Stikkordarkiv: Stress

Er det her det er PARTY??

10. april 2018 evy Legg igjen en kommentar

Prima her, det er jeg som har den tobente som vanligvis skriver i denne bloggen. Men av og til må jeg ta pennen i egen hånd- for å sette min egen pote på ting. Se ting fra mitt perspektiv- ta del av mitt liv.

Jeg har tatt med den tobente på kurs i helga, det er sunt å utfordre de tobente av og til- skape litt dynamikk og problemløsning i forholdet- holder de på tå hev lissom..

Visste ikke helt hva jeg gikk til, men oboy dette kunne blir noe for meg. Jeg er jo en partyjente- blir jo ikke kalt partysvensken for ingenting:)

Jeg var i fyr og flamme, og var så spent. Det var litt venting… måtte sitte i et bur(lånte buret til bestevennen min) å satt å kikket på de som var ute å lærte noe. Det så kjempegøy ut. De hoppet og spratt, og fikk masse godbiter- HALLO var er det ikke å like i dette scenarioet:) Det var et hundeparty rett og slett.

Og når jeg endelig kom igang, var det akkurat som jeg trodde, KNALLMORRO. Det var en fest, med hurramegrundt, folk som lo og klappet for jeg var ENORMT god lissom…Desverre hadde jeg jo med meg den tobente. Hun er ganske kul hun altså- men hun holder meg igjen på mange vis- noe bildet over viser veldig godt. Jeg måtte ta hensyn til hun også, så hun også lærte noe. Jeg tar jo ting kjappere enn henne, og er generelt kjappere enn henne…. det tok nok hun tyngre enn meg(no pun )

Det kuleste i på hele denne festen er de to tinga som er på bildet- og det er ikke bestevennen min. De to oransje tingene- LYKKE!!!

ODE TIL DE ORANSJE

Hei damen med skålen

du er det kuleste jeg vet

vi hoppet og danset

vi hadde det så kult sammen

Du hadde skålen, jeg ville den skulle bli min

For du er kul, og jeg er fin

Jeg gjorde som du sa, da fikk jeg noe bra

Jeg elsker dere to- for en duo:)

Jeg var kjempehappy, jeg danset, hoppet og spratt igjennom dagen..

Det ble mumlet noe bakover i rekken(tobent) om at jeg kanskje ikke var helt kontrollert og samlet- partypoooper!

Den tobente kom kanskje litt i bakevja- ho er nemlig ikke like god på party som meg… (som dere sikkert har skjønt) Men etterhvert så skjønte jeg at skulle det bli fest for oss alle, måtte den tobente være med- så da fikk hun være med å bestemme litt. Som feks hvilke hindere vi skulle ta, og når…. jeg vet jeg hadde klart det like godt alene. Men det ble faktisk ganske gøy når jeg og den tobente fløy rundt der, vi fløyt lissom.

Jeg storkoste meg i løpet av helga, og jeg la ikke noe særlig bånd på meg. Det var mer happyhour ( matmor mente at det var ganske sent ute i happy hour)hver gang jeg gjorde noe.

Det var kanskje ikke så kontrollert, og tidevis ikke eh sånn som matmor liker det. Men jeg ELSKET DET!!

Håper matmor hvertfall kan ha det som hobby og hurramegrundt:)

Herfra går det nok bare oppover:)

Ståa akkurat nå i LP

23. oktober 2016 evy Legg igjen en kommentar

Planen min nå er å ha et konkurransefri halvår. Og jeg tror ikke det blir noe problem, vi trenger å bygge noen broer igjen- jeg og Prima.

Men vi trener til kl 2, og det går fremover.

FELLESSITT koff 2

Hun sitter, og jeg kan gå avstanden og tiden. Dog trenger vi mye mengdetrening, og jeg trenger å overtrene den.

FRI VED FOT koff 3

Her jobber jeg med å bygge opp igjen gleden og intensiteten. Den er på god vei, dog må jeg jobbe med detaljene som når hun blir litt for intens blir hun skeiv bak. Hun må også lære seg å holde fokus okke som, hun blir litt lett distrahert.

STÅ UNDER MARSJ koff 2

Denne har vi jo hatt i kl 1 lenge,så denne burde sitte. BURDE.

