Alle innlegg av evy

Og der forsvant konkurransenervene…………..

For pga trekt tann, og smertestillende kan hun ikke stille i konkurranse til lørdag. Jeg er både lettet og lei meg. Lei meg fordi jeg faktisk følte at vi hadde det under kontroll, jeg følte vi hadde det meste på plass- og at jeg faktisk hadde en sjangs. Jeg hadde jobbet med nervene, og jeg hadde begynt å se for meg en pallplass.

Men nå skal jeg bare utover på lørdag, og nyte å se andre dyktige folk gå med hundene sine. Og så kan Prima trene på å være i ro, og se andre jobbe.

I dag gikk jeg hele programmet med en som kommanderte meg. Og det gikk sånn her:

Tannvis: bra reiste seg på første forsøk, satt kjempe på neste.  9

Lineføring: hun går litt langt fra, henger i vendingen. 8

Stå under marsj: Bra stå, flyttet en labb. På tilbakeveien ble det dobbeltkommando da jeg hadde en løs dachs i hælene:) Og ho ble stående, og vi hadde en bra avslutning. 8,5-9

Dekk fra holdt: Pen dekk, litt sen oppsitt, ble litt forstyrret av løs dachs. 8-9

Innkalling: Dobbeltkommando i starten da det kom en dachs som også ville ha innkalling, bra fart inn, med en dachs i hælene, og en mindre pen innsitt da det kom en dachs iklem:) 8

Enkeltdekk: Veldig bra, ble en dekk med forstyrrelser da det satt en dachs i sitt klint oppi ho. 10

Helhetsinntrykk: 10 særlig på grunn av forstyrrende dachser:)

Og det må jeg si var gode poeng:)

Så vi kan, nå må vi bare bevise det!

Muffin eller morfin?

I dag tok jeg turen til dyrelegen, og joda det stemte den var knekt med nerven synlig. Men de kunne ikke gjøre noe med det i dag, så jeg fikk time imorra.  Hun fikk smertestillende og morfin, og vi lovet å komme tilbake imorra. Fikk beskjed om at frøkna kunne bli litt trøtt.

På hjemveien merket jeg at hun virket sliten, vel hjemme knakk hun bare sammen og sovnet tungt. Og det var det hun gjorde i flere timer, enten det eller så på meg med store øyne som var store av bekymring. Det var tydelig at påvirkningen av morfinen kikket inn.IMG_2070

Og det gikk fra verre til enda verre. For etter noen timer så begynte pipinga. Konstant piping, enten man nesten sov, gikk tur, tisset eller bare virret. Eneste stedet hun holdt kjeft var på magen min under dyna. Phu litt slitsomt. Må nevne det for dyrelegen, det kan jo ikke være normalt?

IMG_2000

Så reiste vi på kurs, og jeg er hjelpeinstruktør, det er både spennende og gøy. Men Prima hylte som en gris hele kurset, har aldri hørt sånt før. Og når vi gikk tur, hang halen og det virket nesten som hun så syner el. Veldig merkelig.

Heldigvis var det en guttunge der som ho fikk lekt litt med, men pep hele tiden….

DSC_0245

Nå ligger hun under dyna, helt stille. Heldigvis. Det blir nok vanskelig å forlate henne på klinikken imorra, men jeg må jobbe. Og de tar seg godt av henne.

DSC_0178

Men det skal bli godt å få lykkepillen min hjem igjen. Så håper jeg rusen er forbi.

Nest siste kurskveld, og sliten Prima

I går var det jo 17 mai, og jeg feiret det sånn som jeg liker det. Med en deilig tur bare jeg og hunden. Så det ble en god sykkeltur, med frokost og bading. Tror både jeg og Prima storkoste oss. Vi bare slappet av, og nøt livet. Prima var dyktige sliten når vi kom hjem. Så hun sov resten av dagen. Hun har også virket sliten idag, litt uvanlig men tenkte ikke noe særlig mye over det.

Når jeg så kom på kurset, etter å få skyss fra en medkurser:)  Så jeg plutselig at den en fortannen foran er enten slått inn, eller brukket rett av. Ikke rart ho har vært litt rar. Men jeg har merket lite til det, så hun viser jommen ikke mye. Men det blir dyrlege i morgen.

Og skal hun bedøves, så skal jeg jommen være så frekk at jeg spør om de kan røntge rygg, foran og bak i samme slengen, så slipper jeg mer bedøvelse.

