Skal sende inn til fotokonkurranse, er ingen emner- og en kan sende inn fem bilder. Så HJELP!!!!
Hvilke skal jeg sende inn??
Stikkordarkiv: tur
Den lille spiren
I påska har det florert av svært gode blogginnlegg, som virkelig har fått meg til å tenke og fundere. I påska ville jeg bare kose meg, for denne mentaltreningen er ganske slitsom og krevende til tider. Man må hele tiden passe på hva man tenker, og at man ikke lar seg gå tilbake til gamle tankemønster- oi det er så lett
.Feks: jeg skulle betale en stevneavgift- og nettbanken lå nede. Plutslig kom denne tanken tilbake: juhu da slipper jeg det stevne for jeg får ikke betalt. Var ikke vi egentlig ferdig med slike tanker da? Den nye tanken var : Nå skal vi betale for vi skal på stevne og gjøre vårt beste. Betaling=Best! Men jeg må hele tiden være på vakt ovenfor slike bakholdsangrep.
Men det jeg egentlig skulle skrive om var noe helt annet. Noe som også poppet opp i et blogginnlegg jeg leste.
Det fikk meg til å tenke masse rare tanker, og å innse hvordan jeg har forandret litt på hva jeg tenker.
Jeg husker jeg sa til oppdretter at jeg kom til å være veldig aktiv med hunden, jeg skulle trene mange forskjellige hundesporter- men jeg kom ikke til å konkurrere. Jeg var altfor nervøs, hadde alt for høye krav- og synes egentlig hele greia var negativt lada. Det synes oppdretter var helt greit, men nevnte også at det var lett å bli hekta hvis en først begynte:)
Min fremtidige turkamerat og treningskompis- vi skulle hvertfall ikke starte konkurranser.
Men lydig bikkje skulle jeg ha, så jeg startet kurser, og vi ble jo ganske flinke etterhvert- hvertfall synes andre det. Men jeg skulle ta det langsomt, jeg skulle bruke tid på å bygge opp hunden både fysisk og psykisk. Og jeg skulle ikke være blant de som var så galne at de hadde elitehund rundt året- for vi skulle jo ikke konkurrere!! Sånn var det. Var nesten så jeg synes litt synd på disse hundene som presterte så tidelig. Så tok det med ro- dog begynte tanken å gnage at alle andre var jo kommet så mye lenger. Men var det noe å bry seg med, vi skulle jo ikke konkurrere- sånn var det ja.
Men på kurs måtte vi jo:)
Så vi gikk sporkurs, feltkurs, lydighetskurs og rallytreninger. Og følte jeg hadde supervalpen som kunne alt- potethunden min som var kapabel for alle muligheter. Det var jo nesten litt synd å ikke vise hva hun var god for. Så jeg meldte meg på lydighets cuper, for på trening gikk det så bra. Første kvelden endte jeg opp i skogen mens tårene rant- jeg visste jo at jeg ikke taklet det. Dumme meg!!!
Og de andre kursdeltakerene klarte det jo knallbra( i mine øyne). Men av en merkelig grunn, og støtte fra andre så skulle jeg utfordre meg selv og bikkja- vi skulle gjenta det.
Jaha- var det lurt da? Det var jo bare trening, det var jo bare for gøy, det var jo bare for å se hvor landet lå, og de andre treningskameratene synes visst denne torturen var gøy. Kanskje jeg tok feil?
Så jeg led meg igjennom flere cuper, gikk aldri særlig bra, jeg følte meg ræva etter hver gang men prøvde å overbevise meg selv om at det var fin fin trening. Dårlige poeng er gøy.
Men jeg gav meg ikke. Kanskje jeg begynte å bli hekta på torturen?
Jeg ble også “lurt” til å bli med på et rallystevne- for der var så vanlig å diske at om jeg gjorde det så gjorde jeg det som var normalt. Så jeg dro, og siden jeg hadde null tiltro til både meg selv og bikkja så endte vi på pallen. Det var en snål følelse- jeg var så langt fra stolt som jeg kunne komme, ikke var jeg fornøyd og var egentlig flau og litt skamfull- og forvirra. Mest forvirra. For skulle ikke vi diske?
