Stikkordarkiv: tur

Snøkos

Snø, lys, sol og lykke

Ho får kanskje ikke noen utstillingssløyfe, og kanskje mange golden eiere synes hun er stygg. Jeg synes hun er utrolig vakker.

Fra full fart, til fullt fokus

Her viser hun sitt innerste vesen, hahaaha. Er bare løpe frykteligforttrynet.

Av og til går det litt fort i svingene med sånne Primagærninger

Litt kaldt på tottene var det, men det glemte man fort. Potesokker fungerer utrolig dårlig, ho mister de fort og jeg synes de sitter dårlig på henne.

Hun er så herlig når hun baser i snøen, og jeg koser meg med å ta bilder

Blidfisen min elsker snø

Deilig å se hvor mye hun koser seg:)

Sakk av litt

Jeg kjenner mer og mer på det å ta et sabbatsår har vært det riktige for meg og Prima. Det er deilig å bare kose oss, og ikke ha noe press om at vi skal/må/burde prestere.

Jeg har ligget syk i to uker, og med gode venner og flink Prima har det gått forbausende greit.

vi har tatt opp igjen triksetrening fordi det er gøy, enkelt, kjapt og krever lite nøyaktighet og pirking- hvertfall på vårt nivå.

Ble inspirert av Bissevovv sin blogg med fire poter i matskål. Begynte med matte, gikk over til stekeplate, så til en stor ildfast form, en boks, og så matskålen. Fra ildfast form til boks gikk det litt tid, rett og slett fordi det var visstnok veldig vanskelig å få plassert så mye kropp på så lite sted. Men når ho knakk den, så klarte hun kjapt matskålen også.

Ellers går det mye i forskjellige ting man kan apportere, rygging, slalom osv.

Prima elsker det, og jeg elsker å se ho tenke ut hva ho skal gjøre. Og det er gøy å se hvordan de pusler sammen hva de skal gjøre.

Nå skal vi ha fokus på bakbein, for det er noen rare greier som henger mest og slenger der bak ifølge Prima. Det skal fikses:)

Noen jeg kjenner har valp, og det er så deilig å se at de har valp, og bare koser seg. Skulle ønske jeg kunne gå litt tilbake og bare fokusert litt mer på bare valp på Prima også. Men det er lett å gå i fella når en trener mer gode folk som har  store mål, og en sjøl har en knallbra valp. Og de en kjenner rundt en har gode bikkjer og gjør det godt. Da er  det ikke alltid like lett å sette på bremsen. Jeg tror ikke Prima har hatt vondt av det, men jeg tror faktisk at Prima og jeg kunne hatt nytte av å begynt å konkurrere enda litt senere- selv om jeg synes jeg var utrolig tregt ute.

Så siden vi har litte grann snø igjen her, og våren venter rundt hjørnet- så skal jeg og Prima gjøre det vi kan for å: sakke litt ned- bare være og oppleve. Være litt sånn høysensitive:)

Kos dere alle sammen

Fysisk helse

Nå som jeg ligger syk på syvende dagen på rad, merkes det godt at kroppen ikke fungerer som jeg ønsker. Da merker jeg også at jeg blir mer daff, og mer sur i gemyttet.

Det blir jo også mindre mosjon på Prima når jeg er syk, selv om jeg har hatt litt hjelp til lufting. Men det merkes når man har en hund som er vant til over 1 time pr dag i ren mosjon. Men hun har vært utrolig flink, litt masete. Så det har blitt mye små treningsrunder, og mye mentalt trening. Og det fungerer godt å trene det lille mynthode- da blir hun sliten. Jeg har også tatt bruk fitpaws. Da får en trent både hode og kjernemuskulatur.

Kjernemuskulatur er svært viktig, det hindrer sykdommer og skader i ledd og sener.

Jeg synes at Prima har litt stive bevegelser, og litt skeivt bevegelsmønster så jeg vurderer å ta en massasjetime å få gått skikkelig over ho. Hun hadde litt rusk i fjor, og med en så aktiv hund må en regne med litt rusk. Det viktige er at en er obs på det.

