Vi har just kommet oss over NMhelga, og så var det på an igjen. Vi er gale. Men den som intet våger, intet vinner.
Vi har den siste tiden jobbet hardt for å få noe av LP til å sitte, men det var vel egentlig fånyttes. Alt for liten tid og jeg turde ikke dra det for langt. Prima er nå ikke på smertestillende, og virker veldig bra. Men jeg tør liksom ikke teste for fullt enda. Så jeg har ikke trent veldig effektivt eller særlig bra. Så vi dro på stevne, og regnet med å ta det som trening. Bare det er jo en bøyg for meg, jeg vil jo helst ikke melde meg på hvis det bare er for å trene- det er tullete. Men sånn ble det denne gangen, det blir ikke flere. Ingen god opplevelse for å si det sånn.
Men vi kom igjennom, fikk tilogmed poeng i øvelser jeg trodde vi ikke kom til å klare- og så tullet vi på andre. Jeg likte dommeren, og det var god stemning-og Prima var på. Prima storkoste seg, og synes alt var gøy- det er jo bra. Men var pinlig å stå på pallen med en så lav poengsum- og enda flauere å bli Agdermester. Men sånn ble det. Så nå vet jeg at jeg ikke skal konkurrere mer i år. Vi må ta en skikkelig treninghøst.
Dagen derpå med litt “fylleangst” var det duket for RL.
Det gikk hurtig og smidig, det var to ringer, og det er veldig greit. Men en får jo ikke fulgt med på alle. Det er jo litt dumt- er jo stas å prøve å se kjente og treningskamerater. Ble veldig koselig og sosialt, og det var nok å gjøre siden vi arrangerte stevne. Men virket som folk koste seg.
Prima var prima, men det hang ikke helt sammen for oss, og det ble en fjerdeplass, vi klarer ikke pallen i Elite- søren au.
Men treningskamerater, venner og kjente fikk veldig gode plasseringer og det er så herlig stas. Det er også koselig med RL miljøet- vi er flinke til å være glade på hverandres vegne.
Tror folk koste seg, var varmt og sol. Sommeren kom jo plutslig tilbake.
Oppvarmingen funket ikke på søndagen, men var noe bedre på lørdagen. Det var 1 times tur på morran, så kjørte jeg 4-6 felt med henne, så gikk jeg bare rundt med henne og varmet opp. Funket bra på lørdag, ikke på søndag- da var ho heit.
Også denne helgen har det vært dårlig mage, og jeg ser at jeg må ta det opp med dyrlegen- vi kan ikke ha det slik hver stevnehelg.
Men fremover nå blir det roligere, masse turer, nyte høsten og trene til neste år. Forhåpentlig holder hun seg frisk- krysser alt jeg har.
Vi har time imorgen- så får vi se om det er godt nok.
Nå vet vi litt om hvor vi står- vi er ikke gode nok til å være i toppen- det må jobbes med!
I dag er du 6 år, hipp hipp hurra for deg. For et herlig liv jeg har sammen med deg, og hurra så glad jeg er for at jeg har deg i livet mitt. Her kommer litt bilder fra dette året, for noen fine minner vi har laget:9
Her er mine opplevelser av NM, og hvordan jeg opplevde det hele på nært hold:)
Vi reiste på torsdag, og etter en lang dag overnattet vi på Sanngrund Camping, grei liten camping- veldig lite luftemuligheter- men fine hytter. Vi tok frokostbuffe der, og det var nydelig. Så kjørte vi videre, noen måtte innom vinmonopoler, og andre måtte andre steder.
Vi kom frem, og siden vi var sent fremme for min del, og min måte å gjøre meg klar på- så gikk jeg rett i konkurransemodus. Først måtte jeg få litt futt ut av beina på frøkna, så det ble 9 km i det fantastiske naturen rundt Haslemoen.
Fikk så vidt ordnet litt på rommet før jeg gikk i teltet, så på runden som var begynt, tok litt bilder. Var i tredje briefing, så jeg varmet opp litt til, briefet og gikk så rundt med Prima mest mulig. Varmet opp, og øvde på noen øvelser, fikk hun på. Banen virket ok, og jeg hadde lite forhåpninger. Etter å ikke ha vært på en skikkelig konkurranse på nesten år, og med 6 mnds sykdom hadde jeg ikke mye troa på dette. Men tok det som en erfaring, og læring til neste gang. Og jeg hadde i bakhodet at dette kanskje var det siste store vi gjorde sammen.
