, så glad for litt fred
det e’kje for møkje å ønska seg det
men hu vet det ska nåke te
det e for tidå ikkje sånn

Men kanskje jeg fikk det? Kanskje vi fikk det i helga?

Jeg tror det, jeg oppnår det jeg pleier på hytta- FRED og RO. I hele kroppen, og en dyp tilfredshet.

Det var ikke de lengste turene, ei heller de råeste plassene vi var. Men vi var sammen, vi var ute- og vi var bare til. Av og til er det nok.

Fotograf: M.Tveit
M.Tveit

Så ønsker jeg deg en skyfri himmel:)

Høstlykke

Høsten er min favoritt årstid, dog er den også alt fylt av melankoli, nedstemthet og utmattelse. Den sorte hunden lurer i buskene..

Da er det godt jeg har Prima som drar meg ut på tur, er min alltid kjæreste bestevenn, og den som aldri gir opp troa på meg.

Men at høsten er vakker kan ingen si noe på, så jeg hiver bare ut noen bilder- det får holde. Kommer tilbake med mer fyldig blogginnlegg en annen dag.

Til dere som lurer, Prima har det fint, er i god form. Har fått løpetid, og det blir dermed noen uker i bånd.

Takk til dere som leser bloggen, setter pris på det.

Emil og Prima på hyttetur

Vi lånte med oss Emil på hyttetur, for det var jo så koselig sist. Det er også fint å ha hver vår trekkhund og kløvhund på tur- godt å ha litt hjelp.

Tror Emil gledet seg, Prima hadde luktet lunta når M kom, og var helt klar for hyttehelg.

Men jeg kan la de to firbente fortelle om hvordan helgen var, så her er Emil og Prima(ps- de kan prate i munnen på hverandre=)

Plutslig så ringte det på døra, og der sto Prima lissom…og tante grusom- og en tante til som jeg gjenkjente lukta på. Men far hadde jo pakket kløv- forvirrende. Så begynte far å pakke maten min- da ble jeg veldig forvirret. Så viste det seg at både jeg, kløven og maten!! skulle være med i bilen til tanten. Spennende og litt rart. Heldigvis fikk jeg bagasjerommet for meg selv, vi vet jo alle at Prima er på slankern.(tar opp litt mye plass).og at jeg med min muskler og stilige kropp trenger litt plass.

Så kjørte vi lenge, kjørte litt til… jeg sovna visst… våkna til en himla god lukt.. BUA. Men det var bare mat for de tobente. Prima satt i forsete og hadde den utsikten. Så kjørte vi masse( nei det gjorde vi ikke, bare til hytta)..hilsen Prima som satt foran.

Så endelig var vi på hytta, der måtte vi fikse litt varme, og bære opp til hytta-tulla. Det gjorde de tobente 🙂

Men heldigvis fikk vi tur, det var mørkt, masse deilig lukter, og Emil synes visst dette hyttelivet var ganske topp. Det er det jeg visste. Hytteliv er topp. Det var deilig å ligge foran vedovnen, de tobente koste seg, vi var mette og døsige. Herlig kveld.

Neste dag måtte jeg vekke matmor, for da var tante M og Emil oppe allerede… heldigvis våkna ho etter litt turning i senga…

Så fikk vi leke litt, spise frokost- og så skulle vi på tur. På et helt nytt sted.

Kjempegøy, på med kløven(litt tungt, men det glemt jeg). Emil måtte gå i bånd, han er litt rampete.(øi det er jeg ikke)

Vi fikk en fin tur, så masse store flekkete dyr med rar dialekt.. og bjeller. Jeg storkoste meg. Så var vi tilbake til bilen, men da ville plutslig de tobente på mer tur etterhvert- så vi firbente er jo ikke vonde å be..Da skulle vi til Ørnefjell visstnok.

Nå vil e fortelle litt, Emil her. Det begynte å regne litt når vi gikk, men de tobent mente det bare var en skur, og gadd ikke å ta på regntøyet som lå i kløven- jeg visste bedre-men sa ingeting. Jeg har vanntett pels!

Det var en rektig fin tur, som jeg tror kunne blitt lenger hadde de tobente hatt vett til å kle seg… Våte ble vi hvertfall.

Vel hjemme på hytta var det igrunnen ok å være ute på verandan å kose seg i sola, etterhvert inne foran vedovnen. Jeg fikk mat og griseøre, kunne godt fått mer mat- hadde jo jobbet… men det skjønte ikke de tobente…Men kos fikk jeg…Så etterhvert ble det til at jeg sov på rommet til tante M. Får være sånn vakthund jeg, er jo stor og sterk. Det førte jo også til at tante M ble min egen tobente, så når jeg måtte på to kl 5, så ble det slik. Himla greit.

