Stikkordarkiv: sosialisering

Kurs dag 2

30. oktober 2018 evy 1 kommentar

Robin til Kristin

Han var litt demohund

Vel hjemme fra dag 1 var jeg så trøtt at jeg sløvet resten av dagen- det tar på å bruke hue for både tobente og firbente. Men vi gledet oss til neste dag:)

På dag to pratet hun mer om konkurranse og hvordan gjøre seg klar til konkurranse. Hun ser på sin hund som en toppidrettsutøver og behandler den deretter.

Hver konkurranse er en måling på treninga

Sett deg personlige mål for hver konkurranse- gjerne attitude på hunden/deg selv. (personlig er jeg jo glad bare jeg overlever)

Dommerene som dømmer oss “styrer” vår trening, for de dømmer det de liker og ikke liker.

I de høyrer klassene må en vedlikeholde, utfordre og være kreative for å ikke gjøre det kjedelig. Pass på barnesykdommene, nyinnlæring hvis ting ikke fungerer.

2-3 uker før konkurranse trener hun kun mot den klassen hun skal gå i.( hun trener gjerne inn FCI før hunden er i den klassen)

2-3 øvelser, så full belønning. Trenger ikke være rekkefølgen i programmet, ikke lære hunden et mønster.

OBS: hvis hunden blir ” dette fikser jeg selv” så går man inn og trener mye LYTTE øvelser( PRIMA)

Det er forskjell på om hunden TROR den kan øvelsen, og om den KAN øvelsen

Fart og intensitet er ikke det samme.

Internasjonalt så er det fokus på fart og presisjon- fart trumfer presisjon

Transport er VIKTIG

Karakter i helhet er ikke så viktig(der slo magen min kollbøtte)

Kjører mye positivt til vanskelige øvelser en uke før konkurranser, legg opp så hunden lykkes. Lek og ha det morro.

Fysisk god form er viktig, hundene blir utsatt for tøffe ting

Fysisk form lik bedre mental form

å ha langfri innimellom øker motivasjone og suget til hunden

I ringen:

Tilstedeværelse i ringen

Nøl ikke i ringen, man må være sikker og trygg

Gjør som DoMMEREN sier, uansett

Trenger å trene masse venting, transporter- hva en gjør mellom øvelsene.

OBS: dette er kun ting jeg har skrevet ned, og slik jeg har forstått det.

Utfordrende neseprøve

Han her minner meg om Nåsåen i The julekalender- en knakende god hund

Prima fikk denne dagen, trent veldig mye på lytte øvelser- for ho tenker sjøl ho lille gullmynten.

Sjarmøren

Jeg kunne feks kaste en apportbukk, og så kommandere helt om marsj….. Prima fikk sjokk..

Prøvde også i andre settinger med forskjellige øvelser- dette har Prima godt av.

Vi trente også på at hun skal ha FOKUS på MEG uansett- det synes Prima var enda vanskligere. Og her har jeg en megajobb å gjøre

Jeg synes det var kjempegøy trening, og Prima ble skikkelig sliten. Og selv om hun blir høy skal hun tenke

Kristin mente ikke at hun var så “mye” hund, men skjønte at jeg trolig følte litt slik fordi jeg hadde hatt dalmatiner. Hun mente heller at hun ikke har fokus på meg, og jeg derfor sliter med å stole på henne.

Vi fikk også et hårete mål:

Jeg har flere ganger prøvd å gå med hånda på utsida hodet hennes

Enten med godis eller leke- og jeg får det ikke til. Hodet til Prima prøver jo på en 360..;)

Så jeg har bare gitt opp, men det er akkurat det jeg skal jobbe med.

Og jeg skal KLARE DET INNEN JUL!!!!

