Prøv igjen

Legg igjen en kommentar

Så var et stevne over, og jeg er på vei opp fra kjelleren. For dette ble et dritt stevne. Jeg har brukt så mye energi og trening i dette, for at det skal gå best mulig- så går det rett til helvete. Det er surt, og jeg føler at ingenting nytter. At jeg like gjerne kan gi opp.

Folk sier at jeg burde se på de positive sidene, men hva er det?

At hunden ikke løp utav ringen som flere andre på stevne- ja men det har jo aldri vært et problem før. Jeg kan ikke gå rundt å være glad for ting jeg ikke antar kommer til å skje. Det er for dumt.

Ho laget ikke bråk, hoppet på dommeren eller var utidig- nei men det pleier ho for helvete heller ikke gjøre- så hvorfor er det positivt?

Ho gikk jo bra, ikke perfekt- det er en forskjell. Fikk jeg høre. Så bra da. At det virket som hun gikk bra. For meg som var i ringen- gikk ho dritt. Ingen kontakt. Da gikk ho ikke bra!

Virker jeg sint, ja det er jo det som er problemet mitt da. At jeg blir så sint og skuffet over dårlige resultater. At jeg bare bryter løpet, at jeg er usportslig i andres øyne. Vel jeg beklager at det irriterer deg, det driter jeg faktisk i. Jeg klarer ikke å gå inni den ringen når jeg vet jeg har dritt meg ut. Da går jeg heller. Ja jeg er konkurransemennesket, jeg har et helvetes konkurranseinstinkt.

Så ja, det gikk i mine øyne til helvete. Og ja jeg angrer på at jeg har meldt meg på to nye stevner. Alt jeg klarer å tenke er at: jippi to nye ganger jeg kan drite på draget.

Nei, dette var en jævlig opplevelse….. og jeg må trolig oppleve det igjen.

Og jeg ser virkelig ingenting positivt med dette.

starka tilsammans 5

2 kommentarer

Gjennom stevne dagen er det mye som du selv kan bestemme over. Ved å besvare disse spørsmålen kan du komme et steg videre i å føle at du har kontrollen på et stevne:

  1. Det viktigste med stevne er? At vi klarer det vi kom for, og at Prima har det fint i ringen, og utafor ringen både før og etterpå.
  2. Målsetninger jeg kan ha under stevnedagen, parallellt med mine mål ang resultater? Vi gjør det beste vi kan under de forholdene vi er under. Skal være flink med briefing/forberedelser, oppvarming, ha en fin tone, heie på alle som er med, prøve å tenke positivt-og se på det hele som en nyttig opplevelse okke som det går.
  3. Dette er viktig for meg å vite om stevneplassen/område og opplegget? Jeg er veldig glad i å få masse info, pm og startlister så jeg kan se over det i fred og ro. Vite hva jeg kan forvente meg. En god briefing, rolig stemning. Jeg trenger toalett, mat og drikke, ekstra klær. Veldig bra hvis det ikke sitter publikum klint opp i ringen, eller utagerende hunder.
  4. Tiden på stevneplassen før det er min tur vil jeg bruke på?  Finne en grei sitteplass med de andre jeg kjenner, få satt opp buret osv. Få luftet Prima godt, se over hvem som er før meg. Ta litt bilder, prate med de andre, og heie på kjente. Like før: så må jeg se for meg hva jeg skal gjøre, varme opp Prima kjempegodt, få ho på nett. Vite hvilken vei jeg skal velge mot ringen,over eller under ringbåndet.
  5. Før det er min tur vil jeg prate med og om? De jeg sitter sammen med, kan diskuterer øvelser, prate om alt mulig. Jeg blir gjerne litt stille og flyr mye på do. Vil ikke ha peptalk el.
  6. Tanker som hjelper meg, rett før jeg skal i ringen? Jeg og Prima er et team, Prima er viktigst, dette kan vi, fokuser og kom deg igjennom.
  7. Oppvarming som får oss startklare?  Går igjennom banen i hodet, og går den som oppvarming, tar de vanskligste øvelsene en ekstra gang. Mye godbiter, mye fokus på kontakt. Bruk lang og god tid på oppvarming, få ho litt sliten. Vær sikker på at ho er klar.
  8. Dette bør jeg lese på reglene/huske?   Burde vite hva som disker oss, eller gir oss dårlige poeng, hva kan jeg gjøre for å redde øvelsen. Når og hvor skal båndet av, husk at dommeren skal invitere deg inn på banen.
  9. Tanker som hjelper meg etter et stevne?   Du gjør det frivillig. Dere prøvde, dere døde ikke, det går enda bedre neste gang, dette handler om deg og Prima- ikke alle andre. Dere to er et team, dere to gjør det som dere skal gjøre så bra som dere kan. Vi er et TEAM
  10. Til neste stevne vil jeg at min hund skal huske at: Dette er kjempegøy, nå skal jeg og mamma gjør noe gøy sammen. Vi er et TEAM
  11. Disse strategiene kan jeg bruke for å skjule de bristene vi har:)?  God oppvarming,så vi begge får roet oss ned. Fin attityde i ringen, rolig og sikker utstråling.
  12. Dette vil jeg utstråle når jeg er i ringen? Selvtillit, morro, selvkontroll, og at vi klarer ting.
  13. Jeg konkurrerer fordi?  Det er sosialt, vi kan vise hva vi kan, og fordi vi skal utfordre oss selv. Vi er et TEAM, dette skal vi klare!!