Jeg sliter fremdeles med tjuvstart, og at hun ikke stopper perfekt( jepp jeg er kontrollfreak), og at hun blir stående og ikke tusler etter. Må rett og slett jobbes med.

INNKALLING FRA SITT MED STÅ koff 3

Denne har jeg ikke påbegynt ennå. Skal vi se på mulige problemer så er det at jeg kun kan bruke stemme/tegn, ikke begge deler. Og at hun stopper brått. Er også usikker på hvordan jeg skal lære det inne,finnes mange måter å gjøre det på.

Det er via matte

noe som ligger bak

shaping

stoppe fysisk

osv- må tenke mer på den.

FREMADSENDING MED DEKK koff 3

Her er vi på god vei. Vi trener den inn via matten, og det går strålende. Hun har skjønt poenget, og kan sendes fra flere retninger og avstander. Må passe på at ståen er god og solid, at hun løper rett og at hun ikke blir så ivrig at hun danser på matten.

APPORTERING koff 2

Her er vi på stueplan. Vi jobber med å holde fast, uten kjeksing, uten å miste den, og gi den rolig fra seg. Vi er på god vei, men jeg tar det rolig. Dette er en øvelse som er lett å ødelegge.

FRITT HOPP OVER ÅPENT HINDER koff2

Denne har vi ikke trent på i det hele tatt, men jeg tar det ikke så tungt- er nok ikke den øvelsen jeg kommer til å slite mest med tror jeg.

KONTROLL OVER HUNDE PÅ AVSTAND koff 2

Her har vi mye arbeid, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta tak i det. Hun har jo fått helt egne meninger i denne øvelsen. Og har både låste bakbein og låste forbein om en annen.

Men jeg tror at jeg må bryte den helt ned, og bygge den opp igjen. Men skal jeg ha låste bakbein eller forbein????? Må også bygge avstand.

HELHET koff 1

her må jeg jobbe med at hun ikke hopper opp på meg innimellom øvelsene, at jeg rolig og fint tar henne i fvf mellom øvelsene. Jeg må ha en jevn, fin flyt i programmet, fin stemning og logrende hale, men ikke for høy intensitet. Fullt fokus og herlig driv.

I tillegg er målet vårt å oppnå min 160 poeng, altså stå karakter i alle øvelser.

Vi vil heller ikke ha gule kort, som er en advarsel og en mister 10 poeng. Her lurer jeg fælt på hva som gir gult kort, og hvor mye det blir brukt? 2 gule kort er det samme som disk. Men er det kun for den konkurransen?

Linen kan ligge i lommen, på dommers bord eller legges på utsiden av ringen. Halsbånd skal være på.
Hunden trenger ikke gå fvf mellom øvelser, men en kan ikke legge hunden ned og så kalle den til seg- da må en gå inntil og i utgangstilling.OBS
Fører skal bevege seg i rette linjer, helomvending skal foretas i samme linje- altså ikke en U.
I øvelser der en skal passere hunden skal det være halv til 1 meter i avstand itl hunden.Hunden kan passeres på begge sider, hvis ikke annet står.
Kommando for utgangstilling kan gis ved hver ny øvelse, og bli kommando kan gis ved øvelser der en forlater hunden
kroppspråk som skuldre, hode , vriing eller snuing som kan oppfattes som dobbeltkommando hvis overdrevet- igjen???????
FVF alle ekvipasjer skal få samme ruten å få, og samme kommandoer. Hundens skulder ved førers venstre kne, følge fører i paralell linje.Fører skal bevege armer og bein på en naturlig måte.
Fører står fritt til å velge størrelse på apportbukk
Karakteren 0 gis ved mislykket utførelse av øvelsen
Dobbelkommando skal gi karaktertrekk, ved flere kommandoer skal øvelsen underkjennes
Om en hund ikke inntar utgangstilling etter øvelsen er avsluttet er høyeste poengsum 8
Øvelsen underkjennes hvis fører ved tar et ekstra steg i øvelser med kommandering hvor fører skal stå i ro
En hund som dunker eller kolliderer med fører skal ikke gis mer enn 7.
Om hunden mister apportegjenstanden og selv plukker den opp kan det ikke gis høyere karakter enn 8.Kjeksing fører trekk i karakter, kraftig kjeksing gir ikke mer enn 5
om FØRER KONTROLLERER hunden ved å HOLDE I HALSBÅNDET gis det kult kort!!!!!!!!!
En hund som forlater ringen eller fører mellom øvelser gir kult kort
hund som forlater ringen gis ikke mer enn 5 i helhet.