Banen gikk veldig greit, jeg følte vi var på nett og at vi hadde kontrollert lykke. Det var ingen store feller, og ingen vanskelige ting i banen- så gikk ut- og haddet det helt greit. Belønnet godt, og gikk henne ned. La henne etterhvert i buret, og så videre på resten av konkurransen. Det var mye bra der.
Takk til V.H for filming
Det tok lang tid før alle var ferdige, og det tok lang tid før det var premieutdeling- men sånn er det jo bare. Jeg kjente jeg var sliten allerede, men det var jo grillaften etterpå…
Premieutdelingen kom igang, og det var veldig mye bra- og mange som ble veldig glade for cert og championat- veldig koselig å se.
Så var det Eliteklassen som var på ca 63 stk, og det varte og rakk før jeg hørte mitt navn- noe som var uventet. Men det ble en 5pl med 200 poeng- pga tid kom jeg ikke på pallen. Men det er sånn jeg går banen, er ikke noe å gjøre noe med.
Det var en koselig start på helga:)
Grillaften var koselig, og fikk pratet med forskjellige folk- det er sosialt og koselig. Fikk en koselig kveldstur sammen med en annen. Jeg tok natten tidlig, jeg var sliten. Var ikke så lett å få sove, det var mye lyder, og flere hunder som hadde mye å si..
Men noen få timer ble det. Så tidlig opp neste morgen for å få gått en god tur med Prima, jeg skulle tidligere i ringen- og trengte trøtt hund.
Fremdeles fantastisk natur rundt, og jeg koste meg på tur.
Følte hverken at jeg eller Prima var slitne etter turen, selv om det ble 11 km.
Det var frokost i messa, og det var koselig med frokost sammen med andre.
Så begynte alvoret- det var tydelig allerede ved første briefint(jeg var i andre) at dette var en langt vanskeligere bane enn igår.
Jeg tok henne ut rett etter briefing, og bare gikk rundt. Så varmet jeg opp, og det føltes greit ut, men vi var ikke helt på nett. Synes oppvarmingen ble vanskelig, og jeg klarte ikke å hente meg inn igjen. Banen gikk ræva ganske kjapt, og jeg mista fokus fullstendig- og følte at vi ikke var på nett. Jeg gjorde teite feil, og mista kontrollen- et elendig løp. Det viste seg jo på kritikken etterpå.
Takk til V.H for filming
Jeg belønnet bra, la ho i buret, men etter en stund gikk jeg og la meg. Jeg var ikke god form, og det viste seg at Prima slet med magen- så vi var ikke helt på laget noen av oss. Jeg regnet med disk i dette elendige løpet- men det endte med en 31.plass- og gul sløyfe. Og det viste seg etterpå at jeg var veldig nærme en plass i finalen. Men jeg var glad til at jeg ikke fikk plass. Jeg var skikkelig sliten, Prima var i ulage- og jeg var ikke mentalt med. Dette var det jeg var redd for, og noe jeg må jobbe med videre. Jeg fungerer ikke så godt over lang tid med mye press.
På kvelden var det koselig middag, og lattermildt lotteri- ikke hadde jeg vinnerflaks heller:…
Gikk en fin kveldstur, og gikk tidlig til sengs. Natten ble litt bedre, det tar vel ofte litt tid før jeg roer meg på nye steder. Prima var utrolig grei og enkel å ha med- DEILIG!!
På finaledagen ble det kun en liten tur før vi spiste frokost- vi sov litt mer- begge to var slitne.
Kjente at jeg var utrolig glad for at jeg ikke skulle gå, var slitsomt nok bare å ta bilder å holde seg våken:) Men var utrolig gøy å se så mange flinke folk og hunder- imponerende. Og for et vær det tidevis var- stakkars de som virkelig fikk kjenne på været- det var heftig.
Var herlig å se premieutdelingen og rørende å se på de som klarte målene sine:)
Veien hjem var laaaaaaang…. og ikke fikk man sove når man kom hjem heller… så da var det gulvvask, tøyvask og utpakking av utstyret.
Prima fikk en tur klokka halv fem på morran, så endelig fikk vi sove.
Nå fire dager etter helga, så har jeg sovet ca 15-20 timer i døgnet, fått feber og kroppen har slått seg vrang. Prima er bedre i magen, men er sliten hun også.