Imorra skal vi vise oss fram, og teste ut hva vi har lært:)

 

Starka tilsammans del 4

Legg igjen en kommentar

I boken  er det en side med masse forskjellige ord, ord som omhandler følelser eller tanker.

Disse er ord jeg kjenner igjen fra når jeg er i en konkurransesituasjon:

  • Angstfylt
  • Splittet
  • Tar plass
  • Pessimistisk
  • Konsentrert
  • Alvorlig
  • Dårlig
  • Spent
  • Negativ
  • Fokusert
  • Uforberedt
  • Amatør
  • Resultatinnstilt
  • Skamfull
  • Vinnerskalle
  • Risikotager

Her er ord jeg har lyst til å føle og utstråle når jeg er på et stevne:

  • Fokusert
  • Samspill
  • Proff
  • Vinnerskalle
  • Forberedt
  • strukturert
  • Sikker
  • Spent
  • FLOW
  • Aktiv
  • Fornøyd
  • Ærlig
  • Samlet
  • Avslappet
  • Forventningsfull

Det er ganske stort sprik på disse ordene, og følelsene de frembringer.

Og jeg ser jo så mange tanker, og følelser som jeg ikke har noen nytte, som rett og slett gjør ting mye vanskligere for meg. Som jeg burde kaste vekk, og ikke tenke igjen. De hjelper ikke meg, eller de rundt meg.

Og med den innstillingen man har på den dagen smitter også over på de andre som konkurrer, klarer jeg å holde mine tanker for meg selv, eller spyr jeg de utover alle i nærheten. Jeg vet jo hva jeg gjør selv, men jeg har glemt alle de andre. Jeg påvirker også andre, med mitt tenkesett, følelser og agering.

Og jeg må trene på hvilke følelser og tanker jeg lar meg selv føle og tenke på stevne dagen. Jeg kan selv med trening kontrollere hvordan jeg agerer på en stevnedag, hvordan jeg tar det- for  å si det kjapt.

Hun skriver også om at en må selv passe på hvordan en formulerer seg på stevnedagen. Hva svarer du når du er ferdig i ringen? Eller på vei inn?. Svarer du negativt- eller svarer du med positivt? Hvordan påvirker hva du sier til deg selv, hva du svarer andre, eller hvordan du snakker til andre?

 

Akkurat  i dag har jeg fått lest ferdig hele boken, og den er utrolig bra. Anbefales på det sterkeste:

Starka tilsammans av Jenny Wiback- kjøpte den hos: Kreativ hundetrening

 

Starka tilsammans del 3

Legg igjen en kommentar

Jeg forsetter å svare på spørsmålene i boken. Neste spørsmål er:

Ser du på din hund som en medspiller eller motspiller? Og hvilke tanker har du om din hund i situasjoner der vi skal prestere?

Er nesten vondt å innrømme dette, men ja ofte kom tanken opp: motspiller. At hun er vanskelig å gå med, at hun ikke gidder å gjøre sin del av avtalen, at hun nesten motarbeider meg, at hun skiller mellom stevne og trening, hun leser min nervøsitet og nekter å samarbeide.

