Alle innlegg av evy

Løpetid og treningsfri

12. desember 2015 evy Legg igjen en kommentar

Prima har løpetid, og selv om hun sikkert ikke hadde hatt vondt av å trene, så tar matmor takknemlig i mot. Matmor er nemlig særs lei av trening. Eller trening som skal føre til konkurranse.

For to ting har jeg lært det siste halvåret:

Jeg liker virkelig ikke konkurranser

Jeg har konkurranseinstinkt, men ikke vinnerskalle.

Så nå skal jeg nyte, å ikke trene en ting, jeg skal ikke konkurrere før langt ute februar.

Så nå blir det trening for gøy, mer shaping, mer triks, mer grunntrening.

Og masse fysisk mosjon, nå blir det tre uker med båndturer- da er det viktig å være kreativ.

Prima er fornøyd så lenge noe skjer. Tur er enda viktigere, mye snusing og må lese sladrepressen grundig- sånt pleier ikke gullmynter ha tid til.

Så i jula skal vi bare kose oss, og bare være oss to uten mål og mening.

Fine lille gullmynten min

Produktomtale Non- stop kløv

7. desember 2015 evy 4 kommentarer

Jeg har jo skrevet om kløv før, og det var jo ingen suksess med den kløven- kan lese innlegget her, bare søk på ordet kløv.

Så jeg kjøpte meg en ny kløv. En kløv jeg har kikket på før, men synes den ble veldig stor, klumpete og hadde veldig mye reimer.

Når jeg fikk tilbud om å kjøpe en slik kløv til 70%, tok jeg sjansen. Her er mine erfaringer med denne kløven så langt.

Den ser litt diger ut, men satt godt. Synes brystreimen satt veldig høyt i halsen, men merker ikke noe særlig til det. Jeg bruker ALLTID sele under, gjerne Non-stop sin sele, da den er lengre enn kløven.

Jeg bruker sele under, da jeg føler at kløven sitter mer i ro, og ikke forskyver seg.

Kløven virket solid, gode sømmer, brede gode remmer.

Sekkene er store- det er et godt pluss. De er også «vanntette» inni, noe jeg synes var veldig bra. Dog lekker det vann igjennom der man drar reimene igjennom, så helt vanntett er den ikke. Sekken hadde fornuftig lukking, og rommet som sagt mye. Jeg har jo lært at med retriever så pakker man alt i plast okke som.

Det var refleks på den, det likte jeg, kunne gjerne vært litt mer refleks- men hvor ofte kommer jeg til å bruke denne her på kvelden/natten.

Dette er en kløv som jeg kommer til å bruke til de gode fjellturene vi har.

Minus med kløven var at det var veldig mye reimer, det gjorde at den satt stabilt, men at det fristet lite å fjerne den under kortere pauser. Bløt kløv med masse reimer… frister ikke. Det tok også litt tid å stille den inn med reimene, og sidene reimene måtte løsnes etter hver gang- må man også gjøre det helt på nytt også. Platen under synes jeg også er unødvendig, særlig de gjemte klipsa. De fungerer særlig dårlig i søle, gjørme( man blir fryktelig bedritt) Eller i snø og frost. Det var et stort minus med kløven.

Den satt godt, selv med en gullmynt i full galopp på vidda så satt den.

Dette er en hel kløv, altså går det ikke an å fjerne kløvveskene/sekkene- noe som var helt greit.

Den klarer helt greit å ta 7 kg. Da går det fint å få med seg vann,mat og ekstra klær på langtur.

Pr i dag er dette den beste kløven jeg har funnet til langturer.

4. desember 2015 evy 2 kommentarer

Dette tror jeg skal opp på veggen.

Ellers så skal Prima på en liten ferie, matmor sitte hønehjerte er noe bekymret, men det kommer til å gå så fint-og Prima har så utrolig godt av det. Hun er en mammadalt.

Ellers driver jeg og legger planer for neste år, er veldig usikker på hva jeg vil rett og slett. Vet at jeg sikkert satser på rally, resten får vi se om jeg lar fornuft eller magefølelse vinne.

Nå skal hvertfall Prima i dusjen, må jo være ren og pen når man skal på besøk.

Hva nå blogg

27. november 2015 evy Legg igjen en kommentar

Det sies at himmel og helvete er svært nærme hverandre, og det mye sant i det er min erfaring.

For en kort stund siden var jeg «på», følte vi var et team, at vi kunne klare alt. Sky is the limit. Nå føles det vi som er på vårt vante sted, mer som kloakk. Mer som at jeg atter en gang er skuffet og lei. Mistet motivasjon og føler vi kaver og jobber – til ingen nytte.

Så hva nå?