Men der i det veldige små begynte nok en pitteliten spire å gro, en liten spire som jeg ikke var særlig flink med, ikke gjødsla, ikke vanna, ikke tok hensyn til. Men den var som en løvetann-nesten ikke i tankene mine. Kanskje vi kan, og er gode nok!
For i alle andre stevner gikk det dårlig, og jeg beviste for både meg selv og oppdretter at det jeg hadde sagt var helt sant. Dette fungerte ikke. Ser dere, nå har jeg bevist det. Nå kan jeg med god samvittighet gi meg. Vi har bevist at vi ikke fungere. Vi skal bli turkompiser så det så.
Men så gikk jeg på foredraget med Wergård, og der fikk spiren næringen den trengte. Den tvang seg fram gjennom negative tanker, og diffust hjernestøv- og sa her er jeg. Husk meg- bruk meg!
Så den gror, blomstrer og motbeviser meg selv. Vi kan visst vi:)
Påskekos
Som dere kommer til å se av bildene, har vi hatt mye kos i påska. Veldig lite trening, er litt deilig det også:)
Vi var på en kjempetur til Assev med en venninne, der vi grillet, kjaddet og koste oss- herlig tur.
Fantastisk påske vi har hatt med nesten bare fint vær, skikkelig vårfølelse har vi hatt. Alle turene ble ikke like lange, men vi var veldig flinke med kosen på tur.
Vi var også på tur med noen andre venner, tre bikkjer, fem mennesker. Gikk utrolig greit, og alle koste seg. Prima gikk med kløv, og fikk brukt seg litt. Det elsker hun. Kjempefin tur i noget vått terreng, men med sol, venner og et bål så går alt greit.
Håper snart vi får til en tur til, for dette var morro.
Vi tok også en sykkeltur til en venninne, og jobbet Prima med å holde seg i ro- det gikk tålig. Det hjalp når dåreblikket fikk en tur:)
Så syklet vi hjem.
I begynnelsen er det himla greit å dele opp sykkelturen i små biter, så sparer en kondis og poter:)
Det har også blitt mye påskegodt, gode påskemiddager, krim- og tid med familie og venner. En fin påske.
Nå er det jommen godt vi begynner å trene igjen:)
Påske
Håper dere koser dere i påsken:)
Her har vi så langt hatt en fortreffelig påske.
Som dere ser har vi litt snø igjen, men det har smeltet masse de siste dagene med sol, og varmt vær. Vi har hatt mange fine turer, og kvikk lunsj hører med:) Må nyte de siste dagene her til fulle, rett over påska kommer båndtvangen- og det er så viktig at den overholdes.
Vi har også gått et stevne, og det største hinderet denne gangen var: Tenk om!
Så jeg måtte virkelig gå i meg selv, tenke igjennom hvorfor det skulle gå galt, hvorfor ikke. Hva måtte jeg huske på når det gikk bra, hva jeg skulle huske hvis ikke. Og at vi skulle huske å kose oss, ikke ta det så alvorlig- vi kunne ta det som trening. Men det kvernet mye i hodet mitt de siste dagene. Jeg måtte virkelig jobbe med meg selv, og snakke høyt til meg selv.
Så når stevnedagen kom så var jeg slik:
Oi ja nå får jeg forbederede meg på å tape, eller kanskje vi har sjangs på de fem beste- skal jeg tørre å tenke den tanken? Ja hvorfor ikke, du kan jo være heldig. Nei forresten må ikke tenke slik da tror jeg jo at jeg er noe. Men vi har jo klart det i hallen før, og det er jo ikke et helt program. Men så kommer jo den og den dog den og den og den, og de har alle slått meg før- de er jo mye bedre. Nei, vi satser på å bli blant de ti beste- HÅPER IKKE DET KOMMER FLERE ENN TI( da kan jeg jo bli dårligere enn det).