Så neste gang det blir et NM må vi gjøre noen forandringer, dette var ikke godt nok:)
Jeg synes matmor er blitt ganske sliten og slapp i det siste- lite action lissom. Så jeg lurte henne til å melde oss på kurs- da tenkte jeg at det ville kanskje bli litt action.
og action ble det.
Bildet tatt av V.Hoel
Det var et kurs over flere dager, og det skulle handle om motivasjon bla. Det passet bra for matmor- for ho er lite motivert for tida..
Først dagen så bare forsvant ho uten meg… da tenkte jeg at jeg kanskje hadde begått en feil….Men det var visst noe om teori…. høres kjedelig ut. Hvertfall så hadde matmor fått beskjed om at jeg ikke fikk min vanlige sykkeltur før kurs/stevne- da ble jeg også litt paff… Hva skjer?? Jeg var så klar.
Kjente det bruste og flakset i kroppen min. Matmor så ut som hun savnet den sykkelturen:)
Så fikk jeg og Emil vårt eget telt- helt innafor lissom- jeg er tross alt hovedpersonen i dette. Så skulle det skje noe innmari morsomt sånn jeg forsto det- for hun som var sjefen lissom- hun var bare helt på. Håpet det smittet over på matmor- for hun er ikke sånn…… eller at snev at det kan forekomme når tynne menn får gule skjorter i Paris- gjerne ledsaget av tårer og hysterisk hvining- nok om det.
Jeg fulgte godt med, og det var action hele tiden. Vi skulle leke masse. Jeg elsker å leke, matmor synes det er slitsomt…. av og til er matmor ganske slitsomt synes jeg. Men jeg hadde bestemt meg for å gi alt.
Matmor skulle visst lære meg å bygge spenning…. tror vi sier at matmor trengte det. Så jeg lærte matmor alle triksa- og så fikk matmor high five av sjefsdama… ja ja en får gi der en kan.
Men det var jo kult da, matmor skjønte etterhvert ideen, og det ble veldig kult. Matmor kan jo leke, ho må bare skjønne hvor bra det er for henne.
Jeg og Emil pratet litt om i det i teltet vårt, og det viser seg at matforeldrene sliter med det samme gitt. Emil lærte også matfar å leke, men som Emil sa: en må jo verkelig jobbe for det!
Så var det hjem for å sove litt. Neste dag fikk jeg heller ikke noe særlig tur- er dette blitt en vane?
Siden de tobente ikke tåler regn, så var vi inne denne dagen- helt greit- men vi fikk ikke med teltet denne dagen.
Jeg gledet meg til action og leking, men dagen startet på en måte som gjorde at jeg ante at det ble en annerledes dag. Det ble den store lure Prima dagen.
For vet du hva de tobente gjorde? De gikk inn på et annet rom, og spiste nam nam!! Emil brydde seg ikke så mye, han sovnet. Men jeg tenkte at jeg likegodt kunne utforske og leke litt. Så det gjorde jeg- til jeg ble oppdaga……Så snakker vi ikke mer om det
Men som sagt: ja jeg Prinsesse Prima, den royale gullmynten og hersker over Gamle Malmvei og omegn- klarer fint å ligge alene mens de tobente finner på mye rart. Som ballkasting, fellesdekk med tobente, baller som kommer som elv, osv. At matmor ikke har skjønt såpass- FNYS!!
Så husker jeg vagt at det var noe med noen neseprøver som gikk litt hulter til bulter- men det snakker vi ikke om…
En grei dag, litt lite action. Men jeg fikk da være aktiv og pratet litt med Emil om vær og vind. Foreslo at vi kunne hoppe ut av buret å leke litt, men Emil var for trøtt
Neste dag, ikke noe tur da heller- altså jeg fikk gjort mitt fornødne- men ingen heisanntur. Da viste jeg matmor at det var tullete. Så mens de hadde namnam så utforsket jeg livet…. og når matmor kom så visst jeg hva jeg kunne gjøre med en mondioringsbukse- matmor ble henrykt(av og til er matmor litt vanskelig å lese…..)
Heldigvis skulle vi være ute- og i det store teltet- passer meg så fint synes jeg. Og idag var det mer leking igjen, det viste seg jo at matmor sliter litt med nyinnlæring- så vi mått friske litt opp. At noe så enkelt skal være så vanskelig… det er et slit å være meg av og til. Godt jeg er så fantastisk. Sjefsdama likte meg idag også hun, og heldigvis gav hun gode råd og tips til den tobente også.