Neste dag så våkna vi først, men da hadde visst Emil vært oppe å tisset en tur ,og så sovnet igjen. Veldig koselig å være på hytta, ligge foran vedovnen(når ikke Emil tar plassen). Vi fikk fin frokost, deilig godis- så var det noe de tobente gjorde mens vi var på verandan i sola(ryddet og pakket bil)

Endelig inn i bilen, på tur. Emil er litt kjip på det bagasjerommet, han moser meg inn i et hjørnet og der sitter jeg… han påstår han har så mye muskler.. eh ja da..Godt det ikke var en lang tur.

Endelig fremme, idag skulle vi slippe kløv for vi skulle gå mye løse. Herlig. For et hundeliv.

Fantastisk tur, bare slenger inn litt bilder for å vise hvor deilig det var.

Hørte noe om at de tobente uffet seg over at det var mye gjørme og søle- merka ikke noe særlig jeg..

En topp tur, mere sånne turer.

Heldigvis fikk jeg bagasjerommet i fred på vei hjem, for da trengte jeg skjønnhetsøvnen min. Trøtt, gjørmete og mett- fikk griseøre etter endt tur- deilig. Burde være fast takst egentlig.

Bildet kan inneholde: folk som står, tre, himmel, utendørs og natur

Hahaa Prima er en gris….hæ?? sier du at jeg så sånn ut jeg også, men det var ikke like lett å se…det var derfor jeg måtte bade….

HMF…. da kaller jeg det spabehandling, hilsen Emil:)

Vi koste oss alle fire på hytta, og det var deilig å bare komme seg litt vekk.

Takk for lån av tante M og Emil:)

Stevnehelg

Vi har just kommet oss over NMhelga, og så var det på an igjen. Vi er gale. Men den som intet våger, intet vinner.

Vi har den siste tiden jobbet hardt for å få noe av LP til å sitte, men det var vel egentlig fånyttes. Alt for liten tid og jeg turde ikke dra det for langt. Prima er nå ikke på smertestillende, og virker veldig bra. Men jeg tør liksom ikke teste for fullt enda. Så jeg har ikke trent veldig effektivt eller særlig bra. Så vi dro på stevne, og regnet med å ta det som trening. Bare det er jo en bøyg for meg, jeg vil jo helst ikke melde meg på hvis det bare er for å trene- det er tullete. Men sånn ble det denne gangen, det blir ikke flere. Ingen god opplevelse for å si det sånn.

Men vi kom igjennom, fikk tilogmed poeng i øvelser jeg trodde vi ikke kom til å klare- og så tullet vi på andre. Jeg likte dommeren, og det var god stemning-og Prima var på. Prima storkoste seg, og synes alt var gøy- det er jo bra. Men var pinlig å stå på pallen med en så lav poengsum- og enda flauere å bli Agdermester. Men sånn ble det. Så nå vet jeg at jeg ikke skal konkurrere mer i år. Vi må ta en skikkelig treninghøst.

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Dagen derpå med litt “fylleangst” var det duket for RL.

Det gikk hurtig og smidig, det var to ringer, og det er veldig greit. Men en får jo ikke fulgt med på alle. Det er jo litt dumt- er jo stas å prøve å se kjente og treningskamerater. Ble veldig koselig og sosialt, og det var nok å gjøre siden vi arrangerte stevne. Men virket som folk koste seg.

Prima var prima, men det hang ikke helt sammen for oss, og det ble en fjerdeplass, vi klarer ikke pallen i Elite- søren au.

Men treningskamerater, venner og kjente fikk veldig gode plasseringer og det er så herlig stas. Det er også koselig med RL miljøet- vi er flinke til å være glade på hverandres vegne.

Tror folk koste seg, var varmt og sol. Sommeren kom jo plutslig tilbake.

Oppvarmingen funket ikke på søndagen, men var noe bedre på lørdagen. Det var 1 times tur på morran, så kjørte jeg 4-6 felt med henne, så gikk jeg bare rundt med henne og varmet opp. Funket bra på lørdag, ikke på søndag- da var ho heit.

Også denne helgen har det vært dårlig mage, og jeg ser at jeg må ta det opp med dyrlegen- vi kan ikke ha det slik hver stevnehelg.

Men fremover nå blir det roligere, masse turer, nyte høsten og trene til neste år. Forhåpentlig holder hun seg frisk- krysser alt jeg har.

Vi har time imorgen- så får vi se om det er godt nok.

Nå vet vi litt om hvor vi står- vi er ikke gode nok til å være i toppen- det må jobbes med!

Mitt Nm på Våler 2019

Her er mine opplevelser av NM, og hvordan jeg opplevde det hele på nært hold:)

Vi reiste på torsdag, og etter en lang dag overnattet vi på Sanngrund Camping, grei liten camping- veldig lite luftemuligheter- men fine hytter. Vi tok frokostbuffe der, og det var nydelig. Så kjørte vi videre, noen måtte innom vinmonopoler, og andre måtte andre steder.

Vi kom frem, og siden vi var sent fremme for min del, og min måte å gjøre meg klar på- så gikk jeg rett i konkurransemodus. Først måtte jeg få litt futt ut av beina på frøkna, så det ble 9 km i det fantastiske naturen rundt Haslemoen.