Dette har jeg jobbet mye med, og vært obs på teamfølelsen. Så nå ser jeg på Prima som en del av teamet, hun går ikke inn for å ødelegge, eller ikke gidde…. men skal jeg være helt ærlig så stoler jeg ikke 100% på ho. Det er siste biten jeg må jobbe med.  Jeg er sikker på at hun ikke går inn for å være dum, sta, ikke gidde osv. Dette er menneskelige følelser. Men grunnen til at jeg ikke stoler på henne helt er: Hun er så supervar på mitt kroppspråk, og så kjapp at ofte gjør hun ting før hun får beskjed om det. Hun bare gjør det hun tror- der har vi noe å jobbe med.

Hvilke tanker har jeg om meg selv i situasjoner der jeg skal prestere:

Don’t fuck up!

Er vel den største tanken. Har du betalt for dette så får du faen meg klare det også. Det er du som er mennesket her, se til helvete å få kontroll  og gjøre ditt beste. Du må hvertfall klare alt, sånn at det ikke ødelegger. Fokuser, gjør ditt beste for at Prima skal klare dette.

Beskriv en situasjon der du var en riktig god medspiller/team med din hund?

Det tror jeg var en av de første gangene jeg konkurrerte i rally kl 1. Jeg var sindig og rolig, følte at vi hadde trent nok. Jeg trodde jeg hadde en reell sjanse, og følte at Prima var med. Vi fløyt gjennom banen, og vant.

En annen gang, også rally. Så hadde vi disket dagen før, kvelden ble brukt til bebreidelse av meg selv( førerfeil uten tvil) og grining utover natten. På morrakvisten tok jeg et realt oppgjør med meg selv, og bestemte meg for å  være et teammedlem. Vi kom på pallen.

Beskriv en gang hvor du var din hunds motspiller?

Sitter med flau følelse i magen ennå. Uoffisielt stevne. Prima kunne ikke avstand(plutslig), og jeg kjefta ho ut på vei utav banen, og gav ho til en jeg kjenner og bare stakk til skaus. Dritsint, dritflau,skamfull og redd. Jeg snakka ikke til bikkja resten av stevne.

Beskriv en situasjon der din hund har vært en riktig bra medspiller til deg?

Tror faktisk det også var den gangen i rally, når alt klaffet. Når vi var i flytsonen, vi bare var til.

 

Og utrolig nok, vi har konkurrert noen ganger nå, men den følelsen har vi faktisk bare hatt en gang. DET SKAL DET BLI EN FORANDRING PÅ!!!

Dette er virkelig en god bok, som får deg til å tenke igjennom saker og ting.

 

Starka tilsammans del 2

Legg igjen en kommentar

Jeg leser videre i boken til Wickman,og svarer på spørsmålene.

Hvorfor vil du konkurrere?

Godt spørsmål, for jeg liker det jo ikke. Det er et komplekst svar. Jeg liker å få se hva vi har jobbet mot, om det funker i en tevlingssituasjon, jeg liker å være sammen med Prima når jeg føler vi flyter sammen og fungerer optimalt, jeg liker å hevde meg, å se at det arbeide jeg har lagt i hunden faktisk belønner seg. Jeg liker å ha et mål å strekke meg mot, se om jeg klarer målene mine, se hva som kommer utav arbeidet jeg har lagt ned i dette. Jeg liker det sosiale rundt et stevne, jeg liker å heie fram venner og kjente se de lykkes. Jeg elsker å se andre ekvipasjer i ringen, se de jobbe sammen og bli inspirert.  Så er det gøy å vise frem Prima, vise fremgang, at hun kan:)

 

Hvordan vil du kjenne deg under stevne?

Det optimale er selvsikker, trygg, fokusert, smilende, aktiv og nervene er nesten ikke tilstede.

Hvordan vil du at hunden skal føle seg under stevne?

Fokusert, tilstede, lydhør, glede seg til å gjøre noe med meg, lagom med energi, og i godt humør.

Hva er det viktigste, sluttresultatet eller veien dit?

Denne er vanskelig å svare på. Egentlig innerst inne er jo håpet at etter alle de timene med trening, at det skal klaffe og at vi skal vinne( og da trenger det ikke være den faktiske pallen).  Men det er jo veien dit som  fører til det. Så ja takk begge deler???

Starka tilsammans del 1

2 kommentarer

Jeg holder for tiden på med å lese boken: Starka tilsammans i traning, tavling og tanke av Jenny Wibâck. Og i den boken stiller hun flere spørsmål som du som leser må svare på. Og siden jeg bruker denne bloggen, som dagbok, treningslogg, og mentalttreningshjelp så svarer jeg på svarene her.