Hoisann

mitt store ansvar blir å holde kontakt med Prima, og styre min mentale frykt og nervøsitet.

Dette er noe jeg må jobbe knallhardt med.

Våg å tap

8. mars 2016 evy 4 kommentarer

Vi skulle på SA( sørlandsappellen) på søndag, og jeg følte meg litt som bilde ovenfor;)

Det var en helt ny plass å konkurrere,nye hunder å konkurrere mot, det var meldt regn og snø med vin( og vi er bortskjemt med hundehall), vi skulle opp mot de aller beste i klubben, dommere er skumle, tenk på alt som kunne skje: ho kunne bli maula på fellesdekken, stikke ut av ringen, snuse hele lineføringa, jeg kunne spy, svime av. Åh som jeg gledet meg..NOT!!! Hadde så lyst til å skylde på været, sykdom, være sliten, Prima var dum osv. Men så bestemte jeg meg:

Jeg skal VÅGE å TAPE

Kjenner jeg blir litt kvalm når jeg leser den setningen, jeg vil jo ikke tape…

Men vi hadde så mye mot oss at jeg tenkte at dette skulle vi våge, ta det som trening, og kjenne på de følelsene.

Jeg gjorde de vanlige forberedelsene, jeg pakket fornuftig, jeg la plan A, B, C og D som var å ta bussen hjem når jeg stakk av fra stevne..

Vi var på trening kvelden før, Prima gjorde super innsats, visse ting var litt sånn derr- men ingenting å gjøre noe med.

Neste dag etter en fin prat i bilen hadde jeg noen kjørekommandoer for dagen.

Det viste seg jo at forholdene ble faktisk vanskeligere enn jeg hadde trodd…

Vi kom innendørs i et himla kaldt parkeringshus, med utrolig mye støy og bråk, ny dommer- og ny ring. Mange som ikke kom, så rekkefølgeplanen min gikk opp i røyk. Her skulle jeg virkelig få kjenne på våg å tap gitt!

Prima kjentes grei ut på oppvarming, litt trykket men det var ikke rart. Jeg fikk meg med de som gikk før, og det hjalp igrunnen ikke. Så skulle vi inn til tannvis og fellesdekk.

Ringbåndet var satt høyt, jeg hadde planer om å gå under med stil og verdighet- Prima hoppet over!!. Vi fikk ukjent hund ved siden av.

Tannvis gikk greit- phu.

Fellesdekken gikk greit- hun la seg på skinka, og ble snusete da nabohunden satt blikket i henne. Ellers mye bra her. Jeg sto 15 meter unna og jobbet med pusten min.

Like før jeg skulle inn i ringen, fikk blæra mi nok, Prima føltes tung- måtte tilogmed tigge godbiter av en klubbvenn for å få det siste trøkket.

Jeg kjente murringa som er vanlig når jeg er nervøs- men her var det så mye som var imot oss- at jeg regnet aldri med at det kom til å gå greit. Jeg var innstilt på å prøve selv om vi tapte.

Og selv om jeg følte meg som tidevis klovn inni der, da jeg jobbet hardt med transportene- og vanskeligheter med å oppfatte dommeren- så hadde jeg etterhvert en god følelse der inne. En følelse av at vi jobbet sammen igjennom problemene, og kom utav det.

Jeg var utrolig fornøyd med Prima når vi kom utav ringen- ho gav alt og vi klarte det.

Vi svaiet med i vinden ikke i mot.

Så ble det masse kjadding, prøve å følge med på de andre, se flere hunder og førere som bukket under for stresset- spennende å se hvordan de håndterte det.

Fikk noen kommentarer på at det så bra ut i ringen, at de trodde jeg kom høyt opp. Jeg tenkte: jøss som de surrer!! Jeg var fornøyd med å ha kommet igjennom med god følelse.