Så snakket sjefsdama litt til meg, for jeg gjorde visst noe…( var plutslig ikke lov å bestemme selv når en skulle ut av buret)….da måtte jeg høre etter….
Men som alltid jeg var utrolig god, sjefsdama skrøyt av meg, matmor skrøyt av meg, og det var deilig å kunne løpe litt. Sånn husker hvertfall jeg den dagen.
Så et bra kurs, bra jeg lurte matmor med. Ho skjønner ikke sitte eget beste av og til ho der.
Men det var litt godt å komme hjem å slappe av litt- er ganske slitsomt å lære bort ting.
Prima her, nå får jeg ta litt kontroll over ting og tang her i huset, for nå er lissom alt blitt så flott.
Det hele begynte med at jeg fikk en kjempefin godbit, skikkelig nam nam var det. Den skulle hjelpe mot flott-ble litt forvirret. Skulle vi ikke ha det flott liksom?? Ble litt betenkt. Men det ble ikke noe særlig mindre flott lissom. Jeg koste meg i skogen,fikk bade litt, var på tur hadde det kjekt.
Så skjedde det!
Jeg lå og koste med matmor på sofan, hadde blitt puttet godt innunder pleddet, lå med hodet i armkroken- matmor pratet så fint i øret mitt. Plutslig så knurret mamma fra strupen, ble helt stiv i kroppen, og rykket ut noen hår på hodet mitt- hjelpes hva skjedde lissom??? Plutslig ble jeg dyttet hardt ned på gulvet, og mens jeg lå der og summet meg- ser jeg matmor gjør seg klar til å hive seg over meg- mens hun freser- FLOTT! OG atter en gang så drar ut noen hår av den fine pelsen min. Så marsjere hun bort til kjøkkenet og vil plutslig drikke fra krana.
Helt ærlig, jeg skjønner ikke helt hva som er så FLOTT med dette?
Jeg beklager å si det, men dette har desverre skjedd flere ganger i løpet av den siste tiden. Det er som matmor blir forvandlet. Det er ikke særlig FLOTT for å si det mildt.
Så hvis noen kan hjelpe matmor er det fint, hilsen ganske sliten Prima, som ikke har det fullt så flott som før!
Denne måneden ble preget av mye mental trening før stevne, og litt turer. Fikk også lest en bok som fikk meg til å tenke ang mitt eget hundehold.
Vår første cert
Februar:
Vi fikk vårt første cert i Elite, det smakte godt.
Her er vi fra stevne i Porsgrunn, hvor vi klarte vårt andre cert- det smakte også godt. Februar ble preget av mye rallystevner
Mars:
Ble preget av en mnd hvor i prøvde mye nytt:)
Prima i utstillingsklipp for første og siste gang i sitt liv.
Personlig synes jeg hun er vakrest slik
Vi dro på utstilling, og vi klarte å få to gulsløyfer, med meget gode kritikker. Faktisk en koselig og gøyal opplevelse.
April:
Denne måneden ble preget av et helgekurs i agility, Prima storkoste seg:)
Ellers var det mye sykdom på Prima, men vi kom oss igjennom det også.
Ellers ble det mer utetrening, våren var kommet.
Mai:
Jeg leste en god rallybok, og jeg fikk kjøpt meg en god rallyfilm med gode tips og råd.
Vi hadde utrolig mye fint og varmt vær, noe som gjorde det vi likte best å sykle en liten utfordring- ble mye tidlige morgener.
Juni:
Finværet og varmen forsetter. Vi har også begynt å trene mer alvorlig mot klasse tre
Båtturer og bading ble det en del av. Vi kom sakte men sikkert mer i sommermodus.
Vi var på flere rallycuper, og jeg debuterte som dommer(på cup) og synes det var nerverpirrende , og pittelitt gøy. Synes vel det mest gøye var å lage banene.
Prima er i god form, vekta ned mot 21 kg, og selv om varmen preger henne klarte hun å vinne årets RL klubbmesterskap i Elite- juhu.
JULI:
Denne mnd kom løpetida, men vi var også veldig aktive på treningsfronten. Vi var med på noen knallfine treningsgrupper, og hadde et kjempefint opplegg. Veldig lærerikt og gøy. Varmen var fremdeles her, så vi måtte finne alternative måter å trene muskler på- kjettingtrekk var gøy.
August:
Prima var med på agilitycup med annen fører, og det førte til brist i ribbena til handler- toppers så gøy med folk som legger seg ned i banen sa Prima.