Det hun lurer på er hvordan ser min treningsfilosofi ut:

Første spørsmål er:

Hvorfor har du hund?

  • For å ha en bestevenn i tykt og tynt, en som er der
  • For selskap, og for å være der for noen
  • For en får så mye sosialt miljø ved siden av
  • en lærer mye, en får innblikk i andre treningsideer, andre måter å lære ting på, en får oppleve denne rasen versus andre raser.
  • De får en ut på tur, og en får fine naturopplevelser, og bedre helse
  • De er gode for det mentale, de er der når ting butter, og kan få deg til å tenke på andre ting
  • For å være ute å være fysisk, syklekompis, kløvkompis, badekompis osv
  • noen å være nær
  • en treningskamerat
  • Vi blir et team
  • en får oppleve mye gøy med andre hundefolk
  • en lærer hele tiden noe nytt
  • en lærer å ha tro på seg selv, og tillit til hunden sin

Det er hvertfall noen punkter, har du andre?

Neste spørsmål var:

Hva vil du trene med din hund og hvorfor:

  • lydighet, fordi en alltid trenger lydighet for å ha et greit hverdagsliv med hunden. Lydighet ligger i bunnen for alt annet. Og fordi lydighet er både morsomt og frustrerende. Det varierer fra hverdagslydighet til skikkelig pirkearbeid høyere opp i klassene.
  • Rally fordi jeg synes ofte at lp er for seriøst, tungt og alvorlig. Og jeg setter for høye krav til meg selv. I rally er det mer på hundens premisser, og at en skal jobbe som et team sammen, og ha det gøy i ringen. Her er det også blitt mye høyere standard på bare de to årene jeg har vært med.
  • Bruks: dette er mer som hobby, og rett og slett fordi Prima synes det er gøy. Men også fordi her kan jeg så lite at jeg stiller ikke krav, og dermed så blir det alt mye lettere.
  • Jakt: jeg skal prøve det, men vet ikke om jeg forsetter med det. I tilfelle så blir det først og fremst for å kunne stille i bruksklasse på utstilling, og få vist at det finnes også de egenskapene i hunden. Hun er jo tross alt av jakthundrase.
  • Smeller/nosework:Det virker bare så utrolig spennende, og her må en virkelig la bikkja jobbe, for her har du som fører lite du kan hjelpe til med. Dette er virkelig hundens domene.

Tredje spørsmål er:

Hvordan vil du føle/føle deg når du trener:

  • Fokusert og effektiv, jeg er nok ikke av de som kan dra på trening- ta litt trening og så slarve resten. Jeg må ha noe å fokusere på, ha en plan, jobbe effektivt.
  • Vil ha en god tone, jeg vil glede meg til trening, glede meg over planene mine, og ivre etter å teste de ut.
  • Vil legge opp treningen så vi begge lykkes, og jeg kan surre rundt med et smil, fornøyd over at vi har klart litt mer, og utfordra oss.
  • Klare å komme et lite steg videre fra forrige trening, og ha flyt og glede i samspillet.
  • Føle på teamfølelsen!

Neste spørsmål:

Hvordan vil DU at DIN hund skal FØLE når dere trener:

  • Ivrig
  • glede over å få prøve
  • tillit
  • fokusert
  • glad og forventningsfull

Den var egentlig litt vanskelig, for det ble så mye som lå i ordet fokus. Fokus på meg, høre etter, se hvor hun skal, fokusere på hvor hun er i forhold til meg osv.

Hvilket ansvar har du for at det blir en bra trening?

  • Jeg har mye av ansvaret, det er jo jeg som bestemmer at vi skal trene, og at hun skal gjøre rare ting som apport, løpe til en rute på bakken eller følge etter meg.
  • Jeg har ansvar for at jeg har lagt en bra plan, at jeg vet hva vi skal, og hvordan jeg skal få det til. At jeg har det som skal til for å motivere henne, godbiter, leker, el.
  • Jeg har ansvar for at hun føler seg trygg, og at hun skjønner hva hun skal.
  • Jeg har ansvar for at jeg betaler henne godt nok til at hun skal ville jobbe med meg.
  • Jeg har ansvar for å legge opp treningen så hun lykkes, og hvis hun feiler så gå tilbake i treningen og se hva vi kan gjøre annerledes.
  • Være konsekvent- så hun vet hvor hun har meg, hva hun blir forventet av, og vet hva som skjer.
  • At jeg er forberedt, og i godt humør. At jeg har lyst til å trene, og at jeg vet hva vi skal trene på.
  • At hun synes det er gøy!!