Framover blir det mye fysisk trening, jeg vil han en sunn, godt bevegelig hund.

Når jeg ser disse spannene her som går 20 mil på et døgn, så blir plutslig 1 time hver dag litt lite. Jeg har ingen planer om å få så sprek hund altså:)

Men jeg er jo aktiv om våren med sykling, mye bading, litt dummytrening osv. Og så trenger matmor også å få litt bedre helse og form- da er det jo greit å ta den med bikkja:)

Så da blir det rolig opptrening frem til hardere bruk frem til våren. Nå har vi jo heldigvis fått masse snø- og da får en masse gratis mosjon med tjo og hei i snøen. Prima elsker å base i snøen, og bruker hele kroppen på å bare base i snøen. Bare pass på at en varmer godt opp og ned.

Jeg skal også bruke tredemøllen fremover, den er genial for å få trent kondis under veldig kontrollerte former.

Når båndtvangen kommer skal jeg også bruke mer kløv, som er veldig bra for å bygge muskler.

Jeg kjenner at jeg gleder meg til å bli frisk, til å kunne være ute å kjenne at en lever, og får brukt seg litt.

Har du gode tips til opptreninga eller trening av  hund.

Året som er gått

Så sitter vi her da igjen, et nytt år er på vei, og det gamle takker for seg.

Så jeg tar en oppsummering av hva som skjedde i 2016.

Januar

Lite som skjedde, frøkna hadde løpetid og vi koste oss med  ta masse bilder i snøen. Vi var også på et greit kurs med School4dogs

Februar

Her var nok det store at jeg var på foredrag med Wergård, og fikk et helt nytt syn på meg selv, og min trening. Og det er noe jeg har jobbet med i hele år, og trolig kommer til å forsette med. Lærte ekstremt mye av det.

Var også veldig deilig og utrolig gøy å vinne kl 1 begge dagene i Rally. Med det var tittelen i boks.

Mars:

Dette var påska, og det ble utrolig mange fine turer med venner. Storkoste meg med å være ute, og bare nyte vennskap, god prat, bål og hundene.

Jeg ble også 3 best i Cupen sammenlagt i lydighet, veldig morro.

April

Det gikk i det jevne med turer og trening. Jobbet mye med det mentale på meg selv.

Mai

Det ble mye trening denne mnd, og vi gikk også stevne på Hove. Som ble delt førsteplass:)

Vi hadde en fantastisk hyttetur, jeg elsker hytteturene

Jeg fikk også en real smell på trynet, og brukte tid på å komme meg igjen etter den. Men jeg prøvde på nytt, og fikk pallplass.

Juni

Vannhale, masse trening og mye fint vær oppsummerer juni mnd.

Juli

Sporing, felt og masse bading. Vi fikk også de nye lydighetsreglene.

August:

Prima ble 3 år,mental trening fortsetter, lite trening ellers, løpetid, ellers fin mnd med fine turer

September

Jeg fikk meg en ny en på tygga, to nuller på rad… og jeg sleit.

Var på fantastiske hyttetur igjen, og det ble mange fine turer. Jeg jobbet med det mentale, og var nok litt sliten og lei.

Men vi klarte å karre oss til pallplass i lydighet og i rallystevne

Oktober:

En fantastisk hyttetur er det beste minne fra denne mnd. Jeg jobber fremdeles med meg selv, og Prima får trent ganske mye også.

Det ble også gjennomgang av de nye rallyreglene, mye gøy.

November:

Vi prøvde tredemølle for første gang, matmor var nok sliten og mimret mye.

Jeg var på Ghitakurs, veldig stas og veldig lærerikt. Det viste seg at jeg lå på pallplass i begge cupene vi hadde vært med på.

Desember:

Jeg var på Siv Svendsen kurs, kjempebra. Ellers turer, fint lite trening. Fin aktiv jul. Jeg fikk titler på vofsen. Matmor har allerede begynt å tenke fremover.

Det var året vårt, det har jo skjedd masse.

