Det ble et kjempefint stevne, og det var mange som kom- kjempestas. Prima klarte uheldigvis å slå opp skaden like før helgen, så hun var ho kiropraktor og kom da i karens. Dommerne var helt nye for meg, og hadde fine baner.
På søndag hadde vi litt ekstra utfordringer som medførte at både dommere, deltakere og hjelpemannskap ble forsinket- snøstorm er ikke bare bare. Men vi klarte fint å gjennomføre stevne, og det var god stemning hele helga.
Jeg vet ikke navnet på alle hundene, og jeg kjenner ikke alle- så tagg gjerne hvis folk vil se bildene:)
Takk for et fint stevne rallyfolks. Og beklager at bildene kom dobbelt og hulter til bulter- skjedde noe rart.
Jeg har vært sykemeldt lenge, og da har jeg fått sett ganske mye tv i det siste. Gjerne noe som omhandler dyr og hunder. Jeg kjenner jeg blir både fasinert, provosert, takknemlig, glad og samtidig sint over alt vi mennesker kan finne på at gjøre mot dyrene våre. PS:, det er fra forskjellige kanaler, internett og opptak.
Det finnes en dyrlege i England som er veldig dyktig, og veldig nyvinnende i sitt arbeid. Han fremstår som genuint glad i dyrene, han er overraskende god med mennesker, oppfinnsom og i mine øyne en som strekker det litt vel langt. Jeg har sett flere sesonger, og det er mye bra- men jeg kjenner at det går for langt i mitt syn når det kommer til proteser for dyr. Det er proteser på frambein og bakbein, enkelt eller dobbeltproteser, på små hunder og store hunder som leonberger. På eldre hunder og små valper.(gjelder det samme på katter)
eks:
11 år gammel hund medium størrelse, viser alderen, overvektig, har gikt i begge bakbeina, har blitt påkjørt. Har knekt den ene hofta, viser seg ved undersøkelse at hunden har beinkreft i det andre benet med spredning. . Den blir operert, får protese og cellegift etter å ha vært i narkose tre ganger pga at de oppdager at den har hjertefeil og ikke tåler narkosen så godt.
I mine øyene er dette dyremishandling.
Annet program:
Hunden er kommet inn til dyrlegen for den er påkjørt, liten hund. Eieren synes det er så trist at hunden må gå i bånd- det er ikke naturlig for den- ergo ble den påkjørt. Den har brukket hoftebeinet,og skadet kjeven- den er brukket tre steder. Hunden er tre mnd gammel. Den blir operert, må være på klinikken i tre mnd pga uforsette ting som infeksjon, reaksjon på narkose osv.
I mine øyne er dette ikke dyrevelferd.
Annet program: eieren kom inn med stor hund, kraftig hd på begge bakbein, ble operert med implantat, hunden var seks år gammel. Eieren måtte ta opp et lån i størrelse med en ny fin bil for å betale.
er dette greit?
Nytt eksemple:
Kommer inn 30 hunder fra en puppymill til et hundehjem som har sprengt kapasiteten allerede. De velger da å redde alle hundene inkl en 12 år gammel westiemix med ekstrem allergi, inngrodde negler, punktert øye, hjerteorm og gikt. Som ikke er håndterbar, ikke er sosialisert, ikke kan hundespråk- har sittet i et nettingbur hele livet og fått valper.
Jeg er for å redde og hjelpe hunder, men jeg tenker at av og til må en tenke litt og være fornuftig. Kunne ikke det vært brukt på en annen måte?
Eks:
Fin gjeng som har som mål å redde hunder, og omplassere. Det er stappfullt i kennelen, hundene står alene i bur, sikkert pga mengden hunder blir det lite aktivisering, og mental trening. Alt fra valper til eldre hunder. Og jeg synes det er fantastisk hva de gjør, men jeg kunne ikke tenkt meg å ta en omplasseringshund derfra. En hund som i noen tilfeller har vært der i flere år, og vært der siden valp. Er dette et liv?
Eks:
Hund som blir reddet, undervektig, aggressiv, biter kraftig, redd for gulvoverflater(aldri bodd inne)stor rase, masse allergi, bittskader, ene benet må amputeres og den biter et av barna i fosterhjemmet- den blir omplassert.
Eks: Eldre dame, har nok lite penger, elsker hunden sin- eneste selskap ho har. Hunden har kreft, gjennomgår kreftbehandling over lang tid(trolig dyrt) den må inn under behandling for å få blodoverføring, og nye piller mot smerter. Den dør etter 6 mnd. Er dette riktig?
