Stikkordarkiv: lydighet

klubbmesterskapet

Legg igjen en kommentar
  • Fotograf: Linda Tølkkø
  • Fotograf: Linda Tølkkø

Jeg skulle være med i klubbmesterskapet helt uoffisielt. Det var to stevner i klubben denne helga, det var RL, og det var LP. Dyrlegen sa jeg kunne velge ett stevne, da valgte jeg LP- for det er der det er mest trøkk, mest fysisk og der jeg best kan se om hun tåler dette.

Jeg kjente på nervene, selv om det bare var et treningstevne for min del. Jeg tenkte at vi aldri kom igjennom hele programmet greit, og jeg forventet nuller- så skulle jeg øve på de.

Det ble ikke helt sånn.

Jeg fikk lite oppvarming, lite mosjon på morran før stevne(vanligvis er vi jo på sykkeltur på hvertfall en mil før et stevne). Så jeg tok det helt med ro. Prima virket i fin form, og virket på et veldig godt humør- tror ho gledet seg til å få brukt seg. Merker at hun trenger å få brukt seg, hun blir mye mer fornøyd mentalt.

Fotograf: Linda Tølkkø

Jeg var helt alene i klassen, det var jo litt kjedelig- hadde jo vært gøy å se hvor jeg lå i forhold til andre. Men vi hadde heldigvis mange rekrutter- så er det bare å håpe de vil forsette videre.

Ble en ensom fellesdekk. Der lå hun heldigvis som en dronning, og jeg fikk en grei 10.

Lineføringen har jeg jo nesten ikke ikke trent på pga skaden hennes, så der har vi mye slurvefeil, og mistet poeng. Men fikk mye mer enn jeg hadde håpet på.

Prima var fin i ringen, litt hopp og sprett men var mye letter å roe ned en tidligere. Men jeg må jobbe mer med transportene.

  • Fotograf: Linda Tølkkø

Så hadde vi en fin L, veldig fornøyd. Var knallfornøyd med innkallingen der fikk vi også 10:)

Dirigeringen derimot var desverre noe vi må jobbe mye mer. For hun blir så opptatt av apportene at hun har ikke tid til noe stopp.

Hinderet var bra, her har vi jo slitt før- deilig at det har løsnet.

Neseprøven var jo den store bøygen- der regnet jeg med at alt kunne skje. Men at jeg skulle få 7 var jeg ikke forberedt på- herregud for en gullmynt. Vi har jo ikke trent på stevnesituasjonen i det hele tatt.

  • Fotograf: Linda Tølkkø
  • Fotograf: Linda Tølkkø

Så fikk vi 9 på å løpe rundt kjegle- da forsto jeg ingenting… den vofsen altså- hun forundrer meg stadig.

Ruta var fin- ho jukser litt, men det holdt til en tellende poengsum

På avstand så trodde jo at jeg skulle få null fordi hun beveger seg så mye- hun har jo låste forben og bakben om en annen. Men nei…. hun kunne ikke stå….

Sannheten er nok at hun begynte å bli veldig sliten- for hun var totalt utslitt når vi kom ut av ringen. Men det var en god gjennomkjøring- det er lys i enden av tunnelen hvertfall lp messig. Helsemessig vet vi ikke enda.

Det som var best var at hun virket fin dagen derpå, sliten mentalt- noe som er helt greit. Utholdenheten må nok jobbes opp igjen, men fysisk virket hun grei.

Så får vi se fremover, akkurat nå nyter vi lange turer, sol og nesten sommer:)

Herlig søndag med trening

Legg igjen en kommentar

Vi var jo på treningssamling med tre dommere som så oss igjennom øvelsene og hjalp oss med tips og råd. Veldig kjekt. En fikk jo også et innblikk i hvordan en dommer tenkte, og hvor forskjellige de tenkte og hva de så som viktig i dømming.

Prima runder kjegla

Feks Prima har liten forståelse for kjegle øvelsen. Ho har i mange år, blitt lært at når en ser en kon så stopper en. Så her sliter vi litt. Er ikke så lett å få god flyt i øvelsene når farten ikke er lik begge veier.

Stopp ved kjegla, akkurat denne var rett

Det andre problemet vi har, er at hun ikke stopper ved kjegla:) For da er hun så opptatt av apportene at hun blokker ut hele stoppen- unødvendig sier Prima..