Så var det premieutdeling, og lista krøyp oppover- og jeg begynte å lure på om klubbvennene mine hadde fått med seg noe som jeg ikke hadde fått.

We touched the sky!

Vi vant med 184 poeng.

Hva skjedde? Jeg var jo innstilt på at jeg skulle våge å tape.

Helt ærlig så er jeg forvirret selv.

Men jeg tror at planlegginga, innstillinga, bra grunntrening og fine klubbvenner veiet tungt på vektskåla. Og at jeg har jobbet med dette mentalt, særlig etter foredraget med Wergård.

Og jeg har masse jobb igjen. Med å godta ting som de er. Godta at jeg vant- at jeg vant fordi jeg akkurat denne dagen var best. Å ikke ta til meg hviskingen som lurer i krokene, ikke tenke negative tanker om at hvis at osv.

Vi klarte det her og nå, det betyr ikke at du klarer det neste gang. Men det betyr at du har en sjans til å gjenta det. Jeg kjenner oppskriften.

Så retter jeg en takk til Prima, for du lever så inderlig opp til navnet ditt!!

Sporkurs med Geir B.Larsen

26. august 2015 evy 3 kommentarer

Vi var masse forskjellige hunder på kurset. Her en kleiner i aksjon.

Første dagen hadde vi teori, og det var litt andre tenkemåter ute å gikk, spennende. Vi forklarte hva vi hadde som problem, og så skulle det legges opp etter hver ekvipasje. Spennende.

Kleineren har funnet sporslutt:)

Jeg har jo problem med at det går alt for fort, at jeg føler hun jukser i sporet, og at det ikke finnes samarbeid oss imellom.

Hun har vel dette problemet: høy motivasjon, lav konsentrasjon og høy intensitet.

Det blir kræsj det:)

Her en springer i dyp konsentrasjon.

Vi fikk mye god input og læring om de forskjellige spor, hvordan lære inn spor, sporoppsøk, og så hadde vi en grundig innlæring på sporline. Fin fin demonstrasjon og mye fornuftig, men så var det det med å få det med seg ut i feltet og bruke det. Ikke fullt så lett.

Kleineren i aksjon, her må den rett og slett få tenkt seg litt om.

Første praksis dag rant, og jeg gruegledet meg. Spor har blitt så negativt for meg. Og jeg blir ekstra forbanna i ulendt terreng, ho gyver på, jeg klarer ikke å lese sporet, hunden eller holde meg på bena.

Så jeg kjente jeg ble smålig irritert når han skulle ha meg opp en jævla fjellskrent, og i et rævaterreng- var jo akkurat det jeg hata. HMPFFFFF!!

Og jeg var ikke mindre positiv når jeg skulle gå det. Det endte med at Geir overtok lina, og jeg gikk bak og nesten surmulte. Synes alt var bare kaos som det pleier, jeg slet med terrenget, bikkja gikk for seg selv. Siste del av løypa gikk jeg med henne selv, og jeg kjente bare ulysten stige- dette var ikke gøy. Bare kaos.

Ble en prat med Geir på bunnen, jeg er lett å lese så han merket det nok godt.

Det jeg ikke merket var at jeg hadde en hund som prøvde å spørre om hjelp, men jeg var jo ikke mye til hjelp,så da prøvde hun bare selv. Og hun kunne gå spor, ingen tvil om det.

Vi ble enige om at jeg skulle gå et spor, med masse vinkler, følge terrenget og utnytte det til å utfordre hunden. I lettere terreng. Jeg var med, kan jo ikke gi seg med en gang….

Var veldig gøy å se de andre hundene i terrenget, se hva de gjorde, hvordan de løste ting. Spennende og lærerikt( og slitsomt).

bilder fra når jeg og Prima gikk vårt første spor. Vi begynte flatt terreng, så rett i en fjellvegg;)

Han tok seg tid til å prate etter hvert spor, og han fulgte alle på alle sporene sine- knallbra gjort.Dedikert og engasjert.

border collie som gikk en av sine første spor, veldig gøy å se hvor den utviklet seg i løpet av kurset.

De fleste hundene synes vel vi tobente var noe treige…..