Eks:
Dame kommer inn med stor livlig rase, unghund, den har sterk hd i begge beina, blir operert. og må gjennom fysio, hvile i syv mnd etterpå.Pga flere ting, blir det ene beinet amputert. Den har store smerter, lite fremskritt med fysio og blir preget av at den må holdes i ro. Den blir sint, frustrert osv. Damen nekter å avlive- selv om hun faktisk blir bedt om å overveie det nøye.
Så er det lyspunkt innimellom: som den eldre herren som kommer inn, har reist langt- får vite at det er kreft, lite som kan gjøres- kan forelenge livet med cellegift osv men snakk om uker. Han velger å gi den et døgn, si farvel.
Kommer inn en liten valp av liten rase som er tatt av stor hund, hunden er revet i fillebiter- legen sier at de kan operer med uvisst utfall og lang rekonvalens. Den blir avlivet.
Jeg synes det som er mest sjokkerende her er eierene- de er så utrolig egoistiske. Jeg elsker hunden, bare operer. Jeg vil at hunden skal leve, jeg vil at hunden skal være hos meg, jeg vil at hunden skal være akkkurat som før. JEG VIL. Kanskje man burde se litt på hva man lar hunden gjennomgå?
Dyrlegene i programmete synes jeg også kan være tøffere og sette foten ned. Ikke bare nevne at at man kan jo vurdere avliving, men først så har jeg tre andre ting vi kan prøve….
Det er greit å omplassere hunder, men kanskje en ikke trenger å redde alle?
Kanskje det er meg som er blitt kynisk og gammel. Kanskje det er meg som er for lite medfølende- men å ha en hund er en egoistisk handling. Et ansvar som ikke bare omfattes av tur, trening, mat og kos- men også de tøffeste avgjørelsene!
Og siden jeg allerede har frest utav meg ang dette så en ting til:
Til dere som på utallige hundegrupper på FB, forum og andre steder-vær så snill å sett dere et minimum inn i hva dere får i hus.OG hvis hunden din virker syk- så RING DYRLEGEN!!! ikke spør på fb om det er farlig at Fido bæsjer blod……
Sånn ferdig for denne gang……
Dere må gjerne si hva dere synes- det kan jo faktisk være jeg bare er kald og kynisk.
Jeg bestilte denne boken, da jeg følte jeg ikke hadde en hundebok som tok for seg akkurat dette. Det med holde hunden i fysisk aktivitet hele året.
Boka er dyr, men verdt prisen. Her får du mye for pengene.
Den begynner med teori, ganske dypgående teori om kroppens muskler og oppbygging i kroppen. Den tar for seg de enkelte musklene, og hva de gjør for kroppen.
Hun var veldig opptatt av at vi må bli mye flinkere til å trene hunden fysisk, til hva vi forventer av den.Oppvarming og nedvarming var også gjennomgående i boken. Det er viktig å trene de muskelene hunden trenger i akkurat din hundesport. AG og lydighet m.m trenger helt ulike treningsformer for å oppnå optimal utnyttelse av hunden. Tren hunden din til hva den skal oppnå.
Så tar hun for seg hvordan du kan trene opp musklene i hunden din, hvorfor og hvilke øvelser som hjelper.
Du går også spesifikke treningsplaner for hvordan du kan legge opp treningen til din hund på dens nivå. På slutten av boken får du veldig fine illustrasjoner og tips til øvelser du kan gjøre med hunden din for å styrke spesifikke muskler.
Ting som drar ned, tegningene i boken er ikke av de beste- men er ikke noe problem du kan finne de på nettet eller i andre hundebøker. Hun har også noen ord feks bål som jeg ikke fatter hva er, og hva er forskjellen på vektmansjetter og power band? Men ellers er dette en gjennomgående god og grundig bok om hunder fysiske forstring. ANBEFALES!!!!
Jeg har hatt noen spennende samtaler, og lest noen spennende artikler om akkurat dette emne i det siste.
Jeg har lært at kvinner som var i Holocaust, og senere fikk barn- fikk barn som var påvirket av hva moren hadde opplevd. Og dette skjedde ikke bare i 1. generasjon, nei opptil 4. generasjon skjedde dette.
Her er en liten filmsnutt om epigenetikk lett forklart:h
En veldig godt forklart film om epigenetikk.
Her er noen av artiklene jeg fant som jeg synes var interessante om dette emne:
Hadde tre ting jeg kunne og skulle trene på. Kunne- fordi hun fremdeles er under opptrening, og skal ha rolige treninger.
Så planen mi var: FOKUS, PLANKE(låste frembein) og NESEPRØVE.
