Stikkordarkiv: rotrening

Travel helg

2 kommentarer

I dag har jeg gjort noe jeg ikke har gjort før. Jeg har vært skriver på en utstilling, det var gøy og krevende. Og jeg kan ikke bli dommer, jeg er visst alt for streng 🙂

Prima måtte jo være med, og lå mesteparten av tiden i ro i buret, der fikk jeg bruk for burtreningen. Ellers var hun som vanlig en lykkepille, og prøvde å sjarmere det meste hun så. Dog klarte hun ikke å sjarmere dommeren- for han hadde Chessie retriever, og  synes vel at jaktvariantene innen retrievere bare var prøvehunder og funket ikke på reell jakt. Ja ja, godt jeg ikke satser på ren jakt da:) Men drømmen om en jaktlabrador har ikke forsvunnet….

Først fikk lille lykkepille en god tur i skogen, og det er deilig å gå tur tidelig om morgenen. Stille, og sola som kommer opp over åsen. Bare jeg og Prima- deilig.

Må bare fortelle at i går, møtte vi Zafira en jaktgolden på 11 år- og det viste seg å være mamman til Lotus, som har vært med i bloggen flere ganger. Her er et bilde

11037884_10155316872650174_3153730927236749226_nPrimaogZafira

Og du vet du har møtt andre jaktgolden eiere,når de sier: Jeg liker henne, herlig energi:)

Fikk også fin fin rotrening, og dette er noe vi må trene på:

jobber med rotreningkrsand

Men da har vi noe å strekke oss mot:)

Men jeg er utrolig fornøyd med Prima, og jeg har storkost meg i helga med verdens beste gullmynt.

Og jeg fikk dommeren til å kikke raskt over henne og komme med noen synspunkt, og det stemte med det jeg har hatt i bakhodet.:
Godt vinklet bak, noe steil i skulder, god overlinje, bra underlinje- ellers for lite av alt masse og størrelse i følge standard.

Ting tar tid, men så plutselig løsner det:)

4 kommentarer

Gikk tur i går, og var fremdeles på tur tortur stilen, så det ble mye eh stopping.

Først og fremst må jeg finne frem roen i meg selv, ikke fordi jeg da tror jeg overfører noe særlig ro til gyldenpelsen, men fordi jeg selv blir så innihampen forbannet. Jeg er jo sur i det jeg går utav døra- fordi jeg vet dette blir møkk. Kjempebra innstilling frk matmor! Skjerpings der altså. Og meg selv kan jeg definitivt gjøre noe med( at det i visse tilfeller krever mye mer trening og slit, enn å trene skinnet er en helt annen sak)

Så jeg går der og er sur, sur og konsentrert- ikke rart gyldenpelsen ser noget rart på meg.

Men turen gikk tålig bra. Men tror jeg skal prøve noe nytt. Når hun begynner å steile, og pipe, så skal jeg snu og gå noen skritt feil vei. Jeg får stoppet piping  m.m fordi hun blir overrasket, og jeg kan belønne fin adferd og plassering. Det har funket å legge henne også, men jeg blir så sur av å stå i striregn og ta timeout’s i eninga( ja det var dette med min utrolige tålmodighet da:)

Jeg skal også når vi kommer frem til frislipp el. Bare ta en pause, og stå og kikke litt på alt og ingenting.

Det gjorde jeg igår, og selv om hun var stresset på veien, når vi kom frem var det helt greit å sitte i sitt, ingen pesing, ingen stressing. Litt snusing og så satt hun bare der.

Vel løs var det som en løs kanon på dekk i uvær- den bikkja klarer ikke å bevege seg i slow motion:)

Så tok jeg tre gode søk med godbiter, og hun jobber sabla bra. Flinke lille pubertetslusa mi.

Dog var det sikkert lurt å teste ut om matmor virkelig mente at hun skulle ligge- sånne en tre-fire ganger. Og ja jeg mente det alle gangene- ganske konsekvent sånn serru.