Andre sporet mitt gikk jeg helt selv, og prøvde å finne på fanteri og utfordringer- hjelper jo ikke at min ikke eier stedsans..host…. det ble et spor…

vi satte på, og her var det tydelig at Prima hadde lært noe av forrige spor( ho lærte masse, jeg gjorde ikke). Ho sakket farten, var nøye, gikk sporkjernen, hun gikk sekundærspor av og til, hadde greit drag i lina og var generelt roligere. DEILIG. Følte jeg hadde et visst samarbeid gående her. Og jeg klarte å lese bikkja, uten å gå på trynet. Etter dette sporet følte jeg at vi var på rett vei, helt overbevist var jeg ikke.

Nuffe i fint driv. Var kjempekoselig kurs, og selv om jeg til tider følte meg som en forvirra vegglus så har jeg nok lært noe, usikker på hva. Men at Prima har lært masse er det ingen tvil om.

Andre dagen følte jeg meg bedre, og tenkte dette skal vi klare. Og ble ikke fullt så deppa når jeg atter en gang ble slengt ut i ræva terreng. Jeg måtte klatre via et tre for å klare å krabbe meg opp en fjellskrent. Geir mente, kunne ikke forklare hvorfor, at hundene sporet bedre hvis en måtte løfte de,og hjelpe de i terrenget. Så jeg skulle løfte Prima både opp og ned- vel sprettballen gjorde det noe vanskelig….flir.

Vi la dette sporet i tett terreng/buskas og kløfter/raviner som hun skulle igjennom. Og det ble veldig tydelig at hvis Prima var usikker på terrenget så valgte hun bare en anna vei….Men når vi så først hadde kommet igjennom en vansklighet- så var det ikke vanskelig lenger:) Og selv om terrenget var fælt så følte jeg at dette gikk bra. Hvis jeg nå bare kan lære meg hvor sporet gikk…. for selv om sporet var bare 150 meter så husket jeg kanskje bare 50 meter av det..host.

Prima var knallfornøyd og storkoste seg. Jeg følte også litt forbedring, og koste meg.

Siste sporet til Prima skulle jeg også legge helt selv, og virkelig utfordre bikkja.

Så jeg gikk på steiner, gjennom delte trær, oppå steiner under hogst osv.

Så skulle jeg gå med Prima. Og siden JEG tullet med lina, skulle jeg lære noe denne gangen…Så jeg fikk beskjed om å gå, føle lina og se rett ned i bakken. Så gikk vi. Og jeg synes det var herlig. Jeg hadde kun lina å fokusere på, og kjenne etter. Mye lettere!!! Og Prima gikk så det kvein, utrolig bra. Her er hva Geir sa etter siste sporet vårt:

KNALLBRA spor, du har ei bikkje med potensiale. Fikk frysninger på ryggen når hunden selv velger å roe seg selv ned for å klare å konsentrere seg, veldig utfordrende bra spor, vært flink til å legge vinkler i terrengbytte( det har jeg ikke tenkt over selv når jeg gikk det), og du gikk rolig og konsentrert. JIPPPPPI!!!!!!!

Så vi fikk mye utav denne helga, selv om den begynte litt ræva:) Koselig kurs, med koselig folk, gøy å se de andre jobbe, engasjert kursholder og gøy å se fremgang hos en selv og andre.

Veien videre..

5. november 2014 evy 4 kommentarer

Nå er det å finne nye mål, og sette seg nye ambisjoner og resultater en vil oppnå.

Jeg hadde jo planer om å gå kl 1 før neste år, det legger jeg på is.

Men til neste år har jeg lyst til, og skal prøve å gjennomføre:

Rekrutt og kl 1 i Rallylydighet

KL 1 i lydighet

Blodsporprøve

Jeg har også lyst til å lese og finne ut mer om Smeller, som er den nye hete treningsporten. Det ser gøy ut, og jeg tror Prima hadde elsket det.

Det som ligger foran oss nå, er ta bilder av hofter, albue og ryggen hennes- alt skal sjekkes, før jeg begynner hardtrening på ho. Jeg har også lyst til å sjekke henne med en fysioterapaut, for å få sjekket henne ut der også.

Siden jeg har hatt mye syke hunder, vil jeg være sikker på at alt er i orden. Da føles det tryggere.