Først så ble det til at Prima fikk løpe litt galematias inni hallen, for ute er det så mye is at jeg tør ikke slippe henne. To tok fullstendig av- er så tydelig at hun elsker å være fysisk.
Vi ble fire på trening, og det var supert. Først så trente jeg planken, og siden den ikke ligner på den vi bruker så ble det på lavt nivå først, så krevde jeg ro i føttene- med å bruke omvendt lokking. Fikk en fin økt.
Økt nr to ble faktisk litt spontan. Jeg trente sitt, dekk og sitt foran meg- for det kom jeg jo på at det går fint å trene. Så da ble det en fin økt hvor Prima måtte lære seg å høre etter.
Tredje økta ble fokus- det var vanskelig sa Prima.. særlig når det ble kastet godbiter- men ho tok seg i det når hun feilet- og det det ble vanskligere å lure henne:)
Så var det tid for neseprøve- her føler jeg vi sliter med det samme hele tiden. Når det blir mer en e pinne, og ho blir littegranne usikker så bare plukker ho en. Nesa er helt glemt.
Da tyr man til å være vill og gal:)
Jeg fikk hjelp- for dette er nesten en tomannsjobb. Jeg har kontroll på min pinne med lukt, godteri og klikker. Jeg belønner hver gang hun markerer pinnen- hvis hun tar den opp så skal jeg bare fjerne den og legge den ned. Hjelpen skal legge ut de rene neseprøvene og fjerne den hvis hun plukker den opp. Godbitene trenger ikke være kjempegode, og belønn gjerne rolig. Flytt pinnene mellom belønning.
Prima ble utrolig forvirret og stresset at jeg innimellom måtte gi ho en timeout og omvendt lokking. Hun hoppet på oss, rullet seg, løp rundt, prøvde gang på gang å bare plukke pinnene- uten å lukte eller være på. Her var det meningen at hun bare skal jobbe seg igjennom det, bli høy i frustrasjon se at det ikke fungerer, og så forhåpentligvis komme ut på andre siden mer samlet. Og skjønne at å bare plukke ikke fungerer.
Vi fikk et enormt antall med feil, og svært få riktige. På slutten bare la Prima seg ned, eller ble passiv. Spennende å se hvordan dette blir til slutt.Men må si at ho imponerer også. En litt fremmed person som nekter ho å plukke vilt, som har en valp på fanget:) Prima jobbet!!
Men Prima var skikkelig sliten etter fem økter i dag. Veldig herlig å trene igjen- selv om matmor er syk. Nå må vi bare jobbe hardere med nosetarget på min pinne- styrke den – så ho velger det fremfor å plukke. Som egentlig er mye mer naturlig for ho:)
Det er ikke alle bøkene som er fra 2018, men disse har jeg lest i 2018. mange bøkene har jeg lest før, men har vært verdt et gjensyn.
Mentalitetsboken av Blixt og Svartberg
en god grundig bok om mentalitet i hunder, forskjell i raser og hva miljø har å si.
Bra relation av Svartberg
En god bok, jeg har lest den før- og tok ikke helt konseptet hans den gang. Jeg er vel ikke helt på nett denne gangen heller. Synes den er unødvendig komplisert.
Etologiboken av Tapper
God bok, men er desverre utdatert på visse ting siden sist jeg leste den.
The pet lovers guide to canine arthritis and joint problems by Shulz
Grei bok men synes ikke den er helt oppdatert på nyere forskning.
Fystraning for hund
God bok om enkel og god trening for din hund- lettforstålig
Rørelseboken av Falkenberg
Svært god bok om et svært felt, allikavel er boken lettlest og informativ.
Structure in Action av Hasting
en veldig god bok om hundens rørelse og anatomi.
Care of the canine athlete
En grei og fin bok, men er nok for den som driver aktivt med agility.
Gymnastricks av mayer
En fin, billedrik bok om enkle øvelser for din hund som hjelper med å bygge og styrke kroppen til din hund.
How to be a concept trainer av T. Michell
en spennende bok, spennende tanker- men synes han gjør det alt for komplisert. Men er mye av det samme som de beste av instruktører jeg har fått for tenker. Men liker boken.
Canine Sports medicine and rehabilitation av ZinkFin og innholdsrik bok om det en sier, veldig grundig bok.
Sherlock hund av Palmiolia
Herlig barnebok om mysterier, vennskap og hund.
Retrievertraning mitt sett av Bratsberg-Karlsson
En veldig fin bok, med fine illustrasjoner og fin enkel tekst. Denne skal testes ut utover våren.
Being a dog by Horowitz
Fin bok, men synes den ble for langtekkelig, for lavfaglig , rett og slett ikke nok om hundens nese. Men spennende bok om lukt og hunders evne til å bruke sin største sans.