Vel hjem, så var hun vel kanskje med positive briller noe bedre. Dog fikk jeg masse regn på mine positive briller;)

Vel hjemme sov hun dypt og godt. Jeg dormet også litt, tenkte små tanker og droppet de helt store. Og ikke fikk jeg tenkt på hva jeg skulle øve på i hallen heller- sukk. Så jeg dro på trening med en happy pels, og ingen planer.

Bedre ble det ikke når jeg fikk fortalt hva Prima hadde gjort sist gang vi var i bilen….. Hun hadde spist opp hanken på en treningsbag. AAAAAARGHHHHH( og det var ikke min) Kan hun ikke snart slutte med slikt tøys. Her forleden kom jeg utav dusjen, og da hun hun spist litt på den nå så etterhvert bespiste vegg. ARGGGGGHHHHHH!!!!!

Jeg skylder på hormoner(orker ikke ta mer skyld akkurat nå:)

Vel inne i hallen, var Prima PRIMA. Ho var på, med og kjempegøy å trene med.

Fikk noen sabla gode lineføringer, noen skikkelige god trening

Og hun hadde noen herlige enkelt dekk, med gode posisjoner, og lå som et fjell, helt til det kom en hund og stjal ballen hennes( to ganger). Hun er virkelig rå å jobbe med.

Leken er jeg gått litt tilbake i, fordi hun skal ha den selv, så vi jobbet med å bytte, og ha fint slipp- funket knallbra.

DSC_0178

Hun lå utrolig fint i buret, nesten uten piping, rolig ingen pesing. Og kunne gå fra buret, hun lå like rolig. DEILIG.

Vi prøvde oss også på krakk, for å få bedre bakbeinsbevegelse- og det tok som et knips(sett inn knipselyd). Og koste seg. Så det skal vi trene mer på, tydelig at hun er veldig kroppskontrollert i forhold til mange andre jeg har vært borti. Det merker jeg i skogen også.

Til slutt hadde vi fremadsening, hunden skal gå i stram line i rett linje fra punkt A til B.

Ble satt opp to kjegler, og det ble puttet leke under den ene, så skulle vi bevege oss mot denne. Njei, skal snuse litt, og kikke litt- og litt fremad ble det- helt til Prima husket at vi ikke drar i linen… osv. Jeg skjønte innlæringen, men skal sjekke litt rundt på andre måter å gjøre det på. Men gøy å prøve oss på noe nytt.

I morres så imponerte ho igjen.

Jeg hadde satt på filmen Från valp til stjerna, og den er veldig bra. Prima sto foran fjernsynet se bildet. Og vi satt og så på klippet, sitt, stå og ligg. Og når de kommanderte på filmen så gjorde Prima det!!! Skulle filma det.

Etter å ha utført så kom ho og bompa meg, og fikk belønning, gjett om ho fikk belønning.

10360920_10154823257105174_7460008460714939062_n

Ro trening

2 kommentarer

Nå er det bare innse det, jeg må bare ta tak i dette. Det er min egen latskap og min egen uvitenhet som har latt det gå så langt som det har gjort.

Og det er ingen store problemer, så ikke folk tror at Prima har klikket helt. Men hun har ting som irriterer meg, og som stresser meg.

Hun er fremdeles urolig på bånd i tur- hun stresser seg opp, piper, slenger seg i båndet( eller ikke slenger seg, løper fram til båndet er nesten stramt, og kaster seg inn på plass, og så om att og omatt).

Det er tull, det øker stresset hennes, og det er en uvane. Som skal brytes.

Jeg begynte med å gå med kortere bånd, jeg klikket for pen lineføring, stopper når hun strammer. Ved piping legges hun ned, og vi står i timout i 10-30 sekunder.

Det hjalp litt, men merker at hun stresser seg mer opp, etter stressende hundemøter eller hun er sliten. HUSK DET.

Hun stresser seg også opp mer, hvis vi går bak noen, selv om de ikke hilser, ikke har hunder el. Da skal jeg rett og slett snu,  og gå tilbake. Når vi har kontakt går jeg videre.

Jeg tror det blir mye båndtrening fremover.

Og dette skjer hver gang hun ikke er under kommando. Går hun i kommando skjer det ikke.