Hun ble også fem år, og ble behørig feiret med kake, lek, trening, hyttetur, tur i fjellet, feiring og gaver.
Vi klarte championatet i RL, for en dag, for en hund for et team vi er.
September:
Jeg jobbet med meg selv mentalt, og laget meg nye mål.
vi hadde noen kjempefine treninger, jeg var med å heiet på venner på stevne, og de gjorde det knallbra.
Vi hadde et av bloggens mest besøkte innlegg av en gjesteblogger, et veldig bra innlegg.
Oktober:
Fine turer, fine treninger og mye lesing kan vel oppsummere denne mnd
Vi hadde også et knallkurs med Kristin Gudem.
November:
Knallkurs med Siv Svendsen. Jeg ødela foten,(slutten av oktober) det ble mye mindre turer på Prima, hadde heldigvis fine venner som stilte opp:)
Det var mye LP, og hvordan jeg skal legge opp trening osv.
Desember:
ET ord REHAB. Som vi er dritt lei.
Men Prima har vært utrolig flink og tålmodig. Matmor har nok hatt det verre. Nå håper vi at neste år blir et bedre år både fysisk for oss begge to og treningsmessig. Jeg holder på å snekre sammen en plan nå.
Mine hårete mål for året som var ble oppfylt,hvertfall noen av de:)
Jeg fikk et spørsmål på bloggen, om hvordan jeg hadde tenkt å feilmelde. Her er det jo flere veier å gå- noen fungerer for noen, andre ikke. Her må en selv teste ut hva som fungerer for dere.
Jeg var veldig bevisst når jeg fikk lille gullmynt- at jeg ikke skulle bli en NEI person. Ikke fordi jeg ikke tror hundene våre trenger NEI, men fordi det er så lett for å bli en utvannet kommando- og man tror at det fungerer bare man roper høyere.
Men det er klart treske, overtrøtt valper på høygir trenger å roes ned, og gis grenser. For jeg er veldig klar for å ha klare grenser i sort hvitt til valpen og senere voksen hund.
I begynnelsen hadde jeg høyfrekvent piping på biting, det fungerte utmerket for meg- ikke så bra for andre.
Jeg hadde også OI OI hva gjør du i trening, som feilmelding. APP APP var mer til hverdagslydigheten.
Jeg har også LEAVE IT hvis hun tar noe, eller tygger på noe som ikke er lov
SPYTT UT er hvis hun tar noe fra bakken- disse blandes nok litt.
Prima lært også ganske raskt uten at jeg hadde gått inn for det, at når matmor var trøtt- og begynte å synge: Kjære Gud gi meg styrke og mot- så var det best å være litt obs… Det tok en stund før jeg skjønte det.
Prima har også lært at når jeg tar bergensk tonefall så må det skjerpings til.
Feilmelding i trening har vært litt sånn ikke helt i orden og redan. Jeg prøve å legge opp treningen til at de ikke skal feile. Det sitter i ryggmargen fra den gang jeg trente dalmatinere. Og det har jeg tatt med til Prima. Men jeg ser jo at hun tåler å feiles, og hun tåler å bli snakket til(dog ikke for hardt, da blir det for mye)
Jeg har brukt mye: OI OI hva gjør du- og AIAIAIAI er du helt gal.
Man kan også sett hunden opp til bevisst i treningen- det er jeg ikke så begeistret for . Når hunden gjør feil- hjelpe den- når den gjør det rett med hjelp- ros rolig- prøv igjen- klarer de det-kjempebelønning.
Dette må læres inn av en som kan dette, søk noen som kan dette skikkelig.
Dette er ikke lett å gjøre, og en skal vite hva en gjør. Derfor prøver jeg å bruke det minst mulig.
Jeg vet om flere som har muntlige feilmeldingen som:
Nei nei din dust
NEI
Næmmen
Fysj a meg
Fjomp nå gjør du feil
FEIL
OSV.
En vokal feilmelding skal gjøre så hunden stopper opp med det den gjør, eller skjønner at den har gjort feil- og får prøve på ny.
Jeg tror at hvis det blir mye for vokal korreksjon- tør ikke hunden å prøve igjen- da er det lett å få hunder som er passive og må ha mye hjelp.
Jeg vil ha en hund som ikke er redd for å feile, men prøver enda hardere etterpå
Jeg bruker ekstremt sjelden fysisk korreksjon da jeg har veldig lite tro på det, og jeg synes det er unødvendig.