Ser vi på de konkurransene vi har hatt, så har jeg ligget på loooooooooserplasser hver enda gang. Utenom en gang, da havnet jeg på pallen. Ellers bunnsjiktet. Kjenner jeg er lei drittlukta. Og vi er tydeligvis ikke gode nok til å komme oss over det, så hva er vitsen?

Ser nå til neste år at det er 21 mulige konkurransedager- og hvis vi sier at det er ca 300 pr påmelding- så er det mye penger for å lukte drit!

Jeg har et konkurranseinstinkt, det er ikke til å legge under en stol. Du har det når du mister over 20kg, er i dårlig form, og på under to mnd sykler 2500 km for å slå en konkurrent med 50 mil. Jeg er nok også preget av: alt annet en førsteplass er tap!
Så da taper jeg- og jeg liker ikke smaken eller lukta!

Så hva nå??????
Jeg finner ikke gleden i å tape, finner ikke gleden i ha en hund som gjør det dårlig på hver konkurranse, lite fremgang, ikke klarer å forandre meg til å klare ting bedre, klarer ikke å le av at hunden min gjør «sjarmerende» ting i ringen som gjør at vi mister gode poeng. OSV
Dere skjønner tegninga.
Dessuten er jeg ræva på avreagering!!!!!

VELKONDISJONERT

19. november 2015 evy 3 kommentarer

I dag har jeg og Prima vært hos dyrlegen. Hos de har de en dame som driver med fysioterapi og massasje. Jeg har villet sjekke ut Prima en stund, da hun er en særdeles aktiv hund.

Jeg synes hun har vært litt stiv i ryggen, og ikke tatt steget fullt ut. Men hun er er fri i alle hjørner, og spondylosefri- så da regnet jeg med det var noe smårusk. Det er alltid greit å få sjekket det ut før det blir noe mer utav det. .

Før vi kom inn så veide jeg Prima, hun veide 22, 8kg!!! Det er mye, og hun har gått opp i vekt siden i sommer, ca to kg på fire mnd. HJELP.

Men jeg mener selv at hun er slank, og det mente både dyrelegen og massøren- så da tenker jeg det er muskler.

Prima sto på gulvet, og fikk slikke på en leverposteitube mens M jobbet med henne. Det førte til at Prima sto stille, M fikk gjort jobben sin uten å bli rundslikket hele tiden. Hun ble så ivrig at hun slikket seg til blods på tunga……

M fant en litt stiv høyreskulder og litt stiv venstre hofte. Det kunne samsvare med at hun har fått seg en trøkk en eller annen gang.

Hun går jo også skeivt når hun trekker…

Hun var også pittelitt stiv i ryggen rett bak skulderbladene. Men hun fikk myknet opp, og gått over hele Prima- og resten så fint ut.

Hun var også imponert over hvor i god fysikk hun var i, og var fornøyd med at hun blir brukt så aktivt og variert. Hun får jo tur i skogen, tur i strikkline, sykling, bading, feltsøk, kløving, spor, osv.

Hun sa også at det var sjelden hun møtte hunder som var så godt muskulert i ryggen- veldig gøy å høre.

Hun mente også det var derfor hun så litt bulky ut, hun har rett og slett ikke så innsvingt midje pga store ryggmuskler- og jeg har jeg jo stusset på at hun ser feit ut. Godt å vite.

Så jeg skulle bare forsette som jeg gjorde. Ta litt mer turer i høyt terreng i rolig tempo, og gjerne mer skulderaksjon.

Deilig å vite at gullmynten er i form.

Som belønning kjøpte vi skinnsele til oss, nesten umulig å finne gode fine skinnseler.

Hvor mye mosjonerer du hunden? Og hva slags mosjon?

Vi vant

14. november 2015 evy 2 kommentarer

Hvertfall inni oss. For til tross en ganske dårlig oppvarming, så gikk det veldig bra på rallybanen i dag.

En gøyal bane, med akkurat passe utfordringer, og en SPIRAL!!! –

Og vi knuste SPIRALEN, vi klarte den både en og to ganger. Uten nøling, og uten tull. VI KLARTE DET!!!

Det var bare et treningstevne, så ingen plassering, eller poeng, men jeg hadde trolig fått opprykk:)

Ellers så la Prima fint i buret, uten utagering. Var høy men kontrollert på banen.

Fikk også en to knalle treningsøkter etterpå, hvor hun virkelig jobbet, var på og kontrollerbar!!!

Fine fine diggbare Prima

Fint treningstevne, koselig stemning og gøy å møte andre.

Så får vi sende noen gode tanker til folk i Paris!!! For en trist dag.

Flere høstbilder

13. november 2015 evy Legg igjen en kommentar

En god treningsøkt

10. november 2015 evy Legg igjen en kommentar

I det siste har vi virkelig utfordret oss selv.

Jeg har utfordret meg selv ved å ikke leke så mye, men heller være kreativ med godbitbelønning. Jeg har også prøvd ut forskjellige måter å belønne rolig i ringen, ros mellom øvelsene, en måte å holde kontaken uten å ause ho opp.