Prima må rett og slett ikke tenke så mye, stakkars:)

I dag var vi på valpeshow, og det var mye Prima. Prima er veldig kjekk og grei, det er bare litt mye PRIMA.

Hun dro båndet, slang seg rundt,  hoppet på folk i hytt og pine, peste voldsomt. Og når bestevennen var med, og de fikk leke hjalp vel  ikke det:)

Men etter å ha pratet litt med en klok dame,  og fikk litt tips så skal jeg jobbe mer med det.

Og mens vi pratet lå Prima, hun peste ikke, lå rolig å kikket( ikke avslappet) tok godbiter, hunder og mennesker gikk forbi hun bare kikket. Så hun KAN. Vi må bare jobbe med det.

Jeg må finne et kommando ord som betyr: legg deg ned og hold deg i ro til ny kommando gis.

Jeg skal også bli mye flinkere til å trene på det å bare være i ro med henne, på tur, overalt. Det har jeg ikke vært flink nok til.

Skal også passe på sinnstemningen, jeg forstår tanken bak- men er ikke sikker på om jeg synes det har noe for seg. Skal lese mer om det, og få mer info og tanker om det. Men på en måte liker jeg ideen, på den andre siden er jeg litt sånn svada….

Jeg må også trene mye mer rolige ting, spor, iqleker, rolige øvelser, felt. Bare sitte rolig å se på livet- det kan jo bli en krevende øvelse alt i alt.

Fikk noen fine øvelser, og treninger med mye forstyrrelser. Vi var en gjeng som trente litt, og det er så gøy å være flere.

Hun er veldig flink og grei med andre hunder i bånd, hilst på alt fra chi til leonberger.  Og heldigvis fikk hun hilse på en myndig kjekk herremann, som synes hun kunne roe seg litt- og Prima svarte med å legge seg på rygg. Og alt han brukte var kroppspråket sitt, herlig å lære av slike fine hunder som ikke trenger å bruke store ord.

Fikk også preket hund, tanker om trening og om hvordan andre  trente og handlet hundene sine.

Etterpå ble det en luftings med bestevennen Ari- og hu og hei hvor herlig gøy det var å løpe fritt og leke igjen.

Nå ligger hun som slakt i sofan- det tar på å være pøbelfrø:)

En god innetrening

Legg igjen en kommentar

I går begynte som ofte før med at jeg føler meg pjusk før innetrening. Men det er den dagen jeg i uken vet at vi får trent med andre, så jeg hiver meg på. Prima var i form.

Vi hadde vært på en fin tur før på dagen, dog møtte vi på en chi i regndress som eh Prima ble litt overivrig på. Men det gikk fint, og den ville leke videre- det ville ikke eieren. Det skjønner jeg godt, men saken er at disse småhundene er blitt poppis, og de dukker ofte opp. Gjerne med eiere som ikke kan hverken hundespråk eller at de faktisk har en hund- det er bare trist.

Prima er veldig pøbelPrima for tiden. Potte tett i ørene, lang radius og litt gullfiskhukommelse.

Det prøver jeg å løse med bedre godbiter, lek ved frivillig innkomst, og tar på band når jeg føler ørene ikke følger med. Men nå er tiden inne for å bite tennene sammen, og puste dypt og rolig.

Inne er hun en drøm- ute vel et pøbelfrø.

Men tilbake til innetreningen.

Vi var 8 stk: puddel, jaktgolden, malle,flat,dobermann,breton,border collie, blandingshund, shiba, staff og rigdeback. Skikkelig godt og blandet. Vi er tre og tre ute av gangen, og det fungerer utmerket.

Jeg har langline på, for jeg vil ikke at vi skal ha unødvendig belønninger i form av hilse på andre hunder, mennesker.

Men når vi vel trener, synes jeg hun er ganske så fokusert.

Første økt:

Vi trente lineføring, kontakt med forstyrrelser vi trente rett foran flere mennesker. Apport, som bare ble hui og hei, hele Prima er litt hu og hei, og jeg blir litt overveldet og svett.

Inni i buret går det så greit, ho ligger fint, maser ikke, lite lyd- MEN hun slapper ikke av. Hva kan jeg gjøre for at det skal skje?