Prima var våryr, og hoppet og spratt. Virket som hun hadde et fluebol i hue…. og det synes ikke jeg var positivt. Gikk en laang tur om morran, sa affirmasjonene mine høyt hele turen. jobbet, og så for å få en trøtt hund til stevne syklet jeg 9 km før jeg dro. Følte hun var i grei form, men ikke egentlig sliten. Hjalp ikke at hun oppførte seg som en kanin på speed når vi kom fram. Måtte jobbe med meg selv for å ikke bli irritert. Hadde ikke godfølelse, og de negative tankene kom. Prøvde å tenke positivt med at ja da tar vi det som trening!! Skule ned på kaninen!
Gjorde som vi pleier når jeg kom i hallen, varmet opp og da føltes hun ikke så gal allikavel. Jeg forsatte å jobbe med de teite tankene mine. Men bestemte meg vel for at vi prøvde alt vi hadde, kokte det for mye over, så fikk jeg bare legge henne ned mellom øvelsene og puste dypt.
Ble sittende å se på de andre, og heiane det var utrolig mye bra( hjalp det-nei) Like før vi skulle inn satt jeg lukket øynene og sa affirmasjonene mine- der og da følte jeg meg helt håpløs.
Vi skulle inn i to puljer,først tannvis og fellesdekk- der satset jeg på at det kom til å gå greit. Og det gikk greit:) Hun lå urolig, og jeg glemte å puste så ble kvalm…
inn i buret igjen, vente vente og vente- og de foran meg gjorde det bra. Phu. Forberedte meg, prøvde å puste rolig- tenke nøkterent.
Ut med oss, og Prima var på. Hun var akkurat så på at det var som gå med Prima på knivsegg- helt på grensen til at hun bikket over. Men vi har trolig fått igjen for treningen- for hun klarte det hun. Fikk litt høye skuldre etter lineføring da jeg følte jeg mista ho litt. Pusta godt ut, og fokuserte på neste øvelse- den klarte vi også.
Var veldig glad det ikke var fullt program idag, det tror jeg ikke hadde gått bra.
Så ble jeg sittende å se på de andre, puste litt. Og misunne de som har bikkjer som har så driv, men så fokuserte!! Det er vårt nye mål!!
Jeg håpet at det vi gjorde var bra nok til mitt første mål som var blant de fem beste. vi vant- det hadde jeg seriøst ikke tenkt at jeg kom til å klare. Enda mer utrolig var det at vi ble 3 beste sammenlagt i cupen- det var helt utrolig rart. Og jeg turde ikke gå offentlig ut med før etter en stund, da jeg var sikker på at det var en regnefeil.
For en PRIMA hund jeg har. Jeg tror aldri jeg har vært så sliten etter et stevne før.
Vi har også vært på fine turer med venner og treningskamerater- veldig koselig. Dog viste Prima seg fra en mer “juhu jeg har døve ører” side, men fin tur ble det.
Vi har vært i familiemiddag med masse unger, og jeg blir imponert over den vofsen altså.
Så vi har hatt en kjempefin påske så langt, så gleder vi oss til forsettelsen!
Turer i senhøstes og utover
vi går hvertfall flere ganger i uka på samme sted, og da fikk jeg ideen om å ta bildet på samme sted utover høsten:)
Her er resultatet:
Koselige minner fra fine turer i masse fint terreng.
Nå skal vi forsette å ta bilder, møte senvinter og våren- og lage nye minner:)
Trening
Det har blitt jevnt med trening i det siste. To ganger i uken jevnlig, lydighet og rally. Og så gjerne en eller to treninger til med rally e.l. Veldig stas.
Ute har det siste uken bare vært holke, og jeg hater holke..!!!
Prima bryr seg ikke så mye om føre hun, mens matmor som sliter med både betent akilles og hæl sliter med å gi dyret så mye mosjon som hun burde ha. Da får vi trene mer:)
Rally føler jeg det går fremover på, men jeg sliter jo litt med stevnenerver der også(beklageligvis) og en Prima som alltid er for mye på, første gang i ringen. Og det er jo akkurat det vi som er så dumt. For på stevner så blir det ofte venting, ikke god nok oppvarming osv. Det må jeg fikse på et vis.