Nå må vi fokuserer Prima

Så hovedfokus fremover:

Forstyrrelsetrening

Fokustrening på meg

Første steg i FVF skal være PÅ

Ho skal jobbe/LUYTTE selv om hun er høy

Jobb med avstanden, ikke gjem hodet i sanden

La ho få lov til å riste av seg frustrasjon og spenning gjennom ball lek el

Jeg var litt redd jeg skulle bli starstruck når jeg møtte Kristin første gangen- men så var hun så hyggelig at jeg glemte det helt vekk:)

Oppsummering av helga:

Veldig bra opplegg

Utrolig takknemlig for å ha blitt invitert

Blitt sett

Fått veldig god hjelp

Veldig koselig gjeng å være på kurs med

Masse latter, koselige lunsjer og prat

Fikk klare konsise tilbakemelding

Veldig bra teori, og en merker at det er mye erfaring

har flere løsninger på samme problem

Spennede nye tanker

Veldig positiv stemning

Altså en virkelig herlig helg

Tusen takk alle sammen for at dette ble så utrolig bra

Tvil, sinne, sjalusi, sårhet,skam,glede,kompisglede,skuffelse alle de følelsene en kan ha av og til

14. september 2018 evy Legg igjen en kommentar

OBS: INGEN AV BILDENE ER I TILKNYTNING TIL HVA DETTE INNLEGGET HANLDER OM. DET ER KUN FOR Å DELE OPP TEKSTEN!!!!!!

Jeg er nok et følelsemennesket, hvertfall når det kommer til hundetrening. og jeg har masse følelser, også disse vanskelige følelse som vi helst ikke vil innrømme at vi har,eller som ikke er pent å ha. Men vi har de uansett, så jeg vil heller være ærlig om det

Jeg har hatt masse tvil, tvil om jeg er god nok, om Prima er god nok, om jeg er god nok for Prima, om det er noe vits. Jeg har tvilt på oss, teamet som er Prima og jeg.Tviler på om det vi gjør faktisk har noe for oss. Frykt og tvil henger sammen, og med tvilen kommer også frykten snikende

Heldigvis har vi intelligens nok til å forstå hvorfor vi føler som vi gjør, og hvordan vi kan håndtere det. Det er nok en fin ting, men tanken og følelsene kan komme som korte blaff. Hunder har det lettere der, de føler mer i nåtid og tenker ikke så mye over ting. Dog har de fryktelig lett for å plukke opp våre følelser og humør- det er noe å være obs på.

Jeg kjenner ofte på skam. Skam fordi jeg føler jeg feiler i treningen, jeg gjør det ikke riktig, fordi jeg misunner treningskamerater som klarer det de setter som mål, fordi jeg blir frustert over Prima, over at jeg ikke klarer å være et bedre mennesket.

Misunnelse den kjenner jeg på, og det er ikke noe som er lett å innrømme. Misunnelse når noen gjør det bra( som også gleder deg), men litt sånn sort blaff dukker opp, når noen gjør noe på en konkurranse som du(man kan jo mye lettere dømme fra utsiden av ringen) mener er helt feil, eller disk- og dommeren ikke merker det- og ekvipasjen gjør det bra. Særlig hvis det går utover deg.

Misunnelse over at andre klarer å takle skuffelser o.l mye bedre enn deg selv. At andre er mye flinkere til å lære av sine feil, og gjør det derfor mye bedre.

Skuffelse over å klare det jeg ikke vil er ikke en skuffelse jeg er ukjent med. Siden jeg er opptatt av å gjøre mitt beste, så er det ikke til å unngå. Jeg er også skuffet over at jeg er så dårlig til å håndtere skuffelse.

Jeg har blitt flinkere til å håndtere følelsene mine, men absolutt ikke godt nok. Men jeg må være bevisst på at følelsene mine faktisk kan bli et hinder, et stengsel.

Kompisglede- den lykkefølelsen når treningskamerater gjør det bra. Når du får tårer i øyene hvor glade de blir, genuin glede over at alt arbeidet de legger ned lønner seg. Gleden over å se andre lykkes, se samarbeide og alt flyter. Den gleden er fantastisk!!

Sårhet når du føler at du er fullstendig naken, og du klarer ikke skjule hva du føler- og skammer deg over det- men klarer ikke å putte på deg maska. Det er da jeg stikker til skaus.

Glede over at du faktisk har klart måla dine, at alt har klaffet, du og vennene dine har hatt et bra stevne. Glede over at det har fungert.

Så har jeg noe jeg har kalt skamgleden: det er de gangen jeg har stått på pallen, og ser utover på de utøverene som ikke står der, og så føler jeg på skam og tristhet over at pga meg har de ikke oppnådd målene mine. Derfor er jeg nok ikke den personen som smiler mest eller brøler høyest når jeg står der- jeg føler så veldig med de som ikke står sammen med meg. unntaket er når jeg klarte champis- da brast det fullstendig for meg.