Ruta er tålig ok, men hun har litt grums her og der. Som feks helt unødvendig å ligge i ruta- ho vet ho blir kalt inn….Sånn sjøltenking gjør Prima tidevis mye av- til litt frustrasjon.

Det som er deilig er at hun tør å vise initativ- hun er ikke redd for konsekvensene. Hun blir bare feilet, og så gjør vi det på nytt. Hun er herlig lykkelig i ringen.

Avstanden er jo en nøtt- og jeg har jo som føre ikke gjort det bedre. Da jeg etter flere år har byttet fra låste bakbein, til låste forben. Men nå pga helsa må vi tilbake til låste bakbein. Er det rar jeg gjør det vanskelig jeg for Prima- og meg selv. Vi er like forvirret begge to.

Mye av det andre begynner å falle på plass, og jeg fikk noen aha opplevelser i helga- det er deilig.

Fysisk så virker ho bedre, mer fornøyd og lykkelig.Tror det var veldig riktig og viktig å gi ho mer mosjon. Vi er litt forsiktig med trening enda- men ho virket ganske fin etter helga.

Jeg må bli enda flinkere til å huske nedtrapping og oppvarming, heldigvis var det lite hviletid mellom slagene.

Merker godt at både i fysisk og mentalt så er utholdenhet en ferskvare- ho var grundig sliten. Jeg merker det på meg selv også, litt sliten utover dagen:)k

Var en fin dag, og veldig inspirerende å se andre og møte andre enn ikke går sammen med hele tiden.

Crufts året store eventyr

2 kommentarer

Jeg elsker Crufts. Fire dager med bikkjeshow, fra England. Og en ser mye rart. Det er litt som Dogs4all i Norge. Det er utstilling som er hoveddelen, så er det flere aktiviteter og forestillinger rundt om.

I år er det også sendt lydighet og rally på FB sidene. og det er morro å se andre lands sine sporter.

Lydigheten er helt annerledes enn i Norge.

De går konstant med hånda på hofta, de har tegnete linjer på bakken som de går etter. Dommeren går rett bak hele tiden. De har en utrolig lang fvf, hele syv minutter. Veldig annerledes enn i Norge.

De kan ta på hunden mellom øvelsene, de kan holde i halsbåndet, de kan vise vei. De bruker kluter/stoff i stedet for pinner på neseprøven- som de tvinner rundt nesa til hunden når den får lukte på den…

De har også innsitt fremme, så rundt.

De har apportering av gjenstand som dommer bestemmer- har vært alt fra kong, vannskål til rosett.

Generelt så synes jeg vel at nivået ikke var utrolig bra. Det var delvis litt slurv i avstanden, flere hunder beveget seg mye, vekslet mellom låste forben/bakben. Det var mye bra på fvf, men det ser så unaturlig ut å gå slik.

De som vant i år, var en border og en golden.

Har også sett rally, og der er det mye forskjell.

Jeg tror ikke jeg kan ha sett på de høyeste klassene, for det var eh litt lavt nivå synes jeg. Banen sånn ca:

slalom,

venstre sitt

hopp over hinder

innkalling i front, så rundt

Innkalling med dekk

åttetåll

rygging

Sitt, vend høyre dekk

sitt, gå fra, kall inn hund over hinder i vinkel.

Dekk under marsj

Høyre sving, to steg bakover, fortsett fremover.

Morsomme skilt.

Nå har jeg sjekket litt rundt. Og vi får se de tre høyeste klassene/levels.

Men til nå er jeg ikke imponert, det er mye snusing, trege hunder, skeive sitter, lite god rygging osv. Frem til nå har det vært som våre kl1 og kl 2.


De har også mindre skilt, da de bruker forrige skilt videre til neste.

De har også mye mer skrift på skiltene enn vi har. Får desverre ikke vite hva som er rett og feil her.

De har også bonus øvelser, som er: Send til matte og ligg, løp rundt kjegle, eller apport. Så utrolig forskjellig fra norsk rally:)

Virker som de fleste hundene er miljøpreget, dumt. Og det virker ikke som du kan bli RL champion. Bare RL1- til og med RL 6 ved navnet.

Ellers må du oppnå så og så mye poeng under forskjellige dommere for å komme opp på neste level.

agilityen er som alltid full fart. Gøy at vi hadde med en norsk utøver, selv om det ikke ble pallplass. Men svenskene fikk pallplass.