Jeg har utfordret meg selv med å mentalt ta noen tak:

10’ere er gøy, men ikke det viktigste.

Alt mellom 6 og 8 er bra( her sliter jeg)

Vi er ikke så flinke, så da blir det mindre press. Vi er helt ok gode. Og det er godt nok.

Jeg har utfordret Prima med:

å løpe ved lineføring uten at det skal bli hopp og sprett.

At vi skal klare det på første forsøk

fokus på meg over lengre tid

fellesdekk med masse forstyrrelser( nå har vi fått et luksusproblem, vi sliter litt når det ikke er forstyrrelser- da finner hun på ting)

Så jeg føler vi klikker sammen nå, at vi har et samarbeid- det er en deilig følelse.

Jeg liker å bli utfordret når jeg føler vi klarer det og har fremgang. Når jeg koser meg på trening, og når jeg trener med et smil. Når jeg ser på Prima, og tenker: faen så rå du er!

Sånn som dette vil jeg være på konkurranse:

Jordbundet, men likevel svaie med, men ikke knekker.

Det er planen min fremover.

Vi hadde også teori, og måtte tenke over hva som skjer med oss på konkurranse.

Det er mine nerver, så mye at jeg svartner nesten, jeg er ekstremt tilstede men samtidig ikke her. Jeg glemmer å kommandere, bruke det jeg kan, samtidig som jeg er hypersensitiv på det som skjer rundt meg. Prima blir jo såklart usikker på sånt tøys, og blir enten masete eller finner andre ting å fokusere på- dermed spinner vi videre i en dårlig spiral.

Sånn føles det ikke på trening. Da er det ikke rart det kræsjer- det er jo himmelvid forskjell.

Denne uken skjer det mye gøy. Treningstevne i rally- jeg skal naile den j*******kla spiralen!!!!

Og vi skal ha cup- der skal jeg bare kose meg. Den har ingenting å si!( jobber litt med å overbevise meg selv her også:)

Men det er deilig at jeg kjenner på «du og jeg Prima»

Tenk så heldig jeg er som har en herlig treningskamerat, og en fantastisk turvenn!!! Heldige meg!

hyttetur en golden i høstfarger

8. november 2015 evy 2 kommentarer

Vi dro på hytta i helga, med Prima sin favoritttante- da blir det en fin helg da:)

Ble ganske mange bilder:), her er et lite knippe.

Med et slikt vær, må man jo på tur. Prima er klar hun.

Mi fant ei ny rute, og den var fin- men utrolig blaut. Det var myr,myr, myr og atter myr. Fin tur i utrolig vakker natur, men fryktelig slitsomt. Prima med kløv brydde seg ikke nevneverdig.

Høstfargene er utrolig vakre

Og Prima kler de fargene utrolig godt.

En kjempefin tur. Vel hjemme på hytte måtte Prima ligge foran vedovnen. Hun sov resten av kvelden. 4 timers tur i tungt myrterreng tar på selv på gullmynter:)

Vi tobente, broderte, spiste og koste oss. Uten tv, internett eller andre forstyrrende elementer. Får en slik utrolig indre ro av å være på hytta. Neste dag dro vi videre på en annen spennende tur. Det får bli i neste innlegg.

Rallytrening

1. november 2015 evy Legg igjen en kommentar

I dag var det rallytrening, og heldigvis fikk jeg skyss med en kjekk kar. Hadde syklet noen km med Prima først, og var klar for en god trening.

Prima ble nok litt preget av at hun måtte ligge på et rom helt alene, det har vi øvd lite på. Dessverre fikk hun igjen anledning til å utagere inni buret mot en hund som kom for nær- fasiken. Vil ikke at det skal bli en vane.

Banen var grei, tålig enkel. Dog var det elite eller kl 3 vi gikk. Men gøy med utfodring. Banen gikk tålig bra, vet jo hva jeg har å jobbe med, og fikk til noe jeg ikke trodde vi skulle klare. Tunnelen er jo blitt et hurramegrundt tingen vår. Og her ble det hurramegrundt med både hopp og sprett både i og på tunnelen. Prima koste seg da:) Men fikk noen veldig fine gjennomkjøringer.

Jeg klarte jo i alle rundene utenom en, å GLEMME et skilt- det samme!!! Er det mulig. Dumme dumme fjols.

Prima ble roligere etter flere omganger, det er jo det vanlige det. Vi må øve på at ting skal bli bra på første forsøk, for slik blir det på konkurranser.

Men det var gøy, og jeg koste meg. Så får vi prøve å trene litt sånn pytt og pytt.

Så ble det tur med mine foreldre, og så fikk ho jommen meg is til dessert. Ikke dumt:)

Gyldenlykke