Grunnen til at jeg røntger foran og bak er fordi da vet jeg hva jeg har å forholde meg til. Hun kommer til å bli brukt mye og hardt. . Derfor vil jeg også røntge ryggen, jeg vil vite hva jeg har. Så er det bare å krysse fingre og tær.

Men kurset i dag var jo eh… ikke knallbra for vår del. Jeg ble nervøs og stiv, vi ble kommandert hver enkelt… så lite skal til. Og alle slike småting gikk galt. Lineføringen var skeiv, og hun fulgte ikke helt med. Føler at lineføringen bare faller fra hverandre.

Hun kunne plutselig ikke sitt på innkalling, ei heller neddekk. Hjelpes disse nervene.

Var det noe bra i dag. Ja jeg fikk byttelåne hund, en mittelspitz- herregud det var gøy!!!!! Tror kanskje ho som lånte Prima ikke synes det var like gildt. Prima er litt mammadalt…host.

Kjenner litt på nervene, det er jo til lørdag. Jeg må rett og slett jobbe med å gi faen attituden min….

Så krysser vi fingrene for Prima og tanna imorra- det går nok bra:)

Knall kurskveld

Du vet når man går hjem fra kurs og bare smiler fra øre til øre- den følelsen sitter jeg med nå. DEILIG!!!

Det begynte å regne når vi kom ut på Hove, og jeg var glad for regntøyet. Men etter noen minutter var jeg så opptatt av ha jeg gjorde at jeg glemte hele været.

Vi varmet opp, og hun var med, fikk en nydelig og aktiv lineføring. Så hadde vi tannvis, og snuppa satt- og YES jeg er like fornøyd hver GANG!

Og så sånn litt ut av det blå skulle vi gå igjennom hele programmet med instruktør som dommer- og vips var jeg ute som førstemann. Og det var nok lurt, for jeg får jo nerver for ingenting.

Vi begynte med lineføring, og jeg var ikke fornøyd med starten, heller ikke snusinga ei den litt dårlige attituden. Men jeg sa ingenting, glemte visst å si ifra når det var tempovekslinger også…… Men bare gikk videre, og det var ikke så halvgærnt. Ikke fornøyd, men det holdt vel til en 7-8??? Husker ikke. Og jeg prøvde å ikke henge meg opp for mye i hva hun sa ang karakterene. Gi litt faen.

Stå under marsj var jeg fornøyd med, dog går hun et skritt- hun har vært rock solid på den før. Men ingen stor sak. Står som en påle når jeg runder.

Dekk under holdt var også bra, litt startproblemer når vi skulle starte med fvf. Men dekken var knall, falt på skinka(knurr, men pytt pytt) og nydelig oppsitt- på min kommando!!

Innkallingen var full fart, og litt krøll i innsitten- og den er jeg klar over.

Enkeltdekk veldig bra, litt snusing.

Det som kunne vært bedre, hun belønnet seg selv mellom øvelsene, med å løpe rundt som en bajas. Lekte med pinne osv. Jeg må ha bedre kontroll der, og finne på hva vi skal ha som rutiner imellom øvelser. Jeg belønnet mellom noen øvelser, men hun kunne godt gått hele programmet uten.

Vi sliter også med kontakten før øvelser, skjer jo så mye spennende rundt oss gitt. Hun reagerer også litt på instruktøren/dommeren…..hm.

Og jeg går som drita full sjømann på til og fra strekningene…… må det øves på????

Jeg har også ubevisst ??? lært inn dobbeltkommando på bli øvelsene- det må matmor trene på.

Og det å ikke høres ut strenge tante Sofie- er stygt redd Mussolini hadde blitt skremt av stemmen min….:) Hvertfall de tre røverene:)

Jeg hadde fått 9,5 i helhet pga litt gale mattias løping, og smårusk med inngang og begynnelser. Begynner å få troa på at jeg skal klare det.

Etterpå hadde vi lineføring, der synes jeg vi mista kontakten-jeg var litt sliten. Tar på for en matmor å jobbe.

mc3b8rlc3b8smontasje.jpg

Vi gikk så til pause. Heldigvis fikk vi låne plass i en bil til en våt og fornøyd Prima. Så fikk matmor kjadda, og kanskje får vi trent mer jakt. Mens vi satt der, ble det til at pga været avsluttet vi for dagen, og fikk heller en ekstra kursdag- jippi.