Siden sist har matmor vært i Sverige, kjøpt masse godteri, fikk et Hurrta dekken til 99,-. Og rett og slett vært på roadtrip uten dattra si. Litt deilig.

Prima ble passet godt på av J som også har Jeppe, som er lekekameraten hennes. Desverre var han sykemeldt, men de fikk masse turer.

Problemet var at Prima var stresset og ikke roet seg ned. Det endte med at de puttet i bur, og det synes jeg er helt greit. Var det samme jeg gjorde når ho skrudde seg for mye opp som valp.

Hun har vært hos de før, og da har hun vært så utrolig grei der, så skjønner ikke helt hva som skjedde denne gangen.

Og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Tips???????

Hjemme hos meg, så ligger hun mest i ro.

Hun var også helt blæh på tur, slang seg i båndet, hylte, steilet og var lite kontaktbar. Det har jeg jo slitt med selv også. Men fatter ikke hvorfor hun var så ekstrem.

Og jeg merker at hun begynner å bli mammadalt, det var jo det jeg ikke ville ha….. søren.

Vi er tydeligvis inne i periode med berg og dalbane…

7. september 2014 evy Legg igjen en kommentar

Vi har nå fått noen dager med ufrivillig fri pga sykdom. Jeg merker at:
Jeg har kortere lunte når jeg blir sjuk
Prima er ikke så gøyal når jeg har feber og vondt i halsen
Prima er ikke gøyal når hun plutselig sultestreiker
Prima er dust når hun ikke gidder å spise maten sin, men griner fordi hun ikke får maten min
Prima er dust når hun etter flere dager med lite aktivitet ikke hører etter….Drittbikkja, da var hun billig. Og nei jeg tok ikke med langline, nei jeg tok ikke med gode nok godbiter, nei jeg tok ikke med klikker, og nei jeg tok det ikke særlig pent.
Prima er dust som løper ut i elver med mye vann og kanskje sterke strøm fordi HUN vil
Nei det er ikke gøy å gå med feber, og få enda mer vondt i halsen fordi jeg brøler på den dumme bikkja
Jeg er DUM fordi jeg ikke kan styre meg, tenke langsiktig og bare ta bikkja i bånd( da dro den noe som også irriterte meg)
Alt i alt- dumme meg, og litt dumme Prima….

Men hun tester mye nå synes jeg….. Og jeg som hadde gledet meg til en fin, aktiv høst med lydig gøyal bikkje.
Det blir nok sånn, det er jeg som må legg ned mer arbeid.
Men sånn som det ser ut fremover så blir det

Rolig dag mandag
Tur tirsdag, og rallytrening på tirsdag kveld
Tur onsdag, blodspor onsdag kveld etterhvert brukslydighet
Rolig torsdag kanskje kosetur, kurs på kvelden
Fredag kanskje langtur, ellers rolig
Lørdag ymse aktiviteter
Søndag familiedag med tur.

Så får vi se om det hjelper på Pøbelen.

Så idag var jeg litt bedre, gnuret på med godbiter i beste sort, klikker og bjelle på halsbåndet. Så jeg kunne høre henne i terrenget, og vite ca hvor hun var og hvor lang unna hun er. Hun er godt kamuflert,og har tidevis noe større radius enn jeg er vant til.

Bikkja var jo grei som et lam… knurr. Jepp ble irritert fordi jeg ikke fikk trent på ting vi burde få trent på…
Sa jeg at jeg var litt arrig når jeg var syk… sukk..

Da er det godt at jeg har fått shoppet litt til dyret, så blir hun ikke lydig nå vel daaa altså….Hehehehe.

2.gang på vgs lydighetskurs, og dagens rallylydighetstrening.

2. september 2014 evy Legg igjen en kommentar

Denne uka blir heftig for den lille gyldne så får vi se om det fungerer, eller om det blir for mye.

I går var vi på lydighetskurs igjen, og igjen måtte vi komme litt forsent pga jobb. Ingen god måte å starte et kurs på.
Vi hadde tannvis- mye bedre, hun sitter hele veien, viser fint tenner, men blir urolig og vil hilse. Men er mye bedre enn angrepene hun holdt på med i våres.