Lydigheten går greit,kjenner at jeg begynner å bli litt eh ikke akkurat superinspirert til å forsette. Vi får se. Jeg tar vel noen konkurranser for å se om jeg har kjangs til opprykk.
Felt er derimot fryktelig gøy, og Prima er flink- dog går det nok i raskeste laget- men regner det løser seg med erfaring. Det er betydelig mindre løping i feltet nå.
Jeg har nesten bestemt meg for at i vår blir det ikke kurs, men vi får se.
I helga får vi besøk av en kjekk herremann så får vi som vi ikke får beveget oss litt både her og der:)
HERLIG HELG
Det hele begynte på fredag, med en god lang tur sammen med helten og bestekompis Lotus
De storkoste seg i to timer med lek og morro. Er så deilig å se de sammen:)
På lørdag ble Prima så heldig at noen ville låne henne ut til en skitur. Jeg visste at Prima ville elske det, men var litt usikker på hvordan det ville gå.
Det hadde gått så utrolig bra, de hadde storkost seg, og gått 15 km med en venninne som hadde med hund. Det er så deilig å høre. Prima er prima hun:)
På søndag hadde vi meldt oss på kurs for School4Dogs, og gledet meg enormt.
Planen min var egentlig bare å få tips til bedre fokus, forståelse og samarbeid oss imellom- det ble det, men det ble mer.
V som hadde vært der på lørdag også, sa at han hadde begynt med å gå et helt kl 1 program, så de kunne gi tips. Og den ideen heiv jeg meg på. Når det var min tur var jeg kvalm, svett og knea skalv- hurra! Akkurat som på stevne. Og Prima var akkurat som på stevne også…….
Noen av de andre på kurset:), Her ligger Dronning Prima, og avventer ny kommando, mens mor må kjadde litt med instruktørene.
Vi må jobbe med veksling mellom høy lav, rolig belønning, utholdenhet, holde fokus. Men det var mye bra å bygge på.
Jeg koste meg på kurset, og fikk noen skikkelige gode tips og treningshumør:)
I gjennomgangen på kl 1 så ble det ca sånn:
Tannvis- helt kjempebra
Lineføring- mye bra, litt høy i løping og tendens til hopping(og hopping) i venstresvinger, kjappe holder.
Fellesdekk uten andre: Veldig bra, fin fokus på meg, kjapp neddekk, kjapp oppsitt.
Dekk fra holdt: Kjapp neddekk, snusing på min innkomst, dobbeltkommando på oppsitt.
Innkalling: der tjuvstarta ho, og etter det ble det mer tull og tøys. Transportene var ræva igjen.
Stå under marsj: dobbeltkommando snusing når jeg går inntil.
Hopp over hinder: hopper kjapt, grei innsitt
Avstandskommandering: Kjapp neddekk, dobbeltkommando på oppsitt, snusing.
Så det er tre hovedirritasjoner for meg:
Transportene, her fikk jeg tips om å lære inn sitt, istedet for å legge ho det kan sees på som trening.
Snusing ved min innkomst: frustrasjon og stress hos Prima- demping
Dobbeltkommandoer: Her er det nok stress og frustrasjon som slår inn.
Så mye bra, mye å jobbe med. Men vi er godt på vei.
Men et veldig bra kurs, trengte det.
SNØ
Prima i fint driv. Hun elsker snøen, base og kose seg.
Dette skulle bli så kult bilde, noe gikk galt..
Det var utrolig vakkert ute. Sol, snø og kaldt. Men det var bare deilig. Stille, rent og vakkert.
Vadå, jeg har noe i tryne?
Lykkelig liten løpemus:)
Denne dagen gjorde godt. Flere slike dager vil vi gjerne ha. Selv om -10 var ganske friskt. Men ikke verre enn at tre timer gikk svisj før vi fikk somla oss hjem, kalde og slitne.
Ingen andre ute enn oss i skogen, bare stillhet og natur. Jeg og Prima. Det er sånn det er å ha hund, og disse stundene jeg nyter ekstra, disse dagene vi bare er til.
Nytt år og nye planer
Vi har hatt fire ukers treningsfri, og HERREGUD det var deilig:)
Prima har hatt løpetid, og vært alt annet enn konsentrert. Hun vil helst bare gå tur, og sniffe etter fine hannhunder. Helt greit, tur er alltid gøy. Helt til jeg fikk betent akilles, da blir det mer slit.
Så det harde treningsregime jeg hadde sett for meg i januar, utgår. Vi får bygge opp sakte men sikkert i løpet av mnd. For det er ingen tvil om at både form og vekt har økt hos beboerene i syrinstua gjennom jula.
I jula fikk Prima nok turer, med flere av familiemedlemmene som ivrige turgåere, heldige Prima.
Nyttårsaften var helt konge, vi var en stille plass, trente hunder, koste oss og kjadda. Kjempegrei feiring. Prima er påvirket, men ikke i stor grad.
Så over til planene:
VI SKAL i løpet av 2016 har opprykk til Rally KL II.
Vi skal PRØVE, FORSØKE og trolig KLARE opprykk til kl II i LP
VI skal også
KOSE OSS
TRENE
BADE
LEVE
TA BILDER
BLI FLINKERE
HA DET GØY
LEKE
MASSE TURER
Rett og slett være sammen, og kose oss sammen uansett hva vi gjør!
Tror 2016 kan bli et fint år for oss begge.
Hva er dine nyttårsforsett?
PS: igår var Prima sammen med en haug av tanteunger, og hun sjarmerer rått. Og jeg kan ikke være mer stolt av den herlige hunden min.
PS: og til de som hevder at dralek, og leking med jakthunder gjør at de får hardt bitt- så bar Prima forsiktig rundt på en glasskule som hun plukket fra juletreet. Ikke et merke:)
KOS DERE VIDERE
VELKONDISJONERT
I dag har jeg og Prima vært hos dyrlegen. Hos de har de en dame som driver med fysioterapi og massasje. Jeg har villet sjekke ut Prima en stund, da hun er en særdeles aktiv hund.
Jeg synes hun har vært litt stiv i ryggen, og ikke tatt steget fullt ut. Men hun er er fri i alle hjørner, og spondylosefri- så da regnet jeg med det var noe smårusk. Det er alltid greit å få sjekket det ut før det blir noe mer utav det. .
Før vi kom inn så veide jeg Prima, hun veide 22, 8kg!!! Det er mye, og hun har gått opp i vekt siden i sommer, ca to kg på fire mnd. HJELP.
Men jeg mener selv at hun er slank, og det mente både dyrelegen og massøren- så da tenker jeg det er muskler.
Prima sto på gulvet, og fikk slikke på en leverposteitube mens M jobbet med henne. Det førte til at Prima sto stille, M fikk gjort jobben sin uten å bli rundslikket hele tiden. Hun ble så ivrig at hun slikket seg til blods på tunga……
M fant en litt stiv høyreskulder og litt stiv venstre hofte. Det kunne samsvare med at hun har fått seg en trøkk en eller annen gang.
Hun går jo også skeivt når hun trekker…
Hun var også pittelitt stiv i ryggen rett bak skulderbladene. Men hun fikk myknet opp, og gått over hele Prima- og resten så fint ut.
Hun var også imponert over hvor i god fysikk hun var i, og var fornøyd med at hun blir brukt så aktivt og variert. Hun får jo tur i skogen, tur i strikkline, sykling, bading, feltsøk, kløving, spor, osv.
Hun sa også at det var sjelden hun møtte hunder som var så godt muskulert i ryggen- veldig gøy å høre.
Hun mente også det var derfor hun så litt bulky ut, hun har rett og slett ikke så innsvingt midje pga store ryggmuskler- og jeg har jeg jo stusset på at hun ser feit ut. Godt å vite.
Så jeg skulle bare forsette som jeg gjorde. Ta litt mer turer i høyt terreng i rolig tempo, og gjerne mer skulderaksjon.
Deilig å vite at gullmynten er i form.
Som belønning kjøpte vi skinnsele til oss, nesten umulig å finne gode fine skinnseler.
Hvor mye mosjonerer du hunden? Og hva slags mosjon?