Etter jeg følte meg sønderknust etter debuten i kl 2, så var det atter en ny dag- med nye muligheter. Jeg var ikke sikker på å starte, og jeg var ikke sikker på at jeg kom til å klare det. Hodet var bomull, og jeg var skikkelig sliten og skuffet. Men med en god venninne å prate med, så følte jeg med bedre når vi ankom.
Jeg fikk også kritikken fra nederlaget, og den brettet jeg sammen uten å se på den. Det klarte jeg ikke å takle der og da.
Det ble ganske fint vær etterhvert, så vofsene ble puttet i tøybur, vi satt i stolene og koste oss. Sola kom og gikk, men humøret var bra. Kjente på de murrende nervene mine,og snakket litt med meg selv, så fant jeg ut at jeg starter.
Brifingen var ok, men jeg må jobbe med at det klumper seg, at jeg ikke får flyt- og at det er folk overalt. Det hjalp veldig at jeg sto på utsiden av ringbåndet og gikk igjennom løypa.
Det var ikke en komplisert bane, men det var tekniske feller der.
Jeg varmet godt opp, følte hun var ganske på- og var dønn sikker på når jeg skulle inn, og når jeg skulle starte. Hadde bestemt meg for å bruke ekstra god tid på alle stoppskilt så jeg kunne stå og puste litt. Følte banen gikk tålig greit, men jeg la inn pustepauser og dobbeltkommandoer da jeg følte hun sklei litt unna. Var utslitt når jeg var ferdig med banen.
Men det holdt. 194 poeng- det ble hvertfall ikke disk!!!
Kom hjem, totalt utslitt og klein- med hummerrødt fjes.