Det er spennende å se på, hvilke veier de velger, feltbruk, og måten å styre på. Så er det fantastisk å tenke på hvor mentalt sterke disse utøverene må være- for her er det press. Jeg synes det er gøy å se på, særlig når det kommer noe annet enn de vanlige rasene.

og jeg elsker å se på de som er skikkelig rampete, søk opp Ollie:)

Per nå så har jeg vært positivt overrasket over utstillingsgruppene.

Det har pr nå ikke vært noe ekstreme som er valgt ut. Jeg har sett flere hunder med midje, ribben og muskler. Jeg synes både Nappen, bull, mastiff var mindre ekstreme enn de har vært. I dag kommer utility og toy- det er jo de to verste klassene når det gjelder utseende. Det er forferdelig å se pekingeneseren dra seg rundt ringen- for helt vondt. Det er en skam at de blir satt opp. Dalmatineren var ikke så dårlig, ville hatt mer forbryst, men pen hund. Toy gruppen er som vanlig forferdelig mye trist.

Utility ble ikke så ille, Chow Chow var vel den verste rasen, men dette var et av de bedre eksemplarene jeg har sett. Veldig sjarmerende når de som vinner er fra utlandet, og ikke skjønner engelsk:)

Vedrørende handlingen så er jeg overrasket over hvor mye dårlig handling jeg ser, dette er tross alt Crufts. Man ser ekstremt godt forskjell på en god handler og en uerfaren- og det gjør mye for presentasjonen av hunden. og hunder har fire bein- ikke to og et kvelende halsbånd.

Crufts er gøy, og drømmen er å komme dit engang…

Fremgang

Legg igjen en kommentar

Det er så deilig når ting begynner å gå bra:)

Vi hadde besøk av Marit Mehammer med Enyargi Hundeterapi.

og det var store forbedringer, og hun kjentes veldig bra ut. Hun hadde også bygd muskler og minsket i midjemålet- så utrolig herlig.

I det siste har vi slitt med neseprøven som vanlig, vi sliter veldig, og jeg er så grønn og uerfaren at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når det butter. Har prøvd forskjellige ting, og jeg begynner å lære hva som ikke fungerer…

Vi har slitt med at hun skal ha nosetarget på pinnen- men hun tar bare en pinne, og blir hun mer frustrert så plukker hun. Merker hun at jeg blir irritert eller frustrert så tar hun det som feil- og synes det er best å være passiv/plukke enda mer.

Det hjelper ikke at matmora er så blond at hun ikke husker hva som er rett pinne selv…….sånt blir det krøll av.

Men vi har prøvd og prøvd- prøvd andres pinner, flere pinner, gjemme pinner osv. Men vi sitter liksom fast i disse to pinnen hun skal velge mellom.

Men i dag fikk jeg gode tips og hjelp. Fikk pratet ut om ting, fikk beskjed om å puste med magen. Jommen klarte lille blonde(nå snakker jeg om gullmynten) å velge rett mellom seks pinner- herregud jeg holdt på dåne. Veldig deilig når det bare funker, og for en inspirasjon for meg. HURRA.

Vi har også kjørt gullmynt på tredemøllen ved Sørlandets hundehall noenganger- og jommmen synes hun det også er litt gøy:)

Nå håper jeg vi snart blir friskemeldt, og kan begynne å fikse litt muskler og kondis- for det er helt borte.

Men denne helga blir det nok mye sofakos. Det er jo Crufts- vi sitter som klistret- og gleder oss nok en gang til se fine aktive hunder.


Juhu

Legg igjen en kommentar

Når du er ferdig med en treningsøkt og bare har lyst til å si JUHU.

Det er så deilig å trene med Prima akkurat nå, vi storkoser oss, og gjør fremgang med hoppesteg:)

Kroppen virker fremdeles fin, det er jevnlig kjettingtrekk, vektmansjetter og massasje.

Vi har også begynt med balanseøvelser, og det er kjempegøy synes Prima, er også gøy å se fremgangen. Hun har mistet mye muskler, nå synes jeg at det begynner å komme litt igjen.

Vi har også fått løpetid, og det var jo greit jeg ikke meldte på stevne:)

Men håper virkelig å få noen stevner til, så jeg får noen flere poeng til NM. Som jeg virkelig håper jeg kommer til, gleder meg fælt- skal ta det som trening og håper å ta fri den helgen.