Hvilket ansvar har din HUND for at det blir en BRA trening??

  • har hunden noe ansvar? Dette er jo noe jeg pålegger den? Noe jeg vil gjøre, så får den være med.
  • Men jeg har jo lyst til at: den skal høre etter når jeg sier kommandoer, den skal synes jeg er kulest i verden, at jeg er verdt å være sammen med, at den gjør ting med glede for det den synes det er gøy.

Veldig spennende bok. Jeg har nå bare svart på spørsmålene, jeg har ikke lest videre i boken.

Det kommer nok flere spørsmål og svar  i fremtiden når jeg leser mer i boken.

Men disse spørsmålene er vel for at en skal bli obs på hvordan en vil være på trening, og hvilken treningsstil en vil ha. Men en får virkelig tankene i gang.

 

Hyttetur

Legg igjen en kommentar

Selv jeg som er en ganske avbalansert person synes jeg det er deilig å bare slappe av, og være vekk fra hverdagens mas og kjas noen ganger. Heldigvis har familien en hytte jeg får låne, og den brukes av meg noen ganger i året. Har gjerne med meg en venninne, og så har vi noen fantastiske dager der oppe. Vi liker å gå tur, vi elsker å ta bilder, og vi nyter å være et sted uten særlig godt internett, tv eller de store bekvemmlighetene.

Vi kom opp ganske sent, da vi måtte handle inn til helgen,  det var så kaldt. Så fyre opp sto høyt på agenda, så måtte Prima få en luftings, og vi tuslet innover en grusvei, der vi oppdaget at jommen var solen på vei ned- solnedgangsbilder:) Så vi løp nærmest tilbake til hytta, heiv mer ved i ovnene, grabba fotoapparatene og tuslet tilbake. Her er resultatet:

Og vi rakk det akkurat. Var ikke så mange bilder vi fikk, og det var kanskje like greit for det var utrolig kaldt ute.

Vakker Prima i solnedgang, hun var ikke like imponert over at vi sto å tok bilder, og ikke løp i skogen..

Siste rest av en vakker solnedgang.

Vi gikk til hytta, fyrte enda mer. Spiste god kveldsmat og koste oss. Prima lå rett ved vedovnen, tror ho frøys litt ho også. Det var såpass kaldt at jeg la meg i stua på madrass, og vi måtte fyre gjennom natta.. Brrr. Det var fremdeles litt kjølig neste morgen.

Pga været som var hustrigt og blåsete ble det ikk langtur, men heller tur til vår elskede paradistrand. Det var kaldt og beina mine var ikke på godlaget, så det ble ikke så mye tur, men veldig mye bilder:)

PS: veldig klar over båndtvangen, og her har vi ypperlig kontroll på en sandtunge i vannet.

Tilogmed Prima synes det var kaldt, så hun badet ikke mye, mest løping i vann. Og ja det blir bilder når det er strand, vann og  Prima. Og den selen irriterer meg, burde tatt den av. Forøvrig en ellers god sele til sitt bruk, men ikke på bilder….

Siden det blåste fryktelig mye, så fikk vi jommen et glimt av Høvring monsteret:9 Sjeldent syn, godt vi var på land…

Det tok dog ikke lang tid før vi ble oppdaget, og den dykket kjapt ned i dypet igjen.

Det var lite som minnet om vår der oppe, og snøflekkene lå hist og pist..

 

Som alltid litt sprutebilder blir det jo:)

Både de naturen laget, de vi laget og de Prima laget. Prima lager fryktelig fine spruter:)

Spruteprinsessen i action:)

Etterhvert ble vi så kalde at vi klarte ikke fotograferte, og vi rømte tilbake til hytta. Som nå var blitt varm og god. Vi spiste en god middag, vi broderte/strikket, og koste oss.