Feilmelding er jo også- å gå vekk hvis hunden hopper mot deg på tannvis el
Fjerne leken eller maten hvis du bruker det som fristelse.
Lukke hånden på omvendt lokking
Fri ved fot: hvis hunden mister fokus, mister øyekontakt eller går for langt frem/bak- stopp la hunden sin stilling igjen og fortsett. Dette har visst seg for Prima å være en dårlig løsning, den hadde lite verdi for ho. Her må jeg sette meg i tenkeboksen og se hva jeg kan finne på.
Siv har det som hun kaller å snyde hunden for belønning. Feks: hvis hunden gjør feil- vis den leken- og rop/si: tulling se hva du kunne fått. Prøv igjen- belønn godt hvis hunden klarer det. Klarer den ikke, senk kriteriene dine- og se selv på hva du gjør- og hvordan.
Dette fungerte utmerket på flere av hundene på forrige kurs jeg var på.
Så feilmelding kan være så mangt, og det finnes sikkert flere måter. Finn det som din hund føler er en feilmelding for den!
En feilmelding fra meg til Prima skal gjøre at Prima tenker: åh, da må jeg prøve enda hardere neste gang!! Da blir det fest!
Dette var noe jeg har gledet meg til lenge. Har jo gått kurs for ho før, får alltid masse inspirasjon og treningslyst:)
Ho har en utrolig energi, utstråling og en utrolig full verktøykasse, du blir sett, du blir hørt og du får hjelp til de tingen du trenger- og ho har flere løsninger. Veldig deilig.
Vi begynte med teori, og Siv er opptatt av attityde og engasjement hos hunden. Hun hadde også med papirer med info om det hun pratet om.
Feil er informasjon- det er viktig å huske på.
Det er viktig å huske på hvilken av de to kontoen du fyller på( konto for bra valg, eller feil valg- repitisjoner.
Se på alt som trening. Hvis du står og prater og hunden snuser rundt, løper til andre- er det slik du vil ha det?
Belønning- hva kan jeg gjøre for å få mer av hva jeg vil ha
Har man intensitet og konsentrasjon nok vil fokus komme
Rød er grunntrening- hunden skal tigge etter å trene mer. Du skal ikke mase på den- den skal tigge.
Gul- alle øvelsene konkret, bygge de opp,-dele de opp.
Blå: konkurransetrening- alle øvelser vi ikke tror er øvelser.
Husk at oppvarming er både trening og konkurranse
Finn riktig oppvarming for din hund- hva må til, skriv det gjerne ned- forandrer det seg?
Ting hunden kan gjør den sikkert, hvis hunden er usikker på oppgaven blir den fort ufokusert.
Vi jobbet litt med fokus på Prima.
Dere som følger bloggen fikk vel med dere at jeg skulle klare å gå fot med Prima med leke hengende på utsiden av hodet hennes med full kontakt. Vi har jobbet masse med det, og det går fremover- selv om jeg synes det går fryktelig sent. Men dette er noe Prima synes er utrolig vanskelig.
Jeg fikk også trent på avstand.
Siden jeg har kapitulert og velger nå låste fremben- så må jo alt gjøres om-ÆHHÆHÆHÆHÆH- sånn føler jeg om det. Men vi skal komme oss igjennom det.
Hun hadde mange gode tips som jeg ser fungerer- og Prima prøvde sitt beste og gjorde en bedre figur enn matmora. For matmora har nok en sperre mellom øra på akkurat dette. Prima har jo halveist valgt selv dette her.
Nyinnlæring av matmødre er ikke lett- hilsen Prima
Var veldig lærerikt å følge med på de andre, og en fikk med masse tips.
Prima feks:
Skal høre etter ikke bare gjøre ting(høres kjent ut)
Hvordan skiller jeg mellom fot og transport?
Hvordan skal jeg feilmelde henne- å stoppe opp fungerer dårlig.
Når man trener så teller hvert sekund
Nesten alt er trening, også de små tingene- snusing, osv- hva fyller du på med?
Tren for framtida- tren for hva du vil ha
Tren sånn at denne treningen gjør at neste økt blir enda bedre.
Så fikk jeg noen knalltips:
Jeg sliter med at jeg lager en plan før trening, og så midt i treninga så finner jeg ut at det er vanskelig, teit eller jeg mister motivasjonen- også bare surrer vi eller gjør øvelser vi kan for det er gøy.