Vi hadde kontakt, der er hun veldig flink, og vi holdt oss til det enkle

Fellesdekk i 2 min:
Gikk veldig bra, var innom to ganger for å gi godbiter. Og hun rullet ikke over på siden når jeg gikk inntil- veldig fornøyd med den øvelsen.Dog sto jeg bare to meter unna.

Hopp over hinder: Jeg tok bare fremadsending over hinder, da vi aldri har øvd på denne øvelsen før. Jeg liker å dele opp øvelsene, og trene inn hver ting, grundig og separat, så kjedes sammen. Men fikk to halvfine øvelser ser, ikke fornøyd.

Så skulle vi ha fjernkommandering, det synes jeg også gikk dårlig, vi har aldri trent på det heller. Men fikk noen fine neddekker, men oppsittene ble bare tull. Må trenes inn på en annen måte.

Dekk under marsj, fikk fine neddekker men også en øvelse vi ikke har satt sammen enda.

I pausene har hun ikke noe sted å være, og ligger ute- merker at hun ligger men finner ikke roen. Hadde nok trengt en pustepause.

Virket sliten på siste del av kurset, og jeg tok det derfor med ro. Kunne nok skjermet henne mer.

På vei hjem satt hun i en fremmed bil, med fremmed hund- det var helt greit. FINE PRIMA..

Vel hjemme virket hun sutrete og stresset. Fikk tilslutt roet henne med BOT dekken, og lett massasje. Så også at potene hadde fått hard medfart etter asfalten på treningen.

Dagens rallytrening:
Hun var høy, og ukonsentrert. Hun var også litt pipete i ventetida.
Var en kl 1 bane vi gikk, helt greit, men vi fant ikke helt flyten idag. Og matmor var ikke helt med hun heller, sliten matmor og mye forstyrrelser og ekstra mas.

Men fikk to gjennomkjøringer, den første var best, den andre var det mer tull på. Men vi kom igjennom.
Dagens høydepunkt var når hun fikk leke med Ari og fant en vannpytt!!!!!

PS: det er helt umulig å bevege seg med potesokker på- dessuten smaker potesalve NAM- hilsen PRIMA

Målinger og meninger

20. august 2014 evy Legg igjen en kommentar

Så er hverdagen tilbake, og det er litt deilig det også. I dag er det 20 august, og det feiret vi(visstnok litt på forskudd) med en to timers tur i skogen løøøøs. Og det var gøy, men ganske slitsomt fant Prima ut. For matmor forsvant jo stadig vekk, matmor uten stedsans gitt. Så ho måtte stadig komme tilbake til matmor for å sjekke ho. Og da vanket det godbit.

Min plan fremover er:
GODBITER ALLTID på tur. Middels gode, og veldig gode. Hun skal få kyd hver gang hun er i nærheten av meg, og har meg i synsvidde. Hver gang hun frivillig kommer innom meg, og bonus hver gang hun kommer inn frivillig hver gang det kommer folk eller hunder. Da er det de beste godbitene og full lek(husk leke i lomma).
Og det fungerte kjempebra, vi har jo jobbet med dette i hele sommer med langlinge. Og idag fikk jeg bevis på hvor smart hund jeg har, og hvor lite bevisst jeg er på meg selv.

Det viser seg at hvis jeg har godbiter i hånden( klikker i den andre) så kommer hun stadig innom, og følger meg hvis jeg har hånden foran. Har jeg hånden med godbiter bak ryggen- så løper hun rett forbi, og kommer kun innom frivillig. MRSMT.!!!

Av godbiter går det i myke godbiter med mye lukt, og som ekstra kyllinghalser. Leken er en liten pelsdings som passer i lommen.

Hun skal selvfølgelig få godbiter hvis jeg må kalle henne inn, og jeg kaller henne inn hvis jeg ser hun blitt litt “høy”.
OG dette fungerer, nå er det bare å hjernevaske vofsen.

Ellers så jobber vi fremdeles med å ikke steile, hyle og hoppe på tur, øse seg opp i stress. Synes det er mye frem og tilbake i fremgang her, irriterende.

Jeg har jo også før skrevet at det virker som hun blir mer stresset hvis hun får mye mosjon hver dag, det virker som det holder stikk. Men jeg synes hun også bør få fysisk mosjon, så hvordan løser jeg det?