Vi hadde snakket om å ta en tur og se på solnedgangen, og vi vekslet mellom lyst og frykt for kulda- lysta vant…

Så vi dro til et sted med god utsikt, var ute i god tid, veldig god tid. Så det ble litt luftings på Prima også. Men tilslutt fikk vi det vi hadde kommet for i rikt monn. Dette er vel en av de vakreste solnedgangene jeg har sett. Prima ble fotomodell også denne kvelden, men etterhvert ble hun så kald at hun måtte inn i bilden. Og etterhvert så endte jommen fotografene der også. Men vellykket tur med masse bilder i bagasjen.

Bilder i motlys er vakkert, men veldig vanskelig.

Her begynner magien.

Ser du fuglen?

En vakker slutt på en fin dag.

Vel tilbake på hytta, som var varm:) Ble det godis, kos og masse kjadd.

Neste dag vendte vi nesa hjemover rikere enn vi var når vi kom. Gleder meg allerede til vi skal tilbake:)

 

Kickbike eller sykkel

2 kommentarer

Jeg har i alle år syklet med springer, og har vært godt fornøyd med det. Hunden er på riktig side, fjæra i springeren gjør så det blir dempet rykking, og bedre kontroll. Jeg har brukt springer på alle mine hunder, og har slitt ut noen av de over de mange år jeg har brukt de.Vært veldig fornøyd.

På hun jeg har nå, så har ikke springeren vært optimalt, da hun løper veldig skjevt, og drar veldig ut mot siden når hun er i springer. Jeg har vært bekymret for feilbelastning og at hun bygger muskler feil. Derfor begynte jeg å lure på om kickbike kunne være noe for meg.

HUSK HJELM, SIKKERHET FØRST!! hilsen Prima

En venninne hadde en som hun per i dag ikke brukte, så jeg prøvde den før jeg lurte på kjøpe selv. Vi snakker faktisk om ganske mange tusen her.

Det var gøy, men bekkenet mitt synes ikke det var særlig trivlig. Og det var jo mye mer slitsomt enn sykling…. og mye mindre balanse og kontroll….

Men jeg ble veldig fortjust av stanga fremme over hjulet, den var jo genial. Og Prima løp så mye finere i driv foran enn ved siden av.. Altså var jakta på stanga i gang. Først hva heter dette?

Det heter: hundestang eller hundefeste.

Ble veldig usikker på hvilken jeg skulle velge, det var flere modeller, og mye info jeg ikke skjønte så mye av. Så jeg spurte rundt til folk som brukte disse, hva de anbefalte og hvor de hadde kjøpt.

Mange var veldig fornøyde med sine, og hadde kjøpt de her:

http://www.123hjemmeside.no/sparkesykkel-kickbike/

Men jeg fant min på denne plassen, som jeg lurte et øyeblikk på bare var en tullebutikk- men neida.

https://sommerbutikken.no/sport-fritid/sparkesykler/kickbike.html

Så etter å ha bestilt, og fått hjelp til å feste den- noe som var rimelig enkelt og greit. Var vi klare for første turen i år:)

 

I dag kjørte jeg med Prima i stanga i dag, da det er fin vei, lite trafikk. Jeg bruker fremdeles springeren ved store bilveier, og gangfelt med andre mennesker og hunder- tar ikke sjansen rett og slett. Godt var det, for i dag kom det en mops i flexieline rett i Prima når hun løp ved sykkelen- idioti!!

Det ble en kjempefin tur, litt uvant å ha ho foran. Men det ble både galopp og trav:=) Må jobbe enda mer med kommandoer, og å stole mer på ho. Det kommer. Det er deilig når turen kan inneholde slike ting som dette over også. En pause med frokost, drikke, Prima vasset litt osv. Viktig å kose oss litt på tur.

Desverre har Prima fått en skade på den ene labben, så nå blir det potesokker og litt hvile fremover. Men flere turer skal vi ha, for det var gresslig morro.

Anbefales veldig å sykle med hundestang, Prima likte det også mye bedre. Og en hadde mye kontroll alikavel- dette var morro. Veldig glad for dette kjøpet:)

 

Rallytanker

Legg igjen en kommentar

Jeg har nå debutert i kl 3, og det gikk jo overraskende bra med pallplass.

Mitt neste mål er å gjenta bedriften, og jeg har veldig lyst til å få over 197 poeng så jeg kan motta gullmerket.

Jeg skal gå to konkurranser i mai, og vurderer en tredje. Veldig usikker om jeg bør gjør det. Er jobbhelg, da blir jeg alltid veldig sliten, men det er et sted jeg er kjent med, og det er nærme. Men det er ikke lenge til, og jeg har fått trent lite.