Hilsen Prima og Edb

13 desember litt Siv teori

Vi hadde også mer teori på kurset, og her er pittelitt av det jeg rakk å snappe opp.

Konsentrasjonstrening funker for å roe ned. Konseptet er viktig,og burde brukes i de fleste momenter for veldig livlige hunder.

Ta gjerne å prøve nye treningsmetoder, se hva som er der ute, hør på andres råd. Men test- hvis det blir bedre=funker det. Hvis det blir verre=fungerer det ikke. Ta gjerne å prøve i tre ukers tid.

Man kan trene på mange forskjellige måter, og hunder er like ulike som mennesker. Men husk: tren fordi hunden vil! La den tigge etter å trene.

Fellesdekk:

Varier masse, på når du belønner, hvor du belønner, lengden, forstyrrelser osv. Vær uforutsigbar. Men husk å belønn flere steder i hele kjeden av en fellesdekk. Lær inn at å sitte rolig å vente er en god ting.

Litt sliten nissejente her 🙂

Tørre å våge å teste. Attitude og innstilling er det viktigste. Detaljene kan en gå tilbake å trene på- men attityden er det viktigste. God attitude lik god belønning.

Feks i lek eller apport:

Hold fast= god belønning- de vil ha belønninga.

Prøv også å lure/stjele leken- for å så gi den til hunden. Stjeling kan øke driven til å ville få leken tilbake.

( dog fungerer den ikke på alle. Husker vi prøvde det på min gamle dalmis, hvor Siv dro leken rett utav kjeften på prinsessen. Dalmisen ville ikke ha noe med Siv etter det)

Passiv leking betyr slipp, eller ferdig. Hvis du drar vil de holde igjen.

Engasjert eier øker engasjement hos hunden.

Så hadde vi en gjør det på første forsøk bane, som betyr at du skal gå en bane, med to, tre eller flere stasjoner hvor på disse stasjonene skal utføres en øvelse, og du har bare et forsøk.

Dette øker fokuset, noen blir nervøse av det, men kan få prestasjonsangst, litt som på konkurranse.

For min del kunne jeg gjerne veksle mellom eksplosive øvelser, og rolige øvelser-for å få trent inn high/low. Bruk mye omvendt lokking.

 

Det viktigste er ikke å gjøre det bra. Men å legge til rette for at det blir enda bedre neste gang!!!!

Jeg spurte også om hva jeg kunne gjøre annerledes ang oppvarming til stevne:

For som regel er det ca 1 times sykkeltur el, og gjerne en god økt med trening før vi drar til stevne plassen. Der igjen er det gjerne oppvarming så mye som overhode mulig for å få ho litt ned på jorden. Det er jo litt slitsomt, og en kan bli litt lei av hele rabalderet. Men Siv sitt råd var:

Funker det – forsett med det!!

Hun fortalte også om en som måtte gå flere km lange spor før stevne med hunden sin…

Så da får jeg vel bare forsette da…

 

Høst

Endelig er høsten kommet, fargene begynner å komme. Kulda kommer snikende, lufta blir klarere og alle er klare for å roe ned.

Høsten er favoritttida mi. Da er da jeg nyter turer i skog og mark best. Ingen mygg, ikke så varmt, utrolige vakre farger og en klarhet i lufta. Tror Prima også koser seg, det er ikke fullt så varmt- da kan vi ta lengere turer.

Ellers har jeg jo fått litt påpakning på at Prima er litt lubben, men med mer mosjon og ingen båndtvang har hun gått ned- og veier nå 21 kg.

  photo IMG_3384_zpsgvfgbvkm.jpg

Vi har også hatt noen fine turer med venner, både på fjellet og i naturen vår ellers. Veldig deilig å få lufta oss litt.
 photo IMG_3363_zpswzwqgzad.jpg