Så spurte hun jeg satt på med, og jeg kunne tenke meg å trene mer- og det kunne jeg. Så vi kjørte til en ny bane. Og bikkja gikk som ei kule. Fy fasiken den bikkja er rå. Det var folk som så på oss, det var hunder på alle kanter- og det var bare meg og hun. I en boble og vi fungerte- for en rå følelse. Herregud den bikkja er en maskin. Heldige meg.

Sportrening

Vi har faktisk aldri gått menneskespor. Blodspor har vi gått, menneske spor har vi unngått for det har virket så vanskelig.

Det viste seg at det var jo ikke vanskelig, det var faktisk gøy, spennende og lett. Hvertfall for Prima. Men Prima tar alt fort, hun er: som en liten maskin. Jeg liker den lille ferrarien min. Som har avknapp nok til å kunne legge seg tidvis ned i skogen og bare kikke rundt seg. Flinkis. Og gikk spor uten å la seg affisere av andre hunder, og de andre som pratet og lo:)

Vi begynte med å tråkke tre felt rett ved siden av hverandre. Feltene var et skritt frem, et til siden og et tilbake. Så ble hunden iført sele og line påvist felt, der skulle hun finne ut av ting selv. Nesa forsvant ned, og lyden kom på. Dette klarte hun fint.

Neste ble 1 felt, så fire, el fem skritt med godbit i hvert fotetråkk- jeg fikk noen underlige fotgående under denne øvelsen. Prima på, prima veldig på og Prima klarte brasene. Så ble det pause og de andre la sporene sine. Koselig å sitte å kjadde, men litt for kaldt i lengden. Så vi flyttet oss til nytt terreng. Det foregående var jorde, nå ble det skogsterreng.

Nå la vi ut et felt, så gikk jeg 10 skritt med godbit i hvert avtrykk, nytt felt og så godbit i bare hvert tredje avtrykk. Sporet ble vel 25 meter? Det lå vel i kanskje 20 min?

( som dere skjønner er jeg ikke særlig god på hverken tidsmessige aspektet eller lengder)

Her ble hun påvist, hun gikk bra,nesa ned, brukte tid på å finne godbitene. Etter andre felt ble det litt krøll, hun fant ikke sporet med en gang, og prøvde alle andre retninger- her må jeg bli flinkere til å hanke inn før hun går for langt ut. Fant sporet, og gikk knall til slutt.

Takk til sporlegger, og læremester som like den lille gyldne maskinen og tror det blir skikk på den.

Dette skal vi prøve mer av, og det er alltid gøy å oppleve hunden i ny setting, og se hvordan den takler det.

Prima bærer navnet sitt godt!!!

Kurskveld:)

I går var det ny kurs kveld, og jeg kjente jeg var trøtt og sliten. Lang dag på jobb, gråværet hang tungt og jeg var altfor mett etter middag. Men jeg pakket bagen med kyllinghalser, overstekt kylling og nye leker. Jeg skulle ikke svikte Prima, jeg fikk bare skjerpe meg.

Kom ut etter en god prat i bilen med en venninne( sånt hjelper alltid:). Så fikk vi tuslet litt rundt, kjadda litt, kjadda så mye at vi kom heseblesende til kurset……..

Men vi fikk samlet oss, og fikk fokus og kontakt. Vi hadde en knall lineføring, ho var med, gikk rått og vi koste oss.

Så skulle vi ha tannvis, og jeg er like lykkelig hver gang hun sitter, HVER GANG!!! Kanskje jeg er enkel å glede, ellers er det kun at jeg vet at dette har vi jobbet med!

Vi hadde også sitt med kontakt og forstyrrelser… Kurslederen kom subbende forbi- no problem. Jeg ser deg mamma- hilsen Prima.

Dog ble det hele meget verre når det kom hoppende tennisballer forbi…….men hun ble sittende med laaaaaange øyer:)

Så kom det baller trillende forbi- funka greit. Pipete baller var helt greit.

IMG_4414

Så løste vi  opp, og hun var heit på leken i dag, og var med.

Så var det pause, Prima måtte være i bilen. Vi tobente fikk kjadda litt, og sosialisert- det er viktig!

Etter pausen hadde vi lineføring, og her virket vi ikke like godt sammen. Hun ble fort distrahert, og hadde ikke like mye futt. Hun har også begynt å gå med snuten bak mitt venstre kne- usikker på hvorfor. Men det er noe vi må jobbe med.