Nå virker det faktisk om våren nesten er på vei, snøen forsvinner, snart forsvinner glatta også- da blir det lettere å bli en lykkelig løs Prima. Det er varmegrader, det kommer krokus i solkroker- og det er en letthet i lufta.

Akkurat nå jobber vi mest med LP klasse 3, og vi jobber hardt med neseprøve- det er en bøyg. Men de seneste dagene har vi virkelig gjort fremgang- JUHU.

Vi har også fått trent mye balansetrening, det er kjempegøy- og når en putter shaping inn i det så får en litt mentaltrening også:)

Så akkurat nå føles vi oss litt sånn- vårlykke og gledesrus:)

Planer for 2019

Legg igjen en kommentar

Godt nytt år, håper nyttårsfeiringen gikk fint for dere alle. Både to og firbente.

Hos oss gikk det veldig greit, vi var hos noen venner- og det var koselig å feire med noen.

Nå ligger jeg syk, jeg tåler visst ikke jula:)

Men man får jo tenkte over hva man har for planer for året som kommer. Jeg har store ting på gang, og enda større ting å være med på.

Først skal Prima komme i skikkelig god form igjen, og jeg skal virkelig gjøre mitt beste for at hun skal holde seg frisk. Jeg må jobbe hardere for å passe på at jeg faktisk trener henne som den sportsutøveren hun faktisk er. Så har vi den tobente som også trenger å få bedre form og bedre innstilling:)

Men hva er mine håp og planer for dette året?

Jeg skal først og fremst satse på Rally og LP dette året. Mitt store store mål i 2019 er å klare å komme med til NM i rally. Dette blir en skikkelig styrketest ikke bare for Prima og meg som team. Men også meg som tobent- at jeg klarer et stevne over flere dager, takle stress, nerver og press. At jeg takler å være på så lenge. Klarer jeg å få oss to som team klare? Klarer vi å kvalifisere oss? Klarer vi å takle et stevneår, med stevner, press og strekke oss enda lenger?

Det er enda i det uvisse, men jeg håper vi klarer det. Jeg er ikke fornøyd med slik rl året mitt ble avsluttet, men hadde egentlig tenkt å gi meg- men så var det noen som lokket med et NM. Så får vi se- først skal vi jo komme dit.

Jeg har også drømt om å klare et cert i LP3, der har vi langt igjen- men der har vi noe å strekke oss mot.

Jeg håper også å få til noen helgekurser med gode instruktører, og noen herlige treningssamlinger. Vi er hvertfall en gjeng som har lyst til å satse- da er det gøy.

Men først så håper jeg at vi snart blir friskemeldt- for nå har vi lyst til å trene!!

Hva er dine planer?

Feilmelding

2 kommentarer

Jeg fikk et spørsmål på bloggen, om hvordan jeg hadde tenkt å feilmelde. Her er det jo flere veier å gå- noen fungerer for noen, andre ikke. Her må en selv teste ut hva som fungerer for dere.

Jeg var veldig bevisst når jeg fikk lille gullmynt- at jeg ikke skulle bli en NEI person. Ikke fordi jeg ikke tror hundene våre trenger NEI, men fordi det er så lett for å bli en utvannet kommando- og man tror at det fungerer bare man roper høyere.

Men det er klart treske, overtrøtt valper på høygir trenger å roes ned, og gis grenser. For jeg er veldig klar for å ha klare grenser i sort hvitt til valpen og senere voksen hund.

I begynnelsen hadde jeg høyfrekvent piping på biting, det fungerte utmerket for meg- ikke så bra for andre.

Jeg hadde også OI OI hva gjør du i trening, som feilmelding. APP APP var mer til hverdagslydigheten.

Jeg har også LEAVE IT hvis hun tar noe, eller tygger på noe som ikke er lov

SPYTT UT er hvis hun tar noe fra bakken- disse blandes nok litt.

Prima lært også ganske raskt uten at jeg hadde gått inn for det, at når matmor var trøtt- og begynte å synge: Kjære Gud gi meg styrke og mot- så var det best å være litt obs… Det tok en stund før jeg skjønte det.

Prima har også lært at når jeg tar bergensk tonefall så må det skjerpings til.