Økt to:

Her trente vi hinder, det har vi trent lite. Men vi har jo hoppet litt rundt i naturen. Ho kan fint hoppe, ordet skjønner ho- men ho er lat og toucher- det må jeg få vekk. Men fin økt. Gode hopp, god konsentrasjon, fulgte meg hele veien og var på.

Tredje økt:

Da var matmor sliten, og var usikker på hva ho skulle trene på. Prima derimot var ikke sliten. Så jeg fikk litt hjelp til forstyrrelser. Og hun er flink til å huske det hun skal(lineføring/kontakt) Men hun faller fort ut, og synes andre ting er supergøy- som mann med gøyal leke. Men vi fikk noen gode gode muligheter til god belønning. Hun er flink, og hun vil. Så må matmor bare henge på:)

Tok også litt kontakttrening på slutten. Det er det også ymse meninger om.

Noen vil ha mye øyenkontakt med fvf og lineføring osv, andre vil at de skal kun fokusere utover på oppgaven. Som sagt før, jeg er usikker på hva jeg vil.

Etterpå kom jeg i prat med to personer, som kjente seg igjen i mye av det jeg fortalte om Prima, men var veldig begeistret for henne. ( hun ble tilogmed sammenlignet med en malle) Det er utrolig mye driv  og vilje i den lille kroppen. Så er det opp til matmor å gjøre det hele  litt kontrollert og sanset.

Så da fikk vi litt hjelpe til sanset og rolig- for det er veldig vanskelig hilsen Prima.

Fikk også spørsmål og jeg kunne tenke meg å trene mer bruks- da ble jeg tatt litt på senga. Men kanskje jeg skal prøve?

Da tror jeg at jeg satser på spor, og felt. Min største redsel er at det skal gå utover blodsporet…

Og hva med jakt treninga?

Jeg skal hvert fall prøve bruks. Er det godt miljø, og vi får til det vi skal så er jo bruks gøy.

Men jeg har hvert fall fått mye kyd av min lille gærne lykkepille- det er godt å høre:)

IMG_2202

2.gang på vgs lydighetskurs, og dagens rallylydighetstrening.

Legg igjen en kommentar

Denne uka blir heftig for den lille gyldne så får vi se om det fungerer, eller om det blir for mye.

I går var vi på lydighetskurs igjen, og igjen måtte vi komme litt forsent pga jobb. Ingen god måte å starte et kurs på.
Vi hadde tannvis- mye bedre, hun sitter hele veien, viser fint tenner, men blir urolig og vil hilse. Men er mye bedre enn angrepene hun holdt på med i våres.

Vi hadde kontakt, der er hun veldig flink, og vi holdt oss til det enkle

Fellesdekk i 2 min:
Gikk veldig bra, var innom to ganger for å gi godbiter. Og hun rullet ikke over på siden når jeg gikk inntil- veldig fornøyd med den øvelsen.Dog sto jeg bare to meter unna.

Hopp over hinder: Jeg tok bare fremadsending over hinder, da vi aldri har øvd på denne øvelsen før. Jeg liker å dele opp øvelsene, og trene inn hver ting, grundig og separat, så kjedes sammen. Men fikk to halvfine øvelser ser, ikke fornøyd.

Så skulle vi ha fjernkommandering, det synes jeg også gikk dårlig, vi har aldri trent på det heller. Men fikk noen fine neddekker, men oppsittene ble bare tull. Må trenes inn på en annen måte.

Dekk under marsj, fikk fine neddekker men også en øvelse vi ikke har satt sammen enda.

I pausene har hun ikke noe sted å være, og ligger ute- merker at hun ligger men finner ikke roen. Hadde nok trengt en pustepause.

Virket sliten på siste del av kurset, og jeg tok det derfor med ro. Kunne nok skjermet henne mer.

På vei hjem satt hun i en fremmed bil, med fremmed hund- det var helt greit. FINE PRIMA..

Vel hjemme virket hun sutrete og stresset. Fikk tilslutt roet henne med BOT dekken, og lett massasje. Så også at potene hadde fått hard medfart etter asfalten på treningen.

Dagens rallytrening:
Hun var høy, og ukonsentrert. Hun var også litt pipete i ventetida.
Var en kl 1 bane vi gikk, helt greit, men vi fant ikke helt flyten idag. Og matmor var ikke helt med hun heller, sliten matmor og mye forstyrrelser og ekstra mas.

Men fikk to gjennomkjøringer, den første var best, den andre var det mer tull på. Men vi kom igjennom.
Dagens høydepunkt var når hun fikk leke med Ari og fant en vannpytt!!!!!

PS: det er helt umulig å bevege seg med potesokker på- dessuten smaker potesalve NAM- hilsen PRIMA

SUPERVALPEN

6 kommentarer

For en fantastisk valp jeg
Det er så mye bra i den bikkja, jeg blir helt målløs av og til.

Ho tar ting superenkelt, elsker å jobbe, ho blir bedre jo lengere vi går. Og hun kan legge seg og ligge rolig mens andre hunder trener og
Og hun fungerer så mye bedre sammen med meg, vi begynner å forstå hverandre og kjenne hverandre. Det er så deilig følelse. Og jeg vet den ikke varer evig, men jeg nyter den.

 

Og hun kan leke med andre enn meg, og storkoser seg. Det er så gøy å se, og jeg ser jo virkelig hva som bor i den hunden. Det er nesten så jeg er flau over å være treneren. Men er utrolig takknemlig for at oppdretter trodde nok på meg til å selge meg denne supervalpen- takk til Renate og Jostein.

photo IMG_8680_zpsbfa0e0cd.jpg

Det er mye som er Prima for tida

5 kommentarer

Særlig Prima er veldig mye Prima for tiden- litt pubertetsPrima!!!!!

Vi har nå gått tre kurs, og det går fremover, ho er virkelig flink. Ho er god å jobbe med, vil jobbe, og har mindre stress- dog litt mindre konsentrasjon- det skylder jeg på at hun er nå i en litt vanskelig alder. Ho nærmer seg 8 mnd, og det begynner å skje ting, både i kropp og sinn.

Merker at hun drar lenger fra på tur, jeg må øke belønning og ha bedre belønning- nå må jeg begynne å jobbe.
Hun har også stukket av to ganger:(
Den ene gangen på utsida huset, var noen kule unger lenger borte- sukk.

Andre gangen stakk hun like godt fra meg i skogen- hun merket nemlig at foran oss gikk en hund. Skulle bare hilse- men pokker så flaut det er! Spørs om det ikke blir langline en god stund fremover- litt hjernevasking.

Det som ikke er så Prima for tida er at Prima har funnet stemmen sin. Jeg er ikke så glad i slike stemmer jeg- så det kan gjerne være tyst på tur. Det sliter vi med. Hvis det går litt sakte, hvis hun må tisse og finner ikke akkurat stedet, hvis det er noen foran oss(særlig hvis de har gått forbi). Da slenger vi oss i båndet, hyler, piper og stresser seg opp. KJEMPETEIT!!!!

Hun var slik på kurset i går også, når vi øvde på å gå tur i rolige sansede former- det var ikke mye sanset der jeg slang veggimellom av en hylende, trekkhusky med bomull mellom øra…….

Så i dag gikk vi bysleng, og vi skulle sosialisere, trene miljø, og ingen lyd. Det gikk over all forventning. Jeg stopper hver gang det kommer lyd, og hun får ikke løpe rundt meg, øker stresset. Og jeg nekter henne å stresse seg opp. Hun får ikke gå og snuse, unntatt i korte perioder som belønning for god oppførsel. Hun skal ikke gå fot, men skal gå i slakt bånd med rolig oppførsel. Prima trenger rett og slett litt mindre frihet akkurat nå. Men hun kan fint legge seg ned og bare titte når vi stopper- så hun kan roe seg.
Tar gjerne i mot tips og råd.

På den positive siden så: er hun kjærlig og god, sover hele natten, ikke noe problem å være alene, ingen problemer med kroppshåndtering. Dog har hun litt matforsvar, lite men det jobbes med.
Så i store trekk er hun kjempe- hun er bare pubertetslus akkurat nå.