Må innrømme jeg ble litt paff over reaksjonen på forrige innlegg. Jeg tror det slo en gjenklang. Det er ikke politisk korrekt å bli skuffet over hunden, og ei seg selv. Det er jo bare morro.
Men jeg er så ærlig at jeg innrømmer at jeg blir skuffet over at treningspartneren min skuffa meg. At det vi har trent og jobbet for gikk i dass. Sånn er jeg bare.
Og hvis det at jeg er skuffet og lei over hunden min noen timer gjør meg til en dårlig hunde eier så er det helt greit.
Jeg tviler på at Prima merket så veldig mye til det, og har ikke blitt merket at det etterpå. Så jeg kommer sikkert til å gjøre det samme flere ganger. Mest fordi jeg er slik, selv om det er noe jeg jobber med, men også fordi jeg trolig kommer til å bli skuffet i konkurranser i fremtiden også.
 photo IMG_3355_zpsuxubwjhq.jpg

Folk ble også forurettet over at de trodde at jeg dro alle over samme kam, og mente at alle som får null ikke er gode nok. Kunne ikke vært mer feil, og jeg tidevis beundrer folk som går på med krum hals etter skuffelser. At de tror jeg ser ned på andre sitter mellom ørene på seg selv, og er noe de selv må jobbe med.

Selv er jeg en perfeksjonist, og vil alltid gjøre mitt beste i konkurranse. Vi er alle forskjellige. Jeg fikk påpekt at hvorfor gadd jeg å konkurrere hvis det det var så ille. Det er ikke ILLE å KONKURERRE- det er ILLE å TAPE/DISKE/FÅ NULL!!
Det er en vesentlig forskjell.
Jeg tror ikke Northug eller andre store vinnere tenker annerledes. Så jeg kommer til å forsette å konkurrere, selv om jeg har fått meg en trøkk, og ja jeg merker det.
 photo IMG_3340_zpsi9ctmlos.jpg
Og jeg har fått meg en trøkk. Jeg er ferdig med nullen, men det sitter fremdeles i kroppen. Det mentale har fått seg en skikkelig trøkk, og jeg er usikker og sårbar. Og tilliten til Prima er blitt svakere, så vi har masse å jobbe med fremover.
Prima er fremdeles Prima
 photo IMG_3293_zpswofsyz2q.jpg
Men jeg kjenner det er godt å bare gå tur, og nyte å være sammen- det er vi aller beste på
 photo IMG_3286_zpsusfa9hlp.jpg
We’ll be back!!

Vannhale

Vannhale som den er mest kjent under. Det medisinske navnet er Caudal Myopati.

Den er også kjent under navn som: swimmers tail, dead tail,  og halelammelse.

Det er en betennelse i hale og kryss musklene, som gjør at de hovner opp, og klemmer på nerver og dermed hindrer bevegelse i halen.

Typiske tegn på vannhale, er en hale som ligger flatt inntil kroppen, eller går rett ut i fem-ti cm, og så dropper rett ned. Det kan også variere med hvor mye smerter hunden viser. Noen viser lite tegn til smerte, og har bare denne rare lamme halen. Andre viser mye mer smerter og ubehag.

Hvor lenge det varer varierer også, men det mest vanlige er 4-7 dager.

Det kommer gjerne av overbelastning av muskler, eller veldig kaldt/varmt vann, eller mye regn osv.

Det opptrer gjerne hos jakthunder, eller hunder som svømmer mye, eller er mye i aktivitet.

Viser hunden tegn til smerte, ta den til dyrelegen og få smertestillende- da blir det også fortere bedre. I visse tilfeller kan en røntge for å sjekke for brudd eller prolaps.

Noen ting som kan hjelpe mot vannhale:

Ikke la hunden svømme i for kaldt vann

Hold hunden varm

Tørk hunden fort etter bading

Varm godt opp før og  gå ned etter hard aktivitet, særlig i vann.

Dessverre er det svært vanlig at hunder som har fått det ofte får det igjen.

 

Hvorfor skriver jeg om dette?

IMG_8639

Du gjette riktig, Prima har fått vannhale.

Nå ligger hun sløv i kurven sin.

