Stikkordarkiv: treningsdagbok

en tur i verdensrommet?

Legg igjen en kommentar

Hvis vi som mennesker tar hele vårt DNA, bretter det ut så strekkes. Så rekker det så langt som til planeten Pluto- og jeg tviler på at hunder har så mye mindre(kanskje mer DNA) så sånn sett kan vi jo si at vi allered er på vei mot stjernene:)

Og siden vi har alt mulig,og det utroligste i kroppen vår, og mye av det samme som i kosmos- så er vi faktisk litt del av hele universet.

Så ikke rart Prima er en stjernehund:)

Det sies at for å være i god i noe så må en trene minst 10 000 timer- det er sånn ca:

MYE!!!!

Fotograf:G.Houge

Jeg har satt opp en tenkt trening på 4 timer i uken-så ca 16 timer i måneden. Tilsammen så blir det godt over 800 timer i året- det høres utrolig mye ut. Klarer den gjengse hundeier( da mener jeg aktive innen hundesport) å trene 4 timer gode kvalitets timer i uka?? Jeg klarer det ikke.

Og alt avhenger av at vi klarer å få treningen gøyal, akkurat passe utfordrende for å få videre fremgang, men ikke så mye at en mister gnisten og det blir for mye negativt. En skal prøve å holde tråden i treningen,hvor en er, hva en trenger å trene på- hva skal kjedes, bygges opp, rives i stykker, trenes inn på nytt. Hva er belønningen? Når skal man belønne- bare belønning er jo et helt opplegg i seg selv.

En må jo ha tilliten til hunden, en hund som faktisk vil og klarer treningen. En som en sakte men sikkert bygger opp til å bli en sportshund, en konkurransehund- en som fungere optimalt i akkurat dette scenarioet. En skal jo bruke denne hunden i flere år, så en begynne tidlig, og bruker masse tid og energi på at denne lille fluffballen av håp og drømmer skal komme seg til målet.

Det skapes jo bånd mellom to som trener og er sammen så mye, og det utvikles et vennskap, treningsforhold og et forhold basert på kjærlighet, tillit og masse arbeid og lek i grunn.

og man har jo tidspress også. For denne lille fluffballen lever ikke så lengde desverre, så enten må det satse, eller ta det som det kommer. Prima er allerede med et fot i pensjonistenes rekker, ho er i sitt syvende år.

Ja jeg har ikke glemt det, men jeg har skrevet så mye om det, men å holde treningspartneren din i god form er faktisk ekstremt viktig- det hjelper faktisk begge to i dette treningsforholdet. Det er mye letterer med den firbente…..

Så er det jo den tobente som har det mentale- det tar jo den tobente seg mest av.

Så for å føle at vi har strekt oss mot stjernene, og klarer høye mål- ligger det jommen mye bak det. Godt vi er laget av stjernemateriale:)

Husk dere har alle et lite univers inni dere, lykke til mot reisen til planeten dere vil lande på:)

Planlegge treningen

Legg igjen en kommentar

Jeg har mer og mer innsett hvor lurt det er å planlegge treningen min, få litt orden i sysakene. Men så er det hvordan en skal planlegge den da.

Noen liker det store bildet, her er målet mitt- dette må jeg gjøre for å klare det.

Andre lager svært avanserte treningsplaner med svært nøyaktige planer.

Jeg er litt sånn midt imellom tror jeg. Jeg er egentlig en kontrollfreak som liker å ha alt planlagt, men så kommer latskapen inn- og at det ofte blir for mye å holde styr på rett og slett. Jeg merker også at hvis jeg blir for nøyaktig og strukturert så kan treningen rett og slett bli for kjedelig for jeg kan ikke være så spontan og rampe litt.

En må huske på at trening skal være gøy, det er hovedfokus i min trening- GØY!! Både jeg og Prima skal ha det gøy, mens vi lærer noe.

Men treningen må jo også være nyttig, ellers har det lett for at en bare kjadrer, er sosial og fjaser på treningen. Så en mellomting er fint.