Noen av oss har nok mange følelser, andre har ikke så mye eller tar lettere på ting. Sånn er vi ulike. Dette innlegget ble preget av mye negative følelser, men jeg har mange gode også under trening- men de er jeg ikke så skamfull over.

Som feks

Smilet som lurer i munnvikene når du føler at du og hunden er i bobla, gleden over en fin runde i ringen, latteren som sitter løst i godt lag, når en klarer å le av hunden som gjør noe helt på jordet, sitte i godt lag og prate hundetrening, kjærligheten til bestevennen din som er med på all denne galskapen, herlige opplevelser og teamfølelsen.

Hvilke følelser er viktige for deg?

og hvordan håndterer du de “dårlige” følelsene?

Treningsamling i Lillesand

23. juli 2018 evy Legg igjen en kommentar

Her kommer det masse bilder, så heng på. De fleste bildene er tatt av Lotte Nordli- tusen takk for det.

Jeg dømte klasse to, og det var så mye bra. Veldig gøy å følge disse videre. Og kjempegøy å se fremgangen de har hatt.

Så møtte vi kjentfolk og slekt, alltid gøy å se disse igjen:) Dette er Pulz og Lyti

Og det er ekstra rørende og herlig å se treningskamerater virkelig kose seg i ringen. Herlige Emil.

Alltid gøy å se andre golden i ringen. Lyti gjorde mye bra selv om hun var midt i løpetida…

Kjempegøy å se andre og nye fjes i aksjon.

og igjen blir jeg glad og rørt når folk jeg vet sliter viser fremgang, selv om de kanskje ikke føler det helt sånn selv. Imponerende!!

De unge håpefulle følger godt med:)

En kjempevarm, koselig, inspirerende,varm(nevner det nok en gang) og gøyal dag.

Kommer mer bilder snart!!

Jeg vil bygge et hus…

25. oktober 2017 evy Legg igjen en kommentar

Det er min tanke,og hvor må man begynne da?

Jeg må hvertfall finne meg en tomt. En tomt som ligger slik til som jeg ønsker. Kanskje med havutsikt, rett til skogs, eller ved et vann( i disse tider er jo det ikke særlig lurt..) Jeg vil sjekke hva slags naboer jeg får, hvor trafikk det er, om det er i nærheten av kollektivtrafikk, og lett tilgang til matbutikk el. Kanskje jeg trenger skole eller barnehage, parkeringsplass er kanskje greit å ha. Hva med plass ute? Stor hage… eller stor veranda?

Hvis vi sier at dette er en metafor for et valpekjøp.

Så vil jeg altså finne meg en tomt=oppdretter. Jeg vil sjekke om det er en slik tomt=oppdretter jeg vil ha. Som i: hvorfor avler hun på akkurat disse hundene? Hva er helsesjekket? Har de vært aktive med hundene, kan de vise til resultater? har de vært på utstilling så de har fått en kritikk av hvordan hunden ser ut? Har de tatt mentaltester el for å vite litt mer om hva som er i hunden? Hva synes oppdretter er viktig i valpetiden, hva gjør oppdretter med valpen i de 8 ukene de er der? Hvor interessert er oppdretter i deg og dine planer- passer de til rasen du ser på. Er oppdretter åpen om alt om rasen- eller er alt rosa og glansbilder?

Hva er de viktige spørsmålene for deg?

Så er det jo hva man trenger og har: har man venner el som kan steppe inn å passe valpen hvis det trengs når den vel er kommet? Hvordan bor du? Er det mulig å slippe valpen ut, eller må du ta heis eller trapper for å lufte. Har du mulighet til å ta fri for å være sammen med valpen i begynnelsen? Har du alt du trenger for å ta imot en valp?

Så er valpen endelig kommet i hus… da er det fint med naboer og venner som en kan la valpen hilse på. Kanskje den kan bli vant med barn hvis det er en skole i nærheten, eller barn i vennekrets el. Den skal vennes til å gå i bånd, den skal lære å bli renslig, ikke bite deg til blods, ikke rive hull i alle klærne. Den skal gjerne blir vant til lyder, se forskjellige miljøer, lære seg å kunne trene i alle disse miljøene, og vel så viktig kunne være i ro i slike miljø. Den skal treffe andre hunder, og utforske og lære språket den har, den skal kunne lære å overse andre hunder og fokusere på deg. Den skal lære masse viktige ting som gjøre livet letter og tryggere som: innkalling, bli øvelser og gå pent i bånd. Og alt dette skal gjerne skje på noen få viktige uker.

