Ja det blir til at en av og til drømmer om noe annet, noe bedre?

Jeg skulle jo etter dalmisen min ha labrador, og da skulle jeg ikke ha show typen, men lettere, mer mot jaktlabrador. Jeg leste masse om rasen, søkte opp oppdrettere, mailet med mange: og alle svarte negativt til at jeg kunne få valp. Jeg var ærlig på at jeg trolig ikke kom til å jakte med den.

Så når jeg fikk tips om Supra og Dream sitt kull, sendt jeg mail, og fikk fin kontakt. Og sånn gikk det vips til at jeg gikk fra jaktlabrador til jaktgolden- og jeg har ikke angret.

Men drømmen om en jaktlabrador lever ennå, og den ble ikke mindre av å ha sett Phillippa Williams på Crufts, med sine hunder.

Hun har kennelen:

http://www.dogsforlife.co.uk/index.aspx

Og nå som jeg trolig skal ut å snuse på jakt trening, så er jeg mer tent enn noengang på en jaktlabrador. Så jeg skal lære mer, og snuse mer på rasen. Kanskje det blir mer enn en hund her…..

Og så er jeg jo utrolig glad i dalmisen, det er noe eget med den rasen.

Pittelitt forelsket i whippeten også, men det blir bare maskothund, for i mine øyne er det lite brukandes til mitt bruk, men sjarmerende.

Hva med en amerikansk collie- vokste jo opp med drømmen om min egen Lassiehund.

Engelsk setter er også en rase jeg er veldig glad i.

Min hemmelige besettelse er rasen Porcelaine- VERDENS VAKRESTE RASE.

Men er veldig fornøyd med min fine lille brune som ligger å sover, så kan en drømme om at ho kanskje skal få en følgesvenn med tid og stunder.

Men vil jeg virkelig  ha en rase som krever like mye som hund gjør- takler jeg det? Eller burde jeg heller ha en maskothund. Trolig det siste, men som sagt det er lov å dagdrømme.

Jeg skal forsette å kose meg med Crufts,  og verdens beste voff.

Del dette innlegget: on Twitter on Facebook on Google+