Akkurat nå er det litt overveldene hos meg, for jeg har tre treningsdagbøker å holde styr på:

  1. er den fysiske, hvor jeg skriver opp trening, massasje, kiropraktor, hjemmeleksene vi får-hva vi har fått gjort osv.
  2. Den andre er 100%strukturerad av Lindgren som er en bok jeg kommer til å bruke til pirking, og når jeg deler opp treningen i små små biter. For å bedre følge 80% regelen- for der merker jeg at jeg slurver.
  3. Den siste treningsdagboken er der jeg skriver de store tingen jeg må trene på- legge opp dags/treningsplanen.

Begge de to siste bøkene kommer til å omhandle alle hundesporter jeg trener- jeg orker ikke flere bøker å holde styr på. Men jeg tenker at hvis jeg er veldig strukturert en periode så kanskje jeg får mer orden- og ser fremgang litt bedre.

En må selv finne sitt eget system, jeg skal prøve dette- kanskje det blir for mye å holde styr på- kanskje jeg får mer orden.

Jeg er ikke særlig glad i å filme treningene mine, og vil heller holde meg til treningsdagbøker- mer teori og papir er mer min stil:)

Men jeg skal holde fast på det jeg lærte av Siv i høst, å dele opp treningen i tre deler.

  1. Det du liker mest å trene på, det som du gleder deg til.
  2. Dette synes du er greit å trene, men det er bob bob med hvordan det går, og du kvier deg litt for å trene på det.
  3. Det du hater/misliker å trene på- og som du gruer deg til- som du føler du ikke får til.

Snu det gjerne opp ned, og belønn deg selv med å trene på noe du synes er kjempestas.

Min kan feks se slik ut:

3. Neseprøve, synes det er vanskelig og utfordrende. Sliter med å holde hodet kaldt, både jeg og Prima.

2. Apportdirigering: øvelsen er ikke så vanskelig, men det er vanskelig fordi Prima vil gjøre ting selv- og fordi jeg tuller med høger/venster

1.. Ruta fordi nå føler jeg at den sitter litt, og jeg kan utfordre ho.

Jeg må også bli flinkere til å skrive når jeg generaliserer. Og jeg må bli flinkere til å få flyt og kjede i øvelsene- det er jo så mye gøyere å lage gøye utfordringer til vofsen. Fellesdekk med fri innkalling og lek, ruta fra helt feil vinkel, apporter som ligger midt i ruta, osv. Det er jeg flink til…. For det synes jeg er gøy.

Det viktigste er å få ha det gøy, trene, gjøre det gøy og gjøre mer av det.

Men akkurat idag så får trening være trening, vi skal ut å nyte solen og vårens krumspring:)

Frustrasjon og tilbakeblikk

Legg igjen en kommentar

Det er flere som lager seg treningsplaner, og fører treningsdagbok.

Jeg fører treningsdagbok, og selv om jeg av og til føler at det er lite fremgang, og at jeg gnauler om det samme hver gang… så er det gøy å se bare et år tilbake- og nesten le av at en slet med det og det… for det er jo så enkelt nå.

Jeg har lest treningsdagboka fra det første halvannet året jeg hadde Prima, og der var det mye frustrasjon. Det var mye som ikke stemte mellom oss, og jeg følte jeg kom ingen vei i treningen, at alt var bare kaos. Jeg hadde unghund med potemerker på veggene under trening, og null fokus. Å gå tur med flyvende løv var jo nok til å få meg på grineren…

Og jeg er så glad jeg førte treningsdagbok, så jeg faktisk kan gå tilbake å se hvor mye vi har oppnådd. Husker jeg har skrevet etter å ha gått rally en stund

jeg er så fortvilet, jeg kommer aldri til å klare dette. Vi klarer aldri spiralen, jeg kommer utav telling, Prima velter kjeglene, jeg hater denne øvelsen, alt er bare dritt. At rally skal være så vanskelig, kommer aldri til å få til noen ting… drittrally

og når kan jeg med hånda på hjerte si at jeg gleder meg litt når jeg ser vi får spiralen på stevner.. vi klarte det til slutt.