Fikk så vidt ordnet litt på rommet før jeg gikk i teltet, så på runden som var begynt, tok litt bilder. Var i tredje briefing, så jeg varmet opp litt til, briefet og gikk så rundt med Prima mest mulig. Varmet opp, og øvde på noen øvelser, fikk hun på. Banen virket ok, og jeg hadde lite forhåpninger. Etter å ikke ha vært på en skikkelig konkurranse på nesten år, og med 6 mnds sykdom hadde jeg ikke mye troa på dette. Men tok det som en erfaring, og læring til neste gang. Og jeg hadde i bakhodet at dette kanskje var det siste store vi gjorde sammen.

Banen gikk veldig greit, jeg følte vi var på nett og at vi hadde kontrollert lykke. Det var ingen store feller, og ingen vanskelige ting i banen- så gikk ut- og haddet det helt greit. Belønnet godt, og gikk henne ned. La henne etterhvert i buret, og så videre på resten av konkurransen. Det var mye bra der.

Takk til V.H for filming

Det tok lang tid før alle var ferdige, og det tok lang tid før det var premieutdeling- men sånn er det jo bare. Jeg kjente jeg var sliten allerede, men det var jo grillaften etterpå…

Premieutdelingen kom igang, og det var veldig mye bra- og mange som ble veldig glade for cert og championat- veldig koselig å se.

Så var det Eliteklassen som var på ca 63 stk, og det varte og rakk før jeg hørte mitt navn- noe som var uventet. Men det ble en 5pl med 200 poeng- pga tid kom jeg ikke på pallen. Men det er sånn jeg går banen, er ikke noe å gjøre noe med.

Det var en koselig start på helga:)

Grillaften var koselig, og fikk pratet med forskjellige folk- det er sosialt og koselig. Fikk en koselig kveldstur sammen med en annen. Jeg tok natten tidlig, jeg var sliten. Var ikke så lett å få sove, det var mye lyder, og flere hunder som hadde mye å si..

Men noen få timer ble det. Så tidlig opp neste morgen for å få gått en god tur med Prima, jeg skulle tidligere i ringen- og trengte trøtt hund.

Fremdeles fantastisk natur rundt, og jeg koste meg på tur.

Følte hverken at jeg eller Prima var slitne etter turen, selv om det ble 11 km.

Det var frokost i messa, og det var koselig med frokost sammen med andre.

Så begynte alvoret- det var tydelig allerede ved første briefint(jeg var i andre) at dette var en langt vanskeligere bane enn igår.

Jeg tok henne ut rett etter briefing, og bare gikk rundt. Så varmet jeg opp, og det føltes greit ut, men vi var ikke helt på nett. Synes oppvarmingen ble vanskelig, og jeg klarte ikke å hente meg inn igjen. Banen gikk ræva ganske kjapt, og jeg mista fokus fullstendig- og følte at vi ikke var på nett. Jeg gjorde teite feil, og mista kontrollen- et elendig løp. Det viste seg jo på kritikken etterpå.

Takk til V.H for filming

Jeg belønnet bra, la ho i buret, men etter en stund gikk jeg og la meg. Jeg var ikke god form, og det viste seg at Prima slet med magen- så vi var ikke helt på laget noen av oss. Jeg regnet med disk i dette elendige løpet- men det endte med en 31.plass- og gul sløyfe. Og det viste seg etterpå at jeg var veldig nærme en plass i finalen. Men jeg var glad til at jeg ikke fikk plass. Jeg var skikkelig sliten, Prima var i ulage- og jeg var ikke mentalt med. Dette var det jeg var redd for, og noe jeg må jobbe med videre. Jeg fungerer ikke så godt over lang tid med mye press.

På kvelden var det koselig middag, og lattermildt lotteri- ikke hadde jeg vinnerflaks heller:…

Gikk en fin kveldstur, og gikk tidlig til sengs. Natten ble litt bedre, det tar vel ofte litt tid før jeg roer meg på nye steder. Prima var utrolig grei og enkel å ha med- DEILIG!!

På finaledagen ble det kun en liten tur før vi spiste frokost- vi sov litt mer- begge to var slitne.

Kjente at jeg var utrolig glad for at jeg ikke skulle gå, var slitsomt nok bare å ta bilder å holde seg våken:) Men var utrolig gøy å se så mange flinke folk og hunder- imponerende. Og for et vær det tidevis var- stakkars de som virkelig fikk kjenne på været- det var heftig.

Var herlig å se premieutdelingen og rørende å se på de som klarte målene sine:)

Veien hjem var laaaaaaang…. og ikke fikk man sove når man kom hjem heller… så da var det gulvvask, tøyvask og utpakking av utstyret.

Prima fikk en tur klokka halv fem på morran, så endelig fikk vi sove.

Nå fire dager etter helga, så har jeg sovet ca 15-20 timer i døgnet, fått feber og kroppen har slått seg vrang. Prima er bedre i magen, men er sliten hun også.

Så neste gang det blir et NM må vi gjøre noen forandringer, dette var ikke godt nok:)

Men for en opplevelse!!