Hvis jeg skulle klare meg uten disk på to stevner er kanskje tittelen i boks- og jeg burde begynne å øve på kl Elite. For fra 1 januar 2018 kommer det  nye regler der,og det kan jo føre til at det blir mye vanskeligere. Noe som jeg kjekt sa-  bare synes var gøy….

Planen min var at i løpet av året skulle jeg klare en kl 3 tittel, uten alt for mange disk. Kanskje jeg bare skal holde meg til den.

LP virker som et fjernt mål, og jeg kjenner jeg har mista litt lysta. Sikkert fordi jeg føler vi ikke klarer det.

Jeg vet også at fremover får jeg øvd utrolig lite fremover, for jeg må hjelpe andre. Kanskje jeg bare skal se hvordan våren blir? Jeg hadde tenkt å ikke være instruktør til høsten for å trene egen bikkje…

Kanskje, kanskje jeg faktisk må jobbe litt med meg selv og mitt mentale tankekart igjen- det kjennes som jeg kanskje er på vei til å gå meg vill!

Tur

Legg igjen en kommentar

Tur er det beste jeg vet, og jeg tror det er Prima sin favoritt også. Vi har som regel en god lang tur per dag, det er da jeg nyter livet mest. Vi to, natur, stillhet og ensomheten.

Jeg kan godt stå opp i otta før alle andre, bare for å  få en fredelig tur i ro og mak. Dette er noen av de beste minnene jeg har av livet mitt med hund. Vi to- sammen.

Jeg oppdager årstidene sammen med bestevennen min. Akkurat nå er det vår, det lukter skarpt og friskt, det blir grønnere for hver dag. Og hver morgen er det nytt liv. Alt fra hvitveis, til nye knopper på trærne. Fuglesangen er som et orkester når du tusler på stive knær inn på mosegrunn, og vinden rasler i trærne som en stille hvisken- god morgen.

Hvitveisen står rakrygget og stråler på skogbunnen, snart er det andre som tar over- det er viktig å ta sin plass i sin tidsbegrenset tid her på jorden.

Det finnes oaser midt i det travle menneskelivet, steder som gir en pusterom og hvile i en hektisk tid. Men alt summer av liv nå, livet er hektisk på våren, alt stormer ut og hevder sin rett. Det syder og bobler i hvert rop, lukt og aroma. Det livner i lundar og hekkas i hekk. Det er som alt våkner til liv, et nytt forsøk på å klare livet en gang til- ikke gi opp.

Men selv om våren er vakker, vill og mektig. Er nok min favorittårstid høsten. Melankolske høsten, med stille undring og farvel. En tid med sorg, død og hvile. Det er som alt går i dvale, slutter å puste og hevde seg- bare er. Ligger og venter, grunner på det året som har gått. Så hvordan har det gått? Jeg elsker stillheten, at en får fred, alt roer seg. Fargene er fantastiske- et farvebrakende farvel- til neste vår.

For vi vet at hvitveisen kommer igjen, og vi ønsker den hjertelig tilbake. Denne vakre lille blomsten som stridig tar opp livet igjen og igjen.

Ofte finner man plasser som er glemt av mennesker, selv om de lar minnene om at de en gang har levd her stå tilbake. Man kan gå og undre seg over hva som er skjedd, hva er historien bak. Hvordan levde disse menneskene? Det er som naturen tar tilbake det vi mennesker har tatt for å bygge vårt eget. Naturen er ubamhjertig slik- en natur som også har vært en gave til oss mennesker, kan også utslette alle spor vi har laget.

Av og til har vi venner med oss på tur, da blir det ofte mer skravling, og vi er ikke like oppmerksomme på naturen vi omgir oss med. Vi er mennesker som vandrer igjennom, ikke med.

Uansett er Prima med, bestevennen. Mange av stiene jeg går har jeg gått med andre bestevenner- som har forsvunnet. Det er godt å minnes de også, de er nok med oss- kanskje mer enn bare i hjertet.

Turene er balsam for sjelen, og heler en sliten kropp- som er full av ulyder og bråk fra hverdagslivet. Her er det å være her og nu som gjelder. Bare sanse, leve og innse hvor inderlig godt en har det.

Av og til er tur bare en tur, men av og til blir turen magisk- da sitter en igjen med de gode minnene.

 

En goldenfrøken i fri dressur