Merker jo at det er vanskeligere og tyngre å ha blogg. Det er så mange sosiale plattformer som skal opprettholdes, og som er mer “in” enn blogg.
Her hos oss var det jo en veldig rolig sommer, og med sensommer og høsten så kom hverdagen. Jobb tok mye tid og krefter, og jeg er stadig på bedringens vei.
Snart blir det innetrening igjen, og da må jeg ta meg i nakken og trene bikkjeskinnet.
Prima er jo blitt 8 år, kroppen er fin- ho får jevnlig fysio- og har veldig god effekt av det. I sommer trente hun mye fysisk, med veldig mye bading. Nå er det blitt for kaldt til den slags, men hun er ferdig med løpetida- og kan nå løpe løs:) Det er deilig å ha hunden fri i terrenget, og da hvis en går i ulendt terreng blir det god trening på både tobente og firbente.
Planene mine fremover er litt ulne. Prima må trenes på ett eller aldri.
Jeg elsker jo lydighet, pirket og stadig forbedringen, og Prima liker det også. Men kroppen tåler ikke det trykket som kreves i LP nå.
Rallylydigheten er jo krevende men ikke i samme form. Jeg har også mistet motivasjonen når jeg mistet NM,og nå er de nye reglene utsatt. Men det er jo en sport Prima kan bli eldre i.
Nosework er gøy, men er så kjedelig å trene alene. Og jeg er så lite oppfinnsom. Men er jo virkelig en sport som Prima digger.
Agilityen vet ikke helt, handleren er opptatt, så vi får se hva det blir. Men jeg kommer ikke til å trene ag med ho.
Bruks er ikke helt meg, og litt sent å begynne nå.
Vi driver å shaper litt, men er mest tull og tøys.
Per nå så er det vel ærlig å si at Prima er i fin form, men er bare turkamerat og selskapshund.
Nå er jo landet åpent, men merker at Covid har ødelagt godt for hundesporten- det er ikke samme aktivitet og samhold som var.
Skal prøve å lage litt mer informative ting på bloggen, og ikke bare oppdateringer.
Har jo fortalt om denne sporten før, og det var jo en sport jeg og Prima skulle trene på når hun var blitt pensjonert fra konkurranser…
Vel pga en viss pandemi så har jo det ikke blitt noen konkurranser- så da det ble LGT på nosework i nærheten heiv jeg meg på.
LGT: luktgjenningstest
Det er tre lukter det handler om, det er Bjørk, Anis og Kryddernelllik.
Jeg hadde en viss ide om at Prima kunne luktene, men det var vel de pappeskene som var litt verre.. For når jeg var liten så shapet jeg mye med Prima, og det som ble brukt var deriblandt pappesker…
Så når Prima ser pappesker nå, så går ho rett i shapingmodus… det hoppes, trampes, klores,smakes osv på hele greia. Det blir krøll i nosework.. Så jeg har jobbet ganske mye med frysmarkering, og antiherping av pappesker. Men barnelærdom sitter hardt i..
Så jeg var ganske spent kan man si…
Vi klarte heldigvis alle tre, og det gikk tålig greit. Vil si at Prima hadde en sindig og god dag. Og jeg fikk kjent på nervene, men her må jeg faktisk stole på Prima- og det funket jo greit det.
Jeg synes nosework er gøy, det er ganske krevende, det er utrolig mange meninger om det, og innlæringsmetoder- det er rett og slett en jungel.
Jeg har trent for gøy, og da i mitt hode: så er gøy, gjør det utfordrende, overraskende og gøyalt. Da kan man ende opp sånn:
Frysmarkering er noe vi jobber hardt med, og trengs. Prima har desverre en tendens til å flytte, eller ta luktbeholderen i munnen- knurr!!!!! Dette er også fryktlig vanskelig å avlære..
Denne ville ho gjerne plukke, da går jeg inn- og krever en god frysmarkering. Ho er blitt bedre, men det er en kronglete vei.
Ellers så liker jeg det at du kan varierer så mye, og være fantasifull- det er artig. Det er noen ganger treningskameratene mine synes jeg er vel fantasifull……
Utstyret som jeg har kjøpt, for det er greit å ha litt utstyr har blitt kjøpt av Stavanger Canis nettbutikk. Jeg må ærlig innrømme, jeg synes de er fryktelig dyre.
Jeg har også shoppet hos NoseworkPro. se- pass på hvor mye du handler for.
Men vær kreativ med luktbeholdere- klesklyper, sugerør, kartonger, krukker, osv.
Jeg er litt hekta på sporten, må innrømme det. Og det er gøy å ha noe annet å trene på , når man føler at treningsmotivasjonen på de andre sportene er helt vekk.
Bare spør hvis dere lurer på noe, og prøv nosework- det er artig.
Det funket visst å ta a matmor med på kurs, for nå er vi i gang. Det trenes på litt av hvert, triks, lp og litt rally. Kanskje det blir mer av bruks og nosework også. Det er jo gøy å trene hund:)
Men skal innrømme at det har gått mye i lp i det siste, og mye pirking. Heldigvis har vi en gjeng i AOH som liker å trene, da blir det flere treningstimer å putte på banken- slikt liker vi.
Det “dumme” med all denne treningen, er jo at frøkna blir litt rund. Så her er det strengt matregime:) Og siden jeg trener mer, må jeg også øke mosjonen, det fysiske er svært viktig for at Prima fungere i kroppen- når jeg presser henne på trening.
Foto: L.Tølkkø
Heldigvis har denne voldsomme varmen gitt seg, så nå er det jo mulig å trene.
Foto: L.Tølkkø
Foto: L.Tølkkø
Siden det er lenge siden vi har trent, så er et mange av de små finessene som har forsvunnet litt i glemselen. Så det er mye momenttrening, og pirking for tiden. Men det er gøy å se hvor mye som sitter igjen.
Foto: L. Tølkkø
Foto: L. Tølkkø
Det er mye lettere å trene når man er flere, og gøyere:)
Så vi har fått noen gode økter nå i de siste dagene- og har kost oss med å være i gang igjen. Så får vi se om det førere til noe. Først og fremst vil jeg ha det gøy, og finne igjen gleden ved hundetrening- vi er på god vei.
Det har ellers vært mye svømming på Prima, topp trening i denne varmen. I går fikk hun sin første sykkeltur på lenge, digg. Ble jo selvfølgelig bading også- det hører med.
Vi har også fått noen fine turer med venner, herlig. Så alt i alt en fin sommerferie- gruer meg å begynne å jobbe igjen….Sånn er det når ferien har vært bra:)
Mai har vært en fantastisk måned, med skikkelig fin måne:)
Det har vært en knall vår, og jeg bare nyter. Det er så deilig å bare nyte denne tiden, bare puste inn og nyte.
Og jeg har bestemt meg for å nyte, være tilstede og bare kose meg framover. For årets mål har gått fløyten… NM i rally på Hove er avlyst.
Det var årets mål, og det jeg jobbet mot- nå er det borte. Da kan vi like godt ta en real ferie.
Vi må prøve å se det beste i situasjonen, men en må også få lov til å føle på følelser som skuffelse og irritasjon- sånn er det bare.
Hundene bryr seg ikke, og det er jo vi som legger planer for de. Det aller viktigste for de er å være sammen med oss. Og det får de til gangs nå til dags- blir jo nesten litt mye sier Prima- og legger seg frivillig ute i hagen mens mor sitter inne å leser:)
Prima har jo ikke ant noe om høstens eventyr, mens mor kjenner nok litt på et vaakum, og er litt usikker på hvor neste mål skal settes.
Mens vi tenker på det, og samtidig nyter livet- så blir det en del turer. Både alene, og sammen med fine venner. Det er gull altså- å få være sammen i naturen med dyrene.
Vi er blitt veldig gode på å nyte, og kose oss på tur. Vi er blitt veldig dårlige på trening, og organisert hundesport. Føler det er litt bortkasta….samtidig som det er jo en del fine folk der som er gøy å være sammen med. Det er lett å bli lat på sine mål når de virker så ulne.
Jeg vet at jeg burde hive meg rundt finne meg et mål, og ha noe bestemt å trene mot- men jeg utsetter og utsetter- det er så mange fine turer som skal gåes, og fine bilder som skal tas.
Fotograf: Linda Tølkkø
Ikke helt riktig bilde, men vi trener jevnt og trutt på nosework- og det er faktisk veldig gøy. Det var egentlig noe jeg hadde tenkt å gjøre når Prima ble pensjonist- men det er utrolig gøy. Og Prima er veldig lykkelig over jobben hun får gjøre. Hun er også veldig dyktig, og tar ting veldig fort. Fryktelig stas.
Ellers skjer det lite nytt. I dag spiste hun to teposer av en eller annen grunn….. blitt rampete på sine eldre dager ho der altså!
Matmor har tatt et dypdykk inn i hundebøkene igjen, og kommer snart med en liten bokblogg på akkurat det temaet.
Ellers er dere hjertelig velkomne til å følge oss på instagram:
gyldenlykke.fieldgolden
heter vi der:)
Skal også prøve å skrive mer om nosework og legge ut noen filmer av Prima på jobb.
Kos dere videre, og nyt hver dag. Vi skal snart på hyttetur, det blir vidunderlig:)
og som forrige måned er vi en spesiell situasjon, alt som var normalt er nå noe vi går og higer etter.
Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har jobb, og får lov til å gå på jobb. Tror Prima synes det er deilig med litt fri fra matmor også:)
Den som sover, synder ikke. Prima trenger litt hviletid hun også:)
Vi har hatt noen fantastiske uker med et utrolig vær- det har vært så nydelig. Og det har selvfølgelig hjulpet på humøret, og lysten til å gå tur.
For å trene med Prima har jeg mistet helt lysten på, jeg trener ingenting. Hun har vært i treningsdvale i nesten to måneder, og JEG synes det er helt greit. Prima savner det kanskje, men hun elsker jo alle turene vi får tatt. Vi har vel vært på en trening med rallygjengen, det var mest for å se folk igjen. Lp har ligget helt i dvale, og jeg har så mye jeg burde trene på. Men jeg har trent nosework, og det elsker Prima. Det smitter over på meg, så jeg synes det er gøy. Så vi har jo noe vi pusler med.
Naturen går sin gang, okke som. Korona eller ei. Og våren er vakker, ingen tvil om det.
Prima har altså fått masse turer, og vært til god hjelp for mine turkamerater, greit med litt drahjelp opp bakker, eller bare litt hjelp på lange turveier. Det er Prima veldig god til. Og hun får jo kjempetrening av det også. Kanskje hun er så heldig at hun får et bad også- da er lykken stor.
Denne tida har kanskje vært bra for Prima sin fysikk, jeg derimot har nok ikke hatt så godt av det. Jeg er for lat, og for lite fysisk- men jeg har synden mest på at jeg har kost meg for mye i matveien. Det problemet har ikke Prima.
Vet ikke om det skjer, men jeg har nå blitt fortalt at jeg er meldt til Mattilsynet pga for tynn hund, og at jeg lufter hunden med potesokk som er skadet i labben. Jeg vet godt hva jeg har mellom hendene, og har ikke dårlig samvittighet, så får vi se hva som skjer.
Underernært hund med skadet labb i arbeid……:) Ja jeg fnyser litt av dette, men jeg er klart til å ta det på alvor hvis det utvikler seg. Poten er helt fin, vekta kommer til å være slik, men blir jeg anmeldt får jeg ta det derfra. Jeg tviler på at det skjer noe, men jeg har hvertfall svært god samvittighet.
Jeg har nå vært på hengekøyetur, og fått øynene opp for det- spennende tider fremover med overnattinger og sove ute??
Siden det er så stille ute nå for tiden, er det veldig deilig å gå tur sent på kvelden, i stillheten, stjernene og stor måne. Vært noen magiske turer.
Vi har gått noen fantastiske turer i det siste, det har vært kjempe. Veldig gøy å gå helt nye turer, se helt andre steder i landet vært- og bare oppleve nærområdet litt mer.
Ellers har vi feiret bøsta på en fjelltopp:) okei en pitteliten fjelltur men men. Fest var det okke som. Med paraply i drinken, partybånd?, ballonger som jeg helt glemte bort- og gaver i fleng. Var en kjempebøsta- det er stas å gjøre noe gøy for andre.
Alltid klar for en fest min lille partysvenske:) Hva heter dette? Partybånd?????? Prima synes det var en helt fantastisk leke..
Vi har det veldig godt, og vi får oppleve masse kos, vi kan være mer sosiale. Min familie er trygg og frisk, vennene mine har det bra.
Så får jeg se om jeg klarer å trøkke på knapper som booster motivasjonen min.
Prima elsker jo å jobbe, uansett hva det er. Jeg har jo et ansvar for hun sin trivsel også. Prima er jo laget med stor motor, og mye driv. Jeg kan ikke bare legge det på hylla. Jeg har et ansvar for hennes psykiske helse også. Prima er flink til å se muligheter, se her et helt eget svømmebasseng… lykke
Livet går sin gang, naturen går sin gang. Vi får nyte det, og nyte dagen i dag. Ta vare på hverandre, og nyt dagen. ALT BLIR BRA.
Hvis vi som mennesker tar hele vårt DNA, bretter det ut så strekkes. Så rekker det så langt som til planeten Pluto- og jeg tviler på at hunder har så mye mindre(kanskje mer DNA) så sånn sett kan vi jo si at vi allered er på vei mot stjernene:)
Og siden vi har alt mulig,og det utroligste i kroppen vår, og mye av det samme som i kosmos- så er vi faktisk litt del av hele universet.
Så ikke rart Prima er en stjernehund:)
Det sies at for å være i god i noe så må en trene minst 10 000 timer- det er sånn ca:
MYE!!!!
Fotograf:G.Houge
Jeg har satt opp en tenkt trening på 4 timer i uken-så ca 16 timer i måneden. Tilsammen så blir det godt over 800 timer i året- det høres utrolig mye ut. Klarer den gjengse hundeier( da mener jeg aktive innen hundesport) å trene 4 timer gode kvalitets timer i uka?? Jeg klarer det ikke.
Og alt avhenger av at vi klarer å få treningen gøyal, akkurat passe utfordrende for å få videre fremgang, men ikke så mye at en mister gnisten og det blir for mye negativt. En skal prøve å holde tråden i treningen,hvor en er, hva en trenger å trene på- hva skal kjedes, bygges opp, rives i stykker, trenes inn på nytt. Hva er belønningen? Når skal man belønne- bare belønning er jo et helt opplegg i seg selv.
En må jo ha tilliten til hunden, en hund som faktisk vil og klarer treningen. En som en sakte men sikkert bygger opp til å bli en sportshund, en konkurransehund- en som fungere optimalt i akkurat dette scenarioet. En skal jo bruke denne hunden i flere år, så en begynne tidlig, og bruker masse tid og energi på at denne lille fluffballen av håp og drømmer skal komme seg til målet.
Det skapes jo bånd mellom to som trener og er sammen så mye, og det utvikles et vennskap, treningsforhold og et forhold basert på kjærlighet, tillit og masse arbeid og lek i grunn.
og man har jo tidspress også. For denne lille fluffballen lever ikke så lengde desverre, så enten må det satse, eller ta det som det kommer. Prima er allerede med et fot i pensjonistenes rekker, ho er i sitt syvende år.
Ja jeg har ikke glemt det, men jeg har skrevet så mye om det, men å holde treningspartneren din i god form er faktisk ekstremt viktig- det hjelper faktisk begge to i dette treningsforholdet. Det er mye letterer med den firbente…..
Så er det jo den tobente som har det mentale- det tar jo den tobente seg mest av.
Så for å føle at vi har strekt oss mot stjernene, og klarer høye mål- ligger det jommen mye bak det. Godt vi er laget av stjernemateriale:)
Husk dere har alle et lite univers inni dere, lykke til mot reisen til planeten dere vil lande på:)
Jeg husker jeg så dette for vel to-tre år siden, og stusset over hva det var. Jeg var også litt sånn- å ja det er for de som driver med sånne bullehunder og weightpulling osv.
Så fikk jeg skadet hund, og begynte å vurdere flere måter å få trent ho på. Så igjen kikket jeg på disse vestene, spurte flere folk og utdannet fagpersonel hva de synes.
De fleste hadde ikke vært borti det, og hadde lite erfaring med det. De fleste mente at kløv var et bedre alternativ.
Som alle sikkert har fått med seg, så gir jeg meg ikke så lett. Så jeg begynte å følge folk på ulike forum for å høre og se hva de mente om vesten. De var ulike reaksjoner:
Den hemmet skuldrene
Den var uproposjonelt bygget, så det ble feil belastning
Den var lite utprøvd, og visste lite om hva som ville skje med muskulatur på lang sikt.
Den bygget muskler veldig bra
Den var lett å bruke
Den hemmet ikke skuldrene
Den ble brukt til alt fra: bedre kondis, fjerne vekt, bygge muskler, bygge utholdenhet, bygge styrke.
I USA er dette kjent og testet i noen år nå, og jeg har lett men ikke funnet noe særlig negativt. Det har vært noen som mener at remmen foran hindrer skulderaksjon, men det har som regel løst seg med en størrelse som passer bedre.
Mine grunner for å vurdere og teste selen var:
De fleste fagfolk synes det var veldig positivt at jeg brukt kløv
Jeg har selv småplager, og kropp som ikke spiller på lag- da er det greit å få noe som kan hjelpe med å korte ned turer men allikavel gjør de slitne.
Kløv er veldig bra, men det er pakking(nøye)det er påsetting(nøye), de kan ikke gå løs i visse typer terreng, og den blir våt- da blir alt vått.
Jeg likte ideen om at jeg kunne bruke noe for å bygge muskler, og styrke kroppens kjerne uten kløv eller svømming.
Vesten kan også brukes til løping i vann(svømming frarådes, eller vis mye aktsomhet)
Jeg ville gjerne bruke noe som Prima kunne ha på seg, bruke og være løs i terrenget. Kløv er ikke tilrådelig i full fart med ulendt terreng, busker, trær,steiner osv. Kjetting er jo i verste fall svært farlig. Vekt på beina faller fort av. Så jeg synes dette virket som en veldig spennende ide.
Jeg leste mer, jeg søkte masse rundt for å finne ut hvem som solgte osv- og ønsket meg det i bursdagspresang… heldigvis så var min familie så fin at de kjøpte til meg. De har vel skjønt at jeg er uhelbredelig når det gjelder hund.
Jeg har nå brukt den sju ganger, og ja det er svært lite- kommer derfor en updatering litt senere.
+den har 8 lommer å fylle vekt i, her er det svært viktig å fylle jevnt.OBS- jeg skal innrømme at jeg ikke har vekt foran, bare i midtdelen. Jeg har etterhvert fylt i vekt foran, det var fordi hun er vant til kløv som ikke har noe foran.
+den har ikke virket hemmende på Prima, og om den hemmer litt så er det ikke så farlig. Den er sjeldent på mer en 60 min av gangen.
+den fungerer supert å ha på i terrenget, de første gangene hadde jeg bånd på- for å lære kroppen hennes at den må kompensere for vekten- det har hun nå fint lært seg
+den er enkelt å ta av og på
-lommene er små, og nå med 5% vekt er de nå fulle av sand, usikker på hva jeg skal bruke som vekt for mer tyngde. I andre land bruker de amunisjon og blykuler- vet ikke helt om det er lurt.
-jeg føler den er kanskje litt stor, det hjalp med få vekt i.
Jeg bestilte limegrønn som var under produksjon, og det tok sin tid før jeg fikk den. De finnes i flere farger, og i flere størrelser.
Det finnes også andre ting en kan bestille som fallskjerm/løpeskjerm??, poser til trekk osv.
Heldigvis pr nå er ingen kjente eller nære hunder blitt syke, krysser fingrene for at det fortsetter.
Det begynte jo i på Østlandet, og har jo spredd seg utover i nesten det hele land.
Vi har vel to kjente tilfeller i vårt fylke, og kanskje noen som ikke er fanget opp.
Det er en dyrlege som i vårt distrikt har gått ut offentlig, og sagt at han synes dette grenser til hysteri,og at dette ikke er så farlig som folk vil ha det til. At dette skjer hver høst, og er helt naturlig- farlige ord. Og minner meg om når kvinner ble stemplet som hysteria av fagfolk og leger- og ble behandlet for dette.
En veldig nedlatende og frekk holdning- heldigvis har vi fagfolk som tar sykdommen på alvor.
Det merkes at denne sykdommen har pågått- mine vante turer er blitt nesten hundeløse, og all klubbaktivitet er satt på vent.
Jeg synes sykdommmen er skremmende, men jeg har også den innstillinga- skjer det, så skjer det. Det er lite jeg kan gjøre med det. De vet jo fremdeles ikke hva som utløser dette, men heldigvis har de funnet behandling som hjelper så dødsfallene er gått ned.
Det viser seg jo at denne sykdommen popper opp med ujevne mellomrom, og har vært i flere land og har vært store dødsfall- ingen har helt funnet ut hva det er ennå.
Det som er positivt i alt dette, er at det er kommet et helseregister for hunder- det synes jeg er positivt og veldig velkomment. Så er det å håpe at folk bruker det som det skal, da kanskje kan vi se trender/ulykker på visse raser som gjerne feies under teppet.
Jeg har sett på dette som en ekstra lang og utvidet treningsfri- og har egentlig kost meg med det. Jeg har store planer om å trene masse hjemme, men det har vært i teorien. Det er veldig deilig å bare ha kosehund og turhund.
Det merkes nå at Prima er litt lei av situasjonen, selv om det blir mer kreativ mating, apportering og søk for å hindre litt av kjedsomheten.
Så får vi håpe sykdommen snart er over, og at de finner ut hva som trigger den- noe jeg ikke tror de gjør. Så snart blir det mer trening, og målsettingen må gjenopptas.
Kos dere videre, og håper dere har holdt dere friske
Vi har jo holdt på en god stund med dette. Faktisk over et halvt år. Eller enda mer faktisk. Nå er vi inne i sluttoppløpet- de siste månedene vil vise hva som skjer videre. I dette innlegget vil jeg for min egen del og deres fortelle hva som har skjedd.
Bildet ovenfor er et fint bilde som viser akkurat hva jeg oppdaget på Prima, hun forandret gangarten. Hun passet mer, hun ville ikke holde oppe farten når vi syklet, hun virket motvillig til å gjøre enkelte øvelser som dekk, dårlig fart i innkalling. Hun hadde også en stiv og rar gange bakfra.
Hun ble sjekket grundig, røngtet- jeg fryktet spondylose. Det viste seg at ryggen var kjempefin, hoftene var fine, albuene var fine. Hun hadde svært lite slitasje til å være en “brukshund” Siden det ikke satt i skjelettet måtte det være noe muskulært el. Så hun ble grundig sjekket, og hadde utslag på rygg- store utslag. Så vi antok da at hun trolig har vondt i ryggen, en muskulær belastningsskade.
Så istedefor å bruke kjernemusklaturen, så har Prima overkompensert med å bruke de store musklene oppe ved hofta og fremover i ryggen- det er ikke de laget for. Så det er blitt feilbruk, betennelse pga feilbruk og så har det ballet på seg.
Så jeg måtte gå tilbake, og tenke grunnleggende trening. Vi fikk også hjelp på veien.
og mange veier vi har prøvd. Vi har prøvd forskjellige ting som kiropraktor, som fungerte men i kortere perioder. Etter et massivt tilbakefall for over tre mnd siden, så bestemte jeg meg for å prøve en ny innfallsvinkel. Det ble medisinering over lang periode. Det ble mye mer å løpe fritt(langline), mye mer mosjon, og mye mer styrketrening- også kjernemuskulatur. Jeg heiv meg også på et onlinekurs i akkurat kjernemuskulatur og trening- men siden vi fikk et tilbakefall midt i- gikk det ikke.
Vi har hatt godt utbytte av massering, og laser(laser er så nytt at der har jeg vel ikke sett så mye effekt, men det har hvertfall ingen minussider). Jeg har massert mye her hjemme også, jeg har brukt BOT dekken. Vi har også begynt med det Prima trolig synes er morsomst. Vanntredemølle
Vi begynte i det små med 6 minutter, og nå er vi oppe i over 20, med motstrøm mesteparten av tida. Dette tror jeg har vært med å bygge gode muskler på Prima, og hjulpet på balansen. Skal skrive mer om vanntredemølle i et annet innlegg- det er spennende.
PS: og at man får en real tørk, og deilig drakamp med håndkle er heller ikke å forakte:)
Nå er jo varmen kommet, så man får lov til å bade også, da er livet nesten komplett synes Prima.
Her blir det både svømming, og vading/løping på langgrunt vann.
Vi har også tatt opp sykling, og her ser jeg store fremskritt. Hun vil fremover, lite passing, klarer fint 10-15 km.
Vi får også lov til å kløve, vi har ikke så mye i kløven- men vi koser oss med fine fjellturer
Vi har også begynt veldig lite med kjettingtrekk igjen, her går vi for lav vekt og heller lengere turer.
Dette kartet synes jeg er fint, det viser hvilke muskler man bruker under hvilke øvelser/trening man bruker.
vi har målt musklene til Prima igjennom sykdomsforløpet, og selv om hun viser flere cm med større muskler- er venstre siden fremdeles mindre. Hva og hvorfor vet vi rett og slett ikke.
Det kan være skaden ikke kan fikses, at det ligger en nerve i klem så beinet ikke får like god tilførsel. Hva som helt feiler Prima vet vi ikke, men nå er vi på oppløpssiden. Vi skal av medisinering… hva som skjer da er jo det store spørsmålet. Holder ho seg frisk med alt vi har lagt ned denne våren? Vi vet ikke- vi aner ikke. Men som dyrlegen sa:
Du har gjort alt du kan, du har lagt et godt grunnlag- nå må vi bare se.
Hun har gått ned i vekt fra 23,8 til 22,2kg
Hun har gått opp ca 1,5-2 cm i muskleromkrets, dog er det mindre økning på en side.
Hun virker livligere, blidere, mer fornøyd, mer på og vil mer.
Hun har gått på Neurontin og Metacam, begge uten problemer.
Vi har gått fra dette:
til dette:
Nå blir det enda mer trening fremover, og nå blir det også å se fremover mot NM. Kryss fingrene for oss på veien videre:)
Jeg selv går med bevende hjerte, og litt nerver inn i sluttspurten.
Så må jeg rette en takk til alle som har hjulpet og heiet på oss på veien:)