Ellers var jeg også ganske fortvilet over Prima’s evne til å bare glemme meg helt… at det var noen i andre enden av båndet var utrolig nok bort vekk fra hjernemassen til frøken gullmynt…. og det skjedde ofte….

En av innleggene mine fra 2015 er sånn:

AAAARGHHHHHHHHHH, drittbikkje.

Det var vel et av de mindre innsiktsfulle innleggene mine, men viser tydelig frustrasjonen som bygget seg opp.

Jeg hadde valp med makk i fua, tenna i tapeten, kattungen måtte finne et anna sted å bo, osv… det var mye valp gitt. Og enda mer unghund.

Og det er vanskelig å se fremover når en står midt oppi det, og jeg kan med hånda på hjerte si at det først nå det siste halvannet året jeg føler jeg og Prima har jobbet som lag. At det ikke bare er tilfeldigheter at vi var på samme planet på akkurat samme tidspunkt.

I dag gikk vi tur, møtte masse andre mennesker og hunder. Fikk sitt og kontakt hver gang, DEILIG!!

Vet at jeg kyder mye av det, kanskje for mye. Men ho sitter fremdeles på tannvis, og har gjort det hver gang de siste gangene- å herregud så deilig

Ja, vi klarte å kjede flere øvelser med transport uten at ho gikk i taket- hurra

Det hjalp nok på at jeg har en hund som bare er glad og gærn, litt mye stress og hjerne som slo seg av og på sånn dann og vann… Det var ikke så mye en kunne gjøre med det anten enn å stå i stormen.

For min del så hjalp det den verste tida å bare legge alt vekk. Jeg hadde mer fokus på tur, hverdagslydighet, og bare pusta litt. Vi ble rett og slett uvenner under treningene- for vi var ikke på samme bølgelengde. Jeg tror også det hjalp at krapylet sent men sakte ble litt mer moden i hodet sitt. At man kunne høre og gjøre samtidig- og at jeg begynte å puste litt mer, satte ting mer i system. Men vi brøt sammen sånn dann og vann- alt gikk ikke på skinner:

stakk til skogs mens tårene rant, smelte til noen trær og var bare fortvilet og lei- faen altså.

drittlei den stressklumpen, kan ho ikke bare fokusere da…skjerpings- mer fokustrening fremover

plutslig kunne ho ingenting, hallo, hva skjer????

jeg tror tid hva det var vi trengte. Vi la også om litt på treningene våre, gikk tilbake til klikkertrening i større grad, mer fokus på selvkontroll, mer rolige øvelser, og at hun skulle klare øvelsene- la de opp så ho alltid klarte de. For det stresset Prima, å ikke klare øvelser…. jeg strakk strikket for fort og langt.

Jeg innrømmer også glatt at jeg slet med at andre var så mye flinkere, at søstra til Prima var i Elite, og vi klarte nesten ikke kl 1…

stakkars Prima som har meg som eier,,,,søstra er i Elite lissom… og ho her har en matmor som ikke klarer kl 1 engang… herregud jeg har ødelagt bikkja…

Men når jeg klarte å fokusere på oss, legge en god treningsplan, og være konsekvent, ærlig mot meg selv og bikkja, og rettferdig- og at vi tok tida til hjelp. Så krabbet vi oss fremover. Og nå går vi:)

Og det er hjelp i å lese de gamle treningsdagbøkene, en får sett ting i mer perspektiv, og en ser hvor mye en faktisk har oppnådd.

Jeg kjenner jeg er litt valpesyk, men når jeg leser gamle treningsdagbøker så forsvinner den ganske kjapt…. det var ganske slitsomt:)

Men for dere som står midt i det, stå i det og fatt mot- dere kommer styrket ut av det. Jeg lover!