Å være valp er harde greier…. men med masse kjærlighet, og mye humor- er tomta klar for et hus…. det aller første vi må gjøre er????

Året som er gått

30. desember 2016 evy Legg igjen en kommentar

Så sitter vi her da igjen, et nytt år er på vei, og det gamle takker for seg.

Så jeg tar en oppsummering av hva som skjedde i 2016.

Januar

Lite som skjedde, frøkna hadde løpetid og vi koste oss med ta masse bilder i snøen. Vi var også på et greit kurs med School4dogs

Februar

Her var nok det store at jeg var på foredrag med Wergård, og fikk et helt nytt syn på meg selv, og min trening. Og det er noe jeg har jobbet med i hele år, og trolig kommer til å forsette med. Lærte ekstremt mye av det.

Var også veldig deilig og utrolig gøy å vinne kl 1 begge dagene i Rally. Med det var tittelen i boks.

Mars:

Dette var påska, og det ble utrolig mange fine turer med venner. Storkoste meg med å være ute, og bare nyte vennskap, god prat, bål og hundene.

Jeg ble også 3 best i Cupen sammenlagt i lydighet, veldig morro.

April

Det gikk i det jevne med turer og trening. Jobbet mye med det mentale på meg selv.

Mai

Det ble mye trening denne mnd, og vi gikk også stevne på Hove. Som ble delt førsteplass:)

Vi hadde en fantastisk hyttetur, jeg elsker hytteturene

Jeg fikk også en real smell på trynet, og brukte tid på å komme meg igjen etter den. Men jeg prøvde på nytt, og fikk pallplass.

Juni

Vannhale, masse trening og mye fint vær oppsummerer juni mnd.

Juli

Sporing, felt og masse bading. Vi fikk også de nye lydighetsreglene.

August:

Prima ble 3 år,mental trening fortsetter, lite trening ellers, løpetid, ellers fin mnd med fine turer

September

Jeg fikk meg en ny en på tygga, to nuller på rad… og jeg sleit.

Var på fantastiske hyttetur igjen, og det ble mange fine turer. Jeg jobbet med det mentale, og var nok litt sliten og lei.

Men vi klarte å karre oss til pallplass i lydighet og i rallystevne

Oktober:

En fantastisk hyttetur er det beste minne fra denne mnd. Jeg jobber fremdeles med meg selv, og Prima får trent ganske mye også.

Det ble også gjennomgang av de nye rallyreglene, mye gøy.

November:

Vi prøvde tredemølle for første gang, matmor var nok sliten og mimret mye.

Jeg var på Ghitakurs, veldig stas og veldig lærerikt. Det viste seg at jeg lå på pallplass i begge cupene vi hadde vært med på.

Desember:

Jeg var på Siv Svendsen kurs, kjempebra. Ellers turer, fint lite trening. Fin aktiv jul. Jeg fikk titler på vofsen. Matmor har allerede begynt å tenke fremover.

Det var året vårt, det har jo skjedd masse.

Hilsen Prima og Edb

Prima på utstilling

14. mars 2015 evy 2 kommentarer

Prima er en jaktgolden og har således lite på en utstilling å gjøre, men for å sosialisere er det gull verdt.

Så jeg fikk haik, med to kule typer jeg har truffet noen ganger før, og foret med kaffe og bensin- kom vi frem. Vi toget frem, og kom inn. Og vi var tidelig på morgenen, men det var allerede ganske kjåka, og trengt om salighet, høflighet og ro.

Vi ble stående ved jakthund ringen, og se på basset, beagle og bracker i skjønn forening. Jeg må ærlig innrømme at jeg får vondt i både sjel og hjerte når jeg ser bassetten vagger forbi, det ser bare usunt og trist ut.