Feilmelding i trening har vært litt sånn ikke helt i orden og redan. Jeg prøve å legge opp treningen til at de ikke skal feile. Det sitter i ryggmargen fra den gang jeg trente dalmatinere. Og det har jeg tatt med til Prima. Men jeg ser jo at hun tåler å feiles, og hun tåler å bli snakket til(dog ikke for hardt, da blir det for mye)

Jeg har brukt mye: OI OI hva gjør du- og AIAIAIAI er du helt gal.

Man kan også sett hunden opp til bevisst i treningen- det er jeg ikke så begeistret for .  Når hunden gjør feil- hjelpe den- når den gjør det rett med hjelp- ros rolig- prøv igjen- klarer de det-kjempebelønning.

Dette må læres inn av en som kan dette, søk noen som kan dette skikkelig.

Dette er ikke lett å gjøre, og en skal vite hva en gjør. Derfor prøver jeg å bruke det minst mulig.

Jeg vet om flere som har muntlige feilmeldingen som:

Nei nei din dust

NEI

Næmmen

Fysj a meg

Fjomp nå gjør du feil

FEIL

OSV.

En vokal feilmelding skal gjøre så hunden stopper opp med det den gjør, eller skjønner at den har gjort feil- og får prøve på ny.

Jeg tror at hvis det blir mye for vokal korreksjon- tør ikke hunden å prøve igjen- da er det lett å få hunder som er passive og må ha mye hjelp.

Jeg vil ha en hund som ikke er redd for å feile, men prøver enda hardere etterpå

Jeg bruker ekstremt sjelden fysisk korreksjon da jeg har veldig lite tro på det, og jeg synes det er unødvendig.

Feilmelding er jo også- å gå vekk hvis hunden hopper mot deg på tannvis el

Fjerne leken eller maten hvis du bruker det som fristelse.

Lukke hånden på omvendt lokking

Fri ved fot: hvis hunden mister fokus, mister øyekontakt eller går for langt frem/bak- stopp la hunden sin stilling igjen og fortsett. Dette har visst seg for Prima å være en dårlig løsning, den hadde lite verdi for ho. Her må jeg sette meg i tenkeboksen og se hva jeg kan finne på.

Siv har det som hun kaller å snyde  hunden for belønning. Feks: hvis hunden gjør feil- vis den leken- og rop/si: tulling se hva du kunne fått. Prøv igjen- belønn godt hvis hunden klarer det. Klarer den ikke, senk kriteriene dine- og se selv på hva du gjør- og hvordan.

Dette fungerte utmerket på flere av hundene på forrige kurs jeg var på.

Så feilmelding kan være så mangt, og det finnes sikkert flere måter. Finn det som din hund føler er en feilmelding for den!

En feilmelding fra meg til Prima skal gjøre at Prima tenker: åh, da må jeg prøve enda hardere neste gang!! Da blir det fest!

 

 

 

Siv Svendsen kurs

2 kommentarer

Dette var noe jeg har gledet meg til lenge. Har jo gått kurs for ho før, får alltid masse inspirasjon og treningslyst:)

Ho har en utrolig energi, utstråling og en utrolig full verktøykasse, du blir sett, du blir hørt og du får hjelp til de tingen du trenger- og ho har flere løsninger. Veldig deilig.

Vi begynte med teori, og Siv er opptatt av attityde og engasjement hos hunden. Hun hadde også med papirer med info om det hun pratet om.

Feil er informasjon- det er viktig å huske på.

Det er viktig å huske på hvilken av de to kontoen du fyller på( konto for bra valg, eller feil valg- repitisjoner.

Se på alt som trening. Hvis du står og prater og hunden snuser rundt, løper til andre- er det slik du vil ha det?

Belønning- hva kan jeg gjøre for å få mer av hva jeg vil ha

Har man intensitet og konsentrasjon nok vil fokus komme

Rød er grunntrening- hunden skal tigge etter å trene mer. Du skal ikke mase på den- den skal tigge.

Gul- alle øvelsene konkret, bygge de opp,-dele de opp.

Blå: konkurransetrening- alle øvelser vi ikke tror er  øvelser.

Husk at oppvarming er både trening og konkurranse

Finn riktig oppvarming for din hund- hva må til, skriv det gjerne ned- forandrer det seg?

Ting hunden kan gjør den sikkert, hvis hunden er usikker på oppgaven blir den fort ufokusert.

 

Vi jobbet litt med fokus på Prima.

