Stikkordarkiv: jaktgolden

Ok, vi prøver

Legg igjen en kommentar

Det er gått en god stund siden sist. Mange måneder faktisk, og livet går videre.

Vi har flyttet til et nytt bosted, vi har fått masse fine turmuligheter ikke langt fra der vi bor. Så det har blitt mange turer ute i naturen, det har jeg trengt. Hodet har vært fullt av sorg, forvirring og kaos. Da er det godt å bare gå stille inaturen. Vi har også hatt ett temlig fint vær, og det hjelper godt på.

Vi har opplevd nordlys, det var en rar, mektig opplevelse. Det var merkelig for du så det nesten ikke med det blotte øye, men kamera fanget det. Lurer på om Izuba fikk det med seg? Eller synes ho bare det var spennende å snuse rundt i mørket.

Izuba har tatt flyttingen med stoisk ro. De første dagene var hun veldig overveldet, og trengte litt trøst- men så fant ho roen. Vi har også fått en nabo som har hunder, og de har blitt faste lekekamerater til Izuba, så ho trives.

Ho kan nå være hjemme alene opptil 6 timer, men ho har heldigvis mange som vil passe ho- det er er jo luksus.

Ho har nå bikket seks måneder,og merker at unghunden begynner å stige frem. Ho sover mindre, ho maser mer, ho tester mer. Men ho er fremdeles en ganske enkel og grei valp.

Ho er en ganske grei valp, noe sta- det er jeg ikke vant til. Ho har også ganske godt fokus på kontakt, ho elsker boksen, og liker å bli trent.

Jeg hadde håpet at denne skulle bli ren shaping og klikker trent, men det fungerer rett og slett ikke- så det blir en herlig blanding.

Ellers så har ho en spesiell særegenhet som jeg aldri har hatt på noen av mine andre hunder- ho hyler når ho hilser på noen- og det er heftig. Jo bedre ho kjenner de, jo mer hyler ho. Er ganske heftig. Men det ligger visst i slekta:)

Ellers så er ho ganske flink til å høre på innkalling, ho liker det meste av godbiter, og elsker mat. Rampeting, nja ikke så mye. Ho finner ting å spise overalt, ho elsker tørt gress og hiver nedpå. Tråkke på frosker er riktig artig, og brunsnegler tok det ganske mange ganger før ho skjønte det var æsj.

Ho tar gjerne etter andre hunder ho leker med….. og er en ertekrok.

Regner med at det blir flere hyss nå som unghundtida kommer…

Det siste hysset ho har funnet på, er å løpe meg ned så jeg ligger med forstuet ben…

Sorgen etter Prima er der fremdeles, men er ikke like rå. Savner ho hver dag, og jeg savner hvor synkrone vi var. Hvordan vi bare forsto hverandre….

Jeg og Izuba er definitivt ikke synkrone enda, vi humper avgårde- men vi lærer hverandre å kjenne.

Vi har gått valpekurs, det var rart. Første gangen bare grein jeg, og sleit med klump i halsen- dette var mitt og Prima sitt sted.. gikk bedre etterhvert.

Ho var jo den eldste og ergo den som kunne mest- selv om jeg har trent uhyre lite med ho. Jeg har ikke gnist i meg til å trene, og synes på en måte det er helt greit- ho er fremdeles valp- ho skal få være valp.

Fremover blir det mye turer, bare beinet blir bra. Vi skal trene to timer hver mandag, og tror det holder for ho.

Ps angående ramping.. ho er mer eller mindre renslig, men visst ho tisser inne, så har ho en fetisj for myke ting- det har gått utover tøfler, tepper, og puter …..

Vet ikke hvor mye jeg får oppdatert her, men skal prøve å være flinkere.

BADESOMMER

Legg igjen en kommentar

Denne sommeren har vært varm, solrik og fylt med bading:)

Vi har hatt mange gode stunder med Nim og eieren hans. Veldig gøy å se de to sammen::)

Foto: Rebekka Samuelsen

Jeg elsker looken hennes, hun ser sprek, muskulert og i god kondisjon. Liker ho veldig godt barbert, kanskje det blir en helårslook??

Elegant???
Fine Nim

Herlig å se hvor godt ho koser seg:)

Dette er faktisk det vi har gjort mest av i sommer:)

Fine gale Prima:) Ho elsker badelivet:)

Det har skjedd mer i sommer, det skal jeg fortelle mer om senere:)

Hvordan går det??

Legg igjen en kommentar

Merker jo at det er vanskeligere og tyngre å ha blogg. Det er så mange sosiale plattformer som skal opprettholdes, og som er mer “in” enn blogg.

Her hos oss var det jo en veldig rolig sommer, og med sensommer og høsten så kom hverdagen. Jobb tok mye tid og krefter, og jeg er stadig på bedringens vei.

Snart blir det innetrening igjen, og da må jeg ta meg i nakken og trene bikkjeskinnet.

Prima er jo blitt 8 år, kroppen er fin- ho får jevnlig fysio- og har veldig god effekt av det. I sommer trente hun mye fysisk, med veldig mye bading. Nå er det blitt for kaldt til den slags, men hun er ferdig med løpetida- og kan nå løpe løs:) Det er deilig å ha hunden fri i terrenget, og da hvis en går i ulendt terreng blir det god trening på både tobente og firbente.

Planene mine fremover er litt ulne. Prima må trenes på ett eller aldri.

Jeg elsker jo lydighet, pirket og stadig forbedringen, og Prima liker det også. Men kroppen tåler ikke det trykket som kreves i LP nå.

Rallylydigheten er jo krevende men ikke i samme form. Jeg har også mistet motivasjonen når jeg mistet NM,og nå er de nye reglene utsatt. Men det er jo en sport Prima kan bli eldre i.

Nosework er gøy, men er så kjedelig å trene alene. Og jeg er så lite oppfinnsom. Men er jo virkelig en sport som Prima digger.

Agilityen vet ikke helt, handleren er opptatt, så vi får se hva det blir. Men jeg kommer ikke til å trene ag med ho.

Bruks er ikke helt meg, og litt sent å begynne nå.

Vi driver å shaper litt, men er mest tull og tøys.

Per nå så er det vel ærlig å si at Prima er i fin form, men er bare turkamerat og selskapshund.

Nå er jo landet åpent, men merker at Covid har ødelagt godt for hundesporten- det er ikke samme aktivitet og samhold som var.

Skal prøve å lage litt mer informative ting på bloggen, og ikke bare oppdateringer.

Men hva vil dere lese om??

Sommeren 2021

Legg igjen en kommentar

Vel livet ble jo ikke som jeg hadde planlagt. Kroppen min sa fullstendig stopp, og har ifølge Jim Carrey tatt en Deep Rest(depresjon)..

Men jeg har hatt noen gode dager, hvor jeg har kost meg og klart å gjøre ting.

Prima har fått liten tur eller bading hver dag, så ho har jo elsket denne sommeren… selv om det kun har vært det det har gått i.

Heldigvis har vi en brygge rett ved oss som vi bruker mye til bading. Der får jeg gratis ekstra mosjon på fine dager, for da blir det mye bølger av båtene som går forbi.

Jeg har også hatt dager hvor jeg ikke har orket å ha med Prima på tur, da har heldigvis gode venner luftet og passet:) Da har jeg hatt overskudd til å være sosial med venner.

Vi har vært på bysleng, hengekøyetur, tømmerrenna som jeg elsker, og småturer i nærområde.

Det er viktig med god mat på tur, så bokstavkjeks og seigemenner har vært en hit. Tømmerrenna var fantastisk, men vi hadde med alt for lite drikke en veldig varm dag..

  • Var litt dårlig stelt med den kondisen….

Generelt har vel sommeren vært veldig varm, både for meg og Prima.

Men vi har kost oss på tur, må bare være vann og gjørme i nærheten det krever Prima.

Jeg har også gått til innkjøp av sort myggnetting, dere kan se forskjell på min hvite og min venninnes på bilde… ser jo ingenting ut.

Jeg har også stormkjøkken som jeg må tøffe meg opp til å prøve. Jeg har planer og håp om ting jeg skal gjøre til høsten… for jeg vil snart bli bedre.

Prima er en enkel hund, takk og lov. Ho er fantastisk. Bare ho får bade, kos og være hund er ho fornøyd. Men bading er ho nødt til å ha. 🙂

Så etter en rar sommer, så håper vi at vi hopper inni høsten med godt mot.

Håper dere har hatt en fin sommer!!

Ut på tur

Legg igjen en kommentar

Hele corona tida har vel vært om å være ute, finne nye stiler, nye sider av seg selv, finne nye hobbyer. Vel jeg har bare oppdaget en fin gammel hobby, tur. Jeg elsker å være på tur, bare være til. Være med venner, være i naturen, være med vofsen, være i noe større.

Jeg koser meg med å ta bilder, lære meg nye ting( jeg er skikkelig amatør). Men jeg elsker bål, varmen, fargene, lukten alt. Og jeg har ikke vært flink nok til å teste ut mat, det går mest i pølser og ostesmørbrød- men det er et mål i løpet av året.

Jeg er blitt tøffere, og synes det er gøyere å være ute når det er mørkt. Det hjelper med god hodelykt, god refleks og at en går steder en er kjent- da blir det ikke så skummelt.

Det er også veldig koselig å gå tur med andre, de koser seg veldig disse to:)

Jeg storkoser meg på tur, noen er lange, noen er ganske korte:)

Vi har gått mange fine turer i nærområde, og vi har dratt litt lengere unna. Det er så mange fine turer, det er så gøy å se nye områder.

Beklager at bilden kommer litt hulter til bulter:)

Men til jul fikk jeg stormkjøkken, det gleder meg meg til å teste mer ut. Ellers så er jeg jo veldig glad i hengekøya mi:)

Til hunden har jeg et godt magebelte, og en god sele. Går vi flere turer med sele etterhverandre, bruker jeg forskjellige seler- for å passe på å få trykket litt fra forskjellige steder.

Bildene fra hallen er bare for å vise at vi har trent pittelitt.. og med det mener jeg pittelitt:)

Hvor vi går finner vi ut av bøker jeg har, eller låner. Er veldig glad i noen løyper som går igjen. Av og til finner jeg nye favoritter.

Senest i går, fant jeg en helt nytt fantastisk turterreng:)Gleder meg til å gå den turen om igjen.

Jeg kommer til å savne å fyre opp bål, nå som bålforbudet kommer snart… Men jeg kan glede meg til høsten:) Ellers er jo båndtvangen kommet, det er jo litt kjedelig. Men da blir det kløvturer og sykkelturer- det er også gøy.

Jeg er blitt veldig glad i å være ute, det har jo mesteparten av Norge også- det er litt dumt for meg som ikke er så glad i masse folk på tur:)

En av de beste turene jeg har hatt denne våren var:

Svaberg, ikke et menneske, fine venner, knallsol, varm inn i margen, stillheten og roen.

Sol, bål, varmen fra sola som varmet oss så godt, lykkelige hunder, ingen folk, stille bortsett fra fuglesang, varm kakao og en sliten kropp.

Fine venner, helt nye plass, lykkelige løse hunder, variert terreng, plaketter med historie om stedene vi gikk forbi, ingen mennesker, hestehov og sol.

Sitte helt stille i lyset fra bålet og en fantastisk solnedgang. Trøtte, lykkelige hunder, gnister fra bålet, en god venn som kan det å både prate og være stille. Gleden over å bare være til i et slikt magisk øyeblikk.

Min aller beste venn, og min nye fine bålgenser:)

Jeg føler at vi har forandret litt fokus, er mer opptatt av trivsel, turer og være til ute, enn å trene og konkurrere… Turer med Prima betyr så mye mer.

Men nå er våren her, og hengekøyesesongen er begynt.

Hva er deres tureplaner fremover:)

Nosework

Legg igjen en kommentar

Har jo fortalt om denne sporten før, og det var jo en sport jeg og Prima skulle trene på når hun var blitt pensjonert fra konkurranser…

Vel pga en viss pandemi så har jo det ikke blitt noen konkurranser- så da det ble LGT på nosework i nærheten heiv jeg meg på.

LGT: luktgjenningstest

Det er tre lukter det handler om, det er Bjørk, Anis og Kryddernelllik.

Jeg hadde en viss ide om at Prima kunne luktene, men det var vel de pappeskene som var litt verre.. For når jeg var liten så shapet jeg mye med Prima, og det som ble brukt var deriblandt pappesker…

Så når Prima ser pappesker nå, så går ho rett i shapingmodus… det hoppes, trampes, klores,smakes osv på hele greia. Det blir krøll i nosework.. Så jeg har jobbet ganske mye med frysmarkering, og antiherping av pappesker. Men barnelærdom sitter hardt i..

Så jeg var ganske spent kan man si…

Vi klarte heldigvis alle tre, og det gikk tålig greit. Vil si at Prima hadde en sindig og god dag. Og jeg fikk kjent på nervene, men her må jeg faktisk stole på Prima- og det funket jo greit det.

Jeg synes nosework er gøy, det er ganske krevende, det er utrolig mange meninger om det, og innlæringsmetoder- det er rett og slett en jungel.

Jeg har trent for gøy, og da i mitt hode: så er gøy, gjør det utfordrende, overraskende og gøyalt. Da kan man ende opp sånn:

Frysmarkering er noe vi jobber hardt med, og trengs. Prima har desverre en tendens til å flytte, eller ta luktbeholderen i munnen- knurr!!!!! Dette er også fryktlig vanskelig å avlære..

Denne ville ho gjerne plukke, da går jeg inn- og krever en god frysmarkering. Ho er blitt bedre, men det er en kronglete vei.

Ellers så liker jeg det at du kan varierer så mye, og være fantasifull- det er artig. Det er noen ganger treningskameratene mine synes jeg er vel fantasifull……

Utstyret som jeg har kjøpt, for det er greit å ha litt utstyr har blitt kjøpt av Stavanger Canis nettbutikk. Jeg må ærlig innrømme, jeg synes de er fryktelig dyre.

Jeg har også shoppet hos NoseworkPro. se- pass på hvor mye du handler for.

Men vær kreativ med luktbeholdere- klesklyper, sugerør, kartonger, krukker, osv.

Jeg er litt hekta på sporten, må innrømme det. Og det er gøy å ha noe annet å trene på , når man føler at treningsmotivasjonen på de andre sportene er helt vekk.

Bare spør hvis dere lurer på noe, og prøv nosework- det er artig.

Minirallykurs

Legg igjen en kommentar

Siden livet har vært uggent i det siste, så hjalp det jo ikke at kurset til Fredriksen ble avlyst. Noe som jeg etterhvert hadde gledet meg til, og så ble det avlyst.

Corona, ustabilt på jobb, lite trening og konkurranser, og kanskje en syk hund…. ho er hvertfall ikke i toppform.

Så jeg hadde tenkt å bare ligge på sofan, se Blacklist og synes synd på meg selv.

Men så satt klubben opp et lite minikurs for oss instruktører, så da heiv jeg meg på- visste at Prima kom til å sette pris på det.

Så idag har vi hatt fire timer i hallen med instruktørhjelp innen rally.

Det var ganske deilig å bare se folk igjen, andre hunder og få trene litt. Prima var i hundre, eller enda mer… men ho ble kjempelykkelig for å få trene litt. Bare være med, ho storkoste seg. Da er det verdt det. Selv om jeg sjøl var bare sliten og tom.

Vi fikk hjelp til, sjokk. Rygging. Og det viser seg jo som så ofte før, vi har slurvet med grunnarbeidet, so back to the basic. Litt kjedelig, men da har vi hvertfall noe å pusle med i disse mørke kveldene.

Ellers så hadde vi sidebytter, der er ho veldig flink, men slurver så vi får FK. Det må vi også jobbe videre med, og få en mye mer stabil øvelse.

Men alt i alt var det en fin liten kursøkt. Så får vi se hvordan livet går videre- alt føles litt mørkt for tiden.

Da er det godt at noen er flinke til å dra meg ut på tur, og får meg ut i frisk luft. Selv om det er mørkt, regner og er litt småkaldt- det hjelper.

Håper dere alle har det bra

Alderen tynger, og er bare alder et tall?

Legg igjen en kommentar

jeg må ta poteten fatt og skrive litt igjen. For nå har hu matmora mi blitt sånn bekymra… Hun glemmer det viktigste: å leve i nuet- det gjør jeg til det fulle. Bare litt dumt at hu mutteren lizzom ikke får det helt med seg. Hver dag har nok med sitt heter det så fint- det har jeg lært av å sjekke mutterens klokebok- det er bare det at hu glemmer å lese den sjøl.

Her forleden en stund sida så var jeg og bestevennen Emil ute å turnerte, og mens vi satt der på bryggekanten, så spurte jeg Emil om hans mennesker var sånn bekymra… Da så Emil meg med de kloke øynene så sa han : JA, det gjør det. Alltid er de bekymra for noe.. av og til meg også.

Vi skjønner når dere er sånn bekymra skjønner dere, vi er ikke dumme. Men vi kan så lite gjøre med det. Så kan ikke dere slaver som dere egentlig er slutte med det, leve i nuet, lukt på litt bæsj, løp i løvet og bli klødd litt bak øret. Er ganske ålreit liv det altså:)

Husk at vi firbente liker å ha det gøy da..

Vær mer sammen med oss, så blir livet bedre. Ja da slaver, livet blir bedre med dere også. Dere kan være rause med godbitene, dere er gode til å klø bak ørene, og rufse i pelsen, dere kan være lekne og gærne, og vi har fine turer. Nyt det da:)

Mutteren sier noe om at alderen trenger seg på……. Jeg merker ikke noe til alderen, jeg har det like gildt som før, og jeg elsker livet selv om jeg har fått sukker i fjeset:) Mutteren er ikke like fornøyd lizzom- slaver AZZ…

Men jeg har merka at det noenting du kan gjøre når disse slavene blir sånn mutte, rare og lange i fjeset. Få de ut i naturen- det funker! Hvertfall for meg.

Ellers kan du legge deg godt til rekke armkroken eller fanget, pustet dypt og rolig- det pleier å hjelpe.

God høst alle sammen:)

Snus litt mer hver dag, og suss litt mer så blir alt bra

Hilsen Prima

E digge dæ

Legg igjen en kommentar

Eg seie bare så du vett det
Eg har så sinnsykt sans for deg
Du e engel du e go som gull
Ja bare så du vett det
Men kossen kan eg sei det
At eg digge deg eg digge jo deg

Gratulerer med dagen. Er helt vanvittig at du allerede er 7 år. Jeg fatter ikke hvor årene har blitt av

Vi har hatt et fantastisk år, skal fortelle mer om det siden. Men jeg er så takknemlig for at du finnes, og er min.

Du er der når natta er lang, når smertene er store, og tankene tunge.

Vi har hatt fantastiske turer sammen, vi har opplevd naturen. Vi har hatt noen turer med venner,og helt alene.

Du er blitt gråere i håret, men ikke i sinn:)

Du er like herlig blidfis som alltid. Takk for ditt utrolig gode humør:)

Takk for at du får meg til å føle meg elsket, og verdsatt.

Ja du har kanskje for mye utstyr, du får kanskje litt for mye mat og dill. Du blir trent, lekt med og mosjonert. Du får meg ut hver dag, du får meg til å oppleve livet på en annen måte.

Vi trives godt i lag. Du får meg til å bli et bedre mennesket, du får meg til å føle mer, og oppleve mer.

vi oppnår ting sammen, vi feiler sammen, og vi lærer sammen. Livet har blitt forandret i det siste, men vi er sammen

Jeg kjenner jeg er utrolig lykkelig for at du finnes, at du finnes i MITT liv.

Du er en utrolig hund, snill, smart, morsom, kjærlig, ivrig, gærn, rolig, herlig, motor til tusen, glede over livet, verdens beste trøst, vakker både utenpå og inni.

ER DET RART JEG DIGGER DEG:)

Skyfri himmel

Legg igjen en kommentar

Det einaste hu ønska seg det
va ein solskinnsdag – skyfri himmel
ein problemfri time i
gode venners lag – nykter, men svimmel
svimmel av glede, så glad for litt fred
det e’kje for møkje å ønska seg det
men hu vet det ska nåke te
det e for tidå ikkje sånn

Men kanskje jeg fikk det? Kanskje vi fikk det i helga?

Jeg tror det, jeg oppnår det jeg pleier på hytta- FRED og RO. I hele kroppen, og en dyp tilfredshet.

Det var ikke de lengste turene, ei heller de råeste plassene vi var. Men vi var sammen, vi var ute- og vi var bare til. Av og til er det nok.

Fotograf: M.Tveit
M.Tveit

Så ønsker jeg deg en skyfri himmel:)