Prima hadde kulrunde øyne,og en pesende tunge- stressnivået var høyt og hjernen kokte. Etterhvert kunne hun legge seg ned, kose seg og bare studere- kjempebra. Fikk også så grei kontakt at jeg kunne trene LP med henne, fungerte bra. Så vimset vi bortover mot lydighetsringen, og der traff vi oppdretter- alltid koselig. Så møtte vi også en haug med jaktgolden, deriblant moren til Lotus- som er bestevennen til Prima og vært avbildet her i bloggen:)

Vi traff også noen fra distriktet, så håper vi kan bli en gjeng som kan møtes og trene.

Etter mer dilling, kikking og kommentering av de forskjellige rasene, skulle bare matmor shoppe litt. Det ble mye shopping, og Prima fant seg et sted å slappe av like godt:

Bildet er tatt av Anette Nordby ved Canider. Vi shoppet masse på Canider, veldig god service og det hjelper jo at de blir sjarmert av Prima.

Vel hjemme er vi begge godt plassert i sofaen, og her skal vi være resten av dagen. Imorgen blir det nye gærne eventyr.

Aktivisering av Prima

1. mars 2015 evy 6 kommentarer

Det er et hett tema for tiden. Jeg har nemlig ligget syk i to uker, og min strålende pelsklatt har lidd under dette. For det er ingen tvil om at å ligge stille er kjedelig.

Jeg har merket to ting veldig godt i det siste med Prima. Hun har blitt mye roligere inne. Og retriever genet med å holde seg i ro, når eier er i ro- har slått inn. For ligger jeg i sofan, så legger hun seg ned. Enten hun har fått to timers tur den dagen eller ikke fått mosjon på to dager.

Veldig greit, og skummelt på samme tid. Og her tror jeg det ligger mye misforståelse bak, og dermed fører til mange dvaske, overvektige goldens.

For det er lett å tro at hunden er fornøyd når den ligger i ro- det betyr ikke at den er det.

Har møtt flere som har goldens( og her snakker jeg primært om kremfargede) og de sier at hunden vil ikke ha mer mosjon, for inne så ligger den bare å sover og er helt rolig. Den fungere fint med 20 min pr dag. Den er så rolig og snill sier de fleste. Og jeg ser en overvektig hund som er blitt pasifisert.

For med en gang jeg setter igang noe med Prima, så er hun helt med, og vil vil og vil litt til. Så siden jeg ikke har klart å gi henne alt det hun skal ha fysisk, så prøver jeg så godt jeg kan med litt mentalt.

Så all tørrmaten blir gjemt rundt om i huset, eller oppi pappesker, inni skap som står på gløtt osv. Jeg har også shapet en del, og det tar på en liten propell som Prima. Jeg har også trent balanse med baller, osv- det synes Prima er så gøy at det nesten går galt. Og jeg får trent de små musklene som ikke er så lett å få trent til vanlig. Jeg har jo også smeller utstyr, men der har jeg vært kjempedårlig til å trene, noe som bare er tull fra min side.

Jeg har også trent låste forbein versus låste bakbein- har ikke bestemt meg ennå.

Ellers har jeg meldt meg på kurs ett nytt sted, så får vi se koss det bærer av.

Nå har snøen gått også, så jeg vurderer å trene mer blodspor. Det er noe som jeg liker, og jeg vet at dette kan hun.

Så nå som jeg er på bedringens vei skal jeg ut å lufte dyret mitt. Jeg elsker å se henne bevege seg i terrenget, det er vakkert.

Og her forleden fikk jeg positiv overraskelse. Vi var i skogen, og jeg hører noen bak meg, og rett bak meg står det en svær bullehund, helt stiv kroppen, ragg fra nakke til rompe. (siden en av mine dalmatinere, ble skadet og endte med avliving av en amstaff- er jeg faktisk redd for slike hunder) Så jeg tok tak i Prima, og ropte på eier. Eier svarte tilbake at hunden ikke hørte på ho, men den ville ikke gjøre noe( nølende stemme) Ble ikke beroliget. Plutselig ser jeg eier, og i det samme gjør hunden et byks forover, stiv i kroppen. Eier sier: bare slipp din. Jeg: Min er unghund, og jeg vil ikke ha et dårlig møte. Hunden står nå og snuser på Prima, og begynt å logre. Eier: tydelig avslappet- da er det ingen fare!!!! Han liker valper. Nå logrer hunden heftig og lekebukker. Jeg slipper Prima, og de går rett i lek….

Selv når Prima grevler- så bare bøyer hunden av. Og det hele blir en fin opplevelse.

Bruks søndag

30. november 2014 evy 4 kommentarer

I dag etter en rolig uke, trengte Prima noe trening. Vi var på fin tur i går, og så var vi på fotografering på hundebutikken i byen. Og Prima funker fint i den settingen også, blir noe høy, men legger seg fint ned og bare kikker. Ho virker ikke stresset, mer som VELDIG PÅ og skal ha med seg alt.

Fotograferinga gikk fint, så får vi bare se hva bildene blir- var uheldig sist gang( en annen butikk, annen fotograf)

Men må jo si at båndtreningen går fremover, veldig bra faktisk. Ho kan nå gå lange strekk uten å tøyse, mye mindre hopping og lyd. DEILIG.

Tilbake til idag. Vi ble en god gjeng:

Staffe, puddel, golden, beardis, groenniser, blanding, dobermann, og malle.

Først slapp vi Ari og Prima litt for nødvendig toalettbesøk, som ingen av de ville gjøre. Prima var også veldig grevling, og vi måtte stoppe ho to ganger- da blir jeg så oppgitt. Synes ho er så dum når hun er slik, og så blir jeg sur og oppgitt.

Så mens de andre la spor, gikk jeg og Prima en tur sammen- og etter jeg hadde lettet hjertet over hvor dum hun var- var vi venner igjen.

Så tråkket vi felt- og Prima ble første gærning ut:)

Jeg hadde funnet noen ting her hjemme i full fart. Det skal være gjenstander, ikke så store, ikke leker og litt forskjellige struktur. Fant en hank som er til et skap som har ligget i skapet i flere år- og det ble gjenstanden ho skulle finne… hjelp ja kom med utfordring:)

Vi hadde med påvisning, og Prima var helt på. Rett ut fant den, gikk så fort at jeg fikk det ikke med meg, og det endte med at ho slapp den. Lette så etter andre ting, så gikk ho tilbake til gjenstanden og kom inn. KNALLLBRA!!!!!!!!

Bildet tatt av Anette Nesheim Hamre

Andre gangen gikk ho rett ut, fant og kom rett inn- veldig gøy:)

Var spennende å se de andre hundene også, og de jobber så forskjellige de forskjellige rasene.

Så ble ho liggende i bilen med dekken. Men jeg tror ikke hun sover, tror hun sitter og ser på hele tiden- ikke så god på å slappe av.

Så hadde vi koselig lunsj med grillings, og kake. Er koselig å sitte å kjadde litt, og være sosial.

Etterpå ble det til at vi ble en gjeng som skulle gå en tur, tenkte at tenk om Prima er grevling, men vet jo at hun ikke er så tøff egentlig. Så ut med galskapen og hu og hei.

Det gikk kjempebra, de storkoste seg- og fikk virkelig løpt.

Og så ble det et bilde av noen hun løp og koste seg med

Beardis Joy som hun også traff som valp, terriebl Sol, og Ginny:) Hun lekte masse med Ginny

Bildet av Anette Nesheim Hamre

En herlig dag, men var godt å komme hjem under pledd i stua begge to:)

Julegaven til Prima er i boks!!!!

Smeller kurs, og vi smeller litt selv også

27. november 2014 evy 1 kommentar

På tirsdag var jeg på introkurs i Smeller med Åshild Woie. Var et spennende, lærerikt og underholdendene kurs. Jeg dro sammen med H.V som har dachser, og Prima ble overlykkelig over å få truffet de små vennene sine igjen- ho var eh høy atter en gang. Mens vi hadde teori måtte Prima sitte løs i bilen, og jeg advarte venninnen min på forhånd: eh det kan bli skader….. Men under over alle under- det var kun en parkering lapp som var makulert.

La meg fortelle kjapt om Smeller. Det er en ny hundesport, startet med klubb, styre osv i juni i år, så dette er nytt. Men det har vært kjent i USA, og fått stor utbredelse. Det er en søk øvelse i forskjellige miljø, og med forskjellig smeller(smell) hver gang. Det er fire forskjellige øvelser: banesøk:

Som er beholdere som settes oppi en bane(vannrett, seks bokser), og det er kun duft i en av boksene, den skal hunden markere.

Romsøk: Her skal hunden finne duften i et rom, og det kan være flere dufter pr rom.

Søk i kjøretøy: hunden skal søke etter duft i bil, eller annet kjøretøy.

Kassesøk: opptil flere kasser kan settes sammen, og hunden skal finne duften.

Veldig overfladisk, men det er søks øvelser for hunder, med klasseinndeling og vanskelighetsgrader ala LP.

Søk litt rundt, se filmer og linker- bare søk på SMELLER. De har også FB side.

Tilbake til kurset, vi var 12 personer, seks av oss hadde hunder med. Vi begynte med dachs, Og her fikk vi med en gang se en hund som var vanskelig å sette igang. Det hjalp med leke, som ble puttet i boksen, hver gang han sniffet boksen, fikk han leke. Han ble satt i bilen, når han faktisk synes dette var gøy.

Så kom det inn en fem mnd boxer, for en søtnos og arbeidsjern. Han viste oss hvordan man kom videre fra boks til bane. Tydelig at han koste seg. Så hadde vi pause- og plutselig var det Prima sin tur.

Hun var på som vanlig:)

Iv spratt inn døren, tjohei:) Vi skulle ha kasse søk, men før det skulle Prima få sjekket ut rommet- bare for å få det ut av systemet. Vel ja eh, joda:)

Det endte med suss, klemmer og fangsprett før en visste ordet av det… Ho var som en tornado av kos, en gyllenbrun pil. Det endte med noen småsjokkerte mennesker, og en bukse med kaffe på…..(

Fikk nå hanka inn galskapen, og det ble satt ut en kasse med en leke under. Prima sin leke. Hver gang hun gikk til esken, og hadde nesen over, belønning. Heldigvis er jeg blitt mer vant til Prima Ferrari for her gikk det unna.

Etterhvert gikk vi over til å hive godbiten på gulvet litt unna, for å se om hun søkte tilbake til kassen- det gjorde hun.

Så la vi til flere kasser på gulvet, og selv om det gikk utrolig hurtig jobbet hun utrolig bra. Når vi etterhvert økte til fem kasser, merket jeg at hun ble litt mer frustrert, men jobbet enda hardere. (Dog måtte hun hoppe litt på andre mennesker-overslagshandlinger) Men jo vanskeligere det ble, jo bedre jobbet hun. Var knallfornøyd med ho, og dette var tydelig noe hun likte veldig godt.

Så hadde vi inne en kleiner, happe med masse lyd, men storkoste seg når poletten falt ned.

Sankt bernarden Oscar som førte til ville latterhyl, når siggelet fløy. Men gøy å se han jobbe.

Så hadde vi også inne en schæfer som søkte bil, veldig gøy å se på. En hund som ble ventet ut da frustrasjonen økte, men som med litt tenking gikk tilbake og jobbet igjen.

Veldig viktig å vente hundene ut, frustrasjon i små doser er ikke farlig.
Tilslutt hadde vi dachsen inn igjen, og som dacshen han var hadde han skiftet mening. Han ville ikke ha leketøy, men pølser var digg. Så da var det bare å gjøre som dachsen forlangte:) Han fikk en fin økt han også, på sine premisser:)
Veldig fint og gøyalt kurs, vil trolig gå mer kurs hvis det er mulig.

Jeg ble så inspirert av dette kurset, at neste dag dro vi til byen for å trene på å søke, med forstyrrelser, og godbiter i ymse varianter. Prima ble veldig glad i disse kjempeballene, party sa Prima

Men hun kan være vakker også. Her har hun liggkommando, mens jeg legger ut godbiter hun kan søke på. Sees ikke på bildet, men det står tre småjenter og stønner over hvor søt hun er:) Prima ble liggende:)

Her har vi avstandskommando, den begynner å bli bedre og penere.

Her søker vi på godbiter, jeg legger både høyt og lavt, i mur, dører, rister, sykler osv. Pølser var enkelt å finne, gulost var betydelig vanskeligere. Hun jobber godt, litt for fort, men konsentrert selv med publikum.Vårt største problem var måker, måker er kule, og de flyr og lager rare lyder, og er utrolig nysgjerrige. Men ingen måker døde…

Vi hadde en fin bytur, hun måtte jobbe med forstyrrelser(måker er vanskelig), være med på biblioteket, der hun hilste på min sjef på sedvanlig Primastil(litt flaut), hun hilste på barn( jeg holdt for harde livet for å hindre barnemishandling) hun hilste på to bikkjer(hun er i pubertet, og skal tøffe seg). Men hun jobbet knallbra, godt driv, har god fart og er svært villig. Storkoste seg.

Vi fikk også en fin fin enkelt dekk i 2 minutter midt på torget i byen- knallfornøyd.

Vi skal jobbe mer med smeller, har bestilt mer utstyr, og jeg skal bli flinkere til å ta småtreninger med henne, hun koser seg så.

Feltsøk for første gang

18. november 2014 evy Legg igjen en kommentar

Så var vi gærne og ble med på brukstreningen. Og det regnet, og var kaldt, så jeg pakket masse tørre klær og kakao.

Feltsøk er ca et felt på 20×20 meter(?) Og det legges ut gjenstander i hele feltet som hunden skal søke på, og ha funnet innen en viss tid.

Jeg har jo trent en enkel utgave av dette, med mindre felt og med godbiter el leker.

Prima var første ut, og jeg hadde jo ikke tenkt på gjenstand- så jeg fikk låne et halsbånd hun skulle slå på.

Figurant gikk ut med halsbånd, la det fra seg, og kom inn til midtlinja. Prima fløy ut, jobbet bra, dog i høy fart. Så måtte ho bæsje, og bæsje litt til til tross for luftings- kanskje litt mye lørdagsgodteri……

Men etter mye hjelp fant ho den, og var så fornøyd med seg selv. De to andre gangene gikk det kjempefint, ho fløy ut, jobbet fint, og kom fint inn med gjenstand. Veldig fornøyd med henne. At hun bumper publikum, og er generelt Prima er jo noe helt annet……. ooops

Så var det puddelvennen som skulle ut, han hadde litt pubertetsnykker, så der gikk det ikke helt strålende. Ellers var det en flink blandingshund og en dyktig bc der. Felt er gøy.

Imens regnet det fremdeles, og jeg frøys……. Og Prima frøys, så ho fikk dekken på seg. Så var det vår tur igjen.

Nytt felt, nytt sted. Ny gjenstand- en hanske. Denne ble lagt ut i venstre hjørne lengst ut. Jeg slapp henne, og hun jobbet bra, men ikke langt nok ut, jeg beveget meg fremover, og til slutt fikk jeg henne langt nok ut. Tok den og kom til meg, lekte fint med meg, og bompa alle på midtlinja…uuuups igjen. Fikk beskjed om å lære ho å sitte på midtlinja… host eh ja.

Andre utlegging, der kom det en flat på tur( vi var på et turområde). Den forsvant, og jeg slapp og først virket det som hun søkte bra, men så fikk hun flat i nesa- vips forsvant ho….. fasiken. Men kom hurtig tilbake, og fikk henne ut på nytt søk. Nå fant hun gjenstand uten hjelp- veldig fornøyd. BRA. Dog litt flaut at hun stakk ut, men det var mye å forlange av henne.

Siste økt var knall, rett ut, fant gjenstand, kom fint inn, fikk kjempebelønning og var såre fornøyd.

Tror de andre også fikk en god andreøkt- heldigvis fikk de fleste nok og ville hjem etter dette:) Det synes jeg var helt greit- fungerer ikke så godt i dårlig vær lenger..

Så slapp vi hundenen sammen, og Prima ble sluppet med Ari og en schæferhanne på 7mnd, og jeg trodde jo at det kom hun til å takle bra tøffe lille grevling. NOPE- de gutta ble for mye for ho. Det ble fresing, og tilslutt løp ho under en bil. Selv da tok jeg ikke tegninga.. dumme matmor. Men skjønte det tilslutt og hun fikk være i bilen mens gutta lekte. Så ble hun sluppet med en snill, fornuftig hannhund på 7 år, det var mye bedre sa Prima Flinke Prima.

Vel hjemme var det en våt, sliten Prima som sovnet godt i armkroken min. Matmor sovnet også- hundtrening er slitsomt!!!!!

Gyldenlykke