Da gav Siv tips om:
Del treningen opp i tre bolker:
1- er det du elsker å trene på
2- er det som du synes er helt greit å trene på
3- det du hater/vanskelig å trene på.
Du skal trene alle bolkene. Tren alltid en øvelse av gangen.
og begynn gjerne med den vanskligste så nedover så blir favorittøvelsen en belønning( er ikke bare vofsene som trenger litt belønning på trening:)
Hun snakket også om årshjul det er noe jeg skal fundere og sjekke ut.
Hva jeg fikk ut av kurset:
Grunnmuren må repares!!
Ja, vi skal også trene på å avlære skeiv sitt. Hun sitter litt utfra meg med overkroppen- så vi har nok å trene på fremover:)
Men som vanlig et knallkurs med Siv.
Det er så deilig å ha litt mer i verktøykassen sin, og herlig med input av både lyst og vilje hos både firbente og tobente.
Dette kan heller ikke Prima. Ligge stille på en stol eller i bur med åpen dør uten å fjase det til. Men det er ikke noe jeg har trent mye på. Hun ligger rolig i buret, og hun roer seg fint. Det ser bare litt koselig ut med hunder som ligger fint i stolen- og blir liggende. Men det betyr jo også at jeg ikke har noe sted å sitte…. kanskje derfor jeg ikke har lært det inn.
Jeg kjenner litt på at vi henger etter programmet og planene jeg har lagt opp. At vi er ikke der jeg håpet vi skulle være. Men gjør det noe?
Jeg må kjenner litt etter, og det er en liten skuffelse der.
Men lydigheten har blitt nedprioritert, jeg satset på rally- og det funket:)
men jeg kjenner også at jeg personlig ikke klarer å trene så mye at jeg klarer å holde en hund på toppen og fulltrent i to forskjellige grener.
Nå har jeg tenkt å satse på lydigheten fremover, men så var det noen som begynte å fjase om at det var NM i rally neste år- og at vi kanskje skulle dra….
ok jeg merker også at jeg må trenes. Jeg aner faktisk ikke hva jeg begir meg ut på nå. Jeg er like grønn som hunden.
Jeg har aldri konkurrert i kl 3 offisielt. Jeg har aldri trent eller lært inn øvelsene i det nye kl 3.
Jeg har måttet gå i tenkeboksen flere ganger, og føler meg på utrygg grunn.
Her er det en bratt læringskurve for oss begge to.
Jeg synes også det er vanskelig den situasjonen jeg er i nå-hvor alt er uferdig, alt henger litt i lufta. Ingenting er håndfast eller målbart. Det er faktisk ikke en øvelse i kl 3 Prima kan GODT NOK!!
Dere som kjenner meg vet hva det betyr:)
La meg vise:
Fellesdekk med skjult fører: Har ikke lagt på forstyrrelser eller andre miljø
FVF- den har jeg begynt helt på nytt med, og er under opptrening. Mer fokus på fokus og posisjon
Sitt og dekk under marsj: Jeg kan ikke øvelsen godt nok. Hunden kan momentene, men trenger kjapphet, posisjon og attityde
Innkalling fra dekk med dekk: Farta er grei til dekken, dekken er varierende i utførelse og kjapphet.
Fremdadsending med dekk: momentene er ikke trent ferdige, og ikke satt sammen.
Apport med dirigering: Har ikke begynt å trene engang- sier vel sitt. Veldig usikker på metode jeg skal bruke
Apport over hinder: her har vi slitt, og det skjer fremdeles altså må vi bygge øvelsen opp igjen, ei heller generalisert.
Neseprøve: her føler jeg vi står og stanger i døra. Vurderer å prøve ny metode..
Fremdadsending rundt kjegle: farten er laber, men virker som begynner å skjønne ordet- ikke genereralisert.
Avstandskommando: Her må jeg begynne helt på nytt- og jeg må begynne ikke bare utsette. Blitt hatøvelse.
Helhet: Jeg må lese meg opp på regler, øve meg selv på hva jeg gjør i ringen, transportene er ikke generalisert, ikke trent forstyrrelser.
Så ja- det henger litt i løse lufta…
Men selv om det svir litt- så ryker kanskje målet mitt. Men det viktigste i mitt konkurranseliv er at jeg og Prima føler at vi kan det vi skal i når vi entrer ringen- der er vi ikke enda. Så:
