Stikkordarkiv: dyrlege

Forskjeller

Legg igjen en kommentar

Jeg elsker å se dyreprogrammet, og særlig de som omhandler hunder. Og i det siste har jeg sett mye dyrlegeprogrammer, og jeg er fasinert av forskjellene i det yrket. Og særlig innstillinga til dyreeierene.

Vi har jo fra før snakket om han som lager proteser til dyr, og har det mer høytekniske utstyret som finnes på markedet. Og som går langt i hva man kan gjøre for dyrene(kanskje av og til for langt for min smak) Men det har nok mye med hva jeg forventer av mitt hundehold.

Så i andre enden av skalaen har vi dyrleger på små steder, med lange avstander, landlig og med mye produksjonsdyr. Få dyrleger, skal rekke over veldig mange klienter.

og her blir mange hunder avlivet av småting for de vil ikke kunne fungere til det de skal. Eller de har rett og slett ikke utstyret. Det som fasinerer mer her er to ting: eierene er mye mer pragmatiske. De synes det er forferdelig at dyret må dø, de sørger og synes det er vondt- men sånn er det. Og de kan gjerne vente en uke, eller en mnd før de kommer inn. De ser det ann. Noe som ofte fører til at skaden er blitt for stor. Dyrlegene har ikke det heftige utstyret, de har ikke store operasjonssaler, de er ikke like nøye med hygiene(som i operasjonsklær, luer, munnbind osv) og de tar ofte ting på magefølelsen og erfaring. (som han ene sier- jeg kjenner det i fingertuppene).

På de store dyrene som storfe, sau, geit osv- så er jeg imponert over hva de dyrene tåler, og hvor mye de må utholde. Ku med livmor som er proplapset- har sikkert gått med den ute noen timer, dritt og møkk på den, har slept i marken osv. Den skylles litt, puttes inn igjen, får litt antibiotika- og så blir den like fin. Men det sies at kuer er utrolige til å tåle det meste. Og ikke visste jeg at geiter kunne få polio. At okser kan voldta små kalver hvis de er litt heite i toppen. At hvis kuer får kalver, så får de ofte noe som heter en freemartin? At den ene kalven har ingen eller halve produksjonsorganer. At kuer kan gå ute i så kaldt vær( det synes jeg er litt eierens feil) at juret kan fryse, altså melka fryser i juret.

Jeg må innrømme at jeg blir veldig fasinert av forskjellene på dyrehold, og innstillingen. Jeg kunne vel ønske meg en mer kjærlig og omsorgsfull innstilling til produksjonsdyr både fra eier og dyrlege.

Men har vi andre kanskje gått litt for langt på vår vei?

Jeg skal ikke være den som hyler høyest her, jeg prøver det meste på min hund nå, selv alternativ medisin. Men jeg undres litt.

Nå hørte jeg nylig(siden sjamaner er i vinden for tiden pga en hvis person) at det finnes sjamaner for dyr, og de kan helbrede alt.

Det kan jo bli en interessant utvikling…….

HUSK: vi får ikke sett alt i en tv serie!!!!

Hva synes dere? Hvor er grensen? Hva kan forbedres?

Ekspedisjon Prima

5 kommentarer

Noen innlegg er vanskeligere å skrive enn andre, noen nyheter er tøffere å takle enn andre. Noen ganger vil en bare ikke dele med andre, holde alt litt inni seg. La ting og tanker modne- la følelsene kjølne litt.

Saken er at Prima har nå vært syk i over fire mnd, hun var syk lenge før det- og jeg har brukt enormt med tid, penger og ressurser for å gjøre henne bedre. Jeg har vaklet, slitt og vært usikker.

Jeg har hatt syk hund før, jeg hadde en dalmis som gikk på smertestillende i fire år,flere hundre timer med massasje, m.m. Jeg gikk fra å være en hundeeier som var aktiv, trente og hadde det gøy med hunden min, til å bli en overspent, oversliten sykepleier for en pleietrengende hund som knapt kunne gå tur. Jeg dro det for langt- jeg lot hunden gå for lenge for min skyld. Jeg ble så vant til dette over lang tid at jeg ikke skjønte hva jeg gjorde.

Jeg lovet meg selv den gangen at jeg ALDRI skulle gjør det samme igjen.

Nå er jeg tilbake i samme suppa, nesten samme situasjon- og jeg sliter veldig.

Jeg har folk i sitt fagfelt som sier nærmest motsatte ting til meg, alle vil at jeg skal forsette på de sitt opplegg- at de vet best. Jeg vet bare at jeg vil ikke ha en hund som skal ha smerter……..

Nå står hun på smertestillende igjen…… og jeg kjenner det gjør vondt langt inn imagen- dette vil jeg ikke…. hvordan vet jeg at hun får nok, at jeg ikke drar dette for langt. At dette er det beste? Det er snakk om smertestillende resten av livet….. og der kjenner jeg protestene hiver seg på. NEI NEI NEI.

Skal jeg allerede nå avlive en hund som ikke er er seks år ennå?

Men jeg kan ikke han henne i livet hvis hun har konstant smerter- der setter jeg ned foten. Der er min grense!!

Jeg skal ærlig innrømme at jeg har ikke råd til å ut med tusenlapper i mnd på å holde henne i sjakk, at jeg ikke ser at det er er verdig liv å være sofahund resten av livet. Prima er ikke skrudd sammen slik…. Kanskje jeg da ikke er egnet til å ha hund, det er nok noen av dere som vil hevde det. Jeg vet bare at vi alle har våre grenser.

Jeg har slitt med å se fornuften i dette, se klart.

På mandag var jeg på et show med Lars Monsen,og han sa noe jeg bet meg merke i.

Når han ble syk, så sluttet han ganske raskt å synes synd på seg selv- og heller tenke fremover. Han tenke at dette var en ny ekspedisjon!!!

Så nå sitter jeg å lurer på: skal og Prima ta ett år med ekspedisjon PRIMA. Ett år som jeg gjør det jeg kan for å gjøre henne frisk og smertefri- sånn at hun kan leve et godt liv- om enn ikke som konkurransehund. Skal jeg utsette alle planene og tankene mine og ta en sjanse. 1 år??

Kan ting skje på et år? Kan ting forandre seg? Eller utsetter jeg bare det som jeg frykter mest?

Jeg må ta et standpunkt. Jeg må velge å ta et år å gjøre alt vi kan- eller vurdere livskvaliteten til Prima uten smertestillende og ta en nøktern avgjørelse.

Hvis dere lurer på hva det som er galt, så er det muskulært og kink/låsning i muskler. Ikke noe er galt med skjelettet. Men jeg har en hund som på det verste med smerter, ikke klarer å gå skikkelig før hun hyler av smerte- detter er IKKE GREIT!!!!

Jeg innrømmer at jeg er kanskje kynisk, men dette har noe med min livskvalitet også. Prima er her for å hjelpe meg å leve.

Så jeg tror jeg tar et steg mot fremtiden- EKSPEDISJON PRIMA begynner nå!

Bildet kan inneholde: hund og utendørs


Øyelysning, nerver løs og løpetid

3 kommentarer

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle øyelyse. Helt siden Prima var valp faktisk..(noen er veldig treige). For rasen vår golden retriever har jo faktisk noe øyeproblematikk. Da er det greit å vite litt mer om hva som ligger der.

For i slekta virker det som det er lite, og jeg håpet jo at Prima var helt fri. Det var hun forsåvidt av de arvelige og mer “farlige”sykdommene. Men hun hadde feilstilte øyehår, men ingenting som plaget henne.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Jeg er glad jeg endelig gjorde det, men siden hun ikke skal avles på pr nå- så er ikke dette noe jeg gjør hvert får. Men ser jeg noe forverring så skal det selvfølgelig sjekkes. Men var godt å få sjekket det ut. Var kjapt og greit gjort. Prima var grei å håndtere og fikk kyd for herlig gemytt.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Fikk tilogmed en grei liten kontroll på (veldig) kort avstand mens vi ventet også. Så hun klarte å fokusere i selv den settinga.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Vi sjekket også tanna som har vært skada, og nå er nerven(pulpa) synlig så den blir trekt. Det skal bli greit å bli kvitt den.

Ellers var vekta litt i feil retning(22.3), men det har nok sammenheng med at det var vært flere lengere stunder hvor jeg har ligger sjuk, da blir det mye godteri søk osv istedet for lange turer.

Løpetiden er også kommet, litt tidlig er jo ikke 9 mnd siden forrige som jeg gjerne vil ha det. Prima bryr seg lite om hvordan jeg vil ha det….

Så fikk jeg pakke fra Høøks, der var det julegaver til fjern og nær…noen ble litt påvirket av en hvis fredda…

Akkurat nå er det en slags vinter her, men det virker som naturen ikke helt får bestemt seg, så vi skeiner rundt her på holkeføre og slaps omenannen. Merker at å skli ukontrollert rundt gjør noe med mine muskler, så jeg får ta en økt med massasje på logretrollet å se om ikke hun også kanskje blir litt stiv av all den isballetten:)

 

Vannhale

Legg igjen en kommentar

Vannhale som den er mest kjent under. Det medisinske navnet er Caudal Myopati.

Den er også kjent under navn som: swimmers tail, dead tail,  og halelammelse.

Det er en betennelse i hale og kryss musklene, som gjør at de hovner opp, og klemmer på nerver og dermed hindrer bevegelse i halen.

Typiske tegn på vannhale, er en hale som ligger flatt inntil kroppen, eller går rett ut i fem-ti cm, og så dropper rett ned. Det kan også variere med hvor mye smerter hunden viser. Noen viser lite tegn til smerte, og har bare denne rare lamme halen. Andre viser mye mer smerter og ubehag.

Hvor lenge det varer varierer også, men det mest vanlige er 4-7 dager.

Det kommer gjerne av overbelastning av muskler, eller veldig kaldt/varmt vann, eller mye regn osv.

Det opptrer gjerne hos jakthunder, eller hunder som svømmer mye, eller er mye i aktivitet.

Viser hunden tegn til smerte, ta den til dyrelegen og få smertestillende- da blir det også fortere bedre. I visse tilfeller kan en røntge for å sjekke for brudd eller prolaps.

Noen ting som kan hjelpe mot vannhale:

Ikke la hunden svømme i for kaldt vann

Hold hunden varm

Tørk hunden fort etter bading

Varm godt opp før og  gå ned etter hard aktivitet, særlig i vann.

Dessverre er det svært vanlig at hunder som har fått det ofte får det igjen.

 

Hvorfor skriver jeg om dette?

IMG_8639

Du gjette riktig, Prima har fått vannhale.

Nå ligger hun sløv i kurven sin.

Igår var vi å badet med labradorvennen Emil. Og siden Prima har et problem med å dele enebarn som hun er, så ble det til at vi lot de bade i intervaller. Så da var det full speed ut i vannet, apportere, så på land, sitte stille(Prima var fullstendig i spenn, for det var så gøy) så rett ut i vannet igjen. Når vi gikk mot bilen så tenke jeg,så rar halen din ser ut…

Vel hjemme var Prima lav, men urolig, ville ikke spise( noe som ikke er uvanlig i denne varme årstiden) og sutret litt. Tok og tørket henne godt, fønet henne og la på BOT dekkenet. Og tenkte vannhale- og riktignok vi våknet til en vannhale, og med en veldig pjusk Prima.

Så da bar det til veterinæren. Noen synes kanskje det var litt voldsomt, hun var jo bare stille og hadde veldig slapp hale, kunne jeg ikke bare sett det ann?

For det første er Prima en partyhund, når Prima ikke oppfører seg som om livet er en fest, har Prima vondt. Og Prima har jeg lært av erfaring, har høy smerteterskel.

For det andre så trodde vi for noen år siden at dalmisen min hadde vannhale, den hadde brukket halen.

Og det hjelper å komme igang med behandling fort.

Så da ble konklusjonen vannhale, noe jeg sjøl hadde konkludert med. Magefølelsen min har ofte rett.  Så da ble det behandling, Metacam i 5 dager, med 14 dagers karantene tid fra siste tablett.

Men hvorfor fikk Prima det?

Hun er jo i svært god form, det var ikke kjempekaldt vann.

Jeg tror at det er en kombi at hun var våt i vind, litt kaldt vann- og at hun satt i helsspenn når hun ikke jobbet selv. Og at hun rett og slett var uheldig og fikk det. De vet ikke alltid hvorfor det oppstår. Det kan komme plutselig.

Så da ryker stevne i helga, LP Cupen i klubben og Rally klubbmesterskapet!

Det verste er: jeg synes faktisk det er litt leit.

Så jeg vurderer faktisk nå å ta sommerferie på Prima, dropper treninger osv- og heller starte til høsten. Men vi får se.

Vekt: 22,5

PS: fikk også sjekket tannen, og alt er ok, den er bare misfarget.

Nest siste kurskveld, og sliten Prima

2 kommentarer

I går var det jo 17 mai, og jeg feiret det sånn som jeg liker det. Med en deilig tur bare jeg og hunden. Så det ble en god sykkeltur, med frokost og bading. Tror både jeg og Prima storkoste oss. Vi bare slappet av, og nøt livet. Prima var dyktige sliten når vi kom hjem. Så hun sov resten av dagen. Hun har også virket sliten idag, litt uvanlig men tenkte ikke noe særlig mye over det.

Når jeg så kom på kurset, etter å få skyss fra en medkurser:)  Så jeg plutselig at den en fortannen foran er enten slått inn, eller brukket rett av. Ikke rart ho har vært litt rar. Men jeg har merket lite til det, så hun viser jommen ikke mye. Men det blir dyrlege i morgen.

Og skal hun bedøves, så skal jeg jommen være så frekk at jeg spør om de kan røntge rygg, foran og bak i samme slengen, så slipper jeg mer bedøvelse.

Grunnen til at jeg røntger foran og bak er fordi da vet jeg hva jeg har å forholde meg til. Hun kommer til å bli brukt mye og hardt. . Derfor vil jeg også røntge ryggen, jeg vil vite hva jeg har. Så er det bare å krysse fingre og tær.

Men kurset i dag var jo eh… ikke knallbra for vår del. Jeg ble nervøs og stiv, vi ble kommandert hver enkelt… så lite skal til. Og alle slike småting gikk galt. Lineføringen var skeiv, og hun fulgte ikke helt med. Føler at lineføringen bare faller fra hverandre.

Hun kunne plutselig ikke sitt på innkalling, ei heller neddekk. Hjelpes disse nervene.

Var det noe bra i dag. Ja jeg fikk byttelåne hund, en mittelspitz- herregud det var gøy!!!!! Tror kanskje ho som lånte Prima ikke synes det var like gildt. Prima er litt mammadalt…host.

Kjenner litt på nervene, det er jo til lørdag. Jeg må rett og slett jobbe med å gi faen attituden min….

Så krysser vi fingrene for Prima og tanna imorra- det går nok bra:)