Best Hver Dag av Brandal og Svendsen
Herlig bok, morsomme tegninger- absolutt en bok alle som får seg hund burde lese. Enkel, ærlig og rett frem.
Bringsvært- VOV
En grei bok som omhandler fabler om hunder fra hele verden.
Quinn- På sporet
Herlig kosekrim, sett fra en hunds perspektiv.
Whaite-100 dogs
Søt billedbok for de minste
Arrestad- Hveragslydighet fra valp til voksen
Fin bok om et stort emne. Gode teknikker og enkelt forklart.
Tabeling- Hunden er for tykk
Grei, men overflatisk bok.
Jensen- Hengte hunder
Herlig, forferdelig krim, som faktisk omhandler hengte hunder.
Kasin- vinterdans
om hundekjøring, natur mot hunder og kvinne- overlevelse
Svendsen- å forstå dyr
En litt for enkel og overfladisk bok om akkurat dette emne
Med sikta på 10’an- Svartberg
Fremdeles en bok jeg leser ofte i.
Are we smart enough to know how smart animals are? by Waal
En utrolig spennende bok, som jeg leser på nå- veldig spennende lesing.
Da han møtte hund av Svela
En virkelig god, enkel og lettforståelig bok om hund, og hva den består av. Anbefales.
What is a dog- Coppinger
Ny bok, og de gjør det samme som før, men de gjør det svært bra.
Applied dog behavoir and training- Lindsay
En tung, god og svært faktarik bok. Dog noen år gammel.
The animals among us- Bradshaw
En fin bok, lettlest og enkel om dyrs evne til forståelse, empati og følelser.
Dog medicine- Barton
Synes denne boken ble for Disney og amerikansk for min smak. Men det er ingen tvil om at hunder redder liv, på mange forskjellige vis
The power of positive dog training- Miller
Viktig og fin bok om å trene positivt.
Death by dog whisper- Brenson
Morsomme og søte krimbøker med en svært hundeintressert person som også har nese for mysterier.
Love Unleashed
Ikke en bok jeg likte, og jeg synes den ble for søtladen for meg.
Nosework av Nyland
Bok jeg leser om igjen, da jeg sliter med neseprøvene- og luktesansen til hund fasinerer meg.
Every dog- Hajeski
Overflatisk leksikon om hundrerase med dårlige illustrasjoner.
Hundens tause språk av Lowry
en fin, liten, søt bok om å oppfatte hunden på et litt annet vis
Rallylydnad av Larsson
God bok, vær obs på at alt ikke er som i Norge.
Leine- jenta som kunne snakke med hunder
En nydelig barnebok med fine illustrasjoner.
Har ikke blitt så mange bøker i år, blitt mer praksis:)
Godt nytt år, håper nyttårsfeiringen gikk fint for dere alle. Både to og firbente.
Hos oss gikk det veldig greit, vi var hos noen venner- og det var koselig å feire med noen.
Nå ligger jeg syk, jeg tåler visst ikke jula:)
Men man får jo tenkte over hva man har for planer for året som kommer. Jeg har store ting på gang, og enda større ting å være med på.
Først skal Prima komme i skikkelig god form igjen, og jeg skal virkelig gjøre mitt beste for at hun skal holde seg frisk. Jeg må jobbe hardere for å passe på at jeg faktisk trener henne som den sportsutøveren hun faktisk er. Så har vi den tobente som også trenger å få bedre form og bedre innstilling:)
Men hva er mine håp og planer for dette året?
Jeg skal først og fremst satse på Rally og LP dette året. Mitt store store mål i 2019 er å klare å komme med til NM i rally. Dette blir en skikkelig styrketest ikke bare for Prima og meg som team. Men også meg som tobent- at jeg klarer et stevne over flere dager, takle stress, nerver og press. At jeg takler å være på så lenge. Klarer jeg å få oss to som team klare? Klarer vi å kvalifisere oss? Klarer vi å takle et stevneår, med stevner, press og strekke oss enda lenger?
Det er enda i det uvisse, men jeg håper vi klarer det. Jeg er ikke fornøyd med slik rl året mitt ble avsluttet, men hadde egentlig tenkt å gi meg- men så var det noen som lokket med et NM. Så får vi se- først skal vi jo komme dit.
Jeg har også drømt om å klare et cert i LP3, der har vi langt igjen- men der har vi noe å strekke oss mot.
Jeg håper også å få til noen helgekurser med gode instruktører, og noen herlige treningssamlinger. Vi er hvertfall en gjeng som har lyst til å satse- da er det gøy.
