Stikkordarkiv: lydighet

Når alt flyter

2 kommentarer

Den følelsen, når du føler at du og bestevennen din er ett. At dere jobber på samme lag, mot samme mål. Og du går en hel trening, hvor alt er bra, og du nesten ikke sier nei, eller hunden gjør noe feil. DEN FØLELSEN!!!

Men hva gjør at vi opplever denne følelsen, hva er det som gjør at jeg ikke har den på konkurranse?

påske14

Og kan jeg overføre denne følelsen til en konkurranse?

Først og fremst jeg følte meg

trygg

god stemning

hund som var på

jeg hadde lite forventninger

jeg visste hva jeg skulle trene på

forventet lite forstyrrelser

visste hva jeg skulle gjøre hvis noe ikke ble riktig

kunne bruke belønninger

jeg gikk på med en: hei la oss leke attitude

Jeg koste meg!!!

Og det er igrunnen nesten alt jeg ikke får på en konkurranse- hvordan kan jeg løse dette? Hva kan jeg kontrollere, og hva må jeg trene på at jeg skal kunne gjennomføre selv om jeg ikke kan kontrollere det.

IMG_3135

Visse ting kan jeg kontrollere:

Meg selv, hvor jeg er, passe tiden, vite hvor jeg skal inn, følge med på hva jeg skal gjøre i ringen. Forberede meg, trene så godt og mye jeg kan, trene inn med smil og latter.

Og jeg tror det er en viktig ting å overtrene.

Ikke overtrene på øvelsene, så hunden kan gå banen selv( åh det hadde vært litt deilig). Men overtrene, så jo mer forstyrrelser, jo mer skal hunden blir fokusert og ha lyst til å jobbe. Dette jobber vi med nå.

På samme vis må jeg overtrene meg selv, masse forstyrrelser,og artige ting som dukke opp.

En skal trene så mye på dette, at når vi kommer på konkurranse- så skal jeg og Prima kikke på hverandre og si: what dette var jo lett??!!!!

Og så må jeg lære meg å legge vekk negative tanker, og redsel for ting som kan skje. For jeg kan ikke gjøre noe med de tingene- jeg må heller konsentrere meg om å takle det uforsette som dukker opp.

Så nå er det overtrening på alle ting, og det er faktisk litt gøy å gjøre det. Kommer tilbake til det i et annen innlegg.

IMG_4538

Som her, stå i et tre, og bli mens mor fotograferer, og folk fyker forbi. morsomt og fjollete:)

Lineføringen var bare morsom i dag, og jeg utfordret henne, og hun reagerer så bra.

Ligg med store forstyrrelser, matmor som tar situps, hiver baller over hodet, og løper forbi osv. Masser rare ting som skal gjøre at hun skal ligge med fokus på meg.

Fikk også trent på de fleste momentene, og fikk gode belønninger som funket.

Vi byttet også hund, og jeg fikk en fin liten kar, veldig gøy å jobbe med noe som er så utrolig mye mindre, og helt annerledes måte å jobbe med. Stas.

Ellers har vi syklet 11 km, og badet med masse apportering. Deilig!

En fin fin dag altså, en sånn dag som får en til å smile

IMG_4511

Lp Cupen

4 kommentarer

Nå er den over tre mandager med stress, nervøsitet, engstelse, glede, kos, morro og uventede opplevelser.

Så hvordan gikk det?

Jeg var jo på felgen etter første mandagen etter 0, og synes alt var jævlig.Jeg slet mentalt, og synes alt var fryktelig vanskelig. Men jeg ville ikke gi meg. Dette kunne bli en kjempeerfaring, og før eller senere så får jeg flere nuller- selv om perfeksjonisten i meg hater tanken.

De to siste mandagene gikk det bedre, hvertfall den mellomste- den gikk kjempe. Jeg koste meg hele tiden, jeg tror jeg smilte en gang i ringen. Og jeg var tålig fornøyd selv om jeg plukket med deg en 7. Det må jo kalles fremgang??!!!!!!

Så etter andre mandagen som jeg da på tross av min null så lå jeg blant de fem beste, og dermed ble perfeksjonisten hovmodig, og tydeligere frem. Det straffet seg på siste og tredje kurskveld. Så da raste jeg nedover( ja perfeksjonisten var tydelig fremme) og ble blant de 6 beste. Perfeksjonisten i meg gav meg huden full, og synes jeg skal trekke meg fra hele lydigheten, for det er flaut det  jeg klarer å prestere i ringen.

Men skal jeg se litt mer fornuftig på det, og putte perfeksjonisten vekk litt så er dette noen av høydepunktene:

Jeg turde, jeg kunne safet og gått i rekrutt( noe jeg trolig hadde klart meg langt bedre i), men jeg hoppet, falt litt og gikk i kl 1

Vi har aldri trent konkurransefellesdekk med heste, og hunder som bjeffer.

Prima har aldri trent med en mamma som har vært så skuffa og utafor som etter den nullet, men jeg skjerpet meg.

Vi har aldri trent med høyttaler anlegg som plutselig kommer ljommende midt under øvelser

Vi hadde før disse tre mandagene aldri trent på fire av de øvelsene som vi fikk, og som jeg klarte uten å nulle!

Vi har aldri vært i en slik konkurranse, med så mye forstyrrelser, masse folk, andre hunder og en tålig forstyrret mor.

Hatt publikum og dommer under slike forhold

Jeg har aldri gått en konkurranse før hvor jeg har fått null eller 7, og ikke forlot banen.

Og siste mandag så klarte jeg endelig transportetappene:)

Så alt i alt har det kommet mye bra utav det her. Vi har masse å trene på, men jeg tror også det et potensiale der. Jeg kommer til å gå tilbake i treningen,og bygge mer verdier og trygghet i grunnarbeidet.

Så jeg sier som Astrid Lindgren sier:

I blant måsta man gøra sakar man inta vågar, annars er man inta et manniska utan bara en liten lort!

Eksamen!!

6 kommentarer

Nå var dagen her, nervene kom tjohei.

Folk snakker om at de er i boble når de er veldig konsentrert, det stemmer på en prikk for nervøsitet også 🙂 Jeg følte meg så utafor, og så tilstede. Prima sov i bilen utover til stevneplassen, og jeg ble nesten litt bekymret for at jeg kom til å ha slapp hund på banen…. det var en bekymring jeg kunne spart meg 🙂

Jeg trakk egentlig nr 7, men fikk bytta meg til en nr 2- phu. Like greit å få det unnagjort. Jeg hadde henne i bur, jeg hadde varmet opp, trent litt. Så jeg gikk mer eller mindre rett på banen.

Ny bane, ny dommer og svært nervøs matmor. TJOHEI sa Prima.

Målene mine idag var:

1: jeg skal ikke bli så nervøs at jeg ødelegger for Prima, Nuvel..

2: jeg skal overdrive kroppspråket, og dobbeltsjekke så jeg ikke får 0. Jeg skal ikke bli sur for at jeg blir trukket for det. ( klarte de to første…….)

3: jeg skal belønne knall på utsida ringen……….nei glemte det helt bort…. det må jobbes med!!!!

Vi fikk en nydelig innkomst til banen, følte vi var skikkelig sammen.

Tannvis: 10 ho satt, men mer vrikking enn jeg er fornøyd med. Første gang med mann.

Transportetappen: helt grei

Lineføring: 8,5 Dommeren har sagt: er du klar, jeg har vinket til svar. Prima kikker meg inn i øyene, og slenger seg ned i en dekk. Det ble en noe skjelven Foooot, og jeg gikk. Jeg var så opptatt av den dumme klumpen i magen fordi jeg hadde fått null at jeg gikk litt i min egen verden. Fikk helt sjokk når jeg oppdaga at jeg ikke nulla……..

Transportetappe: grei, prata med dommeren om «0»

Dekk fra holdt: 9 Hun begynner fvf bra, men så detter hun ut, kommer inn igjen, og legger seg kjapt. Pen oppsitt

Transportetappe: tragisk

Innkalling fra sitt: 9, veldig fornøyd ho bumper selvfølgelig.

Transportetappe: mer enn tragisk- dette må jeg ta tak i. Jeg stoler ikke på henne, og hun er høy og prøver å klatre på meg. Blir bare kladd

Stå under marsj: 8 jeg var fornøyd, dog var hun litt sen med stopp.

transportetappe: ikke bra, her må jeg faktisk prøve å roe ned. Hun stresser seg opp og er forvirret.

Enkeltdekk i 1 min: 9,5   Synes den var grei, kjapt ned, litt tregere opp. Her var matmor også svimeferdig…

Men vi fikk ingen null, vi klarte bronsemerket. Og så klart hadde jeg ønsket meg høyere poengsum, man er da perfeksjonist. Jeg ble oppriktig sjokkert og overrasket da det viste seg at jeg vant:)

Veldig stas. Og jeg er allerede klar med nye mål og utfordringer.  Og jeg tror Prima følger med!

IMG_5408

Tentamen

Legg igjen en kommentar

I dag var siste kursdag før bronsemerke på mandag. Og jeg hadde tenkt å kjøre alle øvelsene, men ha full belønningspott etter hver. Det ble ikke helt slik, vi skulle alle ha en gjennomgang. Og vi skulle ut sist, god tid til å få nerver her altså. Og det var bikkjekaldt!!! Bikkja måtte sitte i en bil, vi lånte litt plass- og synes nok det ble mye venting, så ho var høy når ho endelig kom ut.

Kjente at siden jeg var nervøs så var jeg litt krassere enn normalt. Det tok jeg hardt tak i. Og fikk til en fin attitude etterhvert.

Så var det min tur. På gress(jippi- not).

Tannvis: 10 veldig fornøyd.

Lineføring: 9 ho begynte bra, datt så litt ut på rett strekning, og så kom ho seg godt igjen. At jeg mister all av retningssans- så den lineføringen så litt tjo hei ut.

Dekk fra holdt: Begynte bra, så fikk jeg kommando om å legge ho ned, gav så kommando og merket at noe var helt galt. Hun la seg fra stående. Min ALLER FØRSTE NULL!!!! Resten av øvelsen gikk knallbra.    Jeg tenkte ikke engang at det var noe som kunne skje en gang. Falt meg ikke inn. Jeg fikk så sjokk at jeg ikke engang ble sur eller frustrert.

Stå under marsj: Vi fikk 9 tror jeg. Hun sto greit, stoppet greit( kunne kanskje vært noe kjappere) Sto greit når jeg gikk tilbake, og hadde en fin fvf.

Enkeltdekk i ett min: 9,5? eller 9. Kjapp neddekk, la greit. Pen oppsitt.

Samlet fikk jeg tror jeg: 9.

Så da har jeg fått min første null. Jeg hadde faktisk ikke klart bronsemerket med dette…. det kjenner jeg litt på.  Men det er ikke noe krise. Men jeg kjenner veldig på at klarer jeg ikke bronsemerket til mandag, så tar jeg nok det litt hardt. Jeg føler vi er mer enn gode nok til å klare dette.

Men Prima er ingen maskin, jeg er ei heller. Og nerver spiller inn.

Nå er tanken at jeg ikke trener noe før mandag. Ikke en ting, bare ferie.

For den nullen, er bare nerver eller noe rart- for dette kan vi.

Jeg skal bruke helga til pusteøvelser og mindfulness:)

IMG_5327

Og der forsvant konkurransenervene…………..

1 kommentar

For pga trekt tann, og smertestillende kan hun ikke stille i konkurranse til lørdag. Jeg er både lettet og lei meg. Lei meg fordi jeg faktisk følte at vi hadde det under kontroll, jeg følte vi hadde det meste på plass- og at jeg faktisk hadde en sjangs. Jeg hadde jobbet med nervene, og jeg hadde begynt å se for meg en pallplass.

Men nå skal jeg bare utover på lørdag, og nyte å se andre dyktige folk gå med hundene sine. Og så kan Prima trene på å være i ro, og se andre jobbe.

I dag gikk jeg hele programmet med en som kommanderte meg. Og det gikk sånn her:

Tannvis: bra reiste seg på første forsøk, satt kjempe på neste.  9

Lineføring: hun går litt langt fra, henger i vendingen. 8

Stå under marsj: Bra stå, flyttet en labb. På tilbakeveien ble det dobbeltkommando da jeg hadde en løs dachs i hælene:) Og ho ble stående, og vi hadde en bra avslutning. 8,5-9

Dekk fra holdt: Pen dekk, litt sen oppsitt, ble litt forstyrret av løs dachs. 8-9

Innkalling: Dobbeltkommando i starten da det kom en dachs som også ville ha innkalling, bra fart inn, med en dachs i hælene, og en mindre pen innsitt da det kom en dachs iklem:) 8

Enkeltdekk: Veldig bra, ble en dekk med forstyrrelser da det satt en dachs i sitt klint oppi ho. 10

Helhetsinntrykk: 10 særlig på grunn av forstyrrende dachser:)

Og det må jeg si var gode poeng:)

Så vi kan, nå må vi bare bevise det!

Konkurranse?

2 kommentarer

Nå har jeg frem til 8 mai og bestemmer meg for om jeg skal konkurrere i rekrutt.

Og jeg har vel egentlig bestemt meg for å bare hoppe i det, å gjøre det. En gang må jeg jo ta tyrene ved horna, og drite i konsekvensene.

Jeg har skrevet om dette før, og har vel egentlig ikke trent noe særlig på det. For mine to hovedproblem er:

NERVER- jeg blir så nervøs, jeg blir så ille at jeg spyr i dagevis før jeg skal konkurrere. PATETISK!!!!!

Mitt andre problem er at jeg synes ikke noen poeng som er under 10 er gode nok. Er perfeksjonist!!! Jeg kan dra meg til 9, 8 er ikke bra. Og fra syv og nedover går jeg i kjelleren og trolig forlater banen.

Første problemet må jeg bare jobbe med, og her er to måter:

Jeg kan gå flere konkurranser, og bare trene på meg og Prima i ringen. At vi skal føles bra. At jeg må overkomme nervøsiteten.

Den andre er å lære Prima å fungere når mor er så nervøs, og jo mer nervøs mor er, jo bedre går ho. Dette er vanskeligere å lære inn, for en kan ikke skru på nervøsiteten. Og en kan til en viss grad skjule eller overdrive kroppspråket.

Den første kræsjer jo totalt med perfeksjonisten i meg, nr to fungerer jo bedre men er vanskeligere å lære inn.

Dog blir matmor så selvopptatt at jeg glemmer størsteparten her: PRIMA.

Hun vil jeg at skal ha det gøy i ringen, akkurat så gøy at hun storkoser seg, men ikke glemmer hva hun skal gjøre. Og hvordan skal jeg få trent i det?

Jeg SKAL konkurrerer 23 mai. Sånn nå er det sagt!!!!!!

Kurs med sliten Prima

Legg igjen en kommentar

I dag hadde ikke Prima dagen, merket at hun falt fort ut. Hun var fjern, og ikke så gira som hun pleier. Men vi fikk helt greie øvelser, men det var mye jeg ville pirke på idag, men som jeg droppet da jeg merket hvordan hun var.

Vi hadde lineføring på rekke, med holdt og helomvending- der var hun ikke med i det hele tatt.

Vi hadde fellesdekk og enkelt dekk. Her lå hun rart, og hun har begynt å falle over på skinka igjen. Sliter også med en fin oppsitt, den var treg og labbete.

Heldigvis for Prima hadde vi bare halvt kurs, resten var teori. Og godt var det, da kunne hun ligge i bilen til tante å slappe av. Men hun gjorde ikke det, hun satt i førersete og holdt nøye øye med alle hundene.

Jeg fikk kjadda litt, og gratulert flinke folk som hadde gjort det knallbra på konkurranser i helga. Gøy. Fikk også vite at søsteren Sparkling Champagne gikk kl 3.

Vi hadde teori, om appellmerke, eller bronsemerke til NKK.

Og etter kurset i dag, føler jeg at vi ikke er i mål, men jeg har allikavel lyst til å være så gærn at jeg melder på en konkurranse…….. For Prima kan, eller hvertfall godt over mesteparten. Det er matmor det står på. NERVER, de helvetes NERVENE.

Og bare jeg var på teori kurset så kjente jeg NERVENE. Er det mulig!!!

Vel hjem i bilen sov Prima, og etterpå ville hun bare kose, sånn stille stille stille, som nesten ikke Prima kan.

Kurskveld igjen

Legg igjen en kommentar

Det er deilig å være på kurs igjen, så jeg storkoser meg. Og Prima koser seg også, hun elsker å bli brukt.

IMG_4234

Må bare si at vi storkoste oss her en kveld, da vi tok en sykkeltur i skogen med fullmånen over oss. Vakkert og trolsk. Det er så deilig med frisk hund, som elsker å bli brukt. Det er så deilig, det er slik jeg vil ha det. Det er så deilig!!!!!!

Men tilbake til kurset. Vi hadde en litt mer gira hund denne gangen, og jeg måtte jobbe mer med fokus og kontakt i dag.  Ellers var hun kjempeflink i ståen, men jeg må jobbe mer med forstyrrelse, helt greit.

Fellesdekken gikk bra, men den ene gangen falt hun over på skinka, brydde meg ikke så mye om det. Hun lå fint, rett og med blikket på meg. Jeg gikk fra uten bånd, og gikk vel 5-7 m unna. Godt fornøyd med den øvelsen.

Så trente vi på lineføring med vendinger, og der fikk vi et lite problem. Hun er med i vendingen, men fua faller ut, og blir ute. En av instruktørene prøvde, men tror ikke vi løste helt den. Noe å tenke på. men jobbet ellers fint.

Jeg hadde pølser, ost og kjøttpudding, og leker- funket fint. Må passe på og variere godbiter. Og det funker best med våte godbiter, bruker kun tørre til rolige øvelser.

Vi hadde også innkalling, og der viste Prima, sin eh pøbel side- neida. Hun er ikke pøbel, det er bare dårlig innlæring. Problemet er at hun kommer i kulefart, og bruker mine ben som stopper- AU.

IMG_4252

Jeg prøvde å stille meg sidelengs i innkallingen, der virket njååååå. Så det må vi jobbe med. Litt usikker på koss jeg skal gå frem akkurat der. For i lavere fart og kortere lengde fungere det utmerket. Fjolle eier som ikke har tatt dette på alvor.

Ellers har vi kost oss med å lære valper å leke, og å lære eiere å leke, noe som ikke er like lett…..

Jeg har også hatt fine folk som kan lufte når mor skal lufte seg på byen:)

men jeg gleder meg til kurs, og føler jeg har mye gøy fremover å glede meg til. Vi nyter våren.

Snart er det kurs, tjo hei

1 kommentar

Imorgen er første kursdag, og vi gledegruer oss. Eller jeg gjør. Prima er nok klar for show- tjo hei. Matmor er litt mer betenkt på akkurat det. Vil helst gjøre et tålig inntrykk, Prima vil bare ha party. Og det regner jeg med at det blir. De andre på kurset har jo hatt to kursdager som vi ikke har vært på, pga løpetid. Så her skal vi komme å lage litt party og forstyrrelser- tjo hei. 

IMG_4104

Her er nok årets siste snø, og Prima var overlykkelig. Snø er lykke.

IMG_4173

Og når man kan bade, base i snøen, og så bade igjen-herlig liv!!!!

IMG_4184

Nå nyter vi våren, og det ganske kjedelig men utrolig viktig med båndtvangen nå. Og det er så trist at så mange bryter den. Og så unødvendig. Her sykles det, bades og masse turer i bånd både med kløv, kjetting og å dra på matmor:)

Ellers trenes det på lydighet, og hu og hei har  noen blitt våryre- det flakser og fjoller i den lille pøbelen. Men det er gøy, for hun vil vil vil vil. Det er så gøy å trene med henne. Lille rare fjolla mi.

Fremover blir det heftig og artig. Vi gleder oss. Så kanskje vi skal konkurrere i løpet av sommeren……

Nytt år og nye muligheter

2 kommentarer

Det er et nytt år, og masse blanke ark.

Vi er kommet helskinnet over julen og nyttårsfeiring.

Lille ville imponerte. Hun var kjempegrei å ha med på julefest, hun veltet ingen unger, hun skadet ingen unger, ho herpa ikke juletreet og jeg har visst en utrolig vakker hund 🙂

På nyttårsaften ble vi igjen sittende alene, jeg drar ikke fra henne, og få folk synes det er greit med hund- så sånn ble det bare. Vi så på Sherlock, og så på fyrverkeriet. Hun var rolig og fornøyd.

Ellers har det blitt veldig lite trening, jeg har vært mye syk og det har holdt med å gi ho det fysiske. Og det er tydelig at å omgås unger( som en ikke får leke bowling med) er slitsomme greier.

Men jeg har gitt litt smeller øvelser, og vi har trent på trick and treat maskinen.

På hunderommet har jeg fått ryddet, og fått nye hyller til alle min hundebøker, som er en stor samling.

Snart begynner bruks treningen igjen, og jeg gleder meg til å trene og komme igang igjen. Jeg har fått nye motivasjon og ivrer etter å begynne.

Men hvor er ståa sånn ca.

Vi kan litt

blodspor, vi er ikke helt ferske, men vi er ikke klar til prøve ennå- men jeg har lyst til å prøve. Dog er jeg litt skeptisk til å trene både vanlig spor og blodspor samtidig.

Vi kan litt

lydighet, jeg har  inne kl 1, men de er ikke finpusset nok til å gå konkurranse, men det er vel et mål for 2015.

Vi kan litt

Bruks- her skal det trenes masse mer, og alt er nytt så hva som skjer videre tar vi på strak arm. Gøy visst vi hadde fått til en MH.

Vi kan nesten ingenting:

Smeller og Rally, men det er veldig gøy, og kanskje jeg bare bruker det til hobby, men er litt sugen på en rallykonkurranse.

Ellers skal vi kose oss, og ha det gøy. Det er det viktigste.

Vi gleder oss til et nytt år.

Og så et lite hjertesukk helt til slutt. Jeg regner med at de fleste som leser denne bloggen er hundemennesker, og for dere så er det sikkert logisk.

Jeg har i det siste møtte veldig mange mennesker som spør om Prima, det er kjempekoselig, men det er også alvorlig Prima er så mye mer enn bare en vakker pels og et pent fjes.

De fleste blir helt over seg over fargen hennes, og hvor vakker hun er. De glemmer helt at hun er mye mer enn det.

Folk spør hvor de kan kjøpe en slik rase, og jeg henvender til raserådet- her er det tre mulige problem:

Raserådet vil jo helst fremme sin «egen» golden, og er jo ikke videre hjelpsomme med disse «jaktgolden»

De fleste oppdretter av jaktgolden er ikke oppført på raseklubben sin hjemmeside, ei heller kanskje medlem.

Du møter ikke jaktgolden oppdrettere på utstilling, hvert fall ikke mange.

Du møter de på stevner, jakt, agiltity eller lydighet. Men her kommer ikke de fleste som vil kjøpe seg en vakker familiehund, de sitter på nett. De ser ikke hva denne hunderasen trenger.

Dette er ikke en vakker farget vanlig golden, dette er ikke en hund som har en vakker farge som er fornøyd med en halvtime rundt kvartalet. Detter er ikke et pent fjes som synes det er best å ligge i armkroken og bare kose. Dette er ikke en søt hund som vil være fornøyd med å være hjemme 9 timer om dagen, og  så ikke brukes til noe. Dette er ikke en pen farge, nydelig pels og et søtt fjes som gjør seg godt på bildet sammen med barna.

Dette er en hund som KREVER, og krever MYE!!!!

Nei frue på 77 år med krykke, detter er  nok ikke rasen for Dem, selv om den har en vakker farge

Nei, kjære mann på 40 i dress og fancy bil, en er mer enn magnet for damer.

Nei, kjære søte jente på 10 år, du kan ikke ha en slik hund, det er ikke et leketøy

Nei, kjære lille storbystede tenåring, den vil ikke passe i designveskene dine, og nei fargen er permanent.

Nei søskenflokk på fire, detter er ikke rasen for dere, tror deres mor har mer enn nok med dere.

Jeg håper og ber om at denne «rasen» ikke blir populær, jeg ber om at oppdrettere er svært kresne til hvem de selger til, jeg ønsker at folk kunne slutte å se seg blind på et utseende. Detter er min bønn for året som kommer.

Prima er vakker, herlig, sjarmerende og masse mer. Men hun er ikke en golden retriever som den lubne, kremfargede varianten vi er så vant med.

Så nå har jeg begynt å si at Prima er blanding….. For hun er helt unik:)

Kos dere videre med deres beste venn!!! Og takk til dere som har fulgt meg i året som var.

Hilsen evy og PrimaIMG_1773