Dere som følger bloggen fikk vel med dere at jeg skulle klare å gå fot med Prima med leke hengende på utsiden av hodet hennes med full kontakt. Vi har jobbet masse med det, og det går fremover- selv om jeg synes det går fryktelig sent. Men dette er noe Prima synes er utrolig vanskelig.

Jeg fikk også trent på avstand.

Siden jeg har kapitulert og velger nå låste fremben- så må jo alt gjøres om-ÆHHÆHÆHÆHÆH- sånn føler jeg om det. Men vi skal komme oss igjennom det.

Hun hadde mange gode tips som jeg ser fungerer- og Prima prøvde sitt beste og gjorde en bedre figur enn matmora. For matmora har nok en sperre mellom øra på akkurat dette. Prima har jo halveist valgt selv dette her.

Nyinnlæring av matmødre er ikke lett- hilsen Prima

Var veldig lærerikt å følge med på de andre, og en fikk med masse tips.

Prima feks:

Skal høre etter ikke bare gjøre ting(høres kjent ut)

Hvordan skiller jeg mellom fot og transport?

Hvordan skal jeg feilmelde henne- å stoppe opp fungerer dårlig.

 

Når man trener så teller hvert sekund

Nesten alt er trening, også de små tingene- snusing, osv- hva fyller du på med?

Tren for framtida- tren for hva du vil ha

Tren sånn at denne treningen gjør at neste økt blir enda bedre.

Så fikk jeg noen knalltips:

Jeg sliter med at jeg lager en plan før trening, og så midt i treninga så finner jeg ut at det er vanskelig, teit eller jeg mister motivasjonen- også bare surrer vi eller gjør øvelser vi kan for det er gøy.

Da gav Siv tips om:

Del treningen opp i tre bolker:

1- er det du elsker å trene på

2- er det som du synes er helt greit å trene på

3- det du hater/vanskelig å trene på.

Du skal trene alle bolkene. Tren alltid en øvelse av gangen.

og begynn gjerne med den vanskligste så nedover så blir favorittøvelsen en belønning( er ikke bare vofsene som trenger litt belønning på trening:)

Hun snakket også om årshjul det er noe jeg skal fundere og sjekke ut.

 

Hva jeg fikk ut av kurset:

Grunnmuren må repares!!

 

Ja, vi skal også trene på å avlære skeiv sitt. Hun sitter litt utfra meg med overkroppen- så vi har nok å trene på fremover:)

Men som vanlig et knallkurs med Siv.

Det er så deilig å ha litt mer i verktøykassen sin, og herlig med input av både lyst og vilje hos både firbente og tobente.

 

 

Neseprøve og apportdirigering

Legg igjen en kommentar

Jeg har tenkte masse i det siste, og noen mener jeg tenker for mye, og gjør ting for vanskelig.

Kanskje det til mitt forsvar eller unnskyldning- så har jeg måtte planlegge trening med mine forrige hunder. Og jeg liker å planlegge, liker å ha en plan- liker teorien.

 

Så her er min forløpige plan for to øvelser i klasse tre.

Apportdirigering har jeg tenkt mye på, og det viktigste er jo å lære henne og meg forskjell på venstre og høyre.

Så jeg har begynt med musematter.

Først la jeg ut musematte til venstre, satt henne i så og sendte henne til: VENSTER

Så har jeg tatt høyre- HØGER

Nå skal jeg legge  ut begge to, og hente inn KON for å sende henne fra forskjellige avstander osv. Apporteringen tar jeg til slutt.   Jeg håper dette er veien å gå.

Neseprøven sliter vi også med, her må jeg tenke litt- og finne en vei som passer meg og Prima

Til nå har vi kun hatt nesedytt på pinne med min lukt, så har jeg hatt hoovering/sveving over pinnen.

Nå har jeg introdusert en pinne til, begge på bakken- klikker kun ved riktig pinne- overser eller fjerner hvis hun tar feil.

Vi prøvde å introdusere mange, da gikk hun rett i stress og bare gjorde noe- fokus forsvant.

vi prøvde også å bare la henne feile, og prøve igjen- da bare gikk hun rett til å hente pinner istedet og jazze seg opp- det vil jeg jo ikke ha nå.

FULL FART som er navnet på rundt kjegle- går fremover, her må jeg begynne å kreve fart.

Men hun er en veldig gøyal jente  å jobbe med- storkoser meg sånn som vi har det nå.

Fremover må jeg lage  en plan for neste år, og det er ikke akkurat krystallklart hva jeg skal gjøre.