Men først så håper jeg at vi snart blir friskemeldt- for nå har vi lyst til å trene!!
til dere som alltid stiller opp når jeg trenger hjelp.
Til mine foreldre som hjelper meg masse, og hjelper med kjøring til behandling av Prima eller andre ting. Setter enormt pris på det.
Til mine treningsvenner, dere er rå, flinke, inspirerende, hjelpsomme, herlige, rett og slett verdens beste. Takk for all morroa vi har hatt i året som har gått.
Takk til naturen som gir meg så mye glede, utfordringer og herlige øyeblikk.
Takk til alle dere som leser bloggen, tusen tusen takk.
Takk til dere dommere, og ringpersonell jeg har møtt på stevner, cuper og SA- takk for jobben dere gjør.
Takk til Arendal bibliotek verdens beste arbeidsplass med herlige kollegaer.
Takk til forfattere som gir meg så enormt mye glede ved å lage bøkene jeg leser.
Takk til alle jeg kjenner for et fint år, håper vi sees i 2019!
Takk til deg Prima, du er grunnsteinen i det vi har sammen!!
Denne måneden ble preget av mye mental trening før stevne, og litt turer. Fikk også lest en bok som fikk meg til å tenke ang mitt eget hundehold.
Vår første cert
Februar:
Vi fikk vårt første cert i Elite, det smakte godt.
Her er vi fra stevne i Porsgrunn, hvor vi klarte vårt andre cert- det smakte også godt. Februar ble preget av mye rallystevner
Mars:
Ble preget av en mnd hvor i prøvde mye nytt:)
Prima i utstillingsklipp for første og siste gang i sitt liv.
Personlig synes jeg hun er vakrest slik
Vi dro på utstilling, og vi klarte å få to gulsløyfer, med meget gode kritikker. Faktisk en koselig og gøyal opplevelse.
April:
Denne måneden ble preget av et helgekurs i agility, Prima storkoste seg:)
Ellers var det mye sykdom på Prima, men vi kom oss igjennom det også.
Ellers ble det mer utetrening, våren var kommet.
Mai:
Jeg leste en god rallybok, og jeg fikk kjøpt meg en god rallyfilm med gode tips og råd.
Vi hadde utrolig mye fint og varmt vær, noe som gjorde det vi likte best å sykle en liten utfordring- ble mye tidlige morgener.
Juni:
Finværet og varmen forsetter. Vi har også begynt å trene mer alvorlig mot klasse tre
Båtturer og bading ble det en del av. Vi kom sakte men sikkert mer i sommermodus.
Vi var på flere rallycuper, og jeg debuterte som dommer(på cup) og synes det var nerverpirrende , og pittelitt gøy. Synes vel det mest gøye var å lage banene.
Prima er i god form, vekta ned mot 21 kg, og selv om varmen preger henne klarte hun å vinne årets RL klubbmesterskap i Elite- juhu.
JULI:
Denne mnd kom løpetida, men vi var også veldig aktive på treningsfronten. Vi var med på noen knallfine treningsgrupper, og hadde et kjempefint opplegg. Veldig lærerikt og gøy. Varmen var fremdeles her, så vi måtte finne alternative måter å trene muskler på- kjettingtrekk var gøy.
August:
Prima var med på agilitycup med annen fører, og det førte til brist i ribbena til handler- toppers så gøy med folk som legger seg ned i banen sa Prima.
Hun ble også fem år, og ble behørig feiret med kake, lek, trening, hyttetur, tur i fjellet, feiring og gaver.
Vi klarte championatet i RL, for en dag, for en hund for et team vi er.
September:
Jeg jobbet med meg selv mentalt, og laget meg nye mål.
vi hadde noen kjempefine treninger, jeg var med å heiet på venner på stevne, og de gjorde det knallbra.
Vi hadde et av bloggens mest besøkte innlegg av en gjesteblogger, et veldig bra innlegg.
Oktober:
Fine turer, fine treninger og mye lesing kan vel oppsummere denne mnd
Vi hadde også et knallkurs med Kristin Gudem.
November:
Knallkurs med Siv Svendsen. Jeg ødela foten,(slutten av oktober) det ble mye mindre turer på Prima, hadde heldigvis fine venner som stilte opp:)
Det var mye LP, og hvordan jeg skal legge opp trening osv.
Desember:
ET ord REHAB. Som vi er dritt lei.
Men Prima har vært utrolig flink og tålmodig. Matmor har nok hatt det verre. Nå håper vi at neste år blir et bedre år både fysisk for oss begge to og treningsmessig. Jeg holder på å snekre sammen en plan nå.
Mine hårete mål for året som var ble oppfylt,hvertfall noen av de:)