Så hadde vi sitt i formasjon, og lineføring mellom ekvipasjene, der var hun veldig flink.

Hun er også blitt veldig flink til å holde seg i ro mellom øvelsene, ligger stille eller sitter og kikker. Om hun er sliten eller bare avknappen som fungerer er jeg usikker på:)

Så fikk vi leika og tøysa litt, og hun er så herlig morsom. Jeg koser meg med henne.

Så skulle vi ha en og en med kommandering, og bare der kjente jeg en skjelving i knærne- tullete jeg vet.

Fikk 10 på øvelsen. Hun blir litt distrahert av dommeren, og hun satt seg opp for tidlig. Det er noe jeg må jobbe med, for en uke siden var hun treg som sirup i oppsitten.

Der morsomste var jo at når jeg ble kommandert til å gå tilbake til hunden etter å ha forlatt og snudd meg. Så ser jeg til venstre og sier: fot- og bikkja ligger 10 meter fra meg……. Nerver er noe dritt!!!!

IMG_4641

Jeg fikk også mye kyd for god kontakt oss mellom, og der så koselig å høre for den har vi jobbet med.

Ellers ble jeg spurt om hvor mye jeg har trent med henne. Og jeg ser i ettertid at jeg trener ikke så mye. Ikke i timevis hver dag.

Digresjon: det sies at hvis du skal bli best i noe( eller det aller beste du kan bli) må du min. regner med 10 000 timers trening. Vi kommer aldri til Elite:)

Men jeg trener ofte og lite. Og overalt. En lineføring på tur. En sitt og bli mens jeg er på do. Dekk og bli liggende mens jeg legger sammen klær.  Kontakt trening på bussen, ved lyskrysset mens vi venter på grønt, med mating. FVF mens vi er på tur, belønningen blir fri. Stå er ved pelstell, eller hvis jeg skal over veien, over en bro el.

Jeg trener mens jeg ser nyheter, hver gang de sier et spesielt ord skal jeg gi en kommando- den skal stillingen skal holdes til det samme ordet kommer igjen. På den måten får jeg variert tiden utenfor min kontroll. Jeg kan gjøre det samme med shaping.

Jeg forer som regel aldri. Hundene mine må jobbe for maten, nesten alltid. Det betyr ikke at jeg sulter de. Men de får søke den opp i hagen, de får iq leker, jeg trener inn maten i løpet av dagen eller tur. ( på tur går det som regel i bedre godbiter ved distraksjoner eller innkalling) Ved stille forhold, og kjedelig øvelser holder det med forkuler. På den måten blir jeg hele tiden nødt til å tenke trening.

Det er gøy å trene hund, og det er viktig å huske tre ting: Kjærlighet, humor og tålmodighet, og så en fjerde: Konsekvent.

Kos dere med å trene hund, og se det positive  og gøye i det å trene med bestevennen din. Prøv å se framstega.

Dette er like mye en huskelapp til meg selv, for jeg kan også ha dårlige dager.

Fly high, get soaked

Det oppsummerer vel kanskje dagen i går.

Jeg og en venninne gikk en tur, og vi elsker å fotografere, så det ble mange bilder. Sier litt av vi sto og ventet eviglenge for å få tatt bilde av en måke i flukt–klarte vi det. NEI!!

Men mange bilder ble det, her er et lite knippe.

IMG_4440

Både jeg og venninna mi liker sprutebilder, ikke lett å ta. Og det var mindre lett med en hjelpsom Prima

IMG_4441 IMG_4461 IMG_4470

Og plutslig kom det måker flygende, de kunne vi jo ta bilder av. Var ikke lett det heller. Prima synes hele greia var dørgende kjedelig. Hun måtte jo stå på orkesterplass å følge med. Det er mye gøyere å hjelpe til synes Prima. Da blir alt veldig kaotisk og vått var vårt kontrasvar

IMG_4486 IMG_4508

Men måker er vakre, særlig i flukt.

IMG_4511

Fullt klar over at det er båndtvang, men her risikerte jeg heller å ha hun løs kontrollert, enn å brekke beina. Og det fungerte fint, og hun var kjapt i bånd igjen.

IMG_4533 IMG_4537 IMG_4538

Selvfølgelig måtte hun være fotomodell, og hoppet kjekt opp på stammer og steiner. Godt for balansen, og gøy og utfordrende for henne.

IMG_4550

Til slutt fant Prima ut at her måtte en bare ta skjeen i egen labb, og vise folk hvordan sprut skal lages. vi var henrykte, dette fungerte meget bedre enn å hive steiner:)

IMG_4551 IMG_4552 IMG_4555

Fine spruterompa til mor:)

IMG_4582 IMG_4584

Bevegelse i vann er utrolig fasinerende. Takk for hjelpen Prima

IMG_4599 IMG_4605 IMG_4607 IMG_4615

Prima var lykkelig, det hun ikke visste at vel hjemme måtte hun i dusjen, og så fønes- før og etter bilder like under.

IMG_4635

Før og etter føning- lille fluffy:)

IMG_4639

Vi hadde en kjempefin dag, på kvelden kom det enda en venninne som kunne koses med. Dog måtte Prima være inne når vi grillet, for hun eier jo ikke fornuft. Ei heller katten visste det seg, som prøvde å stjele kylling fra grillen…..

Prima var lykkelig, sliten og fornøyd når kvelden kom sigende- akkurat som matmor. Fin start på mai måned.

Konkurranse?

Nå har jeg frem til 8 mai og bestemmer meg for om jeg skal konkurrere i rekrutt.

Og jeg har vel egentlig bestemt meg for å bare hoppe i det, å gjøre det. En gang må jeg jo ta tyrene ved horna, og drite i konsekvensene.

Jeg har skrevet om dette før, og har vel egentlig ikke trent noe særlig på det. For mine to hovedproblem er:

NERVER- jeg blir så nervøs, jeg blir så ille at jeg spyr i dagevis før jeg skal konkurrere. PATETISK!!!!!

Mitt andre problem er at jeg synes ikke noen poeng som er under 10 er gode nok. Er perfeksjonist!!! Jeg kan dra meg til 9, 8 er ikke bra. Og fra syv og nedover går jeg i kjelleren og trolig forlater banen.

Første problemet må jeg bare jobbe med, og her er to måter:

Jeg kan gå flere konkurranser, og bare trene på meg og Prima i ringen. At vi skal føles bra. At jeg må overkomme nervøsiteten.

Den andre er å lære Prima å fungere når mor er så nervøs, og jo mer nervøs mor er, jo bedre går ho. Dette er vanskeligere å lære inn, for en kan ikke skru på nervøsiteten. Og en kan til en viss grad skjule eller overdrive kroppspråket.

Den første kræsjer jo totalt med perfeksjonisten i meg, nr to fungerer jo bedre men er vanskeligere å lære inn.

Dog blir matmor så selvopptatt at jeg glemmer størsteparten her: PRIMA.

Hun vil jeg at skal ha det gøy i ringen, akkurat så gøy at hun storkoser seg, men ikke glemmer hva hun skal gjøre. Og hvordan skal jeg få trent i det?

Jeg SKAL konkurrerer 23 mai. Sånn nå er det sagt!!!!!!

Kurs med sliten Prima

I dag hadde ikke Prima dagen, merket at hun falt fort ut. Hun var fjern, og ikke så gira som hun pleier. Men vi fikk helt greie øvelser, men det var mye jeg ville pirke på idag, men som jeg droppet da jeg merket hvordan hun var.

Vi hadde lineføring på rekke, med holdt og helomvending- der var hun ikke med i det hele tatt.

Vi hadde fellesdekk og enkelt dekk. Her lå hun rart, og hun har begynt å falle over på skinka igjen. Sliter også med en fin oppsitt, den var treg og labbete.

Heldigvis for Prima hadde vi bare halvt kurs, resten var teori. Og godt var det, da kunne hun ligge i bilen til tante å slappe av. Men hun gjorde ikke det, hun satt i førersete og holdt nøye øye med alle hundene.

Jeg fikk kjadda litt, og gratulert flinke folk som hadde gjort det knallbra på konkurranser i helga. Gøy. Fikk også vite at søsteren Sparkling Champagne gikk kl 3.

Vi hadde teori, om appellmerke, eller bronsemerke til NKK.

Og etter kurset i dag, føler jeg at vi ikke er i mål, men jeg har allikavel lyst til å være så gærn at jeg melder på en konkurranse…….. For Prima kan, eller hvertfall godt over mesteparten. Det er matmor det står på. NERVER, de helvetes NERVENE.

Og bare jeg var på teori kurset så kjente jeg NERVENE. Er det mulig!!!

Vel hjem i bilen sov Prima, og etterpå ville hun bare kose, sånn stille stille stille, som nesten ikke Prima kan.