Jeg trener mer med henne psykisk og mentalt nå som sommeren er på hell, skal bli spennende å se hvordan det går. Virker som hun har roet seg litt, og klarer å fokusere litt bedre.

Blodsportreningen har begynt- det gleder meg, håper jeg ser fremgang, elsker miljøet og synes det er spennende treningsform og aktivitet for hunden.

Vi har også tatt opp rallytreningen, det er noe jeg synes er gøy og avslappende. God grunntrening for videre lydighet.

Har meldt meg på innetrening på bruks lydighet, rett og slett for å få trent mest mulig i vinter.

Det blir mye bading, og hun elsker det. Hun har fremdeles tendenser til å stikke av i nærheten av vann. Det må jobbes med, min store skrekk er at hun skal gå løpe ut på islagte vann.

Jeg har også meldt meg på kurs i lydighet, håper det blir bra. Vi trenger litt mer struktur og forstyrrelser. Vi sliter med konsentrasjon, men det blir bedre. FVF er bedre nå kommer hun og tilbyr. Vi sliter litt med å fryse posisjoner, det går gjerne litt i hu og hei.

Men hun er utrolig lettlært, lærte bamse på en ettermiddag på tre økter. Litt dumt at jeg trente inn, for forlabbene ble litt “løse”

Og hun er ikke bare bare søt, hun er noget rampete også.

Hun blir noe overivrige noe som fører til hopping, og selv om vi øver på “banan” så sitter det ikke ennå.

Vi var på tur, da løp hun inn i venninnen min så hun datt i en vannpytt- da blir en ergelig det blir for voldsomt. Heldigvis klarte vi å le av det etter en stund.

Eller da hun hoppet opp bakfra på en kjent politiker- FLAUT!!!!!!!

Men siden hun har bikket året, så er det tid for 1års målingene:

Høyde: 55 cm

Lengde: 59

Hals: 40

Vekt: 20,5 kg og god stand, men hun er godt med muskler og er i god form.

Alt i alt en PRIMA Prima. Noe må vi jo ha å jobbe med

Kurskveld 3

22. januar 2014 evy 9 kommentarer

Jeg som skulle bli så fokusert, så flink til å ta pauser, bare være så flink og dyktig- det gikk ikke.

Jeg kjørte med en venninne- den gode nyheten er at synes å kjøre den bilen var helt greit. Dog måtte hun knusekose Billy før vi kunne dra:)

Kom i god tid,og siden jeg ikke hadde fått med meg at vi hadde teori først, ble det til at hun måtte være med på teoridelen- allerede dere slet vi med stresset og opphisselsen.

Vel inne så bare kikket hun på andre, var ikke på nett- så jeg dro frem en leke for å få bedre kontakt og det fikk jeg. Men det ble vel noget mer uhemmet enn vi trengte. Altså er ikke leke det beste, fikk også påsnakk fra instruktør ang lek.

Ellers var jeg teit mesteparten av kurset, glemte å kose meg, leke og ha det gøy. Ble sugd inn i FLINK PIKE syndromet, min hund må prestere.

Og Prima presterte hun, og jobba knallbra. Det var bare det at mor ikke var helt på nett, og Prima var ikke på nett hvis vi ikke gjorde noe. Da var det å slenge seg i båndet, hoppe på vegg, eller meg, surre seg i linene, pip osv.

Kjente at jeg verken hadde overskudd eller lyst til å jobbe med den pøbelvalpen, FLINK PIKE syndromet mitt fikk seg en kraftig smekk. Hjalp jo ikke at hun stakk fra fellesdekk for å leke med en annen hund. Der fikk du den fordi du ikke hørte etter på valpen din, og hoppet noen mil i treningen. …

Men igjen for et arbeidsjern jeg har fått- bare føler jeg henger så sørgelig etter.

OG det er tydelig at hallen er blitt en stressplass( og ja stress kan være både postivt og negativt) for med en gang vi er ute så er hun rolig, kontaktbar, og slapper av i kroppen.

ÅH; URK AHHHHHHHHHH……….. Men Prima er PRIMA

Gyldenlykke