Igår var vi å badet med labradorvennen Emil. Og siden Prima har et problem med å dele enebarn som hun er, så ble det til at vi lot de bade i intervaller. Så da var det full speed ut i vannet, apportere, så på land, sitte stille(Prima var fullstendig i spenn, for det var så gøy) så rett ut i vannet igjen. Når vi gikk mot bilen så tenke jeg,så rar halen din ser ut…

Vel hjemme var Prima lav, men urolig, ville ikke spise( noe som ikke er uvanlig i denne varme årstiden) og sutret litt. Tok og tørket henne godt, fønet henne og la på BOT dekkenet. Og tenkte vannhale- og riktignok vi våknet til en vannhale, og med en veldig pjusk Prima.

Så da bar det til veterinæren. Noen synes kanskje det var litt voldsomt, hun var jo bare stille og hadde veldig slapp hale, kunne jeg ikke bare sett det ann?

For det første er Prima en partyhund, når Prima ikke oppfører seg som om livet er en fest, har Prima vondt. Og Prima har jeg lært av erfaring, har høy smerteterskel.

For det andre så trodde vi for noen år siden at dalmisen min hadde vannhale, den hadde brukket halen.

Og det hjelper å komme igang med behandling fort.

Så da ble konklusjonen vannhale, noe jeg sjøl hadde konkludert med. Magefølelsen min har ofte rett.  Så da ble det behandling, Metacam i 5 dager, med 14 dagers karantene tid fra siste tablett.

Men hvorfor fikk Prima det?

Hun er jo i svært god form, det var ikke kjempekaldt vann.

Jeg tror at det er en kombi at hun var våt i vind, litt kaldt vann- og at hun satt i helsspenn når hun ikke jobbet selv. Og at hun rett og slett var uheldig og fikk det. De vet ikke alltid hvorfor det oppstår. Det kan komme plutselig.

Så da ryker stevne i helga, LP Cupen i klubben og Rally klubbmesterskapet!

Det verste er: jeg synes faktisk det er litt leit.

Så jeg vurderer faktisk nå å ta sommerferie på Prima, dropper treninger osv- og heller starte til høsten. Men vi får se.

Vekt: 22,5

PS: fikk også sjekket tannen, og alt er ok, den er bare misfarget.

Pinsen

I pinsen dro jeg og venninne til hytta vår. Jeg elsker hytta vår, det er rolig, stille og nydelig der. Og ikke noe særlig noe nett, eller andre elektroniske ting. Så vi tar det helt med ro, med levende lys, god mat, den fine praten og brodering.

Prima nyter å være på hytta, hun elsker  å bade, være på lange turer og bare være til. Hun storkoser seg.

Så det har blitt mange turer, sykling der vi etterhvert måtte bruke sokk da hun ble litt sårbeint, hadde med kløv men den ble ikke brukt. Vi dro til stranda og det ble mye bading og masse bilder. Så her kommer et bildedryss.

PS:

Vi fikk jommen en ganske så fin gjennomgang av noen av lydighetsøvelsene til stevne. Vi vet begge at vi kan, nå er det bare å finne troa og den gode mentale delen så er vi klare.

Men her kommer det litt bilder. Fotografer er Evy Johnsen og Marit Tveit

Litt rusten

I går heiv vi oss med på lydighetstrening, og jommen viste det seg at det trengte vi.

Lineføringen og fvf var rustne greier, dårlig posisjon, og ufokusert.

Fikk noen fine stå under marsj- prøvde med å ha leke bak, men suget ble for stort, så skal prøve med godbit i stedet.

Dekk fra holdt- er grei, men hun legger seg skeivt, vet ikke hvor mye jeg gidder å jobbe med det.

Fellesdekken var nydelig, og dekk med forstyrrelser- herlig at det fremdeles sitter.

Avstand- nja mye bra men jeg må varierer avstanden til henne.

Ellers en gøyal trening, med mye humor og godt humør.

Prima fikk leke heftig og rått med en treningsvenninne- sånt liker Primaer!

En sliten, lykkelig Prima og matmor i går kveld altså.

13151995_10156